forelesning 2 vulkanologi

Forelesning 2Forelesning 2

VulkanologiVulkanologi

Pahoehoelava fra Hawaii, USGSPahoehoelava fra Hawaii, USGS Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

I denne forelesningen skal vi se på de forskjelligeI denne forelesningen skal vi se på de forskjelligevulkantyper og studere endel forskjellige vulkanskevulkantyper og studere endel forskjellige vulkanskeprodukter. Vi skal også lære om sammenhengenprodukter. Vi skal også lære om sammenhengenmellom produkttype og sammensetningmellom produkttype og sammensetning

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Vi begynner med Vi begynner med

BASALTISK VULKANISMEBASALTISK VULKANISME

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Vulkanisme på land:Vulkanisme på land: Subaerisk Subaerisk

Vulkanisme under vann:Vulkanisme under vann: Subakvatisk Subakvatisk

Vulkanisme under is:Vulkanisme under is: Subglasial Subglasial

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Subaerisk basaltisk vulkanisme er karakterisertSubaerisk basaltisk vulkanisme er karakterisertved store mengder lava og mindre mengderved store mengder lava og mindre mengdermed pyroklastiske produktermed pyroklastiske produkter

Basaltlava har generelt høy temperatur og lavBasaltlava har generelt høy temperatur og lavviskositet slik at det vanligvis dannes tynneviskositet slik at det vanligvis dannes tynnelavastrømmer med stor utstrekninglavastrømmer med stor utstrekning

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Lavafontener karakterisererLavafontener karakterisererofte basaltiske utbrudd ogofte basaltiske utbrudd ogdisse kan i enkelte tilfellerdisse kan i enkelte tilfellerbli så høye som 600 meterbli så høye som 600 meter

Slike utbrudd danner med tiden store vulkanerSlike utbrudd danner med tiden store vulkanermed slake flanker, såkalte skjoldvulkaner.med slake flanker, såkalte skjoldvulkaner.

Skjoldvulkaner kan studeres i Island og påSkjoldvulkaner kan studeres i Island og påHawaii. Bildet viser Mauna Loa, HawaiiHawaii. Bildet viser Mauna Loa, Hawaii

Mauna Loa, Hawaii, USGSMauna Loa, Hawaii, USGS Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Subaerisk basaltlave danner forskjelligeoverflateformer avhengig av innhold avvolatiler.

Pahoehoe: lite volatileraa: mere volatilerblokklava: volatilrik

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Volatilfattig basalt danner tynne pahoehoe strømmer Volatilfattig basalt danner tynne pahoehoe strømmer med glatt eller repet overflate.med glatt eller repet overflate.Slike strømmer er ufarlige og kanSlike strømmer er ufarlige og kanstuderes på nært holdstuderes på nært hold

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Volatilfattig pahoehoeVolatilfattig pahoehoefår ofte en repaktigfår ofte en repaktigoverflate som dannes nåroverflate som dannes nårskorpen størkner ogskorpen størkner ogdeformeres når lavaendeformeres når lavaenfortsetter å strømmefortsetter å strømme

Kilauea, Hawaii: Dana JohnstonKilauea, Hawaii: Dana JohnstonGeo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Fossil pahoehoelava fra Krafla, IslandFossil pahoehoelava fra Krafla, Island

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Pahoehoestrømmer kan renne over svært storePahoehoestrømmer kan renne over svært storeavstander selv om skjoldvulkanene har slakeavstander selv om skjoldvulkanene har slakeflankerflanker

Hawaii, USGSHawaii, USGS Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Basaltlava kan flyte svært langtBasaltlava kan flyte svært langtnår skorpen størkner slik atnår skorpen størkner slik atlavaen fortsetter å flyte inne i lavaen fortsetter å flyte inne i en lavatunnell. Slike tunnelleren lavatunnell. Slike tunnellervirker som termosflasker ogvirker som termosflasker ogholder lavaen varm og liteholder lavaen varm og liteviskøsviskøs

1. Krateråpningen1. Krateråpningen

2. Laven strømmer i lavatunnell2. Laven strømmer i lavatunnell

3. Lavaen når havet3. Lavaen når havet

Hawaii, USGSHawaii, USGSGeo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Aktiv lavatunnell fra Hawaii, lavaen rennerAktiv lavatunnell fra Hawaii, lavaen rennermed stor fart mot havet inne i tunnelenmed stor fart mot havet inne i tunnelen Fossil lavatunnell fraFossil lavatunnell fra

Hawaii. Kan danne sværeHawaii. Kan danne sværeinfløkte hulesystemer!infløkte hulesystemer!

