[elisabeth ellingsen, kirsti mac donald] pa vei (t(bookfi.org)
Post on 16-Oct-2015
89 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
-
P vei ELISABETH ELLINGSEN KIRSTI MAC DONALD
Norsk og
samfunnskunnskap
for voksne
innvandrere
-
Innhold Side
10 Uttale
Alfabetet
Vokalene
Konsonantene
Spesielle kombinasjoner
NIV 1
Side
12
13
14
15
16
20
20
22
23
24
27
27
29
31
Tekst
1 Hva heter du?
Hei, jeg heter...
Velkommen!
Hvor bor du?
Hva gjr de?
2 Snakker du norsk?
I klassen
Haifa snakker med
Ola.
Hvordan gr det?
Hva er de? Hva
gjr de?
3 Familien Dahl
Et brev
I kiosken
God morgen!
Domene
Personlig:
Om egen person
Personlig:
Om egen person.
Norskkurs. Yrker
Personlig:
Familie. Mat og
mltider. Tall
Funksjoner
Hilse. Fortelle hva du
heter, hvor du kommer
fra, hva du gjr
Sprre og snakke om
land og sprk. Hilse.
Si at man ikke forstr.
Be noen om gjenta
noe
Sprre om alder, adresse.
Skrive p konvolutt.
Uttrykke seg i kiosken.
Sprre hvor ting er.
Sprre med hvorfor og
svare med fordi
Grammatikk
Personlig
pronomen.
Verb i presens.
Sprreord.
Ordstilling
Sprsml uten
sprreord.
Plassering av ikke
Substantiv: Entall
og flertall. Den,
det og de. Tallord:
grunntall
Godt vite
Mltider. Hva
man spiser til
frokost
-
Side
36
37
38
38
43
43
44
46
49
52
52
53
54
55
58
60
60
62
62
63
64
64
65
Tekst
4 En vanlig dag
Etter frokost
Jobb, skole og
barnehage
Etter middag
5 Hva er klokka?
Klokka er ...
Fra morgen til kveld
P kaf
Litteratur:
Et eventyr
6 P kjpesenteret
P parkerings-
plassen
Hos bakeren
Et godt tilbud?
Tilbake i bilen
Litteratur: en regle
7 Vr og rstider
Hvordan er vret?
En dag i mars
En dag i juli
Litteratur: Tor med
hammeren.
Sanger om vr
Hvilken rstid liker
du best?
En kald morgen
Domene
Personlig:
Daglige rutiner,
hjemme og ute.
Mer om mat
Personlig:
Tid. Jobb og fritid
Personlig:
Kjpe mat og klr.
Tallberegning
Personlig/Offentlig:
Vr og rstider.
Klr
Funksjoner
Fortelle om daglige
aktiviteter. Fortelle
hvor ting er i rommet
Si hva klokka er. Fortelle
hva man gjr og nr.
Tid p dagen og dagene i
uka. G p kaf. Bestille.
Be om unnskyldning
Uttrykke seg i butikk.
Sprre om pris, farge
og strrelse. Uttrykke
desimaltall og
hvordan man regner
Snakke om vr, tempera-
turer, mneder og rstider.
Hva man liker gjre.
Snakke om klr og
hva man har p seg.
Svare med ja og jo
Grammatikk
Personlig prono-
men, objektsform.
Tekstbinding med
tidsadverbial:
frst - s.
Preposisjoner: sted
Modalverb +
infinitiv.
Stedsadverbial
Adjektiv i ubestemt
form. Pronomen:
Denne, dette og disse.
Hvilken, hvilket og
hvilke
Refleksivt
pronomen.
Imperativ.
Indirekte tale.
Derfor og fordi
Godt vite
Matvaner. Hva
man spiser til
middag
Klokketid og tid
p dagen. Om
vre presis
Desimaltall og
regnefunksjoner
Temperaturer
og nedbr
-
Side
71
72
72
73
74
75
8
8
82
83
84
88
89
89
9
Tekst
8 Hva gjorde du i
?
P jobb etter ferien
Nira var i Trndelag.
Kristian var i
Telemark.
Hilde var hjemme.
bestille billett
9 Et
t liv
Omar kom til
Norge.
Et travelt liv
Dugnad
Hva gjr du i
fritida?
0 Hjemme og p
arbeid
Hva har hun gjort?
Sitter du her?
John jobber p et
bilverksted.
Teresa jobber p et
sykehjem.
Domene
Offentlig:
Reiser og
transport. Ulike
steder i Norge.
Kart. Bibliotek
og aviser
Personlig/
Utdanning:
Om bolig og
fritidsaktiviteter.
Norskkurs og
skolehverdag
Personlig/arbeidsliv:
Om helse. Om
arbeidserfaringer,
ulike yrker og
nsker om arbeid
i Norge.
Funksjoner
Snakke om hva man gjorde
i ferien. Skrive postkort.
Sprre om buss- og tog-
tider. Kjpe billett. Betale
med kort. G p bibliotek.
Uttrykke vekt og lengde
Fortelle om egen bak-
grunn og erfaringer.
Uttrykke lengsel og glede.
Uttrykke at man kjeder
seg og har det travelt. For-
telle om fritidsaktiviteter
Fortelle om daglige
rutiner og hva man har
gjort. Si hvor man har
vondt. Sprre og
fortelle om arbeid og
hvordan man
liker seg
Grammatikk
Verb: preteritum.
Tidsuttrykk som
viser fortid, ntid
og frramtid.
Gjre som proverb
Eiendoms-
pronomen.
Ordenstall.
Fordi -for .
Da som adverb
Verb: Perfektum.
Tidsuttrykk:
forsiden, i, om.
Genitiv.
Godt vite
Aviser og
bibliotek
Om nettstedet
Bazar
Om husarbeid
og arbeid med
lnn. Om
betale regninger
i bank.
-
NIV 2
Side
98
99
101
102
106
107
107
108
110
115
115
116
120
121
125
125
127
129
131
132
Tekst
11 t om Norge
Norge er langt og
smalt.
Hva liker du best
der du bor?
Unnskyld! Hvor
ligger ... ?
12 n
Marek skal p skolen.
Marek forteller.
Konferansetime
Foreldremte og
klassekontakt
13 e og v
Familiebilder
Et langt liv
Litteratur: Hodja
og dattera hans
Vise: Synes du om
meg?
14 k bor vi
Jeg har ftt leilighet!
En telefon til Olga
Fordeler og ulemper
Fakta om boliger
Litteratur: Hunden
og ulven
Domene
Om Norge.
Geografi, tall og
klima
!
"##
$
#%&
Samarbeid hjem -
skole. Skolefag
og arbeidsmter.
Muligheter for
videre utdanning
Personlig:
Om familie og
familiemnster.
Om tradisjoner,
religion, skikk
og bruk.
Personlig:
Boformer og
personlig konomi
Funksjoner
Fortelle om klima og
natur. Fortelle om stedet
man bor p. Uttrykke tall
og strrelser. Sprre om
veien, forklare hvor
steder ligger og hvordan
man kommer dit.
Fortelle om fag, hva
man liker og ikke liker.
Uttrykke nsker.
Snakke i telefon. Lese
meldinger og skrive
meldinger til skolen
Sprre og fortelle om
familien og det leve
sammen. Uttrykke
positive og negative
flelser
Snakke om bolig og hva
man har i en bolig. Lese
og svare p annonser.
Snakke om personlig
konomi og lese diagram.
Sammenlikne bosteder
og uttrykke fordeler og
ulemper
Grammatikk
Adjektiv i bestemt
form. '()
*+ og ,-+
Setningsstruktur i
helsetninger og
leddsetninger
Eiendoms-
pronomen sin. ./
,-setninger
der som er subjekt
Adjektiv i kom-
parativ og
superlativ.
Sowz-setninger der
som er objekt
Godt vite
Antall innbyggere
i de strste byene.
Viktige nrings-
veier
Skolen i Norge.
Skolefritids-
ordning.
Voksenopplring
Dp, konfirma-
sjon, bryllup og
begravelse
Om personlig
konomi
-
012e
136
136
137
139
140
144
144
145
147
153
153
154
155
156
160
160
161
162
162
165
167
170
171
172
176
184
3456
t
15 789:8r ;g :128r
Hva betyr jula for
deg?
Velkommen til
bords!
Teresas eplekake
Ut i kveld?
16 ?8@9e
Ut p tur
Hvordan gr det?
Terje bestiller time
hos legen.
17 I ABC8129@1D8t
Jobben min
Borte fra jobben
Diskriminering i
arbeidslivet
Jobb og CV
Minigrammatikk
Setninger
Konjunksjoner og su
Sprreord
Substantiv
Pronomen
Adjektiv
Preposisjoner
Adverb
Verb
E
B2@19:e
F@@G9:BA9
H
;I8r
J
;K8Ie
L
MM N
OPQRST
Hytider og
feiring.
Kulturtilbud
Personlig:
Kropp, helse,
kosthold og fritid
Yrke/arbeidsliv:
Tidligere yrker
og yrkesnsker i
Norge.
Om arbeids-
markedet, jobb-
sking og CV
bjunksjoner
7GIU9
H
;I8r
Snakke om hytider og
uttrykke seg nr man
sitter til bords. Lese mat-
oppskrift. Se p under-
holdningsannonser og
samtale om hva man vil
gjre
Fortelle hva man gjr
for holde seg i form.
Snakke om helsa. Ut-
trykke at man er syk.
Bestille time hos legen
Samtale om hva du har
gjort og hva du gjr n.
Fortelle at man ikke kan
komme p jobb. Gi og ta
imot beskjeder. Uttrykke
engasjement og hva man
er opptatt av
Grammatikk
Synes og tror
Preposisjoner.
Sted: hos og til.
Tid: om, i og p
Leddsetninger om
tid: Da og nr.
Da som subjunk-
sjon og adverb.
Modalverb i
preteritum
V;2t vite
Om jul, pske,
17. mai og
sankthans
Om helse-
stasjoner,
fastlege og
ndnumre
Om sykdom og
jobb. Arbeidstid
og lnn. Om
Aetat, nett-
adresser og CV
-
Forord P vei er et begynnerverk i norsk. Verket er en
grundig revisjon av P vei fra . Denne nye
utgaven er tilrettelagt for undervisning p Spor
2 og Spor 3 etter den nye Lreplan i norsk og
samfunnskunnskap for voksne innvandrere, niv 1
og 2.
Endringene i den nye utgaven er gjort p
grunnlag av nsker og kommentarer fra lrere
over hele landet, som resultat av en stor sprre-
underskelse innenfor fagfeltet. Lreverket P
vei gir fremdeles en systematisk og trinnvis inn-
fring i norsk vokabular og sprkstruktur, men
progresjonen er mindre bratt enn i den frste
utgaven. Antall oppgaver er kt, og lreverket
inneholder mange nye tekster og illustrasjoner.
Kapitlene i tekstboka har n en egen del med
nyttig samfunnsinformasjon. Det er lagt vekt p
at lreverket skal vre lett bruke bde for
kursdeltakere og lrere.
