for lokalpolitikereførstehjelp for lokalpolitikere – side 4 min vinkel er offentlighetens. jeg...
Post on 16-Feb-2020
0 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Ole Petter Pedersen
Førstehjelp for lokalpolitikere
Førstehjelp for lokalpolitikere
Utgitt av: lokalpolitikeren.no
Illustrasjoner: Sven Tveit
Foto: Ann-Mari Lofthus
1. utgave, 2011 ISBN 978-82-998103-1-9
Trykk: Bedriftstrykkeriet AS, Oslo
Førstehjelp for lokalpolitikere – side 3
Nyvalgt til kommunestyret, gammel ringrev eller engasjert innbygger?
Vil du kjenne bedre til habilitet, offentlighetslov, møteoffentlighet og
de viktigste begrepene i kommuneøkonomien? Denne boka er for deg.
Å være lokalpolitiker er et utfordrende og viktig verv. Du er med på å forme utviklingen av lokalsamfunnet, til beste for innbyggerne.
Samtidig er det en jungel av lover og bestemmelser, og det er vanskelig
for en vanlig politiker å holde oversikten over saksbehandlingsregler og
krav om åpenhet og offentlighet. Noen ganger brer usikkerheten seg i kommunestyresalen. Å bomme på habiliteten, holde litt for mange
opplysninger hemmelige for sikkerhets skyld, å lukke møtet litt for
hyppig – det skjer over hele Norge i løpet av et år.
Jo åpnere du er som folkevalgt, jo mer troverdig vil velgerne oppleve deg – og jo bedre jobb kan du gjøre for de som har plassert
deg i din maktposisjon; innbyggerne.
Kommunepolitikken skal ikke utformes i de lukkede rom, men på
en åpen plass der alle kan følge med på hva som skjer. Det er jo også det som gjør demokratiet til en fantastisk styreform!
Boka er en førstehjelp når du opplever vanskelige situasjoner, enten du
sitter i kommunestyresalen og vil ha en rask veiledning, du har behov for å forstå kommuneøkonomien bedre eller vil ha en oversiktlig og
forståelig innføring i sentrale lover.
Mange steder henviser jeg til uttalelser fra departement, fylkesmann,
sivilombudsmann eller eksperter, slik at du selv kan vise til disse myndighetspersonene om du ønsker å protestere på lukking av møtet
eller mener unntaksbestemmelsene i offentlighetsloven brukes feil.
Ofte ser jeg saken fra ståstedet til den enslige opposisjonspolitiker,
men jeg håper boka også vil være til nytte for alle som raskt vil sjekke sentrale emner i kommuneverden, uten å måtte nilese lovparagrafer.
Hvis du som lokalpolitiker kan bli litt tryggere når vanskelige
vurderinger skal tas om habilitet, åpne møter og saldering av
budsjettet, vil det være fantastisk.
Førstehjelp for lokalpolitikere – side 4
Min vinkel er offentlighetens. Jeg gir deg ikke alle verktøy for å holde
møtene lukket. Styringen av lokalsamfunnet bør i mest mulig grad
foregå på velgernes premisser, og ikke skje i de lukkede rom der de
gamle menn – for de er dessverre fortsatt gjerne menn – kan ta sine avgjørelser i fred, langt unna lokalmedienes kritiske søkelys.
Om denne boka dermed også kan bidra til et åpent Kommune-
Norge, der avgjørelsene tas i offentlighetens lys, til beste for
innbyggerne, så har den absolutt oppfylt sin misjon.
Forhåpentligvis får du på disse sidene en leseverdig og lettfattelig
presentasjon av sentrale problemstillinger du møter som folke-
valgt, slik at du kan ha noe å gripe til når det oppstår usikkerhet.
Dette er ikke ei bok du trenger å lese fra perm til perm, den er
redigert med tanke på at du skal kunne slå opp på det avsnittet du
trenger mer kunnskap om. Samtidig vil du finne at enkelte
problemstillinger omtales i mer enn ett kapittel, fordi de hører hjemme flere steder. Hensikten er å gjøre det lett å finne fram til det du trenger.
I boka bruker jeg stort sett kommunen som eksempel, men
tilnærmelsesvis alt her gjelder også for fylkeskommunene.
Flere gode medhjelpere har gitt gode innspill og kommet med konstruktiv kritikk som har forbedret boka vesentlig. Feil tar jeg helt og
holdent på egen kappe.