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Ved noe høyere volatilinnhold dannes tykkere lavastrømmer medVed noe høyere volatilinnhold dannes tykkere lavastrømmer medkoksaktig overflate og bunn, kalles aa-strømmer. Her renner en koksaktig overflate og bunn, kalles aa-strømmer. Her renner en aa-strøm rolig frem over en pahoehoestrømaa-strøm rolig frem over en pahoehoestrøm

Hawaii, USGSHawaii, USGS Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Fossil aa/blokk strøm fraFossil aa/blokk strøm fraHelgafell, IslandHelgafell, Island

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Forskjellen mellom aa lava og blokklava erForskjellen mellom aa lava og blokklava erat blokklava har grovere fragmentering avat blokklava har grovere fragmentering avoverflaten enn aa lavaoverflaten enn aa lava

Blokk og aa lava har både koksaktig bunn og Blokk og aa lava har både koksaktig bunn og topp fordi strømmen beveger seg ved at topp fordi strømmen beveger seg ved at lavafragmentene på toppen av strømmenlavafragmentene på toppen av strømmenraser ned foran fronten og dermed overkjøresraser ned foran fronten og dermed overkjøresav strømmenav strømmen

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Subaerisk basaltisk fonteneaktivitet danner pyroklastiske produkterSubaerisk basaltisk fonteneaktivitet danner pyroklastiske produkterav forskjellige slagav forskjellige slag

Hawaii, USGSHawaii, USGS Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Tephra:Tephra:bomber,bomber,lapilli,lapilli,askeaske

Tephra kjegleTephra kjegle(Cinder cone)(Cinder cone)

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Hawaii, USGSHawaii, USGS

Basaltiske fontener dannes når volatilene i magmaetBasaltiske fontener dannes når volatilene i magmaetkoker ut et stykke nede i vulkanrøret. Fontener kankoker ut et stykke nede i vulkanrøret. Fontener kani noen tilfeller bli opp til 600 meter høyei noen tilfeller bli opp til 600 meter høye

Basaltiske pyroklastiske produkter klassifiseresBasaltiske pyroklastiske produkter klassifiseresetter størrelse og typeetter størrelse og type

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Større fragmenter kalles for vulkanske bomberStørre fragmenter kalles for vulkanske bomberDe har ofte fordreid form fordi lavaen har rotertDe har ofte fordreid form fordi lavaen har roterti baneni banen

Hawaii, USGSHawaii, USGSGeo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Klassifikasjon av pyroklastiske bergarter, gjelder for alle typer av magmaKlassifikasjon av pyroklastiske bergarter, gjelder for alle typer av magma

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Kraftig vind under fontene-Kraftig vind under fontene-aktivitet kan trekke lavaenaktivitet kan trekke lavaenut til tynne lange tråder somut til tynne lange tråder somkalles Pelees hårkalles Pelees hår

Mindre kraftig vind dannerMindre kraftig vind dannerPelees tårerPelees tårer

Hawaii, USGSHawaii, USGSGeo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Merk at pyroklastisk materiale er langt mindreMerk at pyroklastisk materiale er langt mindreutbredt i basaltiske erupsjoner enn i sureutbredt i basaltiske erupsjoner enn i surevulkanske erupsjoner. Det er viktig å forstå atvulkanske erupsjoner. Det er viktig å forstå atdette er et resultat av magmaets volatilinnholddette er et resultat av magmaets volatilinnholdog viskositet.og viskositet.

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Subakvatiske basaltiske utbrudd. Subakvatiske basaltiske utbrudd.

Vanligste form for vulkansk aktivitet.Vanligste form for vulkansk aktivitet.

Skjer langs de midt oseanske spredningsryggeneSkjer langs de midt oseanske spredningsryggenesom går gjennom alle verdenshavene.som går gjennom alle verdenshavene.

Kan også delvis studeres på Hawaii der lavaenKan også delvis studeres på Hawaii der lavaenrenner ut i havet.renner ut i havet.