Emnene i tekstboka er hentet fra dagligliv,
skole og arbeid. Et utvalg nye ord, fraser og
strukturer innfres i hvert kapittel. Muntlig
bruk av sprket str sentralt, og det er mange
dialoger og forslag til samtaler. Som tilleggsstoff
inneholder boka ogs praktisk samfunnsinforma-
sjon og korte litterre tekster som kan brukes
etter nske og behov. Kursdeltakerne skal ogs
f forstelse for de reglene som gjelder for
formulere seg noenlunde riktig. Derfor inne-
holder hvert kapittel aktuell grammatikk, og det
er lagt vekt p en oversiktlig struktur og en
jevn progresjon. Til slutt i kapitlene er det en
ramme med nyttige uttrykk. Bakerst i tekstboka
er det en minigrammatikk og en ordliste der
kursdeltakerne kan finne byning og uttale av
viktige ord i tekstene.
Arbeidsboka inneholder mange oppgaver
som ver inn strukturer og vokabular fra tekstene.
Deltakerne skal ogs lre skrive enkle tekster,
og det er forslag til skriftlige oppgaver etter
hvert kapittel. I tillegg er det aktivitetsoppgaver
til bruk i klasserommet. Til hvert kapittel er det
uttalevelser og flere oppgaver som trener lytte-
forstelse.
Lrerens bok har forslag til undervisnings-
opplegg, illustrasjoner til bruk i klasserommet,
tekster til lytteprvene og fasit til arbeidsboka.
For gi differensieringsmuligheter er det ogs
ekstra oppgaver. Her finner man ogs prver til
stoffet som er gjennomgtt.
P elev-cd-en er tekster i tekstboka lest inn.
Lrer-cd-ene inneholder uttale-, struktur- og
lyttevelser av ulike slag. Til lreverket hrer
det ordlister p mange sprk.
Til lreverket hrer det ogs et P vei-nettsted
med varierte og selvinstruerende interaktive
velser. Her finner man ulike oppgavetyper til
hvert kapittel som ver inn ny grammatikk,
setningsoppbygning og nytt vokabular. Her er
det ogs forslag til ekstra tekster og nyttige lenker.
Det er gratis tilgang til nettstedet, og det lanseres
hsten 2004.
Takk til fagkonsulentene som har lest gjennom
hele manuskriptet og bidratt med gode ideer og
verdifulle kommentarer til revisjonen.
Elisabeth Ellingsen Kirsti Mac Donald
-
Uttale
-
Uttale
-
.
Anne: Hei g heter Anne. Hva heter du
Pablo g heter Pablo.
Anne Hvor kommer du fra
Pablo g kommer fra La Pa i Bolivia. o
Anne g kommer fra .
Sammendrag Hun heter Anne og kommer fra .
Han heter Pablo og er fra Bolivia.
Anne kommer fra lesund.
Hva heter han
Hva heter hun
Hvor kommer Pablo fra
Hvor kommer Anne fra
Hvor kommer du fra
-
!
Anne: Hei og velkommen. Jeg heter Anne.
Jolanta: Jeg heter Jolanta.
Jan: Og jeg heter Jan.
Anne: Hvor kommer dere fra?
Jolanta og Jan: Vi kommer fra Polen.
Spor 7
Hvor kommer a og
n fra
Hvor kommer dere fra
De heter a
og .
De kommer fra
Polen.
-
Pablo: Hei g heter Pablo. Hva heter du Spor
. g kommer fra Polen. Hvor kommer
du fra
Pablo g kommer fra Bolivia. Men n bor jeg i Oslo, i
Markveien.
Jolanta: Jeg bor p Sinsen. Hvor bor du, Anne?
Anne: Jeg bor p Tsen.
Sammendrag Pablo kommer fra Bolivia. N bor han i Markveien i
Oslo.
Jolanta kommer fra Polen. Hun bor p Sinsen.
Anne bor p Tsen.
Spor 9
N bor Pablo i Markveien.
Hvor bor Pablo n?
Hvor bor Jolanta?
Hvor bor Anne?
Hvor bor du?
-
r de
Jolanta og Pablo snakker sammen. Robert skriver.
Irina og Robert drikker kaffe. Gloria leser.
-
Hva gjr de
Hva gjr du
Hva gjr dere
a og n gr p norskkurs. Tomas sover.
-
n Ver
Jeg DHan
n
i
Dere
De
heter
gr kommer bor gr snakker kommer
Anne. p norskkurs fra Bolivia. i Bergen. p norskkurs sammen. fra Polen.
Verbet slutter p -r i presens.
d
Hva heter du? Hva gjr du?
r bor du? r er du fra?
g
Verbet kommer p plass 2:
1
Han De Hun N Hva Hvor
2
r
gr
spiser
bor
gjr
kommer
pizza. han dere? du
fra Bolivia. p norskkurs.
i Oslo.
fra? We side 160
Og og men knytter sammen setninger:
Anne kommer fra lesund, men n bor hun i Oslo. N bor Pablo i Oslo, og han gr p norskkurs.
-
i r
XY
Z
hvor kommer norsk
i sier
va vor
kmmer
nrsk
[ \ ]
^
a _`a
`r bcd
Vi sier ikke h foran v.
Vi sier ofte nr o str foran to konsonanter.
- H e i !
- Velkommen!
- Hva heter du?
- Hvor kommer du fra?
- Hvor bor du?
- Hva gjr du?
- H e i !
-Takk!
- J eg heter Jan.
- Jeg kommer fra Polen.
-I Oslo.
- J eg gr p norskkurs.
-
Kapittel
Spor 10
n
Anne: :
Anne: :
Anne: Pablo:
:
Anne:
Hvor kommer du fra, ? g kommer fra Kenya.
Snakker du engelsk?
Ja, jeg snakker engelsk og .
Snakker du ogs engelsk, Pablo?
Nei, jeg snakker ikke engelsk.
Jeg snakker bare spansk.
Jeg forstr ogs litt spansk. Jeg
kommer fra Filippinene og snakker
filipino og engelsk.
Og du, Haifa?
Haifa:
Anne:
Haifa:
Anne:
Irina:
Anne:
Jolanta:
Anne:
Irina :
Jeg snakker arabik... . Unnskyld, hva
heter det p norsk?
Arabisk. Ja vel, jeg snakker arabisk.
Og du, Irina?
Jeg kommer fra Latvia og snakker
latvisk og tysk. Jeg forstr litt russisk ogs
Forstr du ogs russisk, Jolanta?
Nei. Jeg snakker polsk og litt tysk.
Og s snakker dere norsk!
Ja, men ikke s mye.
-
d g
e
f ghijjkr dl hmnojp
Her er noen sprk fra forskjellige land. Mange land har flere sprk. Skriv gjerne inn flere sprk.
d
Afghanistan
Argentina
Australia
Bosnia-Hercegovina
Brasil
England
Eritrea
Estland
Etiopia
Filippinene
Ghana
Gambia
India
Irak
Iran
Kenya
Latvia
Litauen
Mosambik
Nigeria
Norge
Pakistan
Polen
Russland
Senegal
Somalia
Spania
Sri Lanka
Sudan
Syria
Thailand
Tyrkia
Tyskland
USA
Vietnam
Offisielt sprk pashto, dari
spansk
engelsk
bosnisk-kroatisk-serbisk
portugisisk
engelsk
tigrinja, arabisk
estisk
amharisk
filipino, engelsk
engelsk
engelsk
hindi, engelsk
arabisk
persisk
swahili, engelsk
latvisk
litauisk
portugisisk
engelsk
norsk, samisk
urdu
polsk
russisk
fransk
somali, arabisk
spansk
singalesisk
arabisk
arabisk
thai
tyrkisk
tysk
engelsk
vietnamesisk
Noen andre sprk baluchi
russisk
arabisk, tigrinja, tigr
spansk
akan, fanti
mandinka, wolof, fula
panjabi, urdu, bengali
kurdisk, assyrisk, armensk
kurdisk
russisk
russisk, polsk
hausa, fulfulde, joruba, edo
panjabi, sindhi, pashto
wolof
katalansk, galisisk, baskisk
tamil
nilotisk
kurdisk, armensk
kurdisk, arabisk
spansk
fransk, kinesisk
Hvilke sprk snakker Martin,
Pablo, Gloria, Haifa, Irina
og Jolanta?
Hvilke sprk snakker dere?
-
a r med a
Ola: Hei, Haifa Hyggelig se deg. Haifa: I like mte.
Ola: Hva gjr du?
Haifa: Jeg drikker kaffe og leser.
Ola: Leser du norsk?
Haifa: Nei, n leser jeg engelsk. Jeg
forstr ikke s mye norsk.
Men jeg forstr engelsk ganske bra.
Ola: Du er fra Iran, ikke sant?
Haifa: Nei, fra Irak. Jeg snakker arabisk.
Ola: Du er ganske flink i norsk ogs.
Haifa: Unnskyld, kan du gjenta?
Ola: Du er flink i norsk.
Haifa: Jeg forstr ikke. Hva betyr q rstuv
wxn drikker kaffe og leser.
-
n r
Unni: Hallo, Haifa!
Haifa: Hei Unni! S hyggelig se deg.
Dette er Ola. Han kommer fra Bergen. Han er baker.
Ola: Hei! Hyggelig hilse p deg.
Unni: I like mte. Hvordan gr det, Haifa?
Haifa: Takk, bare bra. Og hvordan har du det?
Unni: Ikke s verst! Men jeg jobber mye.
Haifa: Hva gjr du n?
Unni: Jeg jobber i butikk. Og du?
Haifa: Jeg gr p norskkurs.
Unni: Hvordan gr yz{|
Haifa: Ganske bra! Jeg lrer mye.
Spor }~
Sammendrag Haifa drikker kaffe og leser. Hun er fra Irak og snakker arabisk.
Hun forstr ogs engelsk, men Ola og Haifa snakker norsk
sammen. Unni kommer, og hun hilser p Ola. Unni har det
ganske bra, men hun jobber mye. Hun jobber i butikk. Ola er
baker. Haifa gr p norskkurs. Der lrer hun mye. De snakker
norsk sammen, og det gr fint.
a er baker.
Spor }
-
Hva gjr dere?
Jobber du?
Hvor jobber dere?
-
r d
GRAMMATIKK
Verbet er nummer 1 i sprsml uten sprreord:
Sprsml
dere norsk?
Forstr du arabisk?
Kommer du fra Iran?
Snakker dere engelsk?
Forstr du norsk?
Svar
Ja, litt.
Ja, jeg forstr arabisk og fransk.
Nei, jeg kommer ikke fra Iran. Jeg kommer fra Irak.
Nei, vi snakker ikke engelsk.
Nei, ikke s mye.
Ikke kommer etter verbet.
-
Kapittel Dahl
Finn og Grete Dahl er gift og har to barn. Finn er
32 r og Grete er 27 r. De er glad i hverandre, men
noen ganger krangler de. De er en vanlig familie.
E bre
Finn: Hva gjr du? Spor 1
Grete: Jeg skriver et brev til Vidar.
Finn: Hvem er det?
Grete: En gammel venn.
Finn: Hvor bor han?
Grete: I Kristiansand.
Finn: Hva gjr han?
Grete: Han er lrer. Har du et frimerke?
Finn: Nei. Hvor gammel er han?
Grete: Vidar? Han er 34 r. Hvorfor spr du s mye?
Finn: Fordi jeg er nysgjerrig.
Grete: Er du sjalu?
Finn: Nei, men n gr jeg en tur i kiosken.
Grete: Kjper du en sjokolade?
Finn: Nei.