Har du synspunkter og forslag til hva som kan være med i neste
utgave, send meg en e-post på post@lokalpolitikeren.no.
Oslo, september 2011,
Ole Petter Pedersen
Førstehjelp for lokalpolitikere – side 5
Innhold
Del I: Velkommen som folkevalgt ................................................. 9
Forholdet til velgerne – lojalitet ......................................................... 10
Vær aktiv – og konkret ........................................................................ 11
Etikk ....................................................................................................... 12
Bruk innbyggere som har kunnskap .................................................. 13
Forholdet til mediene ........................................................................... 14
Slik kan du bruke sosiale medier ........................................................ 15
Del II: Lovverket – en oversikt ..................................................... 19
Kommuneloven – en oversikt ............................................................ 20
Forvaltningsloven ................................................................................. 34
Offentlighetsloven ................................................................................ 38
Andre lover og forskrifter ................................................................... 42
Del III: Møteoffentlighet.............................................................. 43
Lukking av politiske møter.................................................................. 44
Hensynet til personvernet eller offentlige interesser ...................... 48
Budsjettmøter ........................................................................................ 54
Bekjentgjøring av politiske møter ...................................................... 56
Del IV: Innsyn .............................................................................. 59
Innsyn som folkevalgt .......................................................................... 60
Innsyn i kommunen ............................................................................. 65
Førstehjelp for lokalpolitikere – side 6
Søkerlister og ansettelser ..................................................................... 69
Del V: Møteregler, valg og andre regler ....................................... 73
Hvem kan velges? ................................................................................. 74
Permisjon, suspensjon og fratreden................................................... 79
Andre spørsmål ..................................................................................... 82
Del VI: Habilitet........................................................................... 91
Når er du definitivt inhabil? ................................................................ 92
Noen typiske habilitetsproblemer ...................................................... 93
Hvordan behandle spørsmål om inhabilitet ................................... 103
Del VII: Kontroll og tilsyn ........................................................... 111
Lovlighetskontroll ............................................................................. 112
Kontrollutvalget ................................................................................ 115
Valg av kontrollutvalg ........................................................................ 115
Kontrollutvalgets muligheter ............................................................ 120
Kontroll i interkommunalt samarbeid og andre selskaper ........... 126
Del VIII: Økonomi ......................................................................131
Hvor stort er netto driftsresultat? .................................................... 132
Hva betyr det at budsjettet er "i balanse"?...................................... 133
Økonomisk ordliste ............................................................................ 134
Still spørsmål ved budsjettet ............................................................. 159
Lag ditt eget budsjettforslag .............................................................. 165
Førstehjelp for lokalpolitikere – side 7
Røde flagg på vei til Robek ............................................................... 168
Låneopptak og garantier .................................................................... 172
Andre spørsmål om budsjett og regnskap ...................................... 175
Del IX: Varsling ......................................................................... 185
Korrupsjon i kommunen? ................................................................ 186
Kjennetegn på korrupsjon................................................................. 187
Hva gjør du for å varsle? ................................................................... 188
Hva risikerer varsleren? ..................................................................... 189
Hvem kan jeg varsle til? ..................................................................... 190
Kan jeg være anonym som varsler? ................................................. 191
Stikkordregister .......................................................................... 192
Kildeliste ..................................................................................... 195
Førstehjelp for lokalpolitikere – side 131
Del VIII: Økonomi
Førstehjelp for lokalpolitikere – side 132
Nærmest alle viktige saker i lokaldemokratiet involverer økonomi. Det
kan være at man skal finne penger til et viktig tiltak, eller at man i
budsjettdebatten må velge mellom hvilke tjenester som skal kuttes.
Dette kapitlet handler både om hva de forskjellige begrepene betyr, hvordan du skal lese budsjett, hvilke spørsmål du kan stille til
administrasjonen og hva du selv må tenke på om du skal lage ditt
alternative budsjettforslag.
Veldig mye av det tekniske rundt kommuneøkonomi trenger du ikke kunne. Hvordan inntektssystemet fungerer behøver du ikke bry deg
om, så sant administrasjonen klarer å forklare på en god måte om
rammene blir større eller mindre – og hvorfor. Unntaket er om du vil
prøve å endre inntektssystemet; da må du naturligvis kunne det skikkelig.
Det er særlig to elementer i kommuneøkonomien jeg vil anbefale at
du har et bevisst forhold til:
• Hvor stort er netto driftsresultat?
• Hva betyr det at budsjettet er "i balanse"?