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Erupsjonsprodukter under vann avhengerErupsjonsprodukter under vann avhengerav utstrømningsrate og omfatterav utstrømningsrate og omfatter

PutelavaPutelava (lav ekstrusjonsrate) (lav ekstrusjonsrate)

Massive lavastrømmerMassive lavastrømmer (moderat ekstrusjonsrate) (moderat ekstrusjonsrate)

LavasjøerLavasjøer (høy ekstrusjonsrate) (høy ekstrusjonsrate)

HyaloklastittHyaloklastitt (fonteneaktivitet) (fonteneaktivitet)

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Putelava danner tubeformede legemer som Putelava danner tubeformede legemer som karakteristisk har puteformet tverrsnitt.karakteristisk har puteformet tverrsnitt.

Ofte kan en inne i puter finne hulrom med Ofte kan en inne i puter finne hulrom med flatt gulv og konveks topp. Disse kallesflatt gulv og konveks topp. Disse kallesfor drain-outs og representerer lavatunneller.for drain-outs og representerer lavatunneller.

Putelava har alltid glassaktig overflatePutelava har alltid glassaktig overflate(brå avkjøling) og krystallin kjerne.(brå avkjøling) og krystallin kjerne.

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Putelava dannes utenfor HawaiiPutelava dannes utenfor Hawaii Fossil putelavaFossil putelava

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

USGSUSGS

Putelava fra Island, merk puteform og drain-out strukturPutelava fra Island, merk puteform og drain-out struktur

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Putelava danner alltid haugaktive vulkaner. Putelava danner alltid haugaktive vulkaner. Disse er alltid omkranset av taluser av knusteDisse er alltid omkranset av taluser av knusteputer som vi kaller putebreksjer. Dannes ved at puter som vi kaller putebreksjer. Dannes ved at putene kollapser og raser nedover flankene.putene kollapser og raser nedover flankene.

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

PutelavaPutelava

Massiv strømMassiv strøm

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Forrige bilde viser veksling mellom putelava ogForrige bilde viser veksling mellom putelava ogmassive lavastrømmer fra Troodos ofiolittkompleks,massive lavastrømmer fra Troodos ofiolittkompleks,KyprosKypros

Vekslingen reflekterer variasjon i ekstrusjonsratenVekslingen reflekterer variasjon i ekstrusjonsraten

Merk tversgående strukturer i lavastrømmene somMerk tversgående strukturer i lavastrømmene somer søyleutviklinger søyleutvikling

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Søylebasalt fra Island. Når lavastrømmer strøkner dannerSøylebasalt fra Island. Når lavastrømmer strøkner dannerde ofte flotte 5-7 kantete søylerde ofte flotte 5-7 kantete søyler

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

På tvers av søylene ser viPå tvers av søylene ser viofte ofte meiselmerkermeiselmerker. Disse. Disserepresenterer den stegviserepresenterer den stegvisedannelsen av søylenedannelsen av søylene

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Svært høy ekstrusjonsrate kan føre til at Svært høy ekstrusjonsrate kan føre til at lavaen oppdemmes i havbunnstopografienlavaen oppdemmes i havbunnstopografientil store sjøer. Disse kalles lavasjøer.til store sjøer. Disse kalles lavasjøer.

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Avsetninger av glassfragmenter på havbunnenAvsetninger av glassfragmenter på havbunnenog i ofiolittkomplekser kalles for og i ofiolittkomplekser kalles for

HYALOKLASTITTERHYALOKLASTITTER

Noen dannes ved at den ytre glasskorpen påNoen dannes ved at den ytre glasskorpen påputelava skaller av, mens større avsetningerputelava skaller av, mens større avsetningertrolig er dannet ved subakvatisk fontene-trolig er dannet ved subakvatisk fontene-aktivitetaktivitet

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Hyaloklastitter er svært vanlige i Island hvor de kanHyaloklastitter er svært vanlige i Island hvor de kanbygge opp hele fjell (Table mountains). Hyalo-bygge opp hele fjell (Table mountains). Hyalo-klastittene i Island er dannet ved subglasialeklastittene i Island er dannet ved subglasialeutbrudd ved at lavaen når den kommer i kontaktutbrudd ved at lavaen når den kommer i kontaktmed isen finfragmenteres.med isen finfragmenteres.

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Hyaloklastittfjellet Herdubreid i IslandHyaloklastittfjellet Herdubreid i Island

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Subglasialt dannes de samme produkter somSubglasialt dannes de samme produkter somsubakvatisk, men hyaloklastitt er langt mer utbredtsubakvatisk, men hyaloklastitt er langt mer utbredti suglasiale utbrudd.i suglasiale utbrudd.