Grete: A! Du er s dum!
-
n l
e
n
adresse
r
r
1 t 2 to
3 tre
4 fire
5 fem
seks
sju
tte
11 elleve
1 tolv
13 tretten 14 fjortet
15 femten
16 seksten
50 femti
60 seksti
70 sytti
(en avis) Hvor mange aviser har du? g
r
(ei plse) Hvor mange plser spiser
g spiser ei.
(et frimerke) Hvor mange frimerker har du? g
r ett.
17 sytten
18 atten 90 nitti
19 nitten 100 (ett) hundre
0 tjue (tyve) 101 hundre og en
21 tjueen 0 to hundre
tjueto 5 tre hundre og frtifar
0 tretti 1000 (ett) tusen
31 trettien fem tusen seks hundre og tjuetre
8
-
I n
Dame: r s god! Finn: VG og Aftenposten, takk.
Dame: Noe annet?
Finn: Hvor mye koster ei plse med brd?
Dame: 18 kroner.
Finn: Jeg vil ha ei plse med brd og to epler.
Dame: Det blir 52 kroner.
Finn: Et yeblikk ...
Dame: Ja?
Finn: Har du frimerker?
Dame: Ja. Hvor mange vil du ha?
Finn: Ett. Og en sjokolade. En stor sjokolade.
Sammendrag Finn og Grete er hjemme. Grete skriver et brev til
en gammel venn. Finn er litt sjalu og gr ut. Han gr
i kiosken, og der kjper han to aviser, to epler og ei
plse med brd. Han tenker p Grete. Hun har lyst
p sjokolade. Finn kjper et frimerke og en stor
sjokolade. Han er ikke dum og sjalu, nei!
n l
en
s
et
e <
ei
e
d
d
et eple
en
e
-
e
en bolle
en
en n
ei e
en t
et d
8 ei flaske
et
en stol
ei dame
e d
en k
en n
en komfyr
16 ei stekepanne
17 en kasserolle
18 en vask
19 en oppvaskbrste
20 en oppvaskmaskin
21 et glass
-
d !
Hanne: Hei, mamma! Grete: God morgen!
Hanne: Er frokosten ferdig?
Grete: Ja, den er snart ferdig. a steker tgg og koker kakao.
Har du lyst p kakao?
Hanne: Ja takk.
Grete: Hvor mange brdskiver spiser du?
Hanne: To skiver. Ei skive med syltety og ei skive med salami.
Grete: Greit. Dekker du bordet?
Hanne: Ja. Hvor mange kopper trenger vi?
Grete: Tre.
Hanne: Og hvor mange glass?
Grete: Tre glass. Du og pappa drikker melk, og jeg drikker juice.
Jonas drikker av flaske. Den str p bordet.
Hanne: Hvor er glassene? De er ikke i skapet.
Grete: Nei, de er i oppvaskmaskinen.
S, n er frokosten klar. Takk for hjelpen.
Sammendrag Hanne er dattera til Grete og Finn. Hun spiser to skiver til frokost.
Grete skjrer brd, og Hanne dekker bordet. Hun henter tre
kopper og tre glass. Glassene er ikke i skapet. De er i oppvask-
maskinen. Broren Jonas sitter ved bordet. Han er bare ett r og
drikker melk av flaske. Finn steker egg og lager kakao. Snart er
frokosten ferdig.
-
d Grete er til Finn og mora til Hanne og Jonas
Finn er mannen til Grete og faren til Hanne og Jonas
Hanne er sstera til Jonas og dattera til Grete og Finn
Jonas er broren til Hanne og snnen til Grete og Finn
-
GODT A E
Mltider
Lunsj Middag Kveldsmat (aftens)
mellom og mellom 11 og 1 mellom 1 og 1 mellom 1 og 22
Grete, Finn, Hanne og Jonas er en vanlig familie. De spiser frokost,
lunsj, middag og kveldsmat. l frokost spiser de brdskiver med ost,
syltety, plse, leverpostei eller sjokoladeplegg. Hanne drikker melk.
Finn drikker kaffe, og Grete drikke juice og to kopper te. Hun liker
ikke kaffe.
Hva ser du p bildet?
Hva spiser du til frokost?
Hva har du ikke lyst p til
frokost?
-
GRAMMATIKK
n liten s
n liten s
kryper t av sitt
n ser etter mat
i kopp og p fat
n liten bit r
og en liten bit r
er nok for meg
som liten er
Norsk barnerim
Substantiv
Ubestemt form, entall og flertall
v fr vanligvis r i flertall, ubestemt form.
entall flertall
Hankjnn en avis mange aviser
en kopp mange kopper
Hunkjnn ei skive mange skiver
ei flaske mange flasker
Intetkjnn et eple mange epler
et frimerke mange frimerker
Intetkjnnsord med n stavelse fr ikke endelse i flertall:
et brev mange brev
et glass mange glass
et barn mange barn
Bestemt form, entall og flertall
Ord i entall, bestemt form, fr endelsen -en (hankjnn),
-a (hunkjnn) og -et (intetkjnn).
Ord i flertall, bestemt form, fr vanligvis endelsen -(e)ne:
entall flertall
bestemt bestemt
en avis avisen aviser avisene
en kopp koppen kopper koppene
ei skive skiva skiver skivene
ei flaske flaska flasker flaskene
et eple eplet epler eplene
et frimerke frimerket frimerker frimerkene
et brev brevet brev brevene
et glass glasset glass glassene
-
t form: n
Grete skriver et brev.
Grete og Finn har ei datter.
De trenger tre
t form:
n
er til Vidar.
Dattera heter Hanne.
Koppene str i skapet.
den, det og de
Hankjnn:
Hunkjnn:
Intetkjnn:
Flertall:
Hvor er koppen?
Hvor er flaska?
Hvor er glasset?
Hvor er glassene?
n str p bordet.
n str p bordet.
str p bordet.
e str p bordet.
e side 164
UTTRYKK
De er glad i hverandre, men de krangler
Jeg drikker mye kaffe, men noen ganger drikker jeg te.
- vil du ha?
- koster det?
- m er det?
- m skriver du til?
- r bor han?
- r gammel er han?
- r mange frimerker vil du ha?
- r e koster det?
- n gr det?
r i - r spr du s mye?
- r kjper han sjokolade?
me
Et eple.
Det koster 7 kroner.
Det er en gammel venn.
En venn.
I Kristiansand.
32 r.
Ett.
6 kroner.
Takk, bare bra.
i jeg er nysgjerrig.
i Grete har lyst p sjokolade.
Finn er mannen til Grete. Han er faren til Hanne og Jonas.
De er glad i hverandre. Grete liker sjokolade. Hun er glad i sjokolade.
Hanne liker kakao. Hun har
p kakao.
-
Hun pusser tennene. Hun rydder bordet. Grete dusjer.
Finn lager matpakke til Hanne.
Hun er sju r og gr p skolen. Hanne brster hret.
Kapittel En vanlig dag
' " "
-
Grete hjelper henne. Han gir henne skolesekken.
r t
Etter frokost har Grete det travelt. Frst dusjer hun og pusser
tennene, og s rydder hun bordet.
Finn har det ogs travelt. Frst vasker han Jonas, og s lager han
matpakke. Den legger han i skolesekken til Hanne sammen med
et eple.
Hanne brster hret. Grete hjelper henne, og Hanne sier at det
gjr vondt. Etterp fr hun sekken av Finn. Hun gr p skolen,
og Finn gr p jobb.
Hanne gr p skolen, og
Finn gr p jobb.
-
r, e og e
Finn er r og arbeider p en skole. Grete arbeider i kantina
p en fabrikk. Der lager hun lunsj til cirka 50 mennesker. Etter
jobben drar Grete i butikken og handler. S henter hun Jonas. Han
er bare ett r og gr i barnehagen. Grete har bil, og de kjrer hjem.
r
Hanne og Finn kommer ogs hjem. Hanne er sulten og litt trtt.
Finn lager middag, og Grete dekker bordet. Etterp spiser de
middag og snakker sammen.
Etter middag
Etter middag er alle i stua. Finn og Hanne sitter i sofaen og ser
p tv. Finn drikker kaffe. Kaffekoppen str p bordet foran sofaen.
Under bordet er det et teppe. Jonas ligger p teppet og leker.
Grete sitter i lenestolen og leser. Hanne henter sekken. Hun har
lekser, og Grete hjelper henne litt. Finn henter ei bok i bokhylla,
og han og Jonas leser og ser p bilder.
-
en lenestol
en sofa
ei e
en bokhylle
5 et bilde
6 et bord
7 et teppe
8 en tv
g - Er du ferdig? Er middagen ferdig? gjr Au! Det gjr vondt!
lager de mat. spiser de.
spiser de.
Fr frokost dekker Hanne bordet. Etter frokost rydder Grete bordet.
UTTRYKK
-
GODT A E
Fra 1 til 5 r: Barna kan g i barnehage.
Fra 6 r: Barna begynner p skole.
r
Det er vanlig ta med matpakke p skolen og p jobben. Den
spiser man til
I matpakka er det 2-5 skiver brd med
plegg, for eksempel ost, skinke, salami, egg eller leverpostei.
Mange har ogs med frukt, for eksempel et eple, en banan
eller en appelsin.
P mange arbeidsplasser er det kantine, og man kan kjpe
smrbrd, varm mat eller salat til lunsj.
I kantina kan man ogs f kaffe, te, vann eller melk.
spiser man etter jobben og skolen. Noen spiser klokka
16 eller 17, men mange spiser middag om kvelden, for eksempel
klokka 19 eller 20. Til middag er det vanlig med kjtt eller fisk
med kokte poteter og grnnsaker. Mange spiser ogs mat fra
andre land, som ris, spagetti, pizza og taco.
Hva spiser dere til lunsj og
middag?
Hva drikker dere til maten?
Har dere matpakke? Hva har
dere i den?
K
n
Hun
Han
liker
liker e
-
m
jeg du han hun den det
dere de
m
meg deg ham henne den det oss dere dem
liker Peter. Peter liker meg. Du er snill. Jeg liker deg.
n er i barnehagen. Grete henter
Hun gr p skolen. Finn lager mat til henne.
Hvor er koppen? Den er p bordet. Jeg henter den.
Hvor er glasset? Det er i skapet. Jeg henter det.
Vi bor i Fauske. Kommer du til oss?
Hrer dere ikke? Jeg snakker til dere!
De gjr lekser. Vi hjelper dem.
r
Musa er p hylla.
Musa er bak hvila.
Musa er mellom hyllene. Musa er under hylla.
Musa er ved siden av hylla.
Musa er i skla
Musa er foran hylla
-
Klokka er tre. Den er tre. Klokka er fem over tre. Den er ti over tre.
Den er kvart over tre. Den er ti p halv fire. Den er fem p halv fire.
Klokka er...
er ? r e er ?
Den er halv fire. Den er fem over halv fire. Den er ti over halv fire.
Den er kvart p fire. Den er ti p fire. Den er fem p fire.
Kapittel er klokka
-
n til kveld
Det er morgen, og klokka er halv sju. o str opp.
Klokka sju spiser han frokost og leser avisen.
Han gr p jobb ti p tte. Fra halv ni til ni leser han e-posten. Klokka tolv spiser han lunsj.
Etterp skriver han svar og snakker
med kunder i telefonen.