Hvor stort er netto driftsresultat? Netto driftsresultat sier noe om kommunens løpende økonomiske situasjon. Du kan sammenligne det med din egen økonomi: Var
lønnsinntekten stor nok i fjor til at du kunne dekke utgiftene dine, eller
måtte du tømme sparekontoen?
Netto driftsresultat viser kommunens økonomiske resultat for året – før man eventuelt tømmer eller fyller opp sparekontoen. KS og staten
er enige om at dette er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren.
Helst skal netto driftsresultat være på 3 prosent av brutto
driftsinntekter. Rådmannen bør opplyse om netto driftsresultat i alle
økonomirapporter.
Førstehjelp for lokalpolitikere – side 133
Et dårlig netto driftsresultat ett år kan det være en god forklaring på.
Dårlig netto driftsresultat over tid betyr at kommunen bruker mer
penger enn den tjener, og som dermed tapper disposisjonsfondet for
langsiktig oppsparte midler. Vær oppmerksom på at det finnes to faktorer som særlig påvirker
netto driftsresultat på en kunstig måte: momskompensasjon for
investeringer (fram til 2014) og premieavvik på pensjon. Be rådmannen
presentere et korrigert netto driftsresultat, der alle inntekter fra momskompensasjon på investeringer og premieavviket er holdt
utenfor. Da får du et bedre bilde av hvordan den løpende
driftsøkonomien er.
Hva betyr det at budsjettet er "i balanse"? Hvis du spør en som er utdannet innen kommuneøkonomi, vil "i
balanse" bety at kommunen i fjor hadde nok penger, enten i form av inntekter eller hardt oppsparte midler, til å dekke utgiftene. Dermed
kan kommuneøkonomien være "i balanse" selv om man har svidd av
disposisjonsfondet på to år. For en vanlig innbygger gir slikt ingen
mening. Du har ikke balanse i egen økonomi hvis du hvert år må bruke 50.000 kroner av sparekontoen for å dekke utgifter til husly og mat.
En langt bedre definisjon er at årets inntekter er minst like store som
utgiftene. Først da vil budsjettet reelt sett være i balanse.
Det er samtidig lov å budsjettere med underskudd, dersom kommunen ikke har brukt opp tidligere oppsparte driftsoverskudd.
Slike midler står oppført i budsjettet som frie fondsmidler
(disposisjonsfond). Gjør rådmannen opp budsjettet ved hjelp av fond,
er det egentlig ikke balanse mellom årets inntekter og utgifter. Da skyver kommunen problemer foran seg.
Balanse-begrepet er dessverre altfor utstrakt i
kommuneøkonomikretser. Konsekvensen er at det blir vanskelig for
Førstehjelp for lokalpolitikere – side 134
vanlige politikere og innbyggere å forstå hvor god kommunens
driftsøkonomi egentlig er.
Økonomisk ordliste Kommuneøkonomi som fag inneholder en rekke rare og delvis forvirrende begreper. Dette er en ordliste som forklarer hva de viktigste
betyr.
Akkumulert regnskapsresultat Forteller om kommunen har et oppsamlet mer- eller mindreforbruk
ved nyttår. Merforbruk (udekket beløp i regnskapet – se merforbruk)
betyr at kommunen kan være eller kommer til å havne i Robek.
Summen har ikke noe med overskudd eller underskudd å gjøre – den forteller bare om det er et oppsamlet udisponert eller udekket beløp i
regnskapet.
Anleggsmidler Den delen av kommunens eiendeler som ikke uten videre kan omsettes
til kontanter. Består av blant annet eiendommer, utstyr og
pensjonsfond. Du finner verdien av kommunens anleggsmidler i
balansen. Når for eksempel en skole er ferdig bygget, blir verdien ført opp i balansen som anleggsmiddel. Deretter blir bygget avskrevet hvert
år, etter gitte regler.
Arbeidskapital Veldig forenklet viser arbeidskapitalen om kommunen har penger til å
betale regningene sine. Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig
gjeld. Arbeidskapitalen finner du i balansen. Vær oppmerksom på at det
"Balanse" betyr ingenting: Ta utgangspunkt i netto driftsresultat for å vurdere kommunens reelle økonomiske situasjon. Finner du det ikke i dokumentene, spør rådmannen!
