flyktninger bosatt i norge: hvem er de, og hvordan går det med dem?

1

Velkommen til fagseminarOnsdag 16. mars 2016

Flyktninger bosatt i Norge: Hvem er de, og hvordan går det med dem?Flyktninger og familieinnvandring til Norge. Hva viser SSBs tall?Minja Dzamarija

Introduksjonsprogrammet og veien videre i NorgeAnette Enes

Flyktningers vei inn i arbeidslivetHelge Næsheim

KAFFEPAUSE

Enslige mindreårige flyktninger bosatt i 2009 og 2010. Hvordan går det i arbeidslivet?Anne Berit Dalgard

Hvor i Norge bor flyktninger og familieinnvandrere?Lars Østby

Hva kan økt innvandring bety for befolkningsutviklingen framover?Marianne Tønnessen

2

Minja Tea Dzamarija

Flyktninger og familieinnvandring til NorgeHva viser SSBs tall?

3

Personer med flyktningbakgrunn• Hvordan definerer vi personer med

flyktningbakgrunn?• Datakilder• Innvandringsgrunner- flukt og familie

4

Personer med flyktningbakgrunn• Bosatte • Innvandrere er personer født i utlandet med to

utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

• Personer med flyktningbakgrunn er innvandrere som har kommet til Norge av fluktgrunner og familieinnvandrede til disse.

5

Personer med flyktningbakgrunn

• Bosatte per 1. januar 2015 – 5,17 mill.

• Innvandrere – 669 400

• Flyktningbakgrunn – 188 100

Folkemengde

Innvandrere

Personer med flyktningbakgrunn

6

Datakilder

• Utlendingsbasen (UDB) i Utlendingsdirektoratet (UDI)

• SSBs befolkningsregister (BEREG) som har Det sentrale folkeregisteret (DSF) som kilde.

Detsentralefolkeregister(DSF)

Elektroniskekopier overendringer

BeReg

Utlendingsdatabase (UDB) i UDI

Opplysningeromdetførste positiveoppholdsvedtaket

Statistikkominnvandringsgrunn

Statistikkompersonermedflyktningbakgrunn

7

Innvandringsgrunn Variabelen «innvandringsgrunn» lages i SSB med utgangspunkt i informasjon om første positive oppholdsvedtak.Fem hovedverdier: • Arbeid

• Familie

• Flukt

• Utdanning

• Annen innvandringsgrunn

8

Personer med flyktningbakgrunn• 188 000 per 1. januar: 138 000 flyktninger og 50 000

familieinnvandrede

• Barn som personer med flyktningbakgrunn har fått etter at de kom til Norge, er ikke regnet med.

• Asylsøkere er ikke regnet med.

Innvandrere som har kommet til

landet av fluktgrunner.

Familieinnvandrede til flyktninger

9

Personer med flyktningbakgrunnFlukt• I SSBs offisielle statistikk over innvandringsgrunner omfatter «flukt»

de personene som har fått beskyttelse i Norge uten hensyn til om personer har fått flyktningstatus etter flyktningkonvensjonen.

I datagrunnlaget fra UDI skilles det mellom:• Flukt, asylsøkerbakgrunn (flyktningstatus og humanitært grunnlag) • Flukt, overføringsflyktninger• Flukt, kollektivbeskyttelse og annen beskyttelse• Flukt, uspesifisert

10

Personer med flyktningbakgrunnFamilieinnvandring

• UDIs kode «Familie» omfatter alle som har fått positivt vedtak om familieinnvandring knyttet til en person bosatt i Norge. Personen som allerede er bosatt i Norge har betegnelsen referanseperson i SSB’s statistikk (spesielt fokus på flyktninger som referansepersoner).

Familieinnvandrede til: Make (ektefelle, samboer) Barn, foreldre, søsken, slekt

11

Personer med flyktningbakgrunn

FamilieinnvandringSSB skiller i sin statistikk mellom familieetablering og familiegjenforening.

• Familieetablering forstås som nytt ekteskap eller en annen pardannelse der den ene parten ikke er bosatt i Norge, og der han eller hun kan få opphold på grunn av familieforholdet til sin bosatte ektefelle eller samboer.

• Familiegjenforening er gjenforening med ektefelle, barn, foreldre eller andre familiemedlemmer.