-
a er klokka
m tre og fire snakker han med sjefen. Han drar hjem klokka halv fem.
vei hjem gr han i butikken og kjper middag
Klokka halv ni ringer han til
Sara. Etterp ser han p tv.
Han legger seg klokka kvart over elleve.
-
Det er lrdag, og o har fri. Han skal mte a klokka elleve, men han kommer for sent. N er klokka
kvart over elleve, og Sara str og venter.
Mario: Beklager at jeg kommer for sent!
Sara: Det er i orden, men det er s varmt, og jeg er trst.
Jeg m ha noe drikke.
Mario: Her er en kaf. Skal vi g inn her?
Sara: Ja, gjerne.
-
P kafeen:
a er klokka!
: {Gjesper.) Vil dere bestille n?
Sara: Ja, takk. En kopp te med sitron og et glass vann.
Mario: Jeg tar en cola.
Servitren: Vil dere ha noe spise?
Sara: Hva koster et smrbrd med egg?
Servitr: Det koster 36 kroner.
Sara: Jeg tar et smrbrd.
Servitren: Og du?
Mario: Ingenting, takk.
Sara: Er du ikke sulten?
Mario: Nei, det er for tidlig. Dessuten har jeg vondt i ei tann.
Sara: Har du? Da m du g til tannlegen.
Mario: Ja, jeg skal det.
Servitren: Vr s god. En kopp te med sitron. Og et glass vann.
Sara: Mange takk.
Servitren: Og et glass pils.
Mario: Et glass pils? Jeg vil ha en cola. o
Servitren: A, beklager.
Sara: Unnskyld, men hvor er smrbrdet?
Servitren: Smrbrdet? Et yeblikk.
e i
g g g g
g g
Servitren: Her er smrbrdet med egg.
Sara: Takk.
Servitren: Og her er et glass pils.
Mario: Pils? Nei, jeg vil ha ... Ok. Takk.
Sara: Drikker du pils s tidlig?
Mario: Ha, ha. Veldig morsomt. Skl!
Sara og Mario er p kaf. Sara er bde sulten og trst, og hun
bestiller te, vann og et smrbrd med egg. Mario er ikke sulten.
Han har vondt i ei tann. Han bestiller et glass cola. Servitren
er trtt. Han kommer med te og pils, men ikke med cola.
-
Tid p n
Et dgn:
morgen formiddag midt p dagen ettermiddag kveld natt
a . 2 . . 8 . . 5
en time er det minutter. et minutt er det sekunder.
er
I vanlig samtale: Formelt:
morgen
kveld
fem over seks seks null fem
ti p sju seks femti
fem over seks atten null fem
ti p sju atten femti
e
Mario skal mte Sara klokka 11. Han kommer for sent.
Han er presis: Han skal mte Sara klokka 11.
Han kommer klokka 11.
Han kommer for sent: Han skal mte Sara klokka 11.
Han kommer 11.15.
Du skal
p norskkurs
p et mte p jobben
mte en venn i byen
g p kino
spise middag hos venner
g til legen
kjre barn til et bursdags-
selskap
I hvilke situasjoner m du
vre presis?
Nr kan du komme litt for
sent eller litt for tidlig?
T E
-
m skal bake og m vil smake?
n katt ei s og ei e bor sammen n g sier
Vi r ikke mat i N m vi bake
t m vi sier katten
t m vi sier
m skal g etter mel?
spr
e sier katten
e sier
Da m g sier
a kommer tilbake me mel
m skal bake kaka?
spr
e sier katten
e sier
Da m g e sier og s lager n ei kake og steker
a er g og ligger p
m vil spise kaka? spr
Det vil sier katten
Det vil sier
Nei t vil sier og s spiser n opp e kaka
"t folkeeventyr
-
GRAMMATIKK
b o b
v
g
kjpe
komme
s
gr
kjper
kommer
Infinitiv er lik presens uten r: Vil dere ha noe drikke} Han har lyst p noe spise.
Etter modalverb (kan, skal, vil, m) bruker vi infinitiv uten : Jeg m g i butikken. Hun vil kjpe mat.
Kan, skal, vil o m
n kan n skal reise
b g, dra, reise
Hun vil ha is. Hun m p toalettet.
i n si
Han skal g i kiosken. Han skal i kiosken.
Jeg m dra til tannlegen. Jeg m til tannlegen.
Hun vil reise til USA. Hun vil til USA.
-
r l ? r er ?
Han skal #$%Han gr inn. Han skal &'' %
Han vil ned.
Han gr hjem.
Han gr dit.
Han kommer hit.
Han er #$(%
Han er inne.
Han er &'' (%
Han er nede.
Han er hjemme.
Han er der.
Han er her. Han skal ut. Han er ute.
UTTRYKK
)(*
+
,
$
-
*.
/ Vr s god. Vil dere bestille?
- Hva vil dere ha?
0
1 2
345
/ Hvor mye koster smrbrdet?
Unnskyld
Du gjr en feil. Du kommer for sent:
Du vil ha hjelp: Du vil vite noe:
?
- Nr str du opp? - Nr kommer du? - Nr har du fri? - Nr er du p jobb?
6
7 8
9:;
- Ja takk. En kopp te. Jeg vil gjerne ha en kopp te.
Jeg er trst. Jeg vil gjerne ha noe drikke.
- Jeg er sulten. Jeg vil gjerne ha noe spise.
)(*
+
,
$
-
*.
- Det koster kroner.
?
r 2@
-
s n
Ekspeditren:
:
Ekspeditren:
:
Ekspeditren:
:
Ekspeditren:
:
Ekspeditren:
:
r s god. Hva skal det vre? Jeg vil gjerne ha et grovbrd. Ja vel. Noe annet? Hm. Rundstykkene ser gode ut. Ja, de er helt ferske og veldig gode. Jeg tar fem stykker, takk. Og s ei kake. Hvilken? Denne er med sjokolade og denne med ntter. Den med ntter, takk. Hvor mye blir det? Da blir det 89 kroner til sammen. Vil du ha en pose? Ja takk.
T A E
k sier vi priser
Kaka koster 3 5 kroner. Denne koster 25,50. (Tjuefem femti, eller: tjuefem kroner
og femti re.) Det blir 10,50. (Det blir ti femti, eller: ti kroner og
femti re.)
2 10 5 8
+ 4 = - 7 = . 2 = : 4 =
6 3
10 2
To pluss fire er seks. Ti minus sju er tre. Fem ganger to er ti. tte delt p fire er to
-
Denne er f in A
: n jeg hjelpe deg? r 2
: Ja takk, jeg vil gjerne se p en genser. Selgeren: I dag har vi fine gensere p salg. Liv: Hva koster de? Selgeren: Vanlig pris er 400 kroner. N koster de bare 200! Liv: Ja, de er fine. Og de er billige. Jeg vil gjerne prve en. Selgeren: Hvilken farge? Liv: Bl eller gr, takk. Selgeren: Hvilken strrelse bruker du? Liv: Strrelse 42. Selgeren: Da passer denne. Vr s god. Prverommet er der
borte. Liv: Takk!
t senere Liv: Den passer akkurat. Jeg tar den. Selgeren: Bra! Hva med et skjerf? Her er et bltt skjerf. Det
passer veldig godt til genseren. Liv: Ja, det er fint. Er det ogs p tilbud? Selgeren: Nei, dessverre. Men det er ikke s dyrt. Det koster
180 kroner. Liv: Det er veldig pent. Jeg tar det ogs. Selgeren: Hva med hansker? Disse passer sammen med
genseren og skjerfet. Liv: ja, de er pene. Jeg tar dem. Hvor mye blir det? Selgeren: Da blir det 525 kroner til sammen. Liv: A, s mye? Da m jeg betale med kort. Du er en flink
selger!
-
Tilbake i bilen
:
:
:
:
Endelig. Der er du! r 2
, . Denne genseren koster bare
kroner. r du den?
Ja, den er fin. n n m vi kjre.
Jeg har lyst til dra hjem og drikke kaffe og lese
avisen.
Avisen! Hm. , du m nok vente litt til.
Sammendrag v og r er p kjpesenteret. v skal kjpe et brd og en
avis. Hun skal e rask, og r venter i bilen. n v liker
handle, og hun er ikke s rask. Hos bakeren har de ferske
rundstykker og gode kaker. v kjper fem rundstykker
og ei kake med ntter.
kjpesenteret har de gensere p salg. n viser v en
fin, varm genser, og hun liker den. Den er ganske billig. butikken
har de ogs pene skjerf og hansker. v kjper bde en genser, et
skjerf og hansker, men hun glemmer kjpe avisen.
-
m banker?
m banker? sa r
Det er min kone sa r
a vil ? sa r
e lk sa r
r mange? sa r
to tre fire sa r
e fler? sa r
Det er nok sa r kokk
B
CDDE
l regle
GRAMMATIKK
Den - denne
Denne koster kroner.
Den koster .
Hvilken/hvilket/hvilke?
Hankjnn Hvilken farge vil du ha?
Hunkjnn Hvilken jakke er p salg?
n Hvilket skjerf passer til jakka?
Flertall Hvilke kaker vil du ha?
v
Hankjnn Genseren er
Hunkjnn Jakka er
n t er
Flertall Vottene er
Adjektiv fr vanligvis -t i intetkjnn og -e i flertall.
Noen adjektiv byer vi p en annen mte, se side
pen
pen
pent
pene
fin
fin
fint
fine
dyr
dyr
dyrt
dyre
gul
gul
gult
gule
varm
varm
varmt
varme
en FGHIGJ GK L MNNG GO
I
NL GJ
P Q
R
OO
GJ
Nr: denne denne dette disse
Borte: den den det de
-
6 S TU
V
WX
YZ[Z\
]
Z^Z
t _`
ab cd
e
f
gh
i
jkl
dci
m Hva skal det vre? - Ei kake, takk!
- Kan jeg hjelpe deg? - Jeg vil gjerne se p ei jakke. - Nei takk, jeg bare ser.
- Hva kan jeg hjelpe med? - Jeg vil gjerne se litt frst.
- J eg vil gjerne prve denne.
- Vil du ha en pose? - J a takk. / Nei takk.
jkl
dci
_`
ab cd
e
f
gh
i
m Unnskyld, kan du hjelpe meg? -Ja , hva kan jeg hjelpe med?
- Hvor mye koster denne genseren? - Den koster 200 kroner.
- Hva koster denne genseren?
- Hvor mye blir det? - Det blir 89 kroner til sammen.
Genseren er p salg.
Det er et godt tilbud.
Denne strrelsen passer bra.
Fargen passer til genseren.
Se -ut
Kaka ser god ut. Brdet ser godt ut. Kakene ser gode ut.
Lyst til / lyst p
Han har lyst til dra hjem. (lyst + verb)
Han har lyst til lese avisen.
Hun har lyst p en genser. (lyst p + substantiv)
Han har lyst p kaffe.
Han har lyst p noe spise.
UTTRYKK
-
Kapittel 7 Vr og rstider n er ?
-
no
p
r 29
En dag i mars
Nils: Huff, for et vr! Jeg fryser. Pedro: Ja, i dag er det surt - det regner og blser.
N m det snart bli vr.
Nils: Blir du med p kaf? Jeg er kald p fttene, og jeg m
ha noe varmt drikke!