Førstehjelp for lokalpolitikere – side 135
er andre faktorer som også påvirker kommunens reelle likviditet.
annet er premieavviket på pensjon en del av omløpsmidlene, og
penger som ikke nødvendigvis finnes fysisk på kommunens
bankkontoer. Dessuten er ikke neste års avdrag på kommunensinkludert i kortsiktig gjeld. Den tradisjonelle arbeidskapitalen
overvurdere kommunens likvide situasjon. Nøkkeltallet er viktigere
aksjeselskaper enn i et kommuneregnskap.
Art Kommunens regnskap og Kostra er delt inn i funksjoner og arter,
utgiftene blir fordelt på. Artene er blant annet lønn, kjøp av
tjenester, momsutgifter, avskrivninger, brukerbetalinger, finansinntekterog –utgifter og overføringer.
Avskrivninger Viser det årlige verditapet for kommunens anleggsmidler.
Bygg, anlegg og utstyr
nedskrives over et bestemt
antall år. Datautstyr avskrives over fem år, opp til rådhus
og sykehjem som skal
avskrives over 50 år. Dette er
regulert av regnskaps-forskriftens § 8 (KRD 2010).
Bedrifter utgiftsfører
avskrivninger i sitt ordinære driftsregnskap, men kommunene
annerledes. Avskrivninger inngår i brutto, men ikke netto driftsresultI stedet nulles avskrivninger ut og avdrag føres i stedet som
en kommune som har omtrent like store avskrivninger som
dette av liten praktisk betydning. Men om kommunen har store
avskrivninger og lave avdrag, kan det være et tegn på et forfall
-3
-2
-1
0
Avdrag - avskrivninger, mrd kr 2006-10
likviditet. Blant
og det er
kommunens lån arbeidskapitalen kan derfor
viktigere i
arter, som
varer og
finansinntekter
kommunene gjør dette
driftsresultat. utgift. For
avdrag, er
store
forfall i
avskrivninger, 10
Førstehjelp for lokalpolitikere – side 136
eiendomsmassen. I en gjennomsnittskommune ligger avskrivningene
om lag 25 prosent over avdragene.
Bruk av lån Tall i investeringsregnskapet som forteller hva kommunen har brukt av
nye lån for å finansiere investeringene. Sier ikke noe om hva
kommunen totalt har tatt opp i nye lån. Ofte vil en kommune ta opp ett
lån for byggeprosjektet før det starter, men pengene kan bli brukt over flere år, for eksempel hvis prosjektet blir forsinket underveis. Lånet
deles derfor opp i brukte og ubrukte lånemidler, for å holde styr på
hvor mye av lånet som er brukt til investeringen, og hvor mye som
gjenstår. Når kommunens netto lånegjeld skal beregnes, regnes bruk av lån med i gjelda, men ikke ubrukte lånemidler.
Brutto driftsinntekter Kommunens samlede, løpende inntekter, men omfatter ikke finansinntekter, som utbytte eller renter. For å måle størrelsen på blant
annet netto driftsresultat i prosent, brukes brutto driftsinntekter som
målestokk (nevner i regnestykket netto driftsresultat / brutto
driftsinntekter). Veldig forenklet er brutto driftsinntekter det samme som kommunens omsetning.
Brutto driftsresultat Viser kommunens driftsresultat, før det tas hensyn til finansresultat.
Avskrivninger er regnet inn i brutto driftsresultat, mens avdrag holdes
utenfor. Tallet gir et bilde av om kommunen er avhengig av for
eksempel gode resultater på børsen for å opprettholde sin egen formue. Brutto driftsresultat er tradisjonelt noe dårligere enn netto driftsresultat,
fordi avskrivningene er vesentlig større enn hva kommunene betaler i
avdrag. Brutto driftsresultat kan sammenlignes med driftsresultatet i et
bedriftsregnskap.
Førstehjelp for lokalpolitikere – side 137
Brutto driftsutgifter Viser kommunens samlede utgifter til drift, men inkluderer ikke
finansutgifter – som renter og avdrag. Viser hvor mye penger som er
brukt på de forskjellige tjenestene i kommunen, uavhengig av hvem som har finansiert disse – det kan være kommunen selv, staten eller
brukere gjennom gebyrer og egenandeler. Må ikke forveksles med netto
driftsutgifter. Litt forenklet kan vi si at netto utgift viser i hvor stor grad
kommunen selv prioriterer tjenesten, mens brutto utgift viser hvor omfattende (eller kostbart) tilbud som gis til brukerne.