12

Innvandringsgrunn

Flukt

Familie

Arbeid

Utdanning

Annen innvandringsgrun

n

Personer med flyktningbakgrunn

Flukt

Familie til flukt

Ikke-nordiske innvandringer, etter innvandringsgrunn 1990-2014

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

0

10,000

20,000

30,000

40,000

50,000

60,000

Antall

I alt

Arbeid

Familie

FluktUtdanning

Ukjent

13

14

Personer med flyktningbakgrunn 1998-2015

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

0

100,000

200,000

300,000

400,000

500,000

600,000

700,000

Andre innvandrereFlyktning: familietilknyttet til flyktningFlyktning: hovedperson

Antall

15

Personer med flyktningbakgrunnAntall bosatt 1.1.2015

Etiopia

Sri Lanka

Kosovo

Vietnam

Bosnia-Hercegovina

Afghanistan

Iran

Eritrea

Irak

Somalia

- 5,000 10,000 15,000 20,000 25,000 30,000

Hovedperson flyktningFamilietilknyttet til flyktning

Innvandrere og personer med flyktningbakgrunnAntall bosatt 1. 1. 2015

16

Eritrea

Pakistan

Filippinene

Danmark

Irak

Tyskland

Somalia

Sverige

Litauen

Polen

- 20,000 40,000 60,000 80,000 100,000 120,000

Innvandrere

Fagseminar – flyktninger SSB 16. mars 2016

17

Introduksjonsordningen- og veien videre i Norge

Anette Walstad Enes awe@ssb.no

Foto: Punchedamer 1900

Offisiell statistikk er nasjonens felles faktagrunnlag og viktig

for et levende demokrati

19

Fra ankomst til bosetting i kommune

Asylsøkere Ankomst til Norge Asylsøkerfase

Innvilget oppholdstillatel

seRegistrering i

folkeregisteret

Overføringsflyktninger

Ankomst til Norge

Familiegjenforening Ankomst til Norge

20

Introduksjonsordningen- Starten på vellykket integrering?

Illustrasjon: Aftenposten 15. mai 201521

Introduksjonsordningen - målsetting

«å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet»

Illustrasjon: Aftenposten 15. mai 201522

Introduksjonsordningen - målsetting

• Politisk fastsatt måloppnåelse

• Ett år etter• 70% i arbeid / utdanning• arbeid = sysselsatt 1 t per

uke • utdanning = vdg / høyere

utd (ikke grunnskole)

Kilde: www.ssb.no/introinnv23

2014, ett år etter:6 av 10 i arbeid/utdanning

24

2014, ett år etter:Store forskjeller mellom menn og kvinner

Kilde: www.ssb.no/introinnv

25

2014, ett år etter:8 av 10 av de yngste studerer eller jobber

Kilde: www.ssb.no/introinnv

26

Store forskjellermellom kommunene

• Mange kommuner når målet om 70 % i arb/utd

• Store kommuner nær landsgjennomsnittet

• Andre kommuner, svært lav måloppnåelse

Over tid: flere i arbeid, færre i utdanning

27

2008 2009 2010 2011 2012 2013 201430

40

50

60

70

80

90

100

2007-kohort2008-kohort2009-kohort2010-kohort2011-kohort2012-kohort2013-kohortAlle 20-50 år

Prosent

28

Hva påvirker resultatene?

29

Hvor ser vi en sammenheng?- Individuelle egenskaper

Kjønn, Alder, Landbakgrunn• + Eritrea og Etiopia • - Russland, Irak, Somalia

Innvandringsgrunn• + Asylsøkerbakgrunn• - Overføringsflyktning

Sivilstatus• - Skilt, Separert, Enke

Utdanningsnivå• + Videregående og høyere utdanning• - Uoppgitt utdanning

Kilde: Blom og Enes 2015, Rapport 2015/36

30

Hvor ser vi en sammenheng?- Programspesifikke forklaringer

Kilde: Blom og Enes 2015, Rapport 2015/36

Tiltak i programmet• Arbeid• Grunnskole• Fag i videregående skole• Godkjenning av utdanning• Arbeidspraksis

Sluttårsak• Lønnet arbeid• Utdanning

31

Hvor ser vi en sammenheng?- Kommunespesifikke forklaringer

Kilde: Blom og Enes 2015, Rapport 2015/36

Ledighet i bokommunen

• Jo lavere ledighet, jo større sjanse

Bokommunens størrelse• 2000-10 000 innbyggere

Flytting til en annen kommune • Negativt for kvinner

Søk: «Introduksjonsordningen»32

Mer på ssb.no 192x160px

192x320px (3:5)

Flyktningers vei inn i jobb

Helge Næsheim, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk

Formål: Gi kunnskap om hva som ligger bak totaltallene som presenteres om andelen i jobb

• Flyktninger og familieinnvandrere til disse

• Inn i jobb måles ved andelen som er sysselsatt

• Vei inn i jobb• Se på variasjon mellom noen enkeltland• Se på noen viktige faktorer som

forklarer variasjonen

Sysselsettingsprosenter 15-74 år. 2014

Befolkn. ekskl. innnvandrere Innvandrere Flyktninger0.0

10.0

20.0

30.0

40.0

50.0

60.0

70.0

80.0

Sysselsettingsprosenter for kvinner og menn. 15-74 år. 2014

Befolkn. ekskl. innnvandrere Innvandrere Flyktninger0

10

20

30

40

50

60

70

80

MennKvinner

Flyktninger 15-74 år. Sysselsettingsprosenter 2014

Syria ......