Sammendrag Det er mars, og det regner. Vinden er sur. Pedro hper at det
blir vr. Nils fryser. Derfor vil han p kaf. Han trenger noe
varmt drikke. Han spr om Pedro vil bli med.
En dag i i
Pedro: For et deilig vr! S varmt og godt!
Nils: Puh! Det er nesten for varmt. Sola skinner og skinner.
Og det er ikke noe vind.
Jeg blir s varm. Vil du bli med p kaf? N m jeg ha
noe kaldt drikke!
Det er juli. Sola skinner, og det er veldig varmt. Det er ikke noe
vind. Nils svetter, og han har lyst p noe kaldt drikke. Han
spr om Pedro vil bli med p kaf.
r
-
r me n
r er en gammel germansk n er for
r er stor og sterk og n n blir ofte sint
Da kaster n en r p n treffer
allti og n kommer allti tilbake til r
r r over n i ei vogn me to r
foran n lager mye og a blir t
-
qr
s
r t1
l
n til
at man vil
ta april
me et smil
er at mai
er p vei
u
vw
x
t yx
w
n z {|}~
k
{
w
x
fornorsket tekst
qr
s
r t2
Dette er en regn g n vei
Derfor m n e lang sol kom til meg
n at vi kan sitte r
til t blir litt e
Inne er t varmt og
e er t t og
Kanskje regnet drar forbi
hvis vi alle stemmer i:
Se, her sitter jeg
og synger mens det regner.
Lillebjrn Nilsen
Det snr, det snr, tiddeli bom.
Det er det det gjr, tiddeli bom.
N snr det mye mer enn fr,
Tiddeli bom og huttemegtu!
S kaldt det er, tiddeli bom.
Jeg kjenner det her, tiddeli bom.
Jeg kjenner det p mine knr, ''
Tiddeli bom og huttemegtu!
Fra A.A. Milne: Ole Brumm
n d liker d best?
Vi har fire rstider her i landet. Om hsten er trrne rde og
gule, og det er pent. Men det kan ogs vre drlig vr med mye
vind og regn om hsten, og dagene blir mrke.
-
Om vinteren er det ofte pent, med sol p hvit sn. Mange liker
vinteren. De liker g p ski og skyter eller ake. Men vinteren
kan vre veldig lang og mrk. P veier og fortauer er det ofte
glatt og vanskelig g. Derfor venter nesten alle p at vren og
sommeren skal komme. Om vren blir det lyst igjen. Sola varmer,
og det er godt leve. I mai og juni blir det grnt. Sommeren
kan vre fin, med sol og varmt vr og lange, lyse netter. Da kan
man bade og sole seg. Men sommeren er dessverre alltid s kort.
Noen sier: Vi har bare to rstider i Norge - en hvit vinter og en
grnn vinter!
En kald morgen
Ida er 12 r og skal p skolen. Nils, faren til Ida, ser at det er
kuldegrader ute. Han sier at Ida m ta p seg varme klr.
Nils: Det er kuldegrader ute, Ida. Du m ta p deg varme klr.
Ida: Ja da. Jeg har skjerf p meg. Og ullsokker.
Nils: Har du tykk genser ogs?
Ida: Ja da.
Nils: Og varm strmpebukse?
Ida: Det trenger jeg ikke.
Nils: Jo, og ta p deg lue!
Ida: Ingen p skolen gr med lue.
Nils: Du kan ikke g med sommersko n! Det er for kaldt. Du
m ha p deg stvler!
Ida: Alle gr med snne sko. Ha det!
Nils: Husk votter!
Sammendrag Det er kaldt ute. Nils sier at Ida m ta p seg varme klr. Han
spr henne om hun har tykk genser p seg. Ida har genser p
seg, men ikke strmpebukse. Og hun vil ikke ha lue p seg. Hun
sier at ingen p skolen gr med lue. Nils vil at hun skal ta p seg
stvler og ikke g med tynne sko. Men Ida sier at alle gr med
sanne sko. Ingen gr med stvler, sier hun.
Hvilken rstid liker dere
best?
Hvordan er klimaet der dere
bor n?
Fortell om klimaet i andre
land.
Hva liker dere gjre om
sommeren? Om vinteren?
Hva liker dere ikke gjre?
-
ei e
en e
en e
en s
5 r
6 ullsokker
7 en r
8 en bobledress
ei lue
et
votter
r
Barn kan leke ute om vinteren ogs, men det er viktig med varme klr
-
7 r og rstider
Det fins ikke drlig vr - nr man har gode klr!
-
GRAMMATIKK
Refleksivt n
Jeg m ta p meg varme klr.
Du m ta p g varme klr.
Hun m ta p seg varme klr.
Han m ta p seg varme klr.
Vi m ta p oss varme klr.
Dere m ta p e varme klr.
De m ta p seg varme klr.
Hun tar p e varme klr. Hun tar p seg varme klr. side
e n sier t n r o
Indirekte tale har vi nr vi forteller hva noen sier eller spr om:
Hun sier:
Han sier:
Han spr:
Hun spr:
Direkte tale
- Alle har slike sko!
- Det er kaldt.
- Er genseren varm?
- Er det kaldt?
I indirekte tale m vi ofte forandre pronomen:
Nils sier til Ida:
Nils spr Ida:
Direkte tale
- Du m ta p deg varme klr.
- Har du lue p deg?
e tale
Hun sier at alle har slike
Han sier at det er
Han spr om genseren er
Hun spr om det er
e tale
Nils sier at hun m ta seg varme
Nils spr om hun har lue p
165
-
7 r og rstider
r og
vil g p kaf.
Hvorfor vil han g p kaf?
Han vil g p kaf
Han fryser.
Han er trst. Han vil ha noe drikke.
i han fryser.
i han fryser.
r vil han g p kaf.
Hvorfor vil han ha noe drikke? i han er trst.
Han vil ha noe drikke i han er trst.
Han er trst. r vil han ha noe drikke.
Etter r kommer verbet + person.
Etter i kommer person + verb.
Ver
Infinitiv
Du m huske votter!
Du m ikke skrive her!
Imperativ
Husk votter!
Ikke skriv her!
v = infinitiv minus -e. Vi kan bruke imperativ nr vi vil at noen skal gjre noe.
-
7 r og rstider
UTTRYKK
ta p seg: ha p seg:
A bli med:
Hvilken rstid liker du best?
- Du m ta p deg varme klr! - Jeg har tykk genser p meg.
- Vil du bli med p kaf? - Blir du med p kaf?
- Jeg liker vren best. Jeg liker best vren.
Det er kaldt. Jeg fryser. Jeg er kald p fttene. Det er varmt. Jeg svetter. Jeg er varm.
o
Nr vi har ikke i sprsmlet, bruker vi jo i stedet for ja i svaret:
- Er det kaldt der? - Skal du ut? - Er det ikke kaldt der? - Skal du ikke ut?
- , det er veldig kaldt. - , jeg skal til byen. - , det er veldig kaldt. - , jeg skal til byen.
Vi kan ogs bruke jo nr vi protesterer p det noen sier:
- J eg vil ikke ha strmpebukse p meg. - , det m du. - Du kan ikke g med tynne sko. - , alle bruker slike sko.
n
m sommeren er det fint her. De gr p ski om
m + bestemt form: generelt, vanligvis
-Ja, gjerne. -Jeg har dessverre ikke tid.
-
Kapittel 8 Hva gjorde du i ferien?
Hva ser dere p bildene?
Hvor er bildene fra, tror dere?
Hva liker dere gjre i ferien?
-
r ferien
r
e
.
Nira: , jeg er s trtt. Jeg liker ikke st opp s
tidlig.
Kristian: Ikke jeg heller. Det er synd at ferien er slutt.
Hilde: Hvor var dere i ferien?
Nira: Jeg dro til Trndelag. Frst beskte jeg noen venner i
Trondheim, og etterp fisket jeg laks i elva Namsen.
Kristian: Jeg reiste rundt i Telemark. I begynnelsen av august
var jeg p bluesfestival p Notodden. Hva gjorde du i
sommer, Hilde?
Hilde: Jeg var hjemme.
Kristian: Hjemme?
Hilde: Ja. Jeg hadde ikke rd til reise bort, men jeg hadde
en flott ferie. Om morgenen spiste jeg frokost og leste
avisen i mange timer. Senere gikk jeg en tur i byen
eller p biblioteket. Om kvelden s jeg p tv og hrte
p musikk. Ingen vekkerklokke, ingen faste planer.
Nira: A, s deilig!
a var i
I sommerferien var Nira i Trndelag.
Hun dro til Trondheim, og der mtte
hun gamle venner. Hun var ogs i
Nidarosdomen. Nidarosdomen er en
stor, gammel kirke. Den er 102 m lang,
50 m bred og 21 m hy.
Nira er glad i fiske laks. Derfor reiste
hun med buss til Namsos. Turen tok
nesten fire timer, og billetten kostet
320 kroner. Hun fisket i Namsen og fikk
en fin laks. Den veide over seks kilo.
-
Kristian var i Telemark
n reiste p bilferie. Frst kjrte han til Krager, en koselig,
liten by ved kysten. Vret var nydelig, og han badet og solte seg
hver dag. Han spilte ogs mye golf, for i Krager har de en stor
golfbane. I begynnelsen av august var han p bluesfestival p
Notodden. Kristian elsker blues, og han hrte p musikk fra
morgen til kveld.
-
e r e
biblioteket
e
e
.
Hilde var hjemme i ferien. Om morgenen tok hun det med ro.
Hun dusjet, vasket hret, laget te og hentet avisen i postkassen.
Noen ganger inviterte hun naboen p en kopp te. Om etter-
middagen gikk hun en tur i byen eller p biblioteket. Der lnte
hun mange bker. Av og til tok hun bussen til et museum eller
et lite galleri. Hilde hadde en fin ferie, uten vekkerklokke og
uten faste planer.
Hva gjorde Hilde i ferien?
-
bestille billett
Nira: Jeg skal til Namsos i morgen. n jeg ta tog dit?
: Du kan ta tog til , men der m du bytte til buss.
Nira: Gr det buss direkte til Namsos? Ekspeditr: Ja, det gjr det. Nira: Nr gr bussen? Ekspeditr: Klokka 08.00 12.00 og 14.30.
: Hvor gr den fra? Ekspeditr: Fra sentralstasjonen. Nira: Hvor lang tid tar det til Namsos? Ekspeditr: Det tar tre timer og tre kvarter. Nira: Jeg vil gjerne ha en billett til bussen klokka 12 i
morgen.
: n vei eller ?
Nira: n vei, takk. Hva koster billetten?
: 320 kroner. Skal du betale kontant eller med kort?
Nira: Med kort.
: t yeblikk. N kan du sl koden. Nira: Er det et hotell i Namsos? Ekspeditr: Ja, det er det. Det ligger et hotell like ved buss-
holdeplassen. Skal jeg bestille et rom? Nira: Ja, tusen takk. Det er snilt av deg.
Nira var i Trondheim. Hun ville reise til Namsos og gikk til et reisebyr:
r 7
-
8
a
e d i
a r i
g i sommerferien
Trndelag
Sr-Trndelag
n var i
k p
bilferie
Telemark
6
-
Aviser
Det kommer ut omtrent 200 aviser her i landet. Mange aviser
er sm og kommer ut bare to eller tre dager i uka. Andre har
mange lesere og kommer ut hver dag.