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Subglasiale utbrudd kan være svært spektakulæreSubglasiale utbrudd kan være svært spektakulæreog er vanlige i Island der de kan volde store ødeleggelser.og er vanlige i Island der de kan volde store ødeleggelser.

Subglasiale utbrudd smelter store mengder med isSubglasiale utbrudd smelter store mengder med issom kan demmes opp i store volumer. Når isdemningensom kan demmes opp i store volumer. Når isdemningenbrister flommer vannet i såkalte brister flommer vannet i såkalte JØKULHLAUP.JØKULHLAUP.

De store De store sanduravsetningenesanduravsetningene i S-Island er dannet fra i S-Island er dannet fragjentatte Jøkulhlaup.gjentatte Jøkulhlaup.

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Subglasialt utbrudd underSubglasialt utbrudd underVatnajøkull i vulkansenteretVatnajøkull i vulkansenteretBardarbunga.Bardarbunga.

Samme utbrudd som over, menSamme utbrudd som over, menher er isen over Bardarbungaher er isen over Bardarbungasmeltet fullstendig.smeltet fullstendig.

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Subakvatiske ekstrusjonsprodukter fortellerSubakvatiske ekstrusjonsprodukter fortellerom spredningsrate. Dette fordi langsom spredningom spredningsrate. Dette fordi langsom spredninger assosiert med lav ekstrusjonsrate, rask er assosiert med lav ekstrusjonsrate, rask spredning, høy ekstrusjonsratespredning, høy ekstrusjonsrate

Midt Atlantiske ryggMidt Atlantiske rygglangsom spredning, mest putelavalangsom spredning, mest putelava

Galapagos ryggenGalapagos ryggenmoderat spredning, blanding av puter-strømmermoderat spredning, blanding av puter-strømmer

East Pacific RiseEast Pacific Riserask spredning, mest strømmer, en del lavasjøerrask spredning, mest strømmer, en del lavasjøer

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Sur og intermediær vulkanisme i øybureSur og intermediær vulkanisme i øybure

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

I øybuer er vulkanene karaktersisert ved steile I øybuer er vulkanene karaktersisert ved steile kjegler der toppen ofte kan være sprengt vekk.kjegler der toppen ofte kan være sprengt vekk.

Slike steile vulkankjegler kalles for Slike steile vulkankjegler kalles for

STRATOVULKANERSTRATOVULKANER

og de er bygget opp av vekselvis pyroklastiskeog de er bygget opp av vekselvis pyroklastiskeavsetninger og korte lavastrømmer.avsetninger og korte lavastrømmer.

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Stratovukanen PopocatepetlStratovukanen Popocatepetli Chilei Chile

Karakteristisk tverrsnittKarakteristisk tverrsnittgjennom stratovulkangjennom stratovulkan

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Magma i øybuer er langt mer viskøse enn basaltMagma i øybuer er langt mer viskøse enn basaltog i tillegg har de betydelig mer oppløste volatilerog i tillegg har de betydelig mer oppløste volatiler

Når magmaet stiger mot krateret og dekomprimeresNår magmaet stiger mot krateret og dekomprimeresnukleerer og ekspanderer volatilene slik at magmaetnukleerer og ekspanderer volatilene slik at magmaetfragmenteres. Dette skaper eksplosive utbruddfragmenteres. Dette skaper eksplosive utbruddkarakterisert ved store mengder pyroklastiskekarakterisert ved store mengder pyroklastiskeprodukterprodukter

Utbruddene kan være svært voldsomme og voldeUtbruddene kan være svært voldsomme og voldeenorme ødeleggelser og tap av menneskelivenorme ødeleggelser og tap av menneskeliv

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Bare i få tilfeller danner rhyolittisk lava strømmerBare i få tilfeller danner rhyolittisk lava strømmeri form av obsidian. Et fint eksempel er Obsidian flowi form av obsidian. Et fint eksempel er Obsidian flowi vulkanen Newberry, Oregoni vulkanen Newberry, Oregon

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Det er langt mer vanlig at sur lava danner pluggerDet er langt mer vanlig at sur lava danner pluggersom tetter igjen vukankrateret. Dette er svært farligsom tetter igjen vukankrateret. Dette er svært farligog ekstreme trykk kan bygges opp inne i vulkanenog ekstreme trykk kan bygges opp inne i vulkanen

Dacittplugg i St.HelensDacittplugg i St.Helens

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

I noen tilfeller blir trykketI noen tilfeller blir trykketså høyt at deler av vulkan-så høyt at deler av vulkan-fjellet sprenges bort, noenfjellet sprenges bort, noenganger forsvinner meste-ganger forsvinner meste-parten av fjellet.parten av fjellet.