Somalia ....

Eritrea ....

Irak .......

Russland ...

Afghanistan

Etiopia ....

Tyrkia .....

Iran .......

Myanmar ....

Kosovo......

Vietnam ....

Bosnia-Herce

Chile ......

Sri Lanka ..

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Flyktninger 15-74 år. Gjennomsnittlig botid. 2014.

Syria

Eritrea

Myanmar

Etiopia

Afghanistan

Russland

Somalia

Irak

Kosovo

Iran

Bosnia-Hercegovina

Tyrkia

Sri Lanka

Vietnam

Chile

0.0 5.0 10.0 15.0 20.0 25.0 30.0

Flyktninger 15-74 år etter gjennomsnittlig botid og

sysselsettingsprosent. 2014

Flyktninger 15-74 år. Sysselsettingsprosenter etter botid.

2014

Under 4 år 4 - 9 år 10 - 19 år 20 år +0.0

10.0

20.0

30.0

40.0

50.0

60.0

70.0

80.0

Bosnia-H.SomaliaVietnam

Under 4 år 4 - 9 år 10 - 19 år0

10

20

30

40

50

60

70

80

Bosnia-H. 2001Somalia 2001Vietnam 2001Bosnia-H. 2014Somalia 2014Vietnam 2014

botid

pros

ent

Flyktninger 15-74 år. Sysselsettingsprosenter etter botid. 2001 og 2014

Sysselsettingsprosenter 25-54 år

I alt Grunnskole Videregående Universitet/Høyskole0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

FlyktningerBefolkn. ekskl. innvandrere

Sysselsettingsprosenter 25-54 år

I alt Grunnskole Videregående Universitet/Høyskole0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Befolkningen ekskl. innvandrere Flyktn. m. utd. i NorgeFlyktn. m. utd i utlandet

Veier inn i arbeidsmarkedet• De som kommer som barn greier seg bra:

• får norsk utdanning, lærer språk og kultur

• Alle voksne sliter de første årene. Men lettere om: • Har utdanning utover grunnskole• Kommer raskt i utdanning/jobb - lærer språk• Kultur for likestilling• Har vei inn via tidligere innvandrerkohorter• Lav ledighet når de skal ut i jobb første gang • Ung voksen i innvandringsåret

45

Bilde i heldekkende format. Bildet bør være minst 960x640 piksler (3:2). Tekstboks vil komme til syne ved å flytte bildet bakover. Dersom du bruker «lim inn»-funksjonen, husk å markere dette innholdsfeltet først.

Pause

46

Nøkkeltallssider på innvandring og innvandrere på ssb.no

47

Velkommen til fagseminarOnsdag 16. mars 2016

Flyktninger bosatt i Norge: Hvem er de, og hvordan går det med dem?Flyktninger og familieinnvandring til Norge. Hva viser SSBs tall?Minja Dzamarija

Introduksjonsprogrammet og veien videre i NorgeAnette Enes

Flyktningers vei inn i arbeidslivetHelge Næsheim

KAFFEPAUSE

Enslige mindreårige flyktninger bosatt i 2009 og 2010. Hvordan går det i arbeidslivet?Anne Berit Dalgard

Hvor i Norge bor flyktninger og familieinnvandrere?Lars Østby

Hva kan økt innvandring bety for befolkningsutviklingen framover?Marianne Tønnessen

48

Anne Berit DalgardSeksjon for levekårsstatistikk

Enslige mindreårige flyktninger bosatt i 2009 og 2010:

Hvordan går det i arbeidslivet?

Tall per 1.1.201549

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1 000

AndreIrakSri LankaAfghanistanSomaliaEtiopiaEritreaI alt

6 200 enslige mindreårige flyktninger bosatt

50

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1 000

AndreIrakSri LankaAfghanistanSomaliaEtiopiaEritreaI alt

Enslige mindreårige flyktninger bosatt i 2009 og 2010:

• Hvordan har det gått i arbeid og utdanning fra året etter de ble bosatt og fram til 2014?