Her er de ti strste avisene:
Avis
V
Aftenposten, morgen
Dagbladet
Aftenposten, kveld
Bergens Tidende
Adresseavisen
Dagens Nringsliv
Stavanger Aftenblad
Drammens Tidende
Fdrelandsvennen
By
Oslo
Oslo
Oslo
Oslo
Bergen
Trondheim
Oslo
Stavanger
Drammen
Kristiansand
l lesere
7 8
1
Statistisk sentralbyr 2003
Bibliotek
P biblioteket kan du lne bker, bde norske og utenlandske.
Du kan ogs lne cd-er, videoer og lydbker. Ei lydbok er ei
bok som er lest inn p cd. Bibliotekene har ogs mange aviser.
Dem kan du lese p biblioteket. Det er gratis lne bker,
men du trenger et lnekort. Det fr du p biblioteket, men
frst m du fylle ut et lneskjema. Du kan ogs bruke pc p
biblioteket. Mange gr p biblioteket for skrive p pc eller
lete etter nyheter fra andre land.
GODT VITE
-
Med tog, buss og ferje gjennom landet.
-
GRAMMATIKK
- m
e
e 2
e 3
e
e verb
koste
vaske
lage
spise
reise
invitere
veie
gjre
bo
ha
vre
dra
g
se
presens
koster
vasket
lager
spiser
reiser
inviterer
veier
gjr
bor
har
er
drar
gr
ser
m
koste
vaske
lage
spis e
reis e
inviter e
vei e
gjor e
bo e
ha e
r
o
gikk
s Se side 175
Da N e
i gr
i forrige uke
for to r siden
i fjor
i morges (= tidlig i dag)
i dag
(i) denne uka
i kveld
i r
i morgen
(i) neste uke
om tre dager
om to r
i morgen tidlig
Vi bruker preteritum sammen med uttrykkene under DA:
Han dro til Trondheim i forrige uke.
Hun spiste frokost i morges.
Hun bodde i Oslo for to r siden.
Hun reiste til Bergen i fjor.
-
8
a
e d i
?
de er de r
r det et hotell der? Ja, det er et hotell der.
r du billett?
Ska du p ferie?
Ja, det er det.
Ja, jeg r billett.
Ja, det r jeg.
Ja, jeg ska p ferie.
Ja, det ska jeg.
Gr det buss dit?
Liker du blues?
Ja, det gr buss dit.
Ja, det gjr det.
Ja, jeg liker blues.
Ja, det gjr jeg.
UTTRYKK
Hun er s trtt. Hun vil sove.
Hun har ikke
til reise p ferie. Hun har ikke penger.
Hun
Hun har god tid.
A reise
u kan si:
Hun reiser med tog.
e reiser med buss.
i reiser med fly.
Han r bil.
Eller:
Hun tar tog.
e tar buss.
i tar fly.
Han .
Eller:
Hun tar toget.
e tar bussen.
Hvor langt er det til Namsos?
Hvor lang tid tar det med buss?
Hva koster billetten?
jeg bytte buss?
n jeg bestille billett?
t er mil.
t tar fire timer.
n koster kroner.
Nei, den gr direkte.
. En vei eller ?
Fisken veier nesten seks kilo.
Fisken veier litt over seks kilo.
g lengde
Hvor mye veier fisken?
Hvor er fisken?
Hvor er huset?
Hvor
er huset?
Hvor
er huset?
n veier
seks kilo.
n er over seks kilo.
meter
meter
4 meter
-
Kapittel
r kom til
e
Jeg heter Omar. Jeg er
flyktning og kom til
Norge for nesten tre r
siden. 4. januar landet jeg
p . r var
det mrkt og kaldt og jeg
frs. t bodde jeg i et
asylmottak langt ute p landet. n var pen og jeg var
glad for vre i trygghet men det var noks trist og ensomt.
Jeg prvde holde meg i form. Jeg trente mye og prvde
lese. n dagene ble lange og jeg kjedet meg ofte. Jeg spilte
kort og pratet med de andre asylskerne men jeg lengtet hele
tida etter familien og etter ha en jobb. Og jeg gledet meg til
f et sted bo.
r ett og et halvt r siden kom endelig kona mi og barna
mine ogs hit til landet og da var jeg lykkelig. t bodde vi
p asylmottaket men i fjor flyttet vi til Arendal kommune.
15. mai var en festdag n dagen flyttet vi inn i leiligheten
vr. a var vi glade alle fire. n ligger i tredje etasje i
en liten blokk. n har kjkken bad og tre rom. a er lys
og hyggelig og s har vi et stort og et lite soverom.
r noen uker siden hadde vi dugnad her. a jobbet alle fami-
liene i blokka sammen for gjre det pent utenfor. n stelte
plantene noen malte - og noen kokte kaffe og stekte vafler.
t var hyggelig og n kjenner vi noen av de andre familiene
her.
38
-
Leiligheten vr ligger i
tredje etasje.
n
Vi har det ganske bra n. a mi og jeg gr p norskkurs, og
barna vre gr p skolen. De er veldig flinke i norsk. a mi er
ogs ganske flink. Vi m lre mye norsk fordi vi vil jobbe eller
ta utdannelse her i landet. a mi har ikke noen utdannelse fra
hjemlandet. Hun vil gjerne g p skolen her i landet etter norsk-
kurset. Jeg er ingenir, men jeg vet ikke om jeg kan bruke
utdannelsen her. Jeg hper det.
Et travelt liv
I gr lrte jeg et nytt ord p norskkurset: tidsklemme. n vr,
Frode, snakker mye. Han forteller mye om Norge og nordmenn.
Han sier at det er viktig for oss lre om landet, og han har selv-
flgelig rett. Han har fortalt oss at vi m ha ullongs om vinteren -
og at vi m drikke tran! I gr snakket han om at moderne mennesker
har s mye gjre. De har det travelt med jobb og mange aktiviteter.
Barna deres spiller fotball eller driver med annen sport. De spiller
instrumenter eller synger, og foreldrene m ofte flge dem og
hente dem. P den mten fr alle drlig tid og blir stresset.
-
travel e
Det er kanskje sant. I vr familie har vi det
ogs travelt. Kona mi og jeg gr p norsk-
kurs hver dag. Der fr vi ganske mye hjemme-
arbeid. Kona mi jobber ogs p et hotell to
kvelder i uka, og jeg hjelper fetteren min i
kiosken hans i helgene. To ganger i uka
prver jeg trene for holde meg i form.
Barna vre er ogs aktive. Dattera vr synger
i skolekoret og spiller innebandy. Snnen vr
spiller fotball og trener mange ganger i uka.
Noen ganger drar vi p fotballkamp for se
p at han spiller. Om ettermiddagen gjr
barna hjemmelekser, og da m vi ofte hjelpe
dem litt.
- Hva liker dere gjre i fritida? spurte
lreren i dag. Det var ikke lett svare. Jeg
vil gjerne ha litt fritid, og da vil jeg ikke
gjre noe!
DugnaDugnad har gamle tradisjoner her i landet. Det kan vre dugnad der man bor, i barnehagen eller idrettslaget. Da kommer mange folk sammen for arbeide. Noen reparerer, noen syr, noen maler. Og noen lager mat og kaffe til alle.
-
Jeg syr.
Jeg svmmer.
a r u i
Jeg spiller trommer.
Jeg spiller innebandy.
Hva gjr dere i fritida?
Hva har dere lyst til gjre?
Trener dere?
Har dere barn? Driver de
med mange aktiviteter?
M foreldrene hjelpe til?
Har dere dugnad der dere
bor eller i sportsklubben? Jeg lfter vekter. Jeg spiller basketball.
Jeg danser. Jeg lager mat.
-
t
t liv
N R1 av 4 nordmenn trener
aldri. 2 av 3 er aktive
minst n gang i uka,
mens 3 av 1 trener
minst tre ganger i uka.
n viser hvor
mange i ulike alders-
grupper som trener
minst tre timer i uka.
1. frste 11. ellevte 21 . tjuefrste
2. andre 12. tolvte 22. tjueandre
3. tredje 13. trettende 23. tjuetredje
4. fjerde 14. fjortende 24. tjuefjerde
5. femte 15. femtende 25. tjuefemte
. sjette . sekstende . trettiende
. sjuende . syttende 31. trettifrste
8. ttende 18. attende 40. rtiende
9. niende 19. nittende 100. hundrede
10. tiende 20. tjuende 1000. tusende
sier i r
9. mai: frste mai / frste i femte
11. september: ellevte september /
ellevte i niende
24. desember: tjuefjerde desember /
tjuefjerde i tolvte
r i r
01.05.64 (= 1. mai 1964)
11.09.75 (= 11. september 1975)
24.12.03 (= 24. desember 2003)
-
t
t liv
GODT A VITE
Informasjon om Norge p 14 sprk
Det nye nettstedet r informerer om Norge p 14 sprk.
r er frst og fremst rettet mot innvandrere, flyktninger og
minoriteter. nettstedet er det informasjon om vre ny i
Norge, om arbeidsmarked og om integrering. Dessuten kan
man finne aviser og annen informasjon fra over 5 land blant
mye annet. I tillegg til norsk er informasjonen p arabisk,
, kurdisk, persisk, russisk, urdu, engelsk,
albansk, somali, spansk, tyrkisk og vietnamesisk. r finner
du p .
GRAMMATIKK
Eiendomspronomen
! "#$
# %# & !$'
(
$%
!
%%
! "#$ )* # & !$ )*$
'
Hunkjnn:
Hankjnn:
Intetkjnn:
:
mora
broren
huset
vennene
i
n
e
di
din
ditt
dine
han
han
han
han
henne
henne
henne
henne
vr
vr
vrt
vre
deres
deres
deres
deres
(de) deres
deres
deres
deres
e kan st foran substantivet. Da str substantivet i ubestemt form:
hans bror, mine venner, vrt hus, mitt liv.
e forandrer seg ikke med plasseringen i setningen:
Her er bilen min.
Her er huset mitt.
Dette er min bil.
Det er mitt hus.
n er min.
Huset er mitt. Se side 5
-
holde seg i form: Jeg m holde meg i form.
kjede seg: Vi kjeder oss p kurset.
lengte etter: Jeg lengter etter vennene mine.
ha det travelt: e mennesker har det travelt.
Jeg liker trene. (generelt - n)
Jeg vil gjerne trene.
Jeg har lyst til trene. (framtid)
Jeg gr p norskkurs i jeg vil lre norsk. +,-
./
0
1
leddsetning
Jeg gr p norskkurs r lre norsk. +,-
.
2 1 infinitiv
Da
De kom hit i fjor. Da var det kaldt.
Jeg s ham i gr. Da var han i godt humr.
-
Kapittela r
Hun rydder. lun stvsuger. Hun vasker gulvene.
Hun pusser
vinduene.
-
a r n
Hun har ryddet og pusset vinduene. Hun har ogs
stvsuget og vasket gulvene. N er leiligheten ren.
r u
Teresa er sliten, og hun sitter i
stua og slapper av. I dag har hun
vrt flink. Hun har ryddet i hele
leiligheten, og hun har pusset
vinduene. Hun har ogs stvsuget
og vasket gulvene. I kveld vil hun
bare se p tv og kanskje lese ei
bok. John, Teresas mann, kommer
inn. Han har vrt p jobb.
John: Sitter du her og
slapper av?
: Slapper av? Jeg har nettopp vasket og ryddet i leiligheten
Ser du ikke det?
John: Jo. . . Det ser bra ut.
: Jeg har ogs vrt i banken og betalt telefonregningen.
John: A? Har jeg glemt betale den?
Teresa: Ja. Og s har jeg vrt p postkontoret. Din mor har
fdselsdag snart, og jeg har sendt en pakke.
John: Tusen takk. Det har jeg ogs glemt.
Teresa: Det har du. Alen du ser s blek ut. r du syk?
John: Jeg vet ikke. Jeg har vondt i magen.
: Har du hatt vondt lenge?
John: e dager. Det er mye stress p jobben.
Teresa: Dessuten drikker du for mye kaffe og ryker for mye.
John: Ja, jeg vet det. Har du noe smertestillende?
Teresa: Jeg skal se. G og legg deg en liten stund, s kommer
jeg med en tablett og litt gulrotsaft.
John: Gulrotsaft?
Teresa: Akkurat. N skal du begynne et nytt og sunt liv.
-
Se p skiltene. Hva r de
Hva kan dere gjre der
: er et postkontor.
Der kan vi sende pakker og
vi kan kjpe frimerker.
-
n r e bilverksted
John har alltid vrt interessert i motorer
og mekanikk. Han kjpte en gammel,
billig bil da han var 1 r gammel, og
den mtte han ofte reparere. Han
utdannet seg til bilmekaniker, og n har
han jobbet p det samme verkstedet i
over ti r. John trives og tjener bra,
men noen ganger fler han seg stresset.
Derfor har han tenkt begynne for seg
selv. Han vil gjerne ha et lite verksted
med to eller tre ansatte. Teresa liker
ikke ideen hans. Hun er redd for ko-
nomien og for papirarbeidet. Jeg m
passe p alle regningene her i huset,
sier hun.
Teresa r e
m
Teresa er sykepleier og jobber p et
alders- og sykehjem. Hun liker bde
kollegaene og arbeidet, men hun vil
gjerne ha mer tid til beboerne. Tid og
respekt er viktig, synes hun. Beboerne
er gamle og trenger mye hjelp, men hun vil
behandle dem som voksne mennesker, ikke som
barn. Klokka to er det middag p sykehjemmet.
Da deler Teresa ut medisiner og snakker med s
mange som mulig. Noen vil gjerne ha litt trst.
Andre er i godt humr og forteller mange mor-
somme historier om livet fr i tida. Teresa har
arbeidet p sykehjemmet i fire r, og hun vil
ikke bytte jobb med noen.
-
Hva gjr de?
Hvor arbeider de?
Har de en morsom, kjedelig,
tung eller lett jobb?
r de bra eller drlig,
tror dere?
-
GODT VITE
i Norge
e r r og 5 r r dag
lage mat, rydde og vaske hus og klr. I dag bruker de 2 timer.
I 1970 brukte menn 1/2 time hver dag p husarbeid. I dag
bruker de 50 minutter.
me n
Teresa og John er 345678
9:
3
;
6
4
6< De fr lnn (betaling for arbei-
det) en gang i mneden.
John har fast 345678
9:7
8
< Han jobber fra 8.00 til 16.00 hver dag,
unntatt lrdag og sndag.
Teresa har 9;
7
=
:
3
45
67
8
< Noen dager jobber hun om morgenen
og om formiddagen, andre ganger jobber hun om ettermidda-
gen eller om natta.
e regninger i
Teresa gr i banken og betaler telefonregningen. Det er gan-
ske dyrt betale regninger p denne mten. Hvis hun har
konto i banken, kan hun betale regningene over Internett eller
telefon. Det er billig, og hun kan gjre det nr som helst i
lpet av dgnet. Opplysninger om denne betalingsmten vil
hun f i banken.
d
Hva slags husarbeid gjr
kvinner i ditt land?
Hva slags husarbeid gjr menn?
Hvor lang tid bruker kvinner
og menn p husarbeidet?
d ute
Hvor lang er en vanlig arbeids-
dag i ditt land?
Nr begynner man om
morgenen?
Nr slutter man om kvelden?
Nr har man pause?
r
r
betale
mottaker
forfallsdato
-
GRAMMATIKK
Ver m
e 1 )
e 2 )
e )
e 4 )
e
infinitiv
rydde
vaske
betale
glemme
fortelle
sprre
leve
prve
gjre
bo
sn
ha
vre
g
si
s
rydder
vasker
betaler
glemmer
forteller
spr
lever
prver
gjr
bor
snr
har
er
gr
sier
m
ryddet
vasket
betalte
glemte
fortalte
spurte
levde
prvde
gjorde
bodde
sndde
hadde
var
gikk
sa
m
har ryddet
har vasket
har betalt
har glemt
har fortalt
har spurt
har levd
har prvd
har gj t
har bodd
har sndd
har hatt
har vrt
har gtt
har sagt
m forteller at noe skjedde i fortida, men ikke nr det skjedde.
Ofte er vi interessert i resultatet:
Hun har vasket leiligheten. er )
e r t . e betale den n.)
Perfektum kan ogs fortelle om noe som begynte i fortida, og som fremdeles holder p:
Hun har arbeidet p sykehjemmet i fire r. (Hun arbeider der n ogs.)
Han har alltid vrt interessert i mekanikk. (Han er interessert i det n ogs.)
-
Hvis vi vil fortelle >?
@ noe skjedde, bruker vi m (se side 79)
har t . Nr gjorde hun det? Hun vasket det i gr.
De har bodd her i mange r. Nr kom de hit? De kom hit r ti r siden.
Tid r i om
A
e side 173
Han var p ferie for
to uker siden. Han skal ut og spise
om tre timer.
- Nr kom du hit?
- Nr var de p ferie?
- Hvor lenge har du jobbet i dag?
- Hvor lenge har han bodd her?
- Nr skal du reise?
- Nr skal vi spise middag?
Han har arbeidet i sju timer.
- Jeg kom hit for to r siden.
- De var p ferie for tre uker siden.
- Jeg har jobbet i tre timer.
- Han har bodd her i to r.
- Jeg skal reise om en mned.
- Vi spiser om en halv time.
John er gift.
Teresa har en leilighet.
Genitiv
Johns kone heter Teresa.
Teresas leilighet er ren.
Uttrykk med preposisjon
Kona til John heter Teresa.
Leiligheten til Teresa er ren.
B
C
>
D
E
D
FG Nr vi forteller at substantivet HI@ eller eier noe, fyer vi til -s.
Husk: Substantivet etter genitiv str i ubestemt form.
-
UTTRYKK
a r s
Hva gjr du? Hva arbeider du med?
s du her i ... ?
Trives du p jobben?
- Hva gjr du nr du har fri?
- Jeg jobber som ...
- Jeg studerer.
- Jeg er hjemmevrende. Jeg passer barn og
steller huset.
- Ja, jeg liker meg godt her.
- Det er bra p mange mter, men ...
- Ja, veldig bra.
- Ja, ganske bra.
- Nei, ikke noe srlig.
- Jeg koser meg. Jeg slapper av.
JK
-
Norge er t og t
Norge er langt og smalt. a d til r er det a
. a t til t er det e r .
t , litt r r , er det e r .
t og r e . er det
e reg og . e i t er det t o og e
. det e t og t i .
Det er e , r og l her i , og det er
store skoger. Men vi har lite dyrket mark. Faktisk er cirka 2 5 %
av Norge skog. Bare cirka 3 % er dyrket mark.
Naturen kan vre flott, srlig p Vestlandet og i Nord-Norge,
og det kommer mange turister hit for oppleve naturen. P
Vestlandet er det mange lange fjorder og hye, bratte fjell. I
Nord-Norge kan man se midnattssola. Om sommeren er det
lyst bde natt og dag, og i pent vr kan man se sola midt p
natta.
Langs srlandskysten er det ikke s hye fjell, men massevis av
sm yer og sm fjorder. Langs kysten ligger det hvite trehus.
Det er veldig populrt ha hytte p Srlandet og vre der i
sommerferien. Mange nordmenn har ogs hytte p fjellet. Der
kan de vre i feriene bde om sommeren og om vinteren.
LL
Hvor bor dere n?
Hvor har dere vrt?
Hvordan er naturen der dere
bor?
-
RED OG MNO PM
Q
RR
r
dele t i
, , , t og .
r
e er delt i .
, , d
, g
Vestlandet: e og , n og Fjordane,
Hordaland, d
, r
: Telemark, Vestfold, , ,
, Hedmark, , o
Fylkene er delt inn i kommuner. Det er over kommuner her
i landet.
-
a liker u t r u
, Troms:
Jeg liker de lange dagene og de lyse nettene i juni og
juli. Da blir det aldri helt mrkt, og den nordnorske
naturen er fantastisk. Jeg liker ikke s godt den mrke
vinteren. Det kan vre flott her om vinteren ogs, men vinteren
er for lang, og de mrke dagene gjr meg noen ganger trist.
Ingvild, Bergen:
Bergen er en hyggelig by! De gamle husene er sjarmerende,
og det er mange koselige utesteder her. Jeg liker ogs den
flotte naturen p Vestlandet, de hye fjellene og de lange
fjordene. Det er ikke s mye sn her, men litt utenfor byen kan
jeg ofte g p ski om vinteren.
a l folk se r i
r
i
e
n
n
n i
u
i
s m
Lysgrdbakki
Telemark Sor
Nasjonalgalk
Nordkapphallen
Antall beskende i 2003
60 6
1
000
36 616
0 000
0
7 0
1 0
7 30
7 0
7 176
3 7
Holmenkollen
Kristiansand dyrepark
Hadeland Glassverk
Flibanen
Flmsbanen
Gamlebyen i Fredrikstad
Vikingskiphuset
Hunderfossen Familiepark
Nidaros domkirke
Lysgrdbakkene Hoppanlegg
Telemark Sommarland, B
Nasjonalgalleriet
60 6
1
000
36 616
0 000
0
7 0
1 0
7 30
7 0
7 176
Har dere vrt noen av disse stedene?
Har dere hrt om dem? Hvor ligger de?
S
T
S
-
GODT
Noen tall
Norge har litt over 4,5 millioner innbyggere og er nesten U
. Det r . r r
. er o d . .
Berge har t 5 og .
Deretter r r d t
gere og d d litt r r
det t 5 r i . Litt r a
r i . r
stlandet.
Hva lever vi av her i landet
Vi har bare ca. 3 % dyrket mark her i landet og ikke s mye
jordbruk. Vi m importere korn til mat, og vi importerer
ogs mye frukt og grnnsaker.
Fisk og tmmer har vi eksportert i mange hundre r. Fra
omtrent 1970 har olje og gass vrt veldig viktig for norsk
konomi. Vi eksporterer ogs metallprodukter.
, hvor
Salim jobber i en kiosk midt p torget i Strandby. Mange
mennesker kjper aviser og sjokolade hos ham, men mange
kommer til kiosken bare for sprre ham om veien. Noen
synes at de m kjpe en avis eller en sjokolade fr de spr.
Turist: Unnskyld, men vet du hvor museet ligger?
Salim: Det ligger cirka en kilometer utenfor byen. Du kjrer
rett fram og tar til venstre i lyskrysset. S tar du frste
vei til hyre. Der er det et skilt. Det er lett finne.
V
W
2
-
Turist:
:
Turist:
:
Turist:
:
Turist:
:
Frste vei til venstre, og s frste til hyre. Takk skal du ha.
Bare hyggelig.
Har du kart? Jeg trenger et kart over omrdet her.
Nei, dessverre, kart har jeg ikke. Du kan prve i bok-
handelen. Den ligger p den andre siden av torget, ved
siden av postkontoret.
, der r g . Takk skal du ha. Forresten, er det
en bank her?
Bare e minibank. Den ligger utenfor matbutikken, til
hyre for bokhandelen.
, r hjelpen.
Bare .
Turist: lite melkesjokolade, takk.
: Vr s god.
Turist: Forresten, kanskje du kan hjelpe meg. Stopper ikke
bussen her i nrheten?
X
Y
3
-
: , de stopper utenfor apoteket, p hyre side av
rdhuset.
Turist: e takk skal du ha.
Salim: n rsak, hyggelig kunne hjelpe deg. e glem
sjokoladen din. r s god.
Turist: , takk skal du ha. e takk.
GRAMMATIKK
e e
byer vind
yer regn
fjorder pen natur f Z[ y**
\
]^_
e `^ab]ccd
r
i bruker mange foran ord i flertall.
i bruker mye foran ord i entall. Ordene forteller om noe vi ikke teller.
r
i Nord-Norge p Srlandet
i Sr-Norge p t
i e p t
i Trndelag
i har en fin natur. Turister kommer for se p den fine naturen.
n n n l
Ubestemt form: en stor by ei stor elv et stort fjell store byer Bestemt form: n e byen n e elva e fjellet e e byene
Nr adjektivet str foran et substantiv i bestemt form, ender det p -e. Foran adjektivet fr vi en
artikkel: n i hankjnn og hunkjnn, i intetkjnn og e i flertall.
ef
g
-
e m n
, hvor ligger museet?
- , kan du si meg hvor museet ligger?
- , vet du hvor museet ligger?
e
- Takk for hjelpen Bare
Ingen rsak!
g
Bussen stopper n a apoteket.
Banken er n a matbutikken.
Bokhandelen ligger l e r postkontoret.
Postkontoret ligger l e r bokhandelen.
Banken ligger m matbutikken og bokhandelen.
g
Kjr l e i veikrysset.
Du m ta frste vei l .
Butikken ligger hyre side av gata.
Moss ligger sr for Oslo.
Trondheim ligger nord for Bergen.
105
-
Kapittel
Se bildene.
Hva gjr elevene p bildene?
Hvilken klasse gr de i, tror
dere?
Hvilket klasserom ser
hyggeligst ut?
Hvordan s klasserommet ut
da du gikk p skolen?
Hvor mange elever var det i
klassen?
Hvordan var lrerne? Var de
snille eller var de strenge?
h
ij
-
k skal p skolen
Anna: N m du skynde deg! Hvis du ikke gr n,
kommer du for sent.
Marek: N lper jeg. Jeg kommer for sent fordi du ikke
vekket meg tidlig nok.
Anna: Hva? I morges vekket jeg deg tre ganger. Har du
husket matpakke?
Marek: Ja, men har du skrevet under p lappen fra lreren?
Anna: Hvilken lapp?
Marek: Om konferansetime. Her er den.
Anna (leser): Til Mareks foreldre. Velkommen til konferanse-
time i klasserommet torsdag 21.11. klokka 18.00.
Det er allerede onsdag i dag. Hvorfor har jeg ikke
ftt beskjed fr?
Marek: Jeg har glemt det. Lappen har ligget i sekken. Du
mk
g! Det er viktig at foreldrene kommer, sier
lreren.
Anna: Ja, jeg skal g. Hvor er klasserommet ditt?
Marek: Det ligger i tredje etasje.
Spor ll
k forteller
Jeg heter Marek og gr i tiende klasse. Jeg gr p skolen hver
dag, unntatt lrdag og sndag. Da har jeg fri og kan sove s
lenge jeg vil. Jeg liker skolen, men jeg liker ikke alle fagene.
Matte er vanskelig, og jeg fr alltid drlige karakterer. Matte-
lreren sier at jeg ikke jobber hardt nok. Han er kjempestreng.
I engelsk gjr jeg det ganske bra, men favorittfaget mitt er kropps-
ving eller gym, som jeg sier. Jeg vil gjerne ha gym hver dag.
Spor lm
I friminuttene spiller vi fotball. Jeg spiller fotball om kvelden
ogs. Vi har trening to ganger i uka, fra kvart over seks til kvart
p tte om kvelden, og s har vi kamper i helgene. Mamma sier
at jeg er for mye ute, og at jeg gjr for lite skolearbeid. Men det
sier kanskje alle mdre?
nop
-
Timeplan for
Time Mandag
1 5 Kroppsving
2 53 k 4 l
5 5 a
5 Samfunnsfag
13.35-14.2 Matematikk
prosjek og Se Se side .
k
a
a
Samfunnsfag
Natur og milj
Matematikk
-
fag
Musikk
k
Matematikk
Samfunnsfag
Prosjekt
under Godt q rst
uv
Norsk
Noa
V
V
Nm
Prosjekt
a
Matematikk
Prosjekt
Samfunnsfag
t og hndverk
Prosjekt
Kunst og h.
Spor w6
e
Lreren: Du er mora til Marek, ikke sant? Velkommen!
Anna: Mange takk.
Lreren: Det gr bra med Marek p skolen.
Anna: Gjr det? S fint.
Lreren: Han har gode karakterer i engelsk og samfunnsfag,
men han strever litt med matematikk.
Anna: Mm. Han liker ikke matte, sier han.
Lreren: Nei, men han m prve jobbe med matte hjemme.
Kan du hjelpe ham?
Anna: Jeg skal forske.
Lreren: Marek er aktiv i timene, og jeg ser at han har mange
kamerater. Men han glemmer ofte gjre leksene og
ta med seg bkene.
xy8
-
Anna: Det har han ikke sagt til meg.
: gjre leksene hver dag. Ellers kan han f
nedsatt karakter i orden og oppfrsel.
Anna: Hva? Nedsatt karakter? N skal jeg snakke alvorlig
med ham.
Sammendrag Det er konferansetime, og mora til Marek snakker med lreren.
Lreren sier at Marek er flink p skolen, srlig i engelsk og
samfunnsfag, men han har ikke s gode karakterer i matematikk.
Marek er en aktiv elev, men han glemmer ofte gjre leksene.
Derfor kan han f nedsatt karakter i orden og oppfrsel. Mareks
mor lover at hun skal snakke med ham.
z
{
n |}~~
r gjre leksene.
109
-
1
n e og klassekontakt
I grunnskolen skal alle
elevene lre om kristendom
og andre religioner og om
livssyn.
L p
med religions- og livssyns-
orientering er et obligatorisk
fag. Alle elevene skal lre om
kristendom, men de trenger
ikke bli med p kirkebesk
hvis de eller foreldrene ikke
vil.
Foreldrene kan ske om
fritak. De skriver en melding
til skolen eller krysser av p
et skjema. Skjemaet fr de av
skolen.
Telefonen ringer.
Anna:
Lars:
Anna:
Lars:
Anna:
Lars:
Anna:
Lars:
Anna:
Lars:
SporHallo!
Kan jeg f snakke med Anna Galetto?
Ja, det er meg.
Hei! Dette er Lars B, klassekontakten i 10B. Vi skal ha
foreldremte i neste uke og trenger noen som kan bake
ei kake. Har du tid, tror du?
Det gr bra.
Tusen takk. Foreldrene til Emma tar ogs med seg kake.
En annen ting: Kan du ta opp en sak med lreren fr mtet?
Ja, hva da?
Marek sier at elevene skal i kirken fr jul, men jeg lurer
p om klassen kan gjre noe annet i stedet. Kan vi disku-
tere det p mtet?
Selvflgelig. Jeg skal gi beskjed til lreren.
Foreldrene har valgt Lars B til klassekontakt i 10B. Han skal
hjelpe lreren med foreldremter og arrangementer for elevene.
Foreldrene kan snakke med Lars nr de har et sprsml eller et
forslag. Lars diskuterer dette med lreren.
-
Skolen i Norge
Obligatorisk skole
n
:
Elevene gr p barneskolen i sju r. De begynner p skolen det ret de
fyller seks r. Elevene begynner med engelsk i andre klasse. Elever som
ikke har norsk som morsml, kan f opplring i norsk som andresprk
(Noa). Dette bestemmer foreldrene sammen med lreren.
:
Attende, niende og tiende klasse kaller vi ungdomsskolen. Fra ttende
klasse har elevene tilvalgsfag. De kan velge mellom sprk som fransk,
tysk og ogs spansk p mange skoler. Noen steder kan de velge mors-
mlet sitt. Tilvalgsfaget kan ogs vre et praktisk arbeid, slik som
miljarbeid p skolen. Elevene har ogs prosjektarbeid. Da skal de jobbe
med ulike fagprosjekter og temaarbeid.
Det er gratis g p skolen. Elevene betaler ingenting. Bkene er ogs
gratis. Det er foreldremter to ganger i ret. Lreren mter foreldrene,
og de snakker sammen i en stor gruppe.
Det er ogs konferansetime eller foreldresamtale to ganger i ret. Da snakker
foreldrene med lreren alene. Nr elevene har blitt 12 r, kan de ogs
vre med. Det er viktig at foreldrene kommer p mtene p skolen.
Frivillig skole
e e
Elevene gr p videregende skole i tre eller fire r. Det er gratis g
p skolen, men elevene m kjpe alle skolebkene. Nesten alle (95 )
fortsetter p videregende skole etter grunnskolen.
e g
Etter videregende skole fortsetter mange p universiteter og hyskoler.
Hvis du har gtt p skole i et annet land, m man vurdere om utdan-
nelsen din er p niv med videregende her i landet. Du kan f informasjon
p Samordna opptak. Adressen p nettet er .
T VITE
n i
-
Hvis du vil ha en generell vurdering av utdannelsen, kan du kontakte
t organ for kvalitet i . Det kan du lese
mer om p .
Skolefritidsordningen
P mange skoler kan barna vre p skolen fr og etter skoletid. Dette
tilbudet kaller man skolefritidsordning . Det er alltid noen voksne
som passer p dem. a e e og , gjre lekser og spise mat
der. I dag er fritidsordningen ganske dyr, men prisene varierer.
r til e d o SFO.
g
Voksne som ikke har grunnskole, har rett
til opplring. De kan f opplring i
blant annet norsk, matematikk, engelsk
og samfunnsfag. har ansvar
for at alle fr et slikt tilbud. Det
finnes ogs videregende skoler
for voksne.
e skole
. klasse
Barneskolen . klasse
11
-
GRAMMATIKK
r og r
Helsetning:
Lreren sier det.
Helsetning:
Lreren sier at Marek er flink.
at Marek er flink
Leddsetning
g
En helsetning er en selvstendig enhet.
plass 1 kan man ha forskjellige ledd. plass 2 kommer e del av verbet.
g
s 1
Han
I friminuttene
Hvorfor
b 1
har
spiller
har
Har
Subjekt
vi
jeg du
Adverb
alltid
ikke
b 2
likt seg
ftt
husket
b
p skolen.
top related