exfac& fonetikk&og&fonologi&...stavelsen& • ...
Post on 20-Jan-2020
9 Views
Preview:
TRANSCRIPT
form og funksjon
• Fonologien = funksjonen • Fone/kken = formen
• Eks. på funksjon /fonem/:
/r/ ≠ /l/ → /ra:v/ ≠ /la:v/
/v/ ≠ /g/→ /la:v/ ≠ /la:g/
Eks. på form [ allofoner]:
[r] ≈ [R] → = [ra:r], [Ra:R] → /r/ → /ra:r/
Fon/allofon/fonem
• En fon er en hvilken som helst språklyd, som vi ikke har saR i system.
• Fonemer og allofoner er lyder saR inn i et system: • Et fonem er en funksjonell språklig lydenhet, en betydningsdifferensierende lydkategori.
• Et allofon er en konkret variant av et fonem, utskiUning av eR allofon mot et annet, gir ikke betydningsendring, så lenge allofonene Vlhører samme fonem.
ArVkulatorisk foneVkk
• Lære om de ulike arVkulasjonsorganer og deres virkemåte
• ArVkulatorisk beskrivelse og klassifisering av enkeltlyder (foneVsk terminologi)
• Fone/sk transkripsjon
Eksempler på uRalenormer for språk:
• Tysk: die Hochlautung • Engelsk: bri1sk engelsk → RP (received pronuncia1on)
amerikansk engelsk → GA (general American) • Fransk: le français de la bourgeoisie parisienne éduquée
• Italiensk: lingua romana in bocca Toscana • Norsk: ????? (visse ”retningslinjer” for standardisert østnorsk)
you have very beauVful eyes/ice?
Fonemisk forskjell: stemt/ustemt s Eyes: /aiz/
Ice: /ais/
Fone/sk forskjell:
/z/ er stemt (ikke allVd så tydelig), men den er ”weak” (lenis) og vokalen/diUongen foran forlenges
/s/ er ustemt, ”strong” (forVs)
Finsk
• VKV Tule tänne! Come here! • VVKV Ulkona ei tuule It is not windy outside • VVKKV Ulkona ei tuulle It is probably not windy outside • VVKVV Ulkona tuulee It is windy outside • VKVV Pekka tulee Pekka is coming • VKKVV Pekka tullee Pekka is probably coming • VVKKVV Ulkona tuullee It is probably windy outside
Fonasjonen (stemmeleppevibrasjon)
• Vokaler er alle stemte, dvs. de har fonasjon • Konsonanter er enten ustemte (/p/, /t/, /k/, /s/, dvs. de har ikke fonasjon, eller de er stemte (/b/, /d/, /g/, /z/.
Prosodi
• Prosodi (dannet av de greske ordene pros, som betyr «Vl», og ode, «sang») er læren om lengden, styrken, stemmefargen og tonehøyden på lydene i et språk
Suprasegmentalt
Suprasegmentalt: det som omfaRer mer enn enkeltlydene, slik som:
• stavelse, • trykk, • ordmelodi (tonemer),
• setningsmelodi (intonasjon), osv.
Stavelsen
• <lesevanskeligheter> Hvor mange stavelser har deRe ordet? Hvor går stavelsesgrensene mellom dem? le (åpen stavelse, ingen konsonant etter vokalen (kjerne),
konsonanten l står i framlyd se (åpen stavelse, ingen konsonant etter vokalen (kjerne),
konsonanten s står i framlyd van (lukket stavelse, kjernen følges av en konsonant,
konsonanten v står i framlyd, konsonanten n i utlyd) ske (konsonantgruppen sk står i framlyd) li he ter
Trykk og aksent
• Mange forvirrende begreper: – TrykkleR og trykksterk – Ubetont og betont – Ikke aksentuert, aksentuert
– AkusVsk: dB (lydstyrke) og Hz (tonehøyde) Trykkaksent og musikalsk aksent
Fonemet
• Fonem • Minimale par
• DisVnkVv opposisjon • Allofon • Komplentær distribusjon
• Fri variasjon
DisVnkVve trekk
• Et dis/nk/vt trekk er en minimal enhet som kan skille to fonemer fra hverandre.
• Disse er oUest binære, dvs at de uRrykkes ved Vlstedeværelse eller fravær av en egenskap.
top related