• 15 – 18 år ved bosetting• Fulgt dem over tid• Sammenliknet med jevnaldrende i

befolkningen (født samme år)

51

1 år 2 år 3 år 4 år 5 år0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Bosatt i 2009Bosatt i 2010

Botid

Prosent

Jevnaldrende i befolkningen generelt

87 prosent i arbeid og utdanning etter fire år

52

1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Bosatte i 2009 AfghanistanBosatte i 2009 Andre landbakgrunnerBosatte i 2010 AfghanistanBosatte i 2010 Andre landbakgrunner

Botid

Prosent

Jevnaldrende i befolkningen generelt

90 prosent fra Afghanistan i arbeid og utdanning etter fire år

53

Andelen sysselsatte øker mest

1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Jevn-al-

drendei be-

folkninggenerelt

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100Bosatt i 2009

Sysselsatt Sysselsatt og under utdanning

1 år 2 år 3 år 4 år Jevn-aldrendei befolkn-

inggenerelt

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Bosatt i 2010

Under utdanning Introduksjonsordning

54

Mer på SSB.no

55

Seniorforsker Lars Østby

Hvor i Norge bor flyktningene og deres familieinnvandrede?

56

Personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge i 2008:Første bostedsfylke og bostedsfylke 1.1.2013. Antall

Takk for oppmerksomheten!• Monitor for sekundærflytting:

• http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/monitor-for-sekundarflytting

• Artikkel Flyktninger i Norge:

• http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/flyktninger-i-norge

• Innvandrere i kommunene:

• http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrernes-fordeling-og-sammensetning-paa-kommunenivaa

62

En enkel, stilisert beregning

Hva kan økt innvandring bety for befolkningsutviklingen framover?

Marianne Tønnessen

10 000 – tilfeldig valgt tall, kan skaleres opp og ned Ikke bare flyktninger Ingen generering av ny innvandring Utgangspunkt: SSBs befolkningsframskriving 2014

10 000 ekstra inn-vandringer

Noen får barn

Noen utvandrer

Noen dør

?

21

1

3

Landgruppe 1: Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New ZealandLandgruppe 2: Nye EU-land i Øst-EuropaLandgruppe 3: Resten av verden

Landgruppene i befolkningsframskrivingene

Framskrevet innvandring fra landgruppe 3 – med tillegg

1990

1993

1996

1999

2002

2005

2008

2011

2014

2017

2020

2023

2026

2029

2032

2035

2038

2041

2044

2047

2050

0

10000

20000

30000

40000

50000

60000Innvandringer

Registrert

H

M

L

Forutsetninger i modellen Samme aldersfordeling som

all innvandring fra landgruppe 3 siden 1990

Samme sannsynlighet for å utvandre som for landgruppe 3 siste fem år før framskrivingene (2009-2013, etter alder, kjønn og botid)

Fruktbarhet på omkring 2,1 barn per kvinne (avhengig av botid)

Samme sannsynlighet for å dø som befolkningen ellers (etter alder og kjønn)

alder

Resultater – 10 000 ekstra i ett enkelt år

20162019

20222025

20282031

20342037

20400

1000000

2000000

3000000

4000000

5000000

6000000

7000000

Folketall, hele landet Økningen i folketall

20162019

20222025

20282031

20342037

20400

2000

4000

6000

8000

10000

12000

Resultater – 10 000 ekstra i hvert årFolketall, hele landet Økningen i folketall

20162018

20202022

20242026

20282030

20322034

20362038

20400

1000000

2000000

3000000

4000000

5000000

6000000

7000000

20162018

20202022

20242026

20282030

20322034

20362038

20400

50000

100000

150000

200000

250000

Resultater – befolkningen etter innvandringsbakgrunn

Andel av befolkningen

I dag: 13 og 3 prosent

2040:

MMMM: 20 og 6 prosent 10 000 ekstra hvert år: 22 og 6,5 prosent 25 000 ekstra hvert år: 25 og 7 prosent

Oppsummert Utvandringer og fødsler ser ut til å oppveie

hverandre for innvandrere fra landgruppe 3 For 10 000 ekstra innvandringer i ett enkeltår er

effekten på folketallet framover omtrent 10 000 hvert år framover, selv når vi går langt fram i tid

For 10 000 ekstra innvandringer hvert år blir effekten på folketallet omtrent 10 000 ekstra for hvert år som går

Dette gir en høyere andel innvandrere og (etter hvert) norskfødte med to innvandrerforeldre

Mer i Økonomisk utsyn (www.ssb.no/oa), kap 4

71

Resultater – antall ekstra personer etter aldersgrupper

10 000 ekstra i ett enkelt år 10 000 ekstra hvert år

73

Takk for nå!Presentasjonene blir lagt ut påhttp://www.slideshare.net/StatisticsNorway