Bruttorammer Mange kommuner fordeler budsjettet etter bruttorammer. Etaten eller enheten kan ikke bruke mer penger enn den har fått tildelt, selv om den
skulle få høyere inntekter enn ventet. Det er mulig for kommunestyret å
budsjettere både med bruttorammer og nettorammer i ett og samme
budsjett. Hvis kommunestyret bruker bruttorammer, betyr det at
administrasjonen eller underutvalgene får mindre frihet til å bestemme
og justere budsjettene selv. Har kommunestyret vedtatt at det skal
brukes 12,1 millioner kroner på lønn i pleie og omsorg – og utgiften ser ut til å bli 12,2 millioner kroner, må saken til kommunestyret for å
godkjenne endringen; selv om etaten har funnet måter å spare inn
pengene på.
Bundet fond Penger kommunen har satt av til helt bestemte formål. Pengene kan
ikke uten videre brukes til annet enn formålet. Hvis kommunen går med overskudd på en selvkosttjeneste, må pengene settes på bundet
fond og komme abonnentene eller brukerne til gode. Penger som er
utbetalt til øremerkede formål, men som ennå ikke er brukt, skal også
stå på bundet fond. Ordet "bundet" viser til kravene i kommuneloven,
Førstehjelp for lokalpolitikere – side 138
det må ikke forveksles med et disposisjonsfond som kommunestyret
har valgt å øremerke til et godt tiltak.
Disposisjonsfond Penger kommunen har satt av, men som ikke er øremerket et
formål i forhold til kravene i kommuneloven. Mange kommuner
satt en merkelapp på pengene som står på disposisjonsfond,
eksempel et veilysfond eller næringsfond. Hensikten er da å pengene på disse formålene. Men husk at disse fondene ikke
hvis kommunen går med driftsunderskudd som må dekkes inn.
alle disposisjonsfond brukes til inndekningen, uansett hva de
folkevalgte hadde lyst til å bruke pengene til. Må ikke forvekslesbundet fond, som inneholder penger som gjennom lovverket er
øremerket spesielle formål.
Det er lurt å ha disposisjonsfond, fordi det sikrer at kommunen
får ryggen mot veggen med en gang det skulle oppstå uforutsetteøkonomiske problemer.
Samtidig skal ikke kommunen
være bank, så det har ingen
hensikt å ha for stort disposisjonsfond. Det finnes
ingen nasjonale retningslinjer
om dette. Har dere et
disposisjonsfond på 8–10 prosent av brutto
driftsinntekter, har dere god
sikring. Det har ingen hensikt å
ha særlig større fond.
Driftsregnskap Den delen av kommunens regnskap som omhandler den vanlige
driften, i motsetning til investeringsregnskapet.
4 %
5 %
6 %
20052006200720082009
Disposisjonsfond i Kommune-Norge
kommunestyret selv
et bestemt
kommuner har
, for
bruke ikke er vernet
inn. Da kan
de
forveksles med er
kommunen ikke
uforutsette
vanlige
20092010
Disposisjonsfond i Norge
Førstehjelp for lokalpolitikere – side 139
200
220
240
260
280
300
320
200320042005200620072008
Kommuner med eiendomsskatt
Eiendomsskatt Alle kommuner kan
skrive ut eiendomsskatt.
Veldig forenklet skilles
det i eiendoms-skatteloven mellom
næringseiendommer og
private eiendommer. Alle
inntekter fra eiendomsskatten
beholder kommunen
selv. Skatten kan være
mellom 2 og 7 promille av takstgrunnlaget.
Kommunen kan ha
forskjellig sats for næring
og private. Men man kan ikke ilegge eiendomsskatt bare på hytter. Skal det være eiendomsskatt på bolig, må det skje på alle boligeiendommer
innen et gitt område – enten hele kommunen, eller den delen av
kommunen som er utbygd på byvis. Det siste er et svevende begrep, og
utviklingen de siste årene er at kommunene går over til å ha eiendomsskatt i hele kommunen, fordi dette oppleves som mer
rettferdig når man først skal ha en slik skatt.
De rikeste kommunene i landet har svært høye inntekter i
eiendomsskatt på vannkraftanlegg.
Finansieringsanalyse Kommunebudsjettet er en finansieringsanalyse. Oppmerksomhetenrettet mot hvor pengene kommer fra og hva de brukes til. Overskud
eller underskudd er av underordnet betydning, i motsetning
bedriftsregnskapet.