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Her i Crater Lake, Oregon, er hele vulkanen sprengt vekkHer i Crater Lake, Oregon, er hele vulkanen sprengt vekkog en stor og en stor calderacaldera er tilbake. er tilbake.

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Utbrudd i stratovulkaner er assosiert med enormeUtbrudd i stratovulkaner er assosiert med enormeaskenedfall fra svære erupsjonskolonner.askenedfall fra svære erupsjonskolonner.

Slike utbrudd som vi nå skal se på kalles for Slike utbrudd som vi nå skal se på kalles for

PLINISKEPLINISKE

Pliniske erupsjoner kan frakte aske helt opp iPliniske erupsjoner kan frakte aske helt opp istratosfæren og føre aske rundt hele jordklodenstratosfæren og føre aske rundt hele jordkloden

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Tephra er en betegnelse for alle typer avsetninger Tephra er en betegnelse for alle typer avsetninger av pyroklastisk materialeav pyroklastisk materiale

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Tephra avsatt fra plinisk utbrudd i Mt. PinatuboTephra avsatt fra plinisk utbrudd i Mt. PinatuboFillippinene.Fillippinene.

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Plinisk utbrudd fra Mt.EtnaPlinisk utbrudd fra Mt.Etna

Skjematisk snitt gjennom enSkjematisk snitt gjennom enplinisk erupsjonskolonneplinisk erupsjonskolonne

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Pliniske utbrudd i St.Helens, Washington state, USAPliniske utbrudd i St.Helens, Washington state, USA

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

PYROKLASTISKE STRØMMERPYROKLASTISKE STRØMMER

((GLØDENDE ASKESTRØMMER,GLØDENDE ASKESTRØMMER, IGNIMBRITT,IGNIMBRITT, NUEE ARDANTENUEE ARDANTE))

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Pyroklastiske strømmer er etPyroklastiske strømmer er etav de mest destruktiveav de mest destruktivevulkanske fenomener. vulkanske fenomener. Kaskader av glødende tephraKaskader av glødende tephrastrømmer nedover vulkanenstrømmer nedover vulkaneni svært stor fart. De ødeleggeri svært stor fart. De ødeleggeralt som måtte komme ialt som måtte komme iveien.veien.

Pyroklastiske strømmer harPyroklastiske strømmer hartatt livet av tusenvis avtatt livet av tusenvis avmennesker i historisk tidmennesker i historisk tid

Pyroklastiske strømmer fra UnzenPyroklastiske strømmer fra Unzenfjellet, Japanfjellet, Japan

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Mest kjente katastrofer forårsaket av Mest kjente katastrofer forårsaket av pyroklastiske strømmerpyroklastiske strømmer

1. Mt Pelee (8 mai 1902). 29 000 døde1. Mt Pelee (8 mai 1902). 29 000 døde

2. Vesuv (79). Ødela Napoli, 3500 døde2. Vesuv (79). Ødela Napoli, 3500 døde

3. Mount Tambora3. Mount Tambora

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

AA BB CC

DD

A. Svær lavaplugg iA. Svær lavaplugg i Mt.Pelee, 1902Mt.Pelee, 1902

B. Samme som AB. Samme som A

C. Pyrpklastisk strøm fra C. Pyrpklastisk strøm fra Mt.Pelee dannet vedMt.Pelee dannet ved kollaps av lavaplugg.kollaps av lavaplugg.

D. Totalt ødelagt St.PierreD. Totalt ødelagt St.Pierre

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Pyroklastiske strømmer kan dannes på to måterPyroklastiske strømmer kan dannes på to måter

1. Kollaps av store vulkanske plugger1. Kollaps av store vulkanske plugger

2. Kollaps av erupsjonskolonner2. Kollaps av erupsjonskolonner

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Pyroklastisk strøm fra kolonnePyroklastisk strøm fra kolonnekollaps. kollaps.

Pyroklastiske strømmerPyroklastiske strømmerbeveger seