fiber utgave 5, 2008
Post on 30-Mar-2016
229 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
2222
redaktørRemi Evjenth Løvikremi.lovik@hig.no416 02 665
redaksjonssjefIngvild Mælumingvild.malum@hig.no990 06 820
info/PRKari Dahn kari.dahn@hig.no915 75 861
grafisk designerØystein Wigum Arbo oystein.arbo@hig.no990 02 549
fotoansvarligHeidi Pettersen heidi.pettersen@hig.no909 77 218
økonomiansvarligIngrid Nesingrid.nas@hig.no913 59 148
illustrasjonsansvarligØystein K. Bergeoystein.berge@hig.no473 87 854
webansvarligAnders Hvidstenanders.hvidsten@hig.no472 83 035
distribusjonsansvarligAnne Lise Berge Hansenanne.hansen2@hig.no47645155
TekstMartin Andersson
Magnus Felde
Jørn Brekke
Raymond Lorentzen
Randi Stangeland
FotoSamuel Andersen
IllustrasjonMagnus Jahren
Forsideillustrasjon: Øystein K. Berge
Trykket ved: Nr1 Trykk Gjøvik
øvrige medarbeidere
Kontakt Fiber
Studentavisen Fiber, Høgskolen i Gjøvik,
Postboks 191, 2802 Gjøvik.
E-post: fiber@hig.no
Oppfordring!Vil DU være med å påvirke skolehverdagen
din? Bli skribent for Fiber! Vi trenger hjelp til
desking, intervjuer, artikler, konsert- og pla-
teanmeldelser, og ellers annet du skulle ha
på hjertet. Kontakt oss på fiber@hig.no.
FIBER TRENGER DEG!
Ønsker du å annonsere i Fiber?
Ønsker du å treffe 2500 studenter med
din markedsføring? Dette er akkurat den
gruppa Fiber når ut til. Opplaget er på 2000
eksem plarer, og avisa deles ut gratis. Avisa
er på 32 sider, og alle annonser er i firefar-
gers trykk. Høres dette interessant ut for
deg og ditt firma? Ta kontakt med oss for
nærmere avtale.
Hva er egentlig Fiber?
Fiber er et uavhenig organ som taler stu-
dentenes sak. Avisas hovedmålgruppe er
studentene ved Høgskolen i Gjøvik, Fag-
skolen i Gjøvik og BI Gjøvik. Fiber har fem
faste ut givelser i året og distribueres gratis
til alle studentene i Gjøvik. Fiber drives på
frivillig basis og tips og bidrag ønskes. Ko-
piering av tekst eller fotografier må avtales
på forhånd og bruk vil i de fleste tilfeller
bli fakturert av skribent eller fotograf.
snøen har lagt segDa har snøen senket seg over Gjøvik og studentene er ingen plass å se. Vi sitter inne i god-
stolen å leser intenst til eksamen alle man. Om noen dager vil Gjøvik være så og si tomt
for studenter og befolkningen i Gjøvik får fri fra oss masete studenter for noen uker. Det
har hvert et fantastisk år her på Gjøvik, vi har opplevd mye sammen. Fiber journalistene
har gjort sitt beste for å dekke de viktigste hendelsene her på HiG. Vi håper alle studente-
ne har nytte av oss enten det er for opplysningensskyld eller bare for å ha noe å kikke i når
dere sitter i kantina å spiser middag. Neste år starter alle med blanke ark og vi håper å le-
vere med samme eller bedre kvalitet en vi har gjort tidligere. Da gjenstår det bare å se om
det kommer noen nye fjes under fordelingsmøtene vi vil holde i januar. Vi i Fiber vil ønske
alle en fantastisk jul og et god nyttår.
Remi
3
I DENNE UTGAVE:
6
Tror dere jeg som høgskolerektor ofte må ta meg
av studenter som er sendt til mitt kontor fordi
de har oppført seg rampete? Antagelig tror dere
ikke det, men antagelig vet dere likevel lite om
hva rektorjobben ved HiG innebærer. Her skal
dere få et lite innblikk i en uke av rektors liv.
FORRIGE UKE STARTET med at jeg var innkalt til
møte med statsråd Tora Aasland i Kunnskaps-
departementet. Hun hadde invitert en knippe
personer fra universitets- og høgskolesektoren
til dialogmøte. Jeg var en av 6 høgskolerektorer
som var plukket ut, og måtte naturligvis sva-
re ja til invitasjonen. Møtet dreide seg om sam-
arbeid og arbeidsdeling, og statsråden ønsket
gjennom dette møtet å få innspill til arbeidet
med en stortingsmelding om forskning. Jeg slo
selvsagt et slag for innlandsuniversitetstanken.
Statsråden slo for øvrig fast at ”Stjernø ikke
var død”, i den forstand at mange av Stjernøut-
valgets utfordringer vil bli fulgt opp i en stor-
tingsmelding om forskning som kommer våren
2009.
SAMTIDIG SOM møtet i Oslo ble avholdt hadde
de 3 høgskolestyrene ved HiG, HH og HiL sty-
reseminar om Innlandsuniversitetet på Honne.
Her burde jeg selvsagt også deltatt, men det-
te ble tatt hånd om på en glimrende måte av
vår prorektor. Jeg rakk imidlertid så vidt innom
Honnesamlingen før det var slutt.
NESTE DAG VAR det møte i HiGs høgskolesty-
re, der jeg er styreleder. Høgskolestyret er sam-
mensatt av både studenter og ansatte, i tillegg
til 4 eksterne representanter. På denne
måten er det stor bredde i kompetansen,
noe som gjør at det alltid er spennende å dis-
kutere og lytte til innleggene. Som høgskolens
øverste organ er det mange viktige saker på
dagsorden. Denne gangen bestemte vi blant an-
net studieporteføljen for studieåret 2009/2010, i
tillegg til at vi diskuterte HiGs nye strategiplan
for 2009-2012.
KNAPT FERDIG på styremøtet gikk ferden tilba-
ke til Oslo. Her arrangerte Det nasjonale fakul-
tetsmøte i realfag konferansen ”I pose og sekk
– kvalitet i både forskning og utdanning. Er det
mulig?” Som medlem i fakultetsmøtet, hadde
jeg naturligvis interesse av denne konferansen.
Neste dag var turen kommet til Universitetet i
Oslo (UiO), der Det Matematisk-naturvitenska-
pelig fakultet hadde invitert til møte om et for-
malisert samarbeid med blandt annet høgsko-
ler og næringsliv på Østlandet. Dette arbeidet
er helt i startgropa, men er noe vi på HiG bør
delta i. Det kan være døråpner for spennende
samarbeid med UiO, og med nye aktører innen
næringslivet.
UKEN BLE AVRUNDET med at høgskoleledelsene
ved HiG, HH og HiL hadde møte for å bli enige
om mandat for utredningsarbeidet om organi-
sering av Innlandsuniversitet. Et vanskelig ar-
beid står foran oss, og det er viktig å ha et godt
mandat for utredningen.
Innimellom alt dette er jeg svært glad for min
nye mobiltelefon. Den gjør at e-post kan leses
overalt. En sann velsignelse som gjør at mail-
boksen ikke renner helt over de gangene jeg er
innom kontoret.
AT FORRIGE UKE også har dreiet seg om bud-
sjettsituasjonen for HiG, dekanansettelse på
IMT, internasjonale besøk, planlegging av den
store nasjonale konferansen HSS09 på HiG nes-
te år, henvendelse fra media, etc., gjør dette til
en typisk uke.
JEG SYNES DET både er morro og meningsfullt
å være rektor. Og i morgen drar jeg til Kristian-
sand, der alle rektorer og direktører ved univer-
siteter og høgskoler i Norge møtes til sitt halv-
årlige møte. Alltid motiverende og lærerikt å
diskutere med kolleger fra andre høgskoler.
EN UKE I REKTORS LIV
JULEGAVETIPSKOKEBOKA22
8
18
JULESNOPTEST
LEGOLEAGUE
4
FIRST LEGO LEaGuE er en teknologiturnering
for barn og unge i alderen 10-16 år, der delta-
kerne har bygd egne roboter som de konkur-
rerer med i den praktiske delen. Det ble holdt
mange konkurranser gjennom hele dagen, hvor
hver konkurranse var på 2 ½ minutt med 1 mi-
nutts pause mellom slagene.
EkSamEnSOppGavEn i «Medieproduksjon for
events» bestod av å lage en flerkamera-produk-
sjon av turneringen den 8. november som varte
fra 09.00 – 16.00 i Eureka. Dette ble vist på stor-
skjerm gjennom hele dagen. I faget hadde også
studentene på forhånd laget små reportasjer på
bortimot ett minutt som ble vist under pause-
ne. Dette var blant annet presentasjon av dom-
merne, arrangørene, skolene, elevene og hvor-
dan turneringen fungerer. I tillegg ble noen av
lagene intervjuet rett etter kamp på et såkalt
«green room», alt for å få den rette stemningen.
I tillegg til å vises på storskjerm ble hele sen-
dingen streamet ut på web slik at den kunne
ses fra sofaen hjemme.
STudEnTEnE TILbRakTE i tillegg hele fredagen
på skolen for å rigge opp utstyr. Det var mye å
tenke på, og timene gikk fort. Under selve pro-
duksjonen var studentene delt på ulike roller
som f.eks. kameramann, lydmann, bildepro-
dusent, reporter backstage, webansvarlig og
grafikkansvarlig. Teamet bestod også av tre
faste prosjektledere og en IT-sjef.
dOmmERnE I kOnkuRRanSEn kom fra flere av-
delinger på HiG. Det var Tekna som stod som
arrangør i år, og Morten Strøyer Andersen tak-
ket fornøyd studentene med samarbeidet. Han
syns det var både positive og negative aspek-
ter ved produksjonen, og at noe var bedre i fjor,
men at mye også var bedre i år. Studentene fikk
mye å bryne seg på den helga, noe også fag-
lærer Odd Christian presiserte etter endt pro-
duksjon. Han satt i publikum og vurderte stu-
dentene og gjennomføringen av produksjonen
gjennom hele lørdagen.
«Læringskurven har vært veldig bratt for dere
på disse to dagene», sa Hagen. «Dere møtte på
en del problemer underveis, men det så ut til at
dere fikk løst dem alle, og det er bra».
En uke senere gikk studentene gjennom en
grundig evaluering for å se hva som gikk bra og
hva som kan gjøres bedre til neste gang. Karak-
teren på denne eksamensproduksjonen vil telle
40% av endelig karakter for studentene.
EKSAMENSPRODUKSJON: FIRST LEGO LEAGUE8. november ble turneringen First Lego League av-holdt for barn, i Eureka på HiG. Studentene i faget «Medieproduksjon for events» stod for flerkamera-produksjonen av turneringen, og det resulterte i en intens og lærerik helg.
bILdER OG TEkST: InGvILd mæLum
3
VELLYKKET JULEVERKSTED
«HERLIG MED LITT JULE-STEMNING FØR EKSAMEN!» – ØYSTEIN K. BERGE, KLADDEN LEDER
DET BLE LAGET MANGE FLOTTE JULE-KORT. KANSKJE NOEN SOM FÅR JULEKORT FRA FIBER & KLADDENS JULEVERKSTED I POSTKASSEN I ÅR?
IVRIGE STUDENTER STRØM-MER TIL NÅR ALT UTSTYRET BLIR LAGT FREM. HER VAR DET MANGE FINE FARGER Å VELGE MELLOM.
VELLYKKET JULEVERKSTED
11. november arrangerte Kladden og Fiber juleverksted på skolen, og alle
studentene var invitert. Det var populært og det ble så vidt plass til alle i
klasserom A226, det ble servert gløgg og pepperkaker, i tillegg til masse
utstyr for de kreative studentene.
Det ble laget julelenker, tegninger og malerier, men det gikk for det meste
i julekort. Kladden og Fiber stod for tegnesaker, papir, glitter og annet av
dekorasjon for å gi de oppmøtte mange kreative muligheter. I tillegg ble
gløgg og pepperkaker godt mottatt, og stemningen var god de to timene
vi holdt på. Et vellykket juleverksted som kanskje kan bli en årlig tradi-
sjon blant studentene på høgskolen.
DA VIL VI ØNSKE ALLE STUDENTER OG ANSATTE VED HIG EN FANTASTISK JUL OG ET GOD NYTTÅR HILSEN KLADDEN OG FIBER!
HER ER ALLE DE FLINKE STUDENTENE I FULL GANG MED Å LAGE DEKORASJONER. – SE EÅ KONSENTRERTE DE ER!
KLIPPING OG LIMING SKAL TIL FOR Å LAGE MANGE FINE JULEDE-KORASJONER!
DET VAR ALLIKEVEL IKKE BARE JULE-KORT SOM BLE MALT
2
PEPPERKAKER:
DISSE BLE TESTET: Bjørknes, Sætre, Bisca og Luxus.
DETTE MENTE TESTPANELET:Sætre (ca pris 38,-) : - Denne var god og tjukk! kommer
det fra Ann Kristin. Men juryen har smakt bedre.
Bisca (ca pris 16,-): - Denne smakte litt mer hjemmelaga,
sier Victoria. - Jeg syns den var god.
- Æsj, den lukta våt hund! utbryter Tina. - Nei,
den hadde rar smak, denne likte jeg ikke.
Luxus (ca pris: 10,-): - Nei, denne likte vi ikke,
sier juryen. - Den var for nøytral!
VINNER: Bjørknes pepperkaker (ca pris: 25,-):
- Disse var gode! mener en enstemmig jury. - Og
de lukta godt. Absolutt de beste, sier
testpanelet.
JULEBRUS:
DISSE BLE TESTET:
Unil vanlig, light og Hamar &
Lillehammer julebrus.
DETTE MENTE TESTPANELET:
Unil (ca pris: 6,90 + pant): - Æsj, dette var saft med kull-
syre, og overhodet ikke godt, sier Tina og juryen nikker enig.
Unil light (ca pris 6,90 + pant): - Hoff, denne var enda verre enn den forri-
ge, mener juryen. - Og veldig kunstig, sier jentene, som sliter med å drikke opp
alt i glasset. VINNER:
Hamar & Lillehammer (ca pris 16,90 + pant): Denne brusen har testpanelet tørstet lenge etter. En-
delig litt ordentlig julebrus! Det kommer vel ikke som noe sjokk at vi har smakt denne før og at den er fa-
voritten uansett. - Best, nydelig, helt fantastisk, sier Tina. - Sånn det skal være! Victoria har bare en ting å
si: - Nam!
TEST: JULEGODTERJeg � kk æren av å teste dette årets julegodteri, og tok med meg � re erfarne godterispisere som testpanel og jury. Sammen trålet vi butikkene for å � nne de forskjellige slagene butikkhyllene har å by på, og smak-te i kor de forskjellige slagene av julebrus, julesjokolade, julemarsipan og pepperkaker.
8
JULESJOKOLADE:
DISSE BLE TESTET: Nidar, Dals, Magic Christmas
DETTE MENTE TESTPANELET:Juleskum Dals (ca pris: 12,99): - Dette smakte neglelakk! Helt forderdelig, utrbryter Tina. - Dette var greit nok dette, sier Ran-di, og kjenner godt etter når hun tygger. - Men hva er greia med den geletingen? Det er den som smaker rart.- Nei, for en ettersmak, sier Ann Kristin. Ikke bra.
Magic Christmas (ca pris 19,99): - Ja, denne smakte billig, sier Ann Kristin.- Den var jo god, syns Randi. - Men man kan ikke spise for mye av den, da blir man fort kvalm. Victoria tar gjerne en til, for før-ste gang i hele testen. - Den var god! Smaker litt annerledes enn all annen sjokolade.
VINNER: Julemarsipan/sjokoladepose Nidar (ca pris: 33,90): - Sjokoladen i denne posen var god, og best! mener hele juryen og har ikke så mye å utsette på det.
JULEMARSIPAN:
DISSE BLE TESTET: Freia, Nidar, Scluckerwerder, Hval sjokola-
defabrikk
DETTE MENTE TESTPANELET:Marsipanpølser Scluckerwerder (ca pris: 14,99): - Hm,
disse var litt rare. Minner meg om alkohol, sier Victo-
ria. Juryen har smakt bedre.
Julemarsipan Hval sjokoladefabrikk (ca pris: 49,99): -
Denne var ikke god, mener Victoria. - Den smaker litt
plastikk, den smaker rett og slett av esken den ligger i!
Dyr er den også.
- Denne hadde en nasty konsistens, konkluderer Randi.
Tina og Ann Kristin orker ikke engang å spise opp sin.
VINNER(E):Fordi juryen denne gangen delte seg 3 mot 2 syns vi det
var rettferdig og sette begge disse marsipanene som
vinnere. Det kommer nemlig litt an på om du foretrek-
ker lys eller mørk sjokolade:
LYS SJOKOLADE: Marsipanpølser Nidar (ca pris:
21,90): - Denne var 10 ganger bedre enn marsipan-
pølser Scluckerwerder, mener juryen. - Helt an-
nen konsistens! NAM.
MØRK SJOKOLADE: Julemarsipan Freia
(ca pris: 20,90): - Den var god, sier Ann
Kristin. - Elsker den!
Vi trodde kanskje ikke at det var så stor forskjell på smaken blant
julegodteri og pepperkaker, men der tok vi feil. Utvalget er stort og
alle har sine favoritter. Vi ble muligens litt kresne av slik testing?
God juleferie!
9
2
JULEGAVETIPS FOR DE DU ER GLAD I
EN BOK – Norske forfattere byr på bestselger etter bestselger og
noen av de mest kjente blant oss unge for tiden er kanskje Lars
Saabye Christensen og Stieg Larsson. Dette er ikke en dum jule-
gave! Gi en bok du gjerne har lest selv, en som har gjort inntrykk
på deg og som du unner din venn eller familiemedlem å lese.
Men her skal du kjenne ditt publikum! En som aldri har lest en
bok annet enn som hjemmelekse, og sverger trofast til Donald
eller Pondus, vil kanskje ikke være like happy for denne typen
”harde” pakker.
STRIKK – er mer «in» enn noen gang før, både hos gutter og jenter,
og er du flink med strikkepinnene og ikke altfor treg av deg, er
dette en flott julegave å få med den kalde vinteren i møte. Skap
ditt eget design av sokker, lue eller votter. Er du derimot veldig
flink kan du strikke jakke eller genser, ullskjørt eller ullkjole!
Men også her skal du kjenne personene du gir det til. Det er ikke
alle som vil sette pris på ullsokker like mye, mens det gjerne blir
tatt veldig godt i mot hos andre. Særlig med tanke på all omtan-
ken du har lagt i det! Og billigere kan det knapt bli.
FOTO: SCRAPBOOKING – har blitt mer og mer kjent innenfor nor-
ges grenser den siste tiden og er noe av det flotteste du kan gjø-
re med bilder. Men det tar tid, og kan også koste en del, om du
skal legge mye i det. Allikevel er det en flott måte å ta vare på
minnene, og virkelig vise dine kjære at du setter pris på dem,
når du legger ned et slikt arbeid i julegaven. Om du ikke vil bru-
ke så mye penger på scrapbook-dekorasjoner kan du bruke det
du (eller kanskje foreldrene dine) har bortgjemt i skuffer og skap.
Filtrester, papir i alle farger, knapper, silkebånd og andre pynte-
ting gjør siden like fin.
Scrapbooking er en flott måte å lage album på, men du kan også
lage kun én side og ramme den inn. Gjør det stort! Husk i tillegg å
lage sidene på 100% syrefritt papir, da holder papiret, og dermed
bildene seg, mye lenger. Dette er det du får de fleste steder, og en
fotoforretning vet hva du snakker om hvis du spør.
Om scrapbooking blir for ambisiøst for deg i den hektiske jule-
stria kan du også ramme inn et bilde av deg og vedkommende,
eller av hele vennegjengen eller familien. Finn en flott ramme,
eller mal en selv!
HJEMMEMEKKA FILM – Om du tilfeldigvis skulle sitte på film-
snutter av din venn eller familie så klipp det sammen til en liten
video! Spør noen som har peiling om hjelp hvis du ikke klarer
det selv. En gave kan ikke bli mer personlig enn dette og den kan
ikke måles i penger. Garantert godt mottatt! (Men de verste fylle-
klippene bør kanskje sensureres).
GODTERI – Om du virkelig er i slaget kan du lage julegodteri som
du legger i et glass eller i en koselig kakeboks. Du kan lage alt fra
kaker, kjeks, sjokolade eller karameller og det er en kjempe ko-
selig gave for alle som setter pris på noe godt eller å ha noe de
kan servere.
tekst: ingvild mælumillustrasjon: magnus jahren
«BOK OM GRAVIDITET»MARTIN
«FACELIFT»ANN KRISTIN
«LÆRTANGA»JOHAN
«TANNBØRSTE»CARINE
hva vi ikke vil ha i julegave:
11
12
DET VAR EN GANG en stille kveld i Gjøvik by.
Alle de snille studentene hadde reist hjem til
mor og far for julen, og ikke engang et musepip
var å høre. På akkurat dette stedet vi befinner
oss i denne julefortellingen, skulle det skje noe
under lig akkurat denne natten. På en vanlig dag
ville dette stedet kry av sultne studenter, men
nå lå det øde og forlatt. Det var kaldt og mørkt
her nå, ganske trist i og forseg. Hvem ville vel
tilbringe julen på et sånt sted? Inni kjøle skapet
på nordbyen stud enthjem.
INNI HJØRNET STOD en gammel smørklump,
som hadde harsknet på sine eldre dager. Den
ble hardere og hardere der den lå, og med et
var det som et gnist av liv fyrte gjennom smør
klumpen, og den brølte ut: «Om jeg blir eldre nå,
så stivner jeg!» I døra stod en kartong med sur
melk: «Klapp igjen den gamle kjeften din!» I en
krok stod noen råtne egg som stemte i: «Vi har
stått her i flere år. Noen må ha glemt oss. Hva
skal vi gjøre?». Den sure melka svarte: «Ja, om
jeg står her lenger nå, så kommer jeg til å gro
armer og bein.» «Det har vi gjort for lenge si
den!» svarte eggene. «Så se å få åpnet den døra,
så vi kommer oss vekk fra dette forlatte stedet»
sa den gamle smørklumpen: «Jeg har ikke tenkt
å tilbringe resten av mine dager her, spesielt
ikke i jula.» Døra gled opp, sakte men sikkert
slapp lyset frem, og mugget som hadde gjemt
seg i hjørnet av kjøleskapet fikk sjokk. Den lille,
grønne klumpen skrek og jamret seg i det den
innså hva den var, mugg.
DØRA STOD NÅ på vidt gap. Smøret, melka og
eggene hadde samlet seg på den nederste hyl
len, og skuet ned det endeløse stupet til golvet
som ventet langt der nede. «Det er ingen vei
ut!» ropte det ene egget, før det tok rennefart og
kastet seg utfor kanten. Det ble et blodbad uten
like. Eggehvite og skall lå strødd utover hele
gulvet, plommen sprakk som en ballong og for
delte seg utover. «Ikke vær redd, vi skal hjelpe
deg!» skrek resten av de råtne eggene i kor. Den
sure melka måtte dra på det gjengrodde smile
båndet sitt. «Og hvordan har dere tenkt å gjø
re det? Slik jeg ser det er kameraten deres lam
met fra skall til plomme. Det er ingenting vi kan
gjøre og vi kommer oss aldri herifra. Vi kan like
greitt bare hoppe utfor kanten alle som en.» De
råtne eggene så ut til å like ideen til melka, og
gjorde seg klare til fraspark.
DET GAMLE SMØRET tok heldigvis til ordet og
forlangte en stopp på galskapen, og at melka
skulle holde dommedagstalen sin for seg selv.
Selvsagt fantes det en vei ut, de måtte bare fin
ne den. «Om vi ikke kommer oss ut kommer
mugget til å spise oss opp alle sammen. Og
hvem tror du vil ha oss da?» Eggene, melken og
smøret tenkte så det knaket. Med et lyste det
opp i den harske smørklumpen. «Hva er det du
gliser for?» kom det mutt fra melka. «Døra, se
på den!» Kjøleskapdøra, som nå stod på vidt gap,
strak seg helt over til kjøkken bordet. «Vi kan
tekst: øystein k. bergeillustrasjon: magnus jahren
hoppe fra døra og over til bordet, hvem er med
meg?» Etter å ha tittet en siste gang på kam e
raten deres, som lå død på gulvet, sang eggene
i kor: «Hva venter vi på?» Den sure melka kom
med et halvhjertet grynt.
MED SINE GAMLE og stive hender, prøvde smø
ret å klatre opp på den neste hyllen i kjøleska
pet. Dette ville vanligvis være en lett jobb, men
var nå blitt veldig farlig siden døren stod åpen.
Det eneste som stod mellom smøret og det end
eløse stupet, var en tetningslist på et par centi
metre. Eggene stirret på smøret. «Stopp, du
kommer til å falle! Du er for gammel og feit!»
Melka innså det var nå eller aldri for dem alle
sammen, og fant sin rolle i det desperate flukt
forsøket. Den stilte seg utpå kanten av stupet.
«Du kan klatre på meg så du kommer deg opp.
Dere kan alle klatre på meg!» Den sure melka
lyste opp som den ikke hadde gjort siden den
stod i butikkvinduet. Det var likefør den tilbø
seg å hjelpe mugget også. Melka, som fortsatt
var vitaminrik og full av kalsium, klatret frei
dig opp, med entusiastiske og raske bevegelser,
så melken nesten skvulpet over i kartongen.
DE UTGÅTTE MATVARENE hoppet en etter en
nedi døren og vandret den lange veien mot
kjøkkenbordet. De var alle spente, og gan
ske usikre på hva som ventet dem. Det siste
de husket var å bli båret fra butikken til i det
nye hjemmet, kjøleskapet på nordbyen. Som de
fleste av dere vet så er ikke nordbyen kjent for
å ha en god standard når det kommer til mat
laging. Det går et myte om at man kan finne ut
hvor gammelt kjøleskapet på nordbyen er, ved
å telle lagene med mugg. Nå skulle de endelig
komme seg fri, og se nye horisonter.
EN ANNERLEDESJULEFORTELLING
13
SPENTE SOM DE var hoppet de over på bordet.
«Ser dere noe?» Spurte smøret, som hadde fått
sjokk av det varme rommet og var i ferd med å
smelte vekk. På bordet stod en pose urent mel,
og en skitten visp. «Jeg stikker hull på deg!» Vis
pen veivet med armene mot melet. «Ikke rør
meg med de skitne fingrene dine. Om havreme
let var her ville vi tatt rotta på deg!» Den sure
melka smilte bredt, og så ut til å like hele sean
sen. Den gamle smørklumpen, som var i ferd
med å smelte bort på grunn av varmesjokket,
brøt inn: «Om vi ikke samarbeider kommer det
aldri til å bli noe av oss.» «Hva skal vi liksom bli
da?» spurte det ene egget. «Hele livet har vi blitt
holdt i fangeskap, nå er vi endelig fri til å gjø
re hva vi vil» svarte smørklumpen. «Hva skal vi
liksom gjøre a?» spurte det andre egget. Smør
klumpen dro et siste pust: «Vi må finne vår rolle
her i livet. Jeg er helt sikker på at vi er nærmere
målet enn vi tror, bare vi samarbeider.»
«JEG TROR JEG VET hva du snakker om, det står
nemlig skrevet et sted» sa vispen sløvt. «Hva i
svarte! Har du blitt religiøs og nå eller?» lo det
urene melet og så forbauset på den skitne vis
pen. Vispen lette febrilsk gjennom alle de gam
le avisene og reklamebrosjyrene som lå på
bordet. «Her skal dere se!» ropte vispen triumf
erende. Så dro den frem en stor bok, og åpnet
den slik at alle fikk se hva som stod skrevet:
Pannekakerøre:
3 dl hvetemel
5 dl melk
2 egg
2 ss smør
Visp sammen, og la røren hvile i en halvtime.
MED STOR overbevisning ble alle matvare
ne, forskjellige som de var, enige om å blande
seg sammen. Røren ble vispet sammen av den
skitne, og nyreligiøse, vispen som lovet å vaske
seg seg for alle sine synder med en gang røren
var klar. Da studentene kom hjem fra juleferien
stod en stor bolle pannekakerøre i kjøleskapet,
og det var selvsagt så mye at alle fikk smake.
Og så levde de lykkelige resten av sine dager på
nordbyen studenthjem.
14
ClutchFull Fathom Five: Audio Field Recordings 2007-2008
[Weathermaker Music]
Denne skiva er dessverre ikke et rettferdig album
å gi ut når det gjelder disse gutta fra Germantown,
Maryland. Hvis det er én ting gutta i Clutch virkelig
bør være stolte av, noe som representerer dem som
et av verdens mest spennende band akkurat nå, så
er det konsertene deres. Dette er konserter hvor du
danser på deg brokk og beinbrudd (noe undertegne-
de har gjort... danse altså, ikke det andre), men på
skive så blir det uheldigvis litt for tamt til at dette
blir en verdig Clutch-opplevelse. Men det betyr ikke
at det skorter på godlåter, snarere tvert imot! Låter
som «Mr. Shiny Cadillackness», «Cypress Grove» og
«Texan Book Of The Dead» er allerede blitt klassikere
i Clutch-katalogen, og «The Yeti», «Child Of The City»
og «10001110101» beviser gang på gang at Clutch sit-
ter inne med en av de mest tighte rytmeseksjonene i
dagens hardrock. Dessverre blir Clutch live på en CD
ikke verdig en Clutch-konsert opplevd personlig. Plata
ble akkompagnert av en DVD med fem ekstra sanger
som ikke dukker opp på CD-formatet, men denne er i
skrivende stund ikke kommet til Norge enda.
Jørn Brekke
GojiraThe Way Of All Flesh
[Prostethic]
Var det bare jeg som ikke trodde at franskmenn kun-
ne lage så fantastisk bra metal? Og det med tekster
som omhandler økologiske kriser og oppfordringer
om å ta vare på planeten vår, samtidig som vi blir ned-
rent av en vanvittig mengde fantastisk tekniske riff
og millimeterpresis tromming under Joseph Duplan-
tiers skriking, brøling, synging og roping. Ikke rart
Gojira har � øyet under de � estes radar de siste årene,
til tross for at The Way Of All Flesh er bandets fjerde
utgivelse. Nå ser det i midlertidig ut til at det endelig
skal løsne for de � re franskmenn, bl.a. etter å ha tur-
nert med Children of Bodom, Behemoth og Lamb of
God (vokalist Randy Blythe synger på Adoration For
None). Men dette er heavy greier. Du kan se for deg
kompleksiteten fra tidligere Mastodon blandet med
Behemoths brutalitet, krydret med litt «la-oss-red-
de-verden-folkens»-møter-«vi-kommer-alle-til-å-dø»-
mentalitet, og det er omtrent sånn denne skiva høres
ut. Dette er musikk som kommer til å tenne på huset
ditt, kidnappe morra di og pisse på bikkja di, gjerne i
9/8-delers takt. Et mesterverk for de med sans for det
absurde og brutale, med andre ord.
Jørn Brekke
La PumaLa Puma
[Nightliner/Universal]
Med en verden som er overfylt av anorektiske pop-
idoler med voldtatte electrobeats og Timberlake-
hoiing i bakgrunnen, er det virkelig et friskt pust å
kunne åpne et cd-cover og � nne en tatovert, høygra-
vid vokalist som pryder innsiden. La Puma er et av de
mange bandene som spiller klassisk rock n’ roll med
solid punk i grunnelementene, men de er et av de få
som faktisk klarer å overføre store doser av live-trøk-
ket til plateformatet. Vokalist Helena Gutarra har en
vanvittig rå stemme som sprekker på de rette stede-
ne og tilfører bandet det lille ekstra som vi hører alt-
for sjeldent til for tiden. Bandet vant musikkonkurr-
ansen Levis Sounds, hvor premien var å få spille inn
et album med selveste Knut «Euroboy» Schreiner som
produsent. På under 40minutter går de gjennom � ere
kjente riff og referansenummer som at åpningsspo-
ret, «Sound Of Players», nærmest er en kopi av The
Undertones’ «Teenage Kicks». Heldigvis gjennomfører
de det på en måte som vekker mer gode minner fra
en svunnen rocketid enn irritasjon. Og selv om den
ikke har låter med særpreget hitpotensiale i ass shak-
ing-sjangeren, er plata spekket med ordentlige godlå-
ter som passer perfekt til å sette prikken over i’en på
en heidundrende fest.
Randi Stangeland
OpethWatershed
[Roadrunner Records]
Der Orchid (1995) hadde en særegen råhet blandet
med eksperimentelle elemeneter (death metal blan-
det med folk, prog, jazz osv), har de siste utgivelsene
beveget seg mer mot god produksjon og � ere absur-
de elementer enn tidligere. Coil, som er førstesporet,
intro duserer kvinnevokal, mens Burden nesten blir
som en ballade i forhold til det vi er vant til å høre
av disse svenskene. Gutta viser derimot at de eier litt
humoristisk sans, da den akustiske avslutningen på
Burden blir herlig atonal og ustemt når en ikke-navn-
gitt person vrir på Mikael Åkerfeldts stemmeskruer,
før hovedpersonen selv bryter ut i latter, som da igjen
blir en intro på førstesingelen, Porcelain Heart. Godbi-
ten på denne skiva er uten tvil tredjesporet, The Lotus
Eater. Nynning åpner dette sporet, før bandet en sjel-
den gang, til tross for å være et «death metal»-band,
tar i bruk blastbeats (ekstremt raske trommer for det
legges trykk på hvor fort skarptromma går). Der man
forventer Åkerfeldts distinktive death metal-grow-
ling, får man i stedet overraskende glade vokalhar-
monier, før man senere i låta blir presentert et «Super
Mario»-parti (sjekk YouTube). Det er slike elementer
som gjør at Opeth blir en av de «kule» progmetal-ban-
dene, med en av årets beste utgivelser.
Jørn Brekke
The Pussycat DollsDoll Domination
[Interscope/Universal]
Tanken på å anmelde fem heite jenter som slenger seg
rundt strippestenger iført hotpants og stilett hæler
appellerte, det skal jeg innrømme. Deres første album,
«PCD» (2005), var en liten sjokkbombe av frekke, for-
førende og provoserende låter som «Don’t Cha» og «I
Don’t Need A Man». De gikk fra å være «bare en danse-
gruppe» til å regjere poplistene, og derfor var det bare
passende at oppfølgeralbumet skulle hete «Doll Domi-
nation». Men selv med låter som «When I Grow Up» og
«Watcha Think About That» har dessverre kattepuse-
ne mistet det meste av skarpe tenner og klør. Til tross
for all verdens kjente produsenter og låtskrivere (bla.
a. Will I Am, Timbaland, NeYo og Missy Elliot) klarer
de ikke matche de fengende popmelodiene med bit-
ende brodd vi hørte på forrige plate. Det � ørtende og
frekke preget virker nærmest bortpolert og er nå ers-
tattet med et evigvarende møl ufarlige poplåter. Det
står plutselig enda klarere at dette dreier seg om fem
dansere, hvor kun én av dem kan synge. Med andre
ord er disse jentene helt fantastiske på MTV, men om
en fjerner det visuelle glidemiddelet blir det hele tørt
og kjedelig rimelig raskt.
Randi Stangeland
SatyriconThe Age Of Nero
[Indie Recordings/Roadrunner Records]
En av de største navnene for black metal er uten tvil
Satyricon. Og det med god grunn, utgivelser som
Nemesis Divina (1996) og Dark Medieval Times (1993)
setter sine spor. I nyere tid har gutta tråklet seg et lite
steg ut av den mørke black metal-skogen og ut i ind-
ustrial med Rebel Extravaganza (1999) og hard balle-
rock med Volcano (2002) og Now, Diabolical (2006).
Den sistnevnte stien blir godt nedtrådd av Satyr og
Frost på deres nyeste skive, The Age Of Nero (2008),
men dessverre er det noe med denne skiva som gjør
at den ikke kan måle seg med bl.a. Volcano og Dark
Medieval Times. Den vil så gjerne, men den blir litt for
monoton og avhengig av repeterende gitarriff, ispedd
doble basspedaler så ofte at det nesten blir litt mor-
somt til slutt. All respekt til et band som gjerne vil ut-
vikle seg og gå videre, men mange av låtene på denne
skiva høres til tider ut som left-overs fra forrige skiva.
Heldigvis gjør låter som «My Skin Is Cold», «Black
Crow On A Tombstone» og «Den Siste» denne plata til
en helt grei skive å ha i samlinga. Er du ny i Satyricon-
land, prøv heller Volcano.
Jørn Brekke
utgivelse. Nå ser det i midlertidig ut til at det endelig
og millimeterpresis tromming under Joseph Duplan-
tiers skriking, brøling, synging og roping. Ikke rart
Gojira har � øyet under de � estes radar de siste årene,
til tross for at The Way Of All Flesh er bandets fjerde
utgivelse. Nå ser det i midlertidig ut til at det endelig
skal løsne for de � re franskmenn, bl.a. etter å ha tur-
nert med Children of Bodom, Behemoth og Lamb of
God (vokalist Randy Blythe synger på Adoration For
None). Men dette er heavy greier. Du kan se for deg
tiers skriking, brøling, synging og roping. Ikke rart
Gojira har � øyet under de � estes radar de siste årene,
til tross for at The Way Of All Flesh er bandets fjerde
utgivelse. Nå ser det i midlertidig ut til at det endelig
Gojira har � øyet under de � estes radar de siste årene,
utgivelse. Nå ser det i midlertidig ut til at det endelig
skal løsne for de � re franskmenn, bl.a. etter å ha tur-
nert med Children of Bodom, Behemoth og Lamb of
God (vokalist Randy Blythe synger på Adoration For
None). Men dette er heavy greier. Du kan se for deg
og millimeterpresis tromming under Joseph Duplan-
tiers skriking, brøling, synging og roping. Ikke rart
Gojira har � øyet under de � estes radar de siste årene,
til tross for at The Way Of All Flesh er bandets fjerde
tiers skriking, brøling, synging og roping. Ikke rart
Gojira har � øyet under de � estes radar de siste årene, Gojira har � øyet under de � estes radar de siste årene,
til tross for at The Way Of All Flesh er bandets fjerde
utgivelse. Nå ser det i midlertidig ut til at det endelig utgivelse. Nå ser det i midlertidig ut til at det endelig
skal løsne for de � re franskmenn, bl.a. etter å ha tur-
nert med Children of Bodom, Behemoth og Lamb of
Gojira har � øyet under de � estes radar de siste årene,
tiers skriking, brøling, synging og roping. Ikke rart
Gojira har � øyet under de � estes radar de siste årene,
til tross for at The Way Of All Flesh er bandets fjerde
utgivelse. Nå ser det i midlertidig ut til at det endelig
til tross for at The Way Of All Flesh er bandets fjerde
utgivelse. Nå ser det i midlertidig ut til at det endelig
Gojira har � øyet under de � estes radar de siste årene,
til tross for at The Way Of All Flesh er bandets fjerde
utgivelse. Nå ser det i midlertidig ut til at det endelig
skal løsne for de � re franskmenn, bl.a. etter å ha tur-
til tross for at The Way Of All Flesh er bandets fjerde
utgivelse. Nå ser det i midlertidig ut til at det endelig
skal løsne for de � re franskmenn, bl.a. etter å ha tur-
Gojira har � øyet under de � estes radar de siste årene,
til tross for at The Way Of All Flesh er bandets fjerde
utgivelse. Nå ser det i midlertidig ut til at det endelig
skal løsne for de � re franskmenn, bl.a. etter å ha tur-
15
EN TID FOR ETTERTANKEDet var da Silje begynte å studere at hun � kk
et noe mer usunt kosthold. Det sunne kosthol-
det hun var oppvokst med hjemmefra var blitt
erstattet med hamburger, pizza, lasagne og an-
nen junkfood. De store forandringene begynte
å skje da hun omsider klarte og slutte å røyke.
Det var røykestoppet som førte til at hun be-
gynte å erstatte Marlboro Light pakken med
deilige sjokolader. Silje hadde bestandig vært-
glad i å spise sjokolade, men røyksuget hadde
holdt sjokoladesuget littegrann i sjakk.
DET VAR FØRST i juleferien at hun skjønte alvo-
ret og oppdaget at hun var begynt å bli litt små-
tjukk. Vekta forklarte det bare så jævlig godt der
pila sto og pekte altfor mye mot høyre. Silje ble
veldig lei seg, men etter at hun inngikk en nytt-
årspakt med seg selv om at hun skulle slanke
seg etter nyttår så følte hun seg litt bedre. Hun
gledet seg også litt til å feire nyttår, men mest
av alt så gledet hun seg til å komme tilbake til
Høgskolen i Gjøvik.
DET VAR I baren på studenthusethuset hun lik-
te seg best. Silje jobbet som frivillig på huset,
og der ble hun ble kjent med Ola. Ola jobbet
som dørvakt, de to ble etterhvert gode venner.
Nesten litt for gode venner. Silje ble dypt forel-
sket i Ola, og hun drømte om at det skulle bli
noe mer mellom dem. Et kjæresteforhold had-
de vært � nt.
DEN KALDE VINTERKVELDEN 09. januar i 2009
klokken 19:07, var Ola på REMA 1000 ved Kalle-
rud, for å kjøpe seg noe mat. Det var når han be-
gynte å nærme seg kasseapperatet at � kk øye
på re� eksarmbåndene. De minnet ham om den
gamle tradisjonen nyttårsforsettet.
OLA HAR ALDRI hatt noe form for nyttårsfort-
sett tidligere, og han husker godt hva hans far
fortalte han da han var barn. Det var den nytt-
årsaften han � kk sin første pakke med stjerne-
skudd, hans far fortalte om nyttårsfortsett.
HANS FAR SA: ‹‹Et nyttårsforsett er et ønske for
det nye året. Det kan være å begynne med noe
nytt, eller slutte å gjøre noe, kutte uvaner, eller
etablere nye vaner, øke en ønsket aktivitet el-
ler minske en uønsket aktivitet. Det er for å gi
deg seg selv en høyere livskvalitet gutten min,
og nå som du er blitt så stor at du kan eie din
egen pakke med stjerneskudd, så kan du kan-
skje begynne å tenke på å ha ditt eget nyttårs-
fortsett.››
SIDEN DEN GANG har Ola aldri hatt noe form for
nyttårsforsett. Kanskje fordi hans far ikke stop-
pet der. Hans far fortsatte: ‹‹men en ting må du
være klar over gutten min, og det er at dersom
du ikke klarer å holde på et nyttårsfortsett kan
du liksågreit bare la være Du skjønner det gut-
gikk seg til, eller hvordan det startet. Plutse-
lig gikk han nedover Johan Kaspergsgate sam-
mens med en ganske pen kjolekledd kvinne. De
kysset og klemte på hverandre, og den natten
var det ingen tvil om at de skulle hjem til hen-
ne for å utforske hverandres kropper. Det sis-
te han husker fra henne var da hennes hender
ble revet bort i fra hans da en taxi kom susen-
de imot og tok jenta fra han med sine støtfange-
re, og kastet kvinnen over panseret slik at hun
havnet i grøfta med et hyl.
DET BLE INGEN heftig kropskontakt med hud
mot hud den natten, slik han trodde det skul-
le bli. I stede måtte han kikke på en jente som
var i en dyp sjokktilstand, og alvorlig skadet.
Kvinnen hadde han aldri sett tidligere på høy-
skolen, og han kunne derfor ikke gi noe infor-
masjon om hva kvinnen het til ambulansesjå-
førene. Ettersom han ikke kjente dama fra før,
valgte han å vinke farvell til henne rett før hun
ble sendt inn i ambulansebilen.
DAGEN ETTERPÅ drømte Ola at alle stjernene
på himmelen forandret seg til å bli til re� ekser,
samtidig som skrikene fra den påkjørte jenta
ble høyere og høyere. Ola våknet fra den von-
de drømmen, og etter marerittet begynte han
å tenke på drømmen, og på hva som egentlig
skjedde den natten. Ola kom fram til en kon-
klusjonen om at dersom han og kvinnen med
kjolen hadde brukt re� eks, ville ikke jenta blitt
påkjørt, og marerittet gjorde at han forsto at
re� eks var viktig.
DET VAR PÅ selveste nyttårsaften til 2009 Ola
bestemte seg for at han skulle holde sitt første
nyttårsforsett. Han bestemte seg for å begynne
med re� eks. Forfengelig som han var der han
sto og kikket på re� eksene inne på REMA 1000,
så syntes han ingen av re� eksene var kule, og
tenkte det kanskje var bedre å vente litt. Han
kunne kjøpe en re� eks en annen dag, og det var
sikkert bedre utvalg på en sportsbutikk. Ingen
vits å kjøpe re� eks som ikke sto i stil med den
kule skinnjakken hans. Ukene gikk og Ola had-
de fortsatt ikke tatt turen til byen for å se på re-
� ekser, og med tiden ble ikke nyttårsforsettet
lenger så viktig.
SILJES SPESIALKOMPONERTE Grandiosa var
ganske enkel å lage, med litt grillkrydder, hak-
ket bacon, litt løk, også tousand island dressin-
ge helt til slutt. Pizzaen smakte fortreffelig godt
den dagen, og tanken på at yndlingssjokoladen
lå å i kjøleskapet gjorde henne glad. Når hun
tok ut melkesjokoladen fra kjøleskapet tele-
fonen ringte. Først trodde hun det hele bare
var en spøk, men ingen tuller med døden, og
da veninna begynte å gråte mens de snakket i
telefonen så skjønte hun at det var blodig alvor.
Da begynte Silje også å gråte. Hun følte en sorg
hun aldri før hadde opplevd. Hun skulle ønske
at sannhet var en vond drøm. Hun hadde mis-
tet en veldig god venn. En venn som også var
hennes hemmelige forelskelse. Tanken på at
hun aldri kom til å kunne le av Olas vitser igjen
gjorde hennes nyttårsforsett ubetydelig. Selv
om hun visste at hun kanskje aldri kom til å bli
Olas kjæreste, hadde hun alltid hatt et lite håp.
Selv om hun ikke ville innse det, visste hun in-
nerst inne at hun aldri kom til å se Ola igjen le-
vende. Det var den kalde vinterkvelden i 2009
den 17 februar klokken 20:17 Ola ble påkjørt av
en buss, der han døde på stedet. Som hans far
sa: ‹‹et nyttårsforsett er ikke noe å spøke med,
dersom du gir deg selv et nyttårsforsett er det
ingen vei tilbake. Da må du holde på det, og
dersom du ikke klarer det, ja da kommer det til
å gå deg ille her i livet.››
ten min at et nyttårsforsett er ikke noe å spøke
med. Dersom du gir deg selv et nyttårsforsett er
det ingen vei tilbake. Da må du holde på det, og
om du ikke klarer det, ja da kommer det til å gå
deg ille her i livet.››
DET VAR UNDER mediejulebordet den 16 no-
vember Olas første nyttårsforsett begynte å ut-
springe seg. Det var kvelden da Ringness ølla
bare kostet 15 kroner � aska og en � askevin gikk
for 80 kroner. Det gikk som det måtte gå, og
mange unge og vakre studenter gikk på snørr-
fylla i kjole og dress. Ola � kk en liten blackout
den kvelden, han husker ikke helt hvordan det
TEKST: RAYMOND LORENTZEN
16
Jeg har et lite problem med bursdagsønskene
mine denne gangen. Dere skjønner det, mine
nydelige familiemedlemmer, at jeg ikke vil fylle
året i år. Jeg vil rett og slett ikke gi fra meg sta-
tusen som tenåring, i hvert fall ikke enda. Det
er nemlig nå de senere årene at det har gått opp
for meg hvor vanvittig bra den statusen funge-
rer som et slags «frikort» i dette moderne sam-
funnet vårt. Selv om jeg offisielt sett stilte meg
opp i de voksnes rekker da jeg ble 18år, hender
det stadig at jeg blir unnskyldt for pur idioti si-
den jeg «tross alt bare er en tenåring» fremde-
les. Dere skjønner hvorfor dette er altfor bra til
å gi slipp på riktig enda, spesielt siden dere helt
sikkert har sittet med de samme tankene og fø-
lelsene angående emnet selv.
Derfor fraskriver jeg meg all rett til å bli det ene
året eldre. Jeg melder meg heretter ut av sam-
funnets normer, regler og forventninger og vel-
ger min egen vei å gå. En vei som absolutt ikke
innebærer at jeg må gi opp tenårings-statusen
min og bli en av de ansvarlige, bekymringsful-
le, voksne «post-teenager/pre-retired» mennes-
kene som ikke klarer gå en hel dag uten å irrite-
re seg over penger, rushtrafikk og tidsklemmer.
Det jeg heller vil gjøre er nemlig å ta følge med
Peter Pan og Tingeling til AldriAldriLand hvor
min tid hovedsakelig vil gå med til å drikke
med pirater og sjekke opp havfruer samtidig
som jeg er i et åpent forhold med Tigerlilje.
For å feire denne Randi-blir-ikke-voksen-alli-
kevel-saken skal undertegnede dra sammen
med tre venninner til London i starten av
januar for å se frøken Julia Nunes spille live på
en lokal pub i Camden Town. Og det er nettopp
her, mine voksne (men veldig søte) familiemed-
lemmer, dere kommer inn i bildet. Jeg er nem-
lig en relativt fattig student som har litt for få
jobbvakter nå fram mot jul og vil derfor sette
veldig stor pris på litt finansiell støtte til denne
fantasiske turen. Ekspedisjonen vil bli grundig
fotodokumentert slik at dere kan se at penge-
ne deres (om dere bestemmer dere for å støtte
den gode saken) ikke har gått til spille på uvik-
tig tull og vås.
Om dere ikke vil ta del i dette og velger å ikke
støtte meg i mitt valg om å fraskrive meg vok-
senlivets drama og bekymringer, er jeg vil-
lig til å inngå et forlik. Dette består av en liste
med navn på album jeg gjerne vil gå til an-
skaffelse av. (Se vedlegg A.) Grunnen til at det
er så få andre ting på listen min er fordi jeg
ikke ønsker meg særlig mange materialistis-
ke saker og ting om dagen. Bøker har jeg nok
av (spesielt etter å ha blitt overtalt av en hyg-
gelig mann til å bli med i en bokklubb over te-
lefonen) og pensumslitteratur har stjålet all
leseglede fra meg for øyeblikket.
Jeg håper med hele mitt hjerte at dere respek-
terer valget mitt og vil fortsette å referere til
meg som familiens tenåring, selv etter 2. de-
sember.
Deres henrivende, bedårende og fortryllende
yngste søster og datter,
Søknad:– om å fraSkrive Seg jævelSkapet (referert til Som «vokSenlivet»)
til den/de det måtte angå:tekst: randi stangeland
Hjelp!G-stud står for forfall på grunn av mang-lende styremedlemmer. Uten G-stud vil det ikke være noen til å organisere de sosiale gruppene og lagene vi har på HiG. Så vær så snill å bli med og gjør en innsats for dine medstudenter. Nettopp du kan gjøre stor forskjell, og din hjelp vil bli satt veldig stor pris på. Vi trenger:–> Leder–> Organiserings-sekretær–> Webside-ansvarlig
Tid for å pynte opp på studenthybelen eller
kaskje tenke på julehandelen?
Vi har fått inn masse fine fairtrade produkter
til rimelige priser.
Vi har også en del gavebøker som passer
ethvert budsjett.
Gjør julehandelen på Mjøsbok
Velkommen tilfagbokhandelen på Campus Kallerud
Avdeling Nord Betjener HIG og befinner seg i kjelleren i C-bygget.
Avdeling SørBetjener BI og GTF, og befinner seg i et eget bygg ved BI.
Begge avdelingene eies og drives av Studentsam-skipnaden i Oppland.
Vi samarbeider tett med de respektive skolene på Kallerud og er alltid oppdatert på hva du trenger av faglitteratur og skolemateriell. På skolemateriell har vi faste lave priser hele året.
Lykke til med studiene!
17
SatS på kunnSkap!«Finans»- og «klimakrise» har preget nyhets-
bildet en lengre periode, og det hersker liten
tvil om at forandringer er på vei – også til lille
Norge. Begge «krisene» må kunne sies å ha en
sammenheng siden den enorme økonomiske
veksten har gjort stor inngrepen i de globale
naturressursene. FN lanserte nylig en plan som
blir omtalt som en grønn «New Deal.» For å få
fart på økonomien igjen, trengs det altså om-
fattende tiltak som Franklin D Roosevelt satte
i gang etter depresjonen i 30-årene. Tanken er
at finanskrisen skaper en mulighet til å utvikle
en ny verdensøkonomi tuftet på miljø, moral og
samfunnsansvar.
For studenter innenFor teknisk-naturviten-
skapelige fag bør dette være en utvikling til et-
tertanke. Dette er ikke et usannsynlig frem-
tidsbilde, og resultat vil blant være politiske
insentiver som i stor grad vil påvirke fremti-
dens vinnerbedrifter. Slike selskaper må rett
og slett være nyttige for samfunnet for å kun-
ne lykkes. Selvfølgelig er dette sett i et langsik-
tig perspektiv, men ikke mindre må det kunne
karakteriseres som et positivt scenario. Det er
derfor viktige er at vi som skal ut i arbeidslivet,
har et kritisk søkelys på en potensiell arbeids-
giver. For det første gjenspeiler det et etisk an-
svar, men også en strategisk mulighet. Selvføl-
gelig er det sannsynlig at vi i en periode også
vil kunne oppleve et strammere arbeidsmar-
ked, slik at moralske hensyn nødvendigvis må
vike. Man tar rett og slett det man får. Vi må
nok dessverre være så ærlige med oss selv at
veldig få av oss gjør noe uten at vi da også får
noe igjen for det. Men det er da også viktig å
merke seg at bedrifter som i ikke er forbredt
eller villig til å vise et oppriktig engasjement
for miljø eller samfunn, sannsynligvis ikke vil
kunne overleve i den nye økonomien.
som sagt trengs det politiske tiltak, og det
virker som om bevisstheten er til stede. Det
er blant annet interessant å merke seg hvor
handlekraftige styresmaktene viste seg å være
da det finansielle systemet var på randen av
et sammenbrudd. Denne viljen trengs der-
for i konkrete klimatiltak, og ikke minst når
det gjelder utdanning av morgendagens tekno-
loger og naturvitere. Derfor har Tekna (teknisk-
naturvitenskapelig forening) vært aktivt ute og
etterlyst en krisepakke innefor forskning og ut-
danning, siden det ofte er disse områdene som
lider når lavkonjunkturen slår inn. Den nye ver-
densøkonomien ligger som sagt frem i tid, men
det faktum at den globale økonomien som vi er
vant med vil forandres, er det liten tvil om. Det
som også må kunne slås fast som fakta, er at
den framtidige økonomien i stor grad vil være
avhengig av kunnskap. Forskning og kompe-
tanse må til, og dagens studentmedlemmer i
Tekna vil etter all sannsynlighet ha en sentral
rolle. Mange har de siste årene blitt fristet til å
hoppe av etter endt bachelorgrad fordi bedrif-
ter lokket med attraktive lønnstilbud. I dag bør
valget om å ta en mastergrad være et udisku-
tabelt valg.
leserberv av: magnus felde, sk-leder for tekna (v/hig)
tanker fra arbeidSlivetHer kommer det en liten tekst om det å prøve
og feile. I sommer var jeg så heldig og fikk inn-
pass i den store mediebedriften NRK. Du har
sikkert hørt om den om du tenker deg godt om.
En jobb jeg var utrolig stolt over å få, og utrolig
stolt over å ha vært i.
spent står jeg opp, dette er dagen jeg skal
begynne på mitt lille sommereventyr. «Du star-
ter som avtalt mandag 16. juni. Vi har morra-
møte 08:30, men du kan jo gjerne komme litt
før … Velkommen skal du være! Vh. Svein-
Arne.» Var mailen jeg fikk hos NRK noen uker
før jeg begynte. Jeg kunne rett og slett ikke ven-
te. Svein-Arne er redaksjonssjefen, han er øver-
ste leder i redaksjonen. Fordelt under han kom
et knippe vaktsjefer, noen programledere, jour-
nalister og til slutt oss sommervikarer.
morgenmøtet begynte 08:30 som avtalt,
Svein-Arne satt på enden av bordet med en
vaktsjef på hver sin side. En for radio, en for
TV. Morgenmøtet er dagens viktigste møte. Her
strømmer det inn forslag og ideer, som møy-
sommelig plukkes ut til seernes og lytternes
ønsker, samt ris og ros fra gårsdagens sendin-
ger. Denne prosessen gjentar seg selv hele året,
hver ukedag. Jeg husker en av mine første sa-
ker. Jeg var på nett og fikk lov til å være med
ut å dekke badestuntet til morgenvertene i NRK
Nordlands morgensendinger. Det som er artig
med bildene jeg tok den morgenen, var at VG
og Se og Hør var interessert i noen eksempla-
rer. Grunnen til dette er at Melodi Grand prix-
general Jostein Pedersen, er en av de populære
programlederene på sommer sendingene.
Bildene ble sendt, men kom desverre aldri på
trykk. Verken i VG eller Se og hør. Men én stolt
fotograf ble det uansett. Brattere enn en tysk
turistbuss i vardanger, kunne du se lærings-
kurven min stige. Aldri hadde jeg lært så mye
på så kort tid. Head, intro, blokker og syncer. Alt
inn med en gang. Som student ved mediepro-
duksjon hadde vi jo besøkt temaer som artik-
kelskriving, tv og radio. Men plutselig står jeg i
den virkelige verden og finner ut at jeg egentlig
ikke har lært noen ting. Men verden lysner og
sakene mine kommer seg. Kan ikke legge skjul
på at jobben utspant seg mer enn de åtte betal-
te timene. Jeg gikk på leting etter saker hvert
eneste våkne minutt – nesten.
oFte var det slike saker som jeg fant «på
gata» som ga størst hell. For eksempel fikk jeg
høre at Radisson SAS, eller SAS-hotellet vi kal-
ler det, kom til å fjerne SAS-navnet. En stor
sak. SAS-hotellet i Bodø er byens kjennemerke
og mest kjente samlingspunkt. Til tross for at
vedtaket var ett år gammelt, fikk jeg lov til å
skrive en lokal versjon på den, som kun skulle
publiseres på nett. Det viste seg raskt at nyhe-
ten ikke var meldt før. Plutselig popper det opp
en sak på NTB (Norsk Telegrambyrå) at SAS-
hotellet bytter navn. Min lille sak, spredd til VG,
Dagbladet, Aftenposten med flere. Noe jeg stolt
kunne lese i de nevnteavisene dagen etterpå.
men over til skyggesiden. Som nettvakt be-
sto jobben i og være helgevakt noen helger i lø-
pet av sommeren. Noe som basicly gikk greit.
Jeg hadde vært det før, og følte meg konforta-
bel med det. Men siste helga, skulle det skje.
Martin dreit seg ut. Denne helga var travel!
Mye skjedde. Her var det skogbranner, Ecoli-ut-
brudd, folkefest og fotballkamp. Denne helga
lærte jeg virkelig mye. Ikke nok med at det var
mye som skjedde i nyhetsbildet (branner, Eco-
li) det var som sagt fotballkamp. Den skulle jeg
skrive nettsak på ved kampslutt. Jeg må pent
innrømme at jeg er ikke den mest fotballintres-
serte gutten i nabolaget. Det visste de på job-
ben også. Jeg fikk til og med ikke velge Bodø/
Glimt-tskjorte til en radiokonkurranse fordi
jeg ikke var sportsinteressert. Men nettsak, det
skulle jeg skrive. Ecoli-utbruddet og skogbran-
nen skjedde samtidig. Derfor er det lett og gå i
fella med å være rask. Man vil alltid være først
ute med en sak. Og det resulterte i to saker med
relativt mye skrivefeiler. Hvorfor jeg ikke rettet
de opp vet jeg ikke. Men nye saker kommer inn
og distraherer. En av disse var den forestående
fotballkampen mellom Bodø/Glimt og Viking.
i Fotballsaken introduserte jeg noen nye ut-
trykk som ikke var kjent i fotballverden. At fot-
ballaget «knakk sammen» for eksempel, falt
ikke i god jord hos Svein-Arne. Nemlig. Redak-
sjonssjefen.
ett klapp på skulderen og «har du noen mi-
nutter?» Skule bevise dette den kommende
mandagen. Da var det inn på teppet til sjefen
selv. Han var ikke videre imponert over helgens
utførelser. Det skjønner jeg veldig godt. Det var
veldig flaut. Jeg må si jeg skammet meg veldig
da jeg gikk fra kontoret. Jeg mistet litt lysten til
å være på jobb, var ikke akkurat høy i hatten.
Veldig ydmyk. Jeg visste jeg bare hadde en uke
på meg til å rette dette opp. Det var umulig.
men denne mandagen var den mest lærerike
jeg har hatt noen sinne! Jeg har skikket meg nå.
Dobbelsjekker alt jeg har skrevet. Setter meg
inn i saker og øver meg. For ja, jeg føler meg
mye klokere etter den helga. Man skal være
først på nett, men ikke for en hver pris. Jeg har
lært nå, jeg vet hva jeg vil bli.
tekst: martin andersson
18
Home Alone(1990)
Hva ville du gjort hvis du
var åtte år og ble gjenglemt
av fam ilien i julen i en sinn
sykt stor villa i utkanten av
Chicago? Jo du ville mest san
synlig rømt til nærmeste nabo
der du hadde vært fulstendig
trygg, ville du ikke?, men du
er nok sansynlig ikke som lil
le Kevin McAllister. Han vel
ger å leve livet som om det er
hans aller siste dager, spiser
popcorn til frokost og har det
veldig bra helt til de forbanna
skurkene kommer og blander
seg inn.
En ting sagt om disse bandit
tene er at de er fryktelig dum
me, og de går i hvær eneste
felle som Kevin plasserer ut,
uansett hvor dum den virker.
Jeg må være helt ærlig når det
gjelder denne filmen når jeg
sier at den minner meg veldig
om Dennis the menace. Er det
egentlig noen forskjell mellom
disse filmene? Både Kevin og
Dennis fakker skurkene, på en
ytterst underholdende måte,
til slutt. Men tilbake til Home
Alone. Jeg foretrekker virkelig
scenen når Kevin setter opp
de pappfigurene som skal imi
tere virkelige folk som bev
eger seg ved vinduene, for å
skremme bort tjuvene. Og det
er helt sinnsykt når han spil
ler av klipp fra gamle filmer,
med masse dialog som passer
helt perfekt akkurat når skur
kene kommer. Denne filmen
blir virkelig bare mer og mer
«amazing» etterhvert som jeg
skriver om den, føler jeg.
Det er derfor Home Alone er
en så utrolig god julefilm, den
leverer varene om du vil det
eller ikke.
Øystein W. Arbo
Polarekspressen
(2004)
Det er noe spesielt med jule
filmer; de skal nytes ordent
lig. Det merkes på stemnin
gen at alle rundt om i stua er
litt skeptiske til denne relativt
nye animasjonsfilmen. Etter
som den ikke har noen tidlige
re jul knyttet til seg, og dess
uten er av den moderne tiden
hvor 3d er det store, er vi litt
redde for at den ikke vil kunne
måle seg med barndommens
herligheter.
Vi blir brakt inn på et ameri
kansk barnerom natt til julaf
ten, hvor en liten gutt holder
på og miste håpet om at Jule
nissen virkelig finnes. Plutse
lig rister hele huset som om
dommedag er nær og det så
kalte ekspresstoget til Nord
Polen stopper rett utenfor. Idet
guttungen bestemmer seg for
å bli med på turen blir vi dratt
med på en magisk ferd med
mystiske landstrykere, nisser,
dansende servitører, vågale
skiturer på taket av toget og
bergogdalbane liknende tog
spor som får deg til å holde
pusten.
Alt dette og mere til er blitt
nøye pakket inn i ordent
lig julepapir med glitter på av
regi ssøren Robert Zemeckis
som også lagde den halvani
merte filmen «Who Framed
Roger Rabbit». Selv om «Polar
ekspressen» kanskje blir noe
amerikanisert sentimental til
tider er den brilliant til å ska
pe julestemning og viser til
og med potensiale til å bli en
skikkelig juleklassiker. La den
stå i hylla sammen med opp
tak av Disneykavalkaden og
gled deg til jul!
Randi Stangeland
Home Alone 2: Lost in New York (1992)
Home Alone 2 tar oss med rett
inn i storbyens mylder og kaos
i New York. Den vanlige New
Yorker skal handle stort og
smått til sine kjære, julestria
og kjøpefesten er i gang! Midt
i dette førjulskaoset får det
yngste medlemmet i familien
McCallister, en 8år gammel
gutt ved navn Kevin McCallis
ter, satt til livs sin største fan
tasi, å være alene i New York.
Tilfeldigvis har de to kjelt
ringene som Kevin torturerte
i den første filmen, Marv og
Harry, rømt fra fengselet og
er på frifot i New Yorks gater.
Erkerivalene støter etterhvert
på hverandre, og tar et ende
lig oppgjør.
Kevin er selvfølgelig klar med
nye halsbrekkende feller, bok
stavelig talt halsbrekkende.
Dette er nemlig en film hvor
man må legge medfølelsen for
skurkene til side, de får sånn
juling at torturmetodene de
bruker i Irak bare blir barne
mat i forhold. Vi snakker om
mursteiner i hodet, flere tusen
volt gjennom kroppen og fall
som innvolverer flere etasjer.
Jeg husker faktisk ikke at fil
men var så brutal og voldelig
da jeg så den som liten gutte
valp.
Med mye humor og god jule
stemning, blir dette en jule
klassiker som jeg liker like
mye i dag som den gang. Dani
el Stern, som spiller den klep
tomane og forvirrede Marv,
skal ha skryt for godt skue
spill. Til tider ser det faktisk ut
som han har virkelige smerter.
Øystein K. Berge
Fred Claus(2007)
Man har hørt om nissens kone
og om alle alvene som jobber i
Sankt Nicholas verksted. Men
vi har ikke hørt så mye om
Nicholas bror. Fred Claus, det
komplette motstykket til den
mer kjente broren St. Nicholas.
Etter å ha stått i skyggen av
brorens suksess hele livet, har
Fred blitt en grinebiter og har
mistet all tro på julen. Fred
blir så lei av julen og familien
at han bryter all kontakt, men
familie er godt å ha i harde
tid er. Når problemene begyn
ner å tårne seg opp, må han
legge alt bak seg og kontak
te sin bror for hjelp. Nicholas
vil hjelpe, men hjelp kommer
ikke gratis. Fred må jobbe for å
komme på godsiden igjen, noe
han ikke er helt fornøyd med.
Nordpolen er et dyrt sted å
drive, og her kommer filmens
skurk inn i bildet som er spilt
av ingen ringere en Kevin
Spacey. Spacey spiller Clyde
Northcut, han er på nordpolen
som rasjonaliseringsekspert
for å se om utgiftene på nord
polen kan kuttes. Northcut er
ikke redd for å kutte ned på
det meste, og Northcuts mål
er å kutte ut hele jula. Det er
nå opp til Fred og Nocholas å
redde jula for alle.
Vi har ikke serlig høye for
ventninger til julefilmer. Jule
film handler om å komme i
julestemning og få seg en god
latter. Om du trenger en for
andring fra de gamle julefil
mene du har på hylla, eller har
sett de som går på tv for man
ge ganger, så er Fred Claus et
greit alternativ. Historien er
original og skuespillerne er
kjente for de fleste, så du vet
litt om hva du går til.
Alt i alt en grei julefilm, men
jeg vil ikke tro at den blir stå
ende som en klassiker.
Remi E. Løvik
KN
AK
EN
DE
GO
DE
JUL
EF
ILM
ER
:
19
Navn: veronika
Kallenavn:
Født: kvinnedagen
Kommer fra: vågå
Søsken: enebarn
Stjernetegn: fisk
Klasse: 06hbsplh
Medlem av: interesseorganisasjonen for
sjokoholikere og anonyme facebook’ere
Intersser: trening, bæsjeleiken og snoking på facebook
Kjæledyr: Jordrotte
Favorittmat: Grisemør og kålrotstappe
Verste mat: lutefisk
Favorittfilm: chocolat
Verste film: ti kanoer
Beste bok jeg har lest: Charlie og sjokoladefabrikken
Sist sett på kino: James Bond
Hører helst på: musikk
Hører i hvert fall ikke på: sladder
Beste TV-serie: Greys anatomy
Verste TV-serie: Days of our lives
Favorittfag: sjukdomslære
Verste fag: etikk
Beste snop/snack: skumjordbær, sjokolade og lakris
Verste snop/snack: ??`!!??
Favorittting i hele verden: joggesko
Mitt forbilde: mamma
Dette gjør meg sint: lavt blodsukker
Dette gjør meg glad: vin
Beste opplevelse som student i Gjøvik: fadderuka og gode praksisplasser
Verste opplevelse: dårlig organisering
Det første jeg gjør om morgenen er: tenke; nei
Hva jeg kan som ingen andre kan: vibrere med neseborene
Når jeg blir stor skal jeg bli: fornuftig
Hvis jeg kunne ta med én ting/person
på en øde øy, skulle det vært: Ann Kristin
Fiberguide
20
Student kokebokavariaSjon i koStentekst og foto: samuel andersen
Spinatsuppe med tripple cheese natchos
ingredienSer:
1 pose spinatsuppe
200 gram kjøttdeig
nachos (ostesmak)
gulost
parmesan
tomat
krydder
vanskelighetsgrad: Førsteklassing
FremgangSmåte
Følg suppeposens veiledning, som regel 8 dl vann og 2 dl i en
kjele og rør det tørre i det våte. (evt. 10 dl vann om det er dårlige
tider). La dette varmes sakte, ca 20% varme holder. Rør om iblant.
Mens suppen godgjør seg, sett i gang stekning av kjøttdeig i en
panne. Mens du setter på ovnen ca 200°c. Når kjøttdeigen er gyl-
len bør den krydres med ønsket krydder.
Spre natchos jevnt utover et stekebrett med bakepapir. Kast over
den stekte kjøttdeigen og dryss over med ønsket mengde revet
gulost. Strø ett forsiktig lag med parmesan over det hele og sett
herligheten midt i ovnen.
Skru opp varmen på suppen og rør om periodisk. Når suppen
koker tar man den av platen. Suppen bør hvilke 1-2 min under
lett omrøring. Snitt noen skiver tomat og legg i suppen før ser-
vering.
SeveringtipS
Suppen servers i bolle omringet av nachos. Slik at det er lett å
dyppe chipsen i suppen. Har man lyst kan man ha litt rømme
i eller ved siden av suppen. Vann med isbiter passer ypperlig til
retten.
21
Shrimp n’weenie chop suey
ingredienSer:
nudler
2 wienerpølser
reker
wok grønnsaker*
krydder
chop suey saus
vanskelighetsgrad: Andreklassing
FremgangSmåte
Varm opp pannen eller wokpannen med olje. Vent til oljen og panna er varm.
Kutt pølsene i passende biter og la de surre til de blir gyldne. Ha så i reker og
krydre blandingen lett med salt og pepper. La dette surre litt i den varme pan-
nen. Spe litt chop suey saus over blandingen, rør om og skru ned varmen. Ønsket
mengde nudler etter veiledning på pakke. Tilsett wok-grønnsaker* (bruk enten
grønnsaksblanding fra pose, eller komponer selv med ferske grønnsaker. Brok-
koli, gulrøtter, minimais, løk, paprika osv.) Ha i resten av sausen og tilsett nud-
lene. Rør alt sammen og la det putre og kose seg i panna så smakene trekkes inn
i de forskjellige ingrediensene. Stek alt så lenge at det er godt stekt mens grønn-
sakene fortsatt er litt «crunchy». Tilberedning tar ca. 10-20 min.
SeveringtipS
Obs! Spiser man med pinner må man spise i bolle. Nudler er ypperlig nybegynner
mat for de som vil lære seg å spise med pinner. Serveres med glass vann med is-
biter og en liten sprut med sitron.
avokadopai
ingredienSer:
1 stk. paideig pakke
1 boks champion
1 stk. rød paprika
1 stk. liten løk
1 stor potet
3 egg
krydder
ønsket mengde revet ost
Vanskelighetsgrad: Bachelor of foods
Fyll
Mengden over veiledende ønsket mengde i fyll kan tilpasses etter personlig smak
eller lommebok. Kutt til steking: Champion, løk og paprika. Poteter kuttes i små
tynne strimler og stekes i egen panne. Smakes til med salt og pepper.
FremgangSmåte
Enten kan man lage paideig fra scratch ellers går man til annskaffelse av en
pakke med paideig (slik jeg har gjort). Sett ovnen til 200°c mens man forbreder
resten av paien. Hell det tørre innholdet i en bolle med 1 og ¼ dl lunket vann. Rør
og elt deigen jevn og fin.
Kjevle straks deigen ut til ca. 26 x 28 cm og legg den i en paiform. (formen trenger
ikke å være smurt). Fordel fyllet jevnt utover bunnen i formen. Strø ønsket menge
revet ost over. Tilbredning ca. 15 min tar ca. Stekes i ovn i 35-40 min.
SeveringtipS
La paien hvile 1-2 minutt før den er klar til servering. Fungerer utmerket med en
enkel salat, tortillachips, salsa og rømme. Serveres med et stort glass med cola
og isbiter.
22
LA MEG FORTELLE DEG om et av mitt livs stør-
ste øyeblikk. Jeg var hos en av mine venner
og spilte nintendo for første gang. Det var den
gamle typen, med � rkantet kontroll, styrespak
og to knapper. Det var spillet Super Mario Bros
som stod i nintedoen, og jeg var hektet ved før-
ste stund. Det var fantastisk morsomt å kunne
styre Mario på sin vei mot � yvende skilpadder
og � ammesprutende drager. Drager og skilpad-
der er selvsagt null problem for Mario, for han
er nemlig en jævel til å hoppe. Har du planer
om å banke opp Mario, anbefales det å bruke
hjelm. Hvis ikke tar han sats og hopper rett på
trynet ditt, så tenner og nesebuser � yr. Gir du
han en � uesopp vokser han seg dobbelt så stor,
og sprenger seg gjennom mursteiner. En skikk-
elig glavoldelig kar som putter i seg det han
kommer over.
DA VENNENE MINE ville se på Norge-Rundt, ville
jeg bare spille mer, og hva slags svada, sladder
og gladnyheter Norge hadde å by på var av null
interresse. Etter � ere kvelder med Super Mario
Bros � kk jeg nintendo på hjernen. Jeg drømte
om stabler med nintendo-spill, og til min sto-
re forbløffelse gikk drømmen i oppfyll else. Etter
å ha spurt veldig � nt, � kk jeg lov til å kjøpe en
brukt nintendo og en bunke med spill.
FORELDRENE MINE TRODDE vel jeg ville gå lei
av nintendoen etter en stund, men den tiden
kunne se langt etter. Sjarmen med de gamle
spillene er at du ikke har noen mulighet for å
lagre fremgangen i spillet. Du blir tildelt et sett
med liv, om du bruker opp disse er du ferdig,
og du må starte på nytt. Derfor kunne jeg sit-
te å spille i timesvis, jeg startet alltid på nytt,
til fattern trua med å kaste nintendoen ut vin-
duet. Jeg måtte bare prøve en gang til, og det
brummet fra fattern. Nintendoen ble aldri kas-
tet ut vinduet, men skal si det var farlig nærme
noen ganger. Sikringen ble tatt ut.
TEKST: ØYSTEIN K. BERGEILLUSTRASJON: VOLHA KOUHAR
TV-SPILL ER EN FIN MÅTE å få utløp for agg-
resjoner, og en � n måte å sette dine sinne-
anfall ut i verden. Spillekontrollen som ligger
mellom henda dine fungerer ypperlig som pro-
sjektil, Denne kan kastes på diverse gjenstan-
der du har i siktet. En kompis av meg spikret
likesågreitt spillekontrollen fast til gulvet i fullt
sinne. Ja, du kan bli farlig-sinna av å spille.
Mord instinktet kicker inn, og du får en vann-
vittig trang til å kverke kompisen din, som du
aldri klarer å slå i det forbanna fotballspillet.
Spjære han opp med pizza-skjæreren kanskje.
Noen ganger kan det være greit å ha en pute å
slå i, eller gråte på, alt etter hva du foretrekker.
JEG BLE FØDT MED spillekontroll mellom
henda. Gjennom mesteparten av skoletida var
leksene satt til side for spillingen. Jeg satt enten
på rommet mitt og spilte, eller sammen med
kompisene mine og spilte. Menyen for kvelden
bestod av en halvannen liter cola, og en pose
salte sild. Mens de salte sildene ble skylt ned
med colaen, fortalte vi hverandre hvor elen-
dige de andre i rommet var til å spille. Ell-
ers sto vi på bensinstasjonen og bruk-
te kronene våre på en heftig
arcade spill. Man følte at peng-
ene gikk til et godt formål, og
den gangen hadde vi ikke noe
fornuftig å bruke peng ene våre
på uansett. Man kunne like så greit
veksle de inn i en håndfull tiere, og
putte de på et arcadespill. Her var ikke
formålet å vinne pengene tilbake, men
å spille til øya trillet ut.
I DAG ER SPILLENE så virkelige at du kan
miste totalt begrep om hva som er ekte.
Plutselig springer du rundt i under tøyet
midt på lyse dagen og tror du er kap tein
Skrukk, sendt på oppdrag av gene ral
Skalle. Du er ustoppelig med ditt spe-
sialvåpen, som består av en 20 år gam-
mel hårføner. Med ledni ngen ding lende
etter deg springer du gatelangs og prø-
ver å lokalisere en kjeltring som er på
rømmen. Ser du noe som ligner, skvetter du
til og peker på vedkommende med hårføneren
mens du klikker febrilsk på avtrekk eren. I det
personen spør om alt går bra, forteller du med
skrikende røst at den informasjonen er kon� -
densiell som ikke skal fortelles til mistenke-
lige, og sikkert halvkrimi nelle personer som
han selv. Du innser at du ikke får kverket indi-
videt med våpenet ditt, og det må selvsagt skyl-
des at du er tom for ammunisjon. Du ser banan-
ene som stakkaren har i bæreposen sin, og
strekker deg etter de. Du har nå stjålet en klase
med bananer, som du febrilsk prøver å stappe
inn i hårføneren. Alt resulterer i en eneste stor
suppe med moste bananer, og politiet som arr-
esterer deg og putter deg på lukket avdeling. Ja,
sånn går det om man spiller for mye nintendo.
NINTENDO
nintendonintendo
nintendo
nintendonintendo
22223
HVA ER DEN BESTE JULEGAVEN DU HAR FÅTT?
Raymond: Kjemisettet jeg fikk da jeg var barn.
Det var den gangen kjemisett stod på lik linje
med Commodore64. Jeg husker veldig godt et
eksperiment, hvor det kom bobler og røyk.
Gry Silje:Super Nintendo, med Mario Kart! Såklart.
Cathrine: Da jeg var 4 år gammel fikk jeg key-
board, med masse forskjellige lyder, som jeg
lekte med hele tiden.
Mille: En knall rosa spark som jeg fikk av beste -
faren min, Leidulf. Han hadde laget den selv.
Silje: Den ringen jeg ikke har på meg. Mette: Mummidalen-hus fikk jeg da jeg var
liten. Det lekte jeg mye med.
TEKST OG FOTO: ØYSTEIN K. BERGE6tryner i kantina
top related