200820092010
ilegge eiendomsskatt bare på hytter. Skal boligeiendommer
enten hele kommunen, eller den delen av
kommunen som er utbygd på byvis. Det siste er et svevende begrep, og
utviklingen de siste årene er at kommunene går over til å ha eiendomsskatt i hele kommunen, fordi dette oppleves som mer
ne i landet har svært høye inntekter i
Oppmerksomheten er Overskudd
til
Førstehjelp for lokalpolitikere – side 140
Finansinntekter Inntekter på renter, aksjer, avdrag på lån og utbytter.
Finansutgifter Utgifter til renter og avdrag på lån.
Frie inntekter Begrep i kommunebudsjettet som viser hva kommunen har å bruke på
den vanlige driften. Inkluderer rammetilskudd og forskjellige
skatteinntekter. Villedende begrep, som ikke sier noe om hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har. Til det må man bruke korrigert
inntekt, som er en oversikt Kommunaldepartementet presenterer i
kommuneproposisjonen hvert år.
I statsbudsjettet oppgir regjeringen økningen i frie inntekter, og bruker dette som et bilde på hvor stor handlefriheten blir. Det kan
imidlertid følge med så mange instrukser og forventninger til hvordan
pengene skal brukes, at friheten blir mest illusorisk.
Funksjon Kommunens regnskap og Kostra er delt inn i funksjoner og arter, som
utgiftene blir fordelt på. Funksjonene er delt inn i de forskjellige
virksomhetsområdene i kommunen.
Grønt hefte Tilleggsinformasjon til statsbudsjettet. Inneholder oversikt over hvor
store rammetilskudd og skatteinntekter kommunene skal få neste år. Utgis av Kommunal- og regionaldepartementet.
Innbyggertilskudd Rammetilskuddet tildeles i hovedsak som et innbyggertilskudd – et likt
beløp per innbygger. Før utbetaling korrigeres tilskuddet i forhold til
Førstehjelp for lokalpolitikere – side 141
utgiftsindeksen til kommunen, som igjen er regnet ut på basis av
kostnadsnøklene.
Inndelingstilskudd Et beløp som en sammenslått kommune mottar, for ikke å tape
økonomisk på å ha gått fra å være to kommuner til én. Hvis to
kommuner slår seg sammen, vil de i de 15 første årene få et
inndelingstilskudd som er differansen mellom hva de to gamle kommunene fikk av tilskudd, og hva den nye kommunen får. Deretter
trappes tilskuddet ned over fem år. Differansen består av ett
basistilskudd (likt beløp til alle kommuner) og eventuelt bortfalt
regionaltilskudd (se Grønt hefte). Etter 20 år utbetales bare ett basistilskudd til den sammenslåtte
kommunen.
Inntektssystemet Mekanismen som fordeler penger mellom kommunene.
Inntektssystemet består av rammetilskudd og skatt, pluss noen
spesialtilskudd. Rammetilskuddet fordeles med basis i et tilskudd per
innbygger, som korrigeres i tråd med kommunens utgiftsindeks. Skatteinntektene utjevnes basert på skatt per innbygger, men jevnes
ut via inntektsutjevningen.
Naturressursskatten inngår også i inntektsutjevningen, mens
eiendomsskatten, utbytter og andre finansinntekter og konsesjonskraftinntekter holdes utenom.
Inntektsutjevning Inntektene fra personskatt og naturressursskatt blir utjevnet mellom
kommunene, slik at det ikke blir så store forskjeller i skatteinntekter.
Skatteinntektene beregnes i kroner per innbygger.
Førstehjelp for lokalpolitikere – side 142
Kommuner med høyere inntekter enn snittet, betaler inn
av det overskytende til utjevningen. Kommuner med lavere
enn snittet, får dekket 60 prosent av differansen.
Har kommunen skatteinntekter under 90 prosent av snittet,tillegg dekket 35 prosent av eget inntektsnivå og 90 prosent
Etter skatteutjevning vil i praksis ingen kommuner ligge under
prosent av landsgjennomsnittet i skatteinntekt, når man ser
skatteinntektene som utjevnes.
Kilde:
Investeringsregnskap Den delen av regnskapet som omfatter investeringene, og hvordan
disse er finansiert. Investeringsregnskapet skal avlegges samtidig
driftsregnskapet, og investeringsbudsjettet behandles samtidig
driftsbudsjettet. Vær klar over at det er lov å overføre pengerinvestering uten problemer, men det er strenge lovregler for
inn 60 prosent
inntekter
snittet, får den i av snittet.
under 93
isolert på
Kilde: Grønt hefte
hvordan
mtidig med
samtidig med
penger fra drift til for når det er
top related