exfac eura syntaks2 1 · exfac eura syntaks1 16 hodet bestemmer • formen til andre ord/fraser i...
Post on 18-Jan-2021
0 Views
Preview:
TRANSCRIPT
EXFAC EURA Syntaks2 1
Språk
• Noen avvik fra og tillegg til kap. 12 (som ikke skal leses i sin helhet), bedre tilpasset ILOS-fagenes terminologi og språk
• Mest om form i dag • og om verbet • Feil i eksemplene? Si fra!
EXFAC EURA Syntaks1 2
Verktøy fra morfologien
• Ordklasser (N, V, A,..), formativer (-en, -a, -lig, …)
• Bøyningskategorier: Tempus, Numerus, Genus, Bestemthet,…
• Grammatiske trekk: presens, preteritum, entall, flertall, bestemt, ubestemt
• Analyseprosesser: segmentering og identifisering
• Hierarkisk struktur (tegne trær) EXFAC EURA Syntaks1 3
EXFAC EURA Syntaks1 4
Ordklasser N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub,
– S=Substantiv, => N=Nomen – Adj=Adjektiv, – Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) – Pron=Pronomen – V=Verb – P=preposisjon – Adv=Adverb – Kon= Konjunksjon – Sub=Subjunksjon – Int= Interjeksjon
EXFAC EURA Syntaks1 5
Nye ord
• Fraser (ikke nytt), setningsledd (nytt?), konstituenter
• Substitusjon, permutasjon: I morfologisk analyse: segmentering og identifisering; det samme gjelder i syntaktisk analyse: dele opp og sette navn på. Som test for riktig analyse: substitusjon (erstatning) og permutasjon (flytting)
• Syntaktiske funksjoner, argumenter, semantiske roller (neste gang)?
6 Oppsummering 19.11.2012
3 viktige ord
• Form • Funksjon • Rekursivitet
EXFAC EURA Syntaks1 7
EXFAC EURA Syntaks1 8
Form – Funksjon
• Der große Hund biss den Briefträger • Den großen Hund biss der Briefträger. • Der große Hund biss den Briefträger • Den großen Hund biss der Briefträger • Forskjell i form (her den grammatiske kategorien
KASUS) mellom der große Hund – den großen Hund => forskjell i funksjon: subjekt - objekt
• Den store hunden bet postbudet. (tvetydig?) • Hier, le chien a mordu le facteur.
EXFAC EURA Syntaks1 9
Form - Funksjon • Den store hunden bet postbudet. • ….den lille puttet han i postkassen (intonasjon) • Postbudet hadde bitt den store hunden først. • Postbudet hadde den store hunden bitt flere ganger… • Posisjonen til setningsleddene røper funksjonen: subjektet står enten før eller etter det finitte verbet, objektet står etter det infinitte verbet
EXFAC EURA Syntaks1 10
Setningsanalyse?? Setning
Den store hunden til naboen bet postbudet som hadde sovnet i stolen til far
Adj Nom Prep Nom Verb Nom Konj Verb Verb Prep Nom Prep Nom
Det
EXFAC EURA Syntaks1 11
Setningsanalyse: 1.Form
Den store hunden bet postbudet. Hva skal vi kalle denne ordgruppen?
Substantiv?
Subjekt? ??Hva med
adjektivet da?
Ja men da
snakker vi
funksjon Og hva
med artikkelen?
EXFAC EURA Syntaks1 12
Svaret er
• Nomenfrase!/Substantivfrase • hunden er et nomen/substantiv og er
det viktigste ordet (hodet) i gruppen/frasen, hunden kan stå for hele gruppen/frasen (store kan ikke opptre aleine). Men… den
kan jo stå aleine: Den
bet postbudet. DEN?
EXFAC EURA Syntaks1 13
Substantiv og pronomen (pro-nomen!) = nomen
• Nomenfrase (eller nominalfrase) • Sintagma nominale, noun phrase, groupe
nominal, sintagma nominal / sintagma preposicional
• Definisjoner, se også bloggen: http://folk.uio.no/hhasselg/terms.html
EXFAC EURA Syntaks1 14
Fraser (12.4)
• En frase er en gruppe ord som på ett eller annet nivå danner en enhet. (s. 311) Men også ett ord kan være en frase.
• Alle fraser har et hode/en kjerne. En frase kan bestå av bare hodet.
• Hodet gir navn til frasen: hunden er et nomen, altså er den store hunden en nomenfrase ...N... => NP,... A... => AP
EXFAC EURA Syntaks1 15
Hodekategori => frasenavn • Nomen = N, hode i nomenfrase (NP)
eller i sintagma nominale (SN) • Adjektiv = A, hode i adjektivfrase (AP) • Adverb = Adv, hode i adverbfrase (AdvP) • Preposisjon = P, hode i preposisjonsfrase (PP) eller
sintagma preposizionale (SP) eller prepositional phrase eller ….
(finitt V, infinitt V, og subjunksjon danner ikke fraser, ifg. Språk 12.4.8)
EXFAC EURA Syntaks1 16
Hodet bestemmer • formen til andre ord/fraser i frasen: et lite hus, en liten
hytte, ein kleines Haus, une vieille maison. Dette kaller vi kongruens (samsvarsbøyning).
• formen til andre fraser i frasen: med ham, in dem Haus (vi sier at en preposisjon styrer komplementet sitt)
• mulige funksjoner til andre fraser i frasen: en meget sint hund: meget sint = AP (adjektivfrase), funksjon: ATTRIBUTT; (hunden) [som bet…]: Relativsetning ATTRIBUTT
Rekursivitet (s. 350)
• En syntaktisk enhet kan inneholde en annen syntaktisk enhet av samme typen
• …en (ledd)setning i en (ledd)setning i en (ledd)setning:
• Hun trodde _ at han visste _ at hun hørte _ at han sang i
dusjen EXFAC EURA Syntaks1 17
Mer rekursivitet
• “I know that you believe you understand what you think I said, but I am not sure you realize that what you heard is not what I meant” (sitert i Steven Pinker: The stuff of thought, p. 31)
• Studenten som ikke hørte at jeg sa dere skulle følge med er ikke klar over at ikke alt jeg sier, står i boka som er oppført på pensumlisten som tross alt læreren som holder kurset er ansvarlig for ...
18 EXFAC EURA Syntaks1
EXFAC EURA Syntaks1 19
Fraser som setningsledd
• Setninger er bygd opp ikke av enkeltord, men av fraser (ord hører sammen i grupper)
• Fraser som er knyttet til verbet kaller vi setningsledd eller argumenter. Språk 322: Argumenter er fraser med selvstendige syntaktiske funksjoner på setningsplanet. Altså f. eks. ikke en AP (adjektivfrase) eller relativsetning i en NP.
• Å analysere vil si å finne frem til slike fraser.
Altså f. eks. ikke en AP i en NP ??
• Joda, men ikke I første omgang
• [NP[Den [APstore] [Nulven]] [RelSsom
hadde spist Rødhette]] lå og sov i bestemors seng.
EXFAC EURA Syntaks1 20
EXFAC EURA Syntaks1 21
Struktur - FORM
Setning
frase – V – frase – frase (setningsledd) NP V AdvP PP
Hode+frase Hode Hode +frase* [Ulven +som] sov [godt]AdvP [iP [senga til mor]NP]PP
N PP * Ikke selvstendige setningsledd
Segmentering
• Stille spørsmålet: hva hører sammen? ( ikke hva er de minste bestanddeler som i morfologien) => finne fraser => lære å gjenkjenne mønstrene (Form!) – Determinativ + ? + ? + N
• Hva er hodet i frasen? => navn på frasen: N => NP (Form)
• Hva er funksjonen til frasen? EXFAC EURA Syntaks1 22
EXFAC EURA Syntaks1 23
Hvordan finner vi frasene?
• Substitusjon: sette inn ett ord for ordgruppen – Den bet ham.
• Permutasjon: hva kan (og må) flytte sammen (flyttetest) – *Universitetet lærer studentene mange språk på
dette _. – *Université les étudiants apprennent beaucoup de
langues dans cette _.
EXFAC EURA Syntaks1 24
Finn fraser: substitusjonstest
• Den store hunden bet postbudet som hadde sovnet i stolen til far.
• [Den store hunden] bet [postbudet som hadde sovnet i stolen til far] Den bet ham.
• som hadde sovnet [i stolen til far] …som hadde sovnet der
til far: Notasjon i Språk
• [form/FUNKSJONtil far]! • [preposisjonsfrase/ATTRtil far]! • Vi markerer fraser ved å sette
hakeparentes rundt frasen. • Innenfor hakeparentesen skriver vi
navnet på frasen/FUNKSJON • Forkortelser for frasenavn: NP, PP
EXFAC EURA Syntaks1 25
EXFAC EURA Syntaks1 26
En annen måte: [til far]PP
• Frasetypen skrives bak parentesen. • En frase inn i en frase noterer vi slik
[stolen [til far]PP]NP • Den innerste parentesen uttrykker
underordning (= en frase inn i en frase). • Lettere å skrive? Uansett kan vi bruke
forkortelsene NP, PP, AP, osv.
EXFAC EURA Syntaks1 27
Over- og underordning
[Den store hunden til Per] bet postbudet. [NPDen store hunden [PPtil Per] ] Postbudet var [APglad [PPi hunden]] Postbudet var [APglad [PP[Pi [NPhunden]]]] Vanskelig å se at glad i hunden er en frase??
EXFAC EURA Syntaks1 28
Substitusjonstesten en gang til
• Noen studenter liker å spille sjakk i kantina.
• Noen studenter => de/noen • liker å spille sjakk i kantina =>
det • De liker det : 2 setningsledd
EXFAC EURA Syntaks1 29
[å spille sjakk i kantina]?
• = Infinitivfrase • [å spille sjakk i kantina] => det • Kan analyseres videre vha substitusjon • å spille det i kantina • å spille sjakk der • å spille sjakk i den
EXFAC EURA Syntaks1 30
Resultat: mange fraser
• [Noen studenter]NP
• [å spille sjakk i kantina]InfP
• [sjakk]NP
• [i kantina]PP
• [kantina]NP
• [InfPå spille [NPsjakk] [PP[iP [NPkantina]]]
EXFAC EURA Syntaks1 31
Permutasjonstesten
• Fraser som kan flytte sammen, danner en frase/konstituent/setningsledd
• I norsk: hva kan flytte til begynnelsen av setningen (dvs. foran det finitte verbet som skal stå på annen plass pga. verb second-kravet)?
EXFAC EURA Syntaks1 32
Resultat: de samme frasene
• [Å spille sjakk i kantina] liker noen studenter.
• [Kantina] liker noen studenter å spille sjakk i _.
• [I kantina] liker noen studenter å spille sjakk _.
EXFAC EURA Syntaks1 33
Analyse
• Segmentere - finne setningsledd: først på setningsplanet, så evt. fraser inne i frasene
• Flyttetesten (permutasjon): det som kan flytte sammen, er et setningsledd, altså den største gruppen, ikke kantina, eller postbudet (uten relativsetningen)
• Det er den gruppen vi er interessert i når vi tenker på (selvstendig) syntaktisk funksjon
• Noen fraser er bare deler av andre fraser (som igjen kan være deler av andre fraser)
S => NP VFIN (NP) (PP) (S)
• Setningsstrukturregel • En setning består av en NP + et finitt Verb +
(fakultativt) NP, PP og/eller S • NP => Det (A) N • En NP består av en fakultativ determinativ,
fulgt av ett eller flere adjektiver fulgt av et nomen fulgt av .... (Det) (A)* N (PP, NPgen, S)
• PP => P NP NP =>
EXFAC EURA Syntaks1 34
EXFAC EURA Syntaks1 35
Alternativ: S=> NP VP
• En setning består av en NP og en VP • VP består av V (NP) (NP) (PP) (S) • [ like studiene ]; [sove i timen] • VP har funksjonen predikat, dvs. hele
VP predikeres om subjektet (NP) • Per [VPliker studiene]
NP
• En NP består av en fakultativ determinativ, fulgt av ett eller flere adjektiver fulgt av et nomen fulgt av .... (Det) (A)* N (PP, NPgen, S)
• den store stygge ulven som spiste rødhette
EXFAC EURA Syntaks1 36
EXFAC EURA Syntaks1 37
Trestruktur
• S => NP VP S
NP VP
V NP
Språk: Flatere tre
S
NP VFIN NP
Per liker bøker
S => NP VFIN (NP) (PP) (S) EXFAC EURA Syntaks1 38
EXFAC EURA Syntaks1 39
EXFAC EURA Syntaks1 40
Verbet (12.5.1, 12.5.2)
Verbet = despot, sjef i setningen, styrer, ruler, sjelen/hjertet - Bestemmer antall og type setningsledd
*Jeg sov timen. *Jeg liker veldig.
‘Sove’ nekter å opptre sammen med et objekt, mens ‘like’ ikke kan opptre uten.
EXFAC EURA Syntaks1 41
Verbets valens (12.6.2)
• Valens: antall og type setningsledd som verbet skal ha i en setning: antall argumenter
• Et argument for et verb er en syntaktisk konstituent som realiserer en semantisk rolle som dette verbet deler ut
Semantiske roller I (12.6.1)
• Deltakerne i en verbhandling får forskjellige roller av verbet:
• Agensrollen tildeles den deltakeren som er aktiv (Barna leker), er opphav til at noe skjer eller forårsaker en tilstandsforandring hos en annen deltaker (Han skremte katten,sola smelter snøen) eller som beveger seg i forhold til en annen deltaker (Toget passerte stasjonen)
EXFAC EURA Syntaks2 42
semantiske roller II
• Patiensrollen tildeles deltakeren som gjennomgår forandring av tilstand, blir påvirket av en annen deltaker, eller er i stillstand ift. bevegelsen til en annen deltaker
• Experiencer: den som verbet tillegger sansning, fornemmelse eller erkjennelse: Elmer frykter Elvira
• Benefaktiv: den som verbhandlingen skjer til gagn eller skade for: Hun fortalte ham historien EXFAC EURA Syntaks2 43
Valens
• Et verb kan ta ett, to (TRE?) eller ingen argumenter/dvs. dele ut en, to eller ingen rolle
• Far sover: ett argument = intransitivt verb • Olav kjøpte ny genser = transitivt verb • Ich gab das Buch meinem Bruder=
ditransitivt • Det regner. Rignir. Nullverdig
EXFAC EURA Syntaks1 44
EXFAC EURA Syntaks1 45
Verktøyskassen
• Fraser som er setningsledd og fraser som er deler av setningsledd
• Alle fraser har et hode osv. (obs: hva med S?)
• Verb har VALENS, dvs. de stiller visse krav til omgivelsene mht. antall og form til setningsledd – plasser som må fylles
• Noen setningsledd får en semantisk rolle fra verbet og kalles ARGUMENTER, de andre er for det meste ADVERBIALER (kalles også adjunkter)
EXFAC EURA Syntaks1 46
Styring
Å styre betyr å bestemme opptreden og utseendet på andre setningsledd
• Verbet styrer objektene • Preposisjoner styrer sin utfylling • Adjektiver styrer sin utfylling : stolt av
noe, glad i noe(n)
EXFAC EURA Syntaks1 47
Strukturell tvetydighet
Jens så mannen med kikkerten. [NP[Nmannen]] [PPmed kikkerten] : 2 fraser
[NP [Nmannen] [PPmed kikkerten]] : 1 frase Med kikkerten så Jens mannen. Mannen med kikkerten hadde Jens sett flere ganger.
EXFAC EURA Syntaks1 48
Finne fraser
• Fansens helt tilbake • Fansen helt tilbake • Ich möchte das Kleid im Schaufenster
anprobieren. • Får jeg prøve kjolen i vinduet? • Das Kleid im Schaufenster möchte ich
gerne anprobieren.
EXFAC EURA Syntaks1 49
Kjolen i (utstillingsvinduet)
• Får jeg prøve kjolen i vinduet? • [kjolen i vinduet ]NP • [ kjolen [i vinduet ]PP]NP
• [kjolen ]NP [i vinduet ]PP
• 2 strukturer: forskjellig innordning differensierer 2 betydninger
EXFAC EURA Syntaks1 50
Steven Pinker: The Language Instinct 1994, p. 103
• Discuss sex with Dick Cavett • Discuss [sex] [with Dick Cavett] • Vs. Discuss [sex with Dick Cavett]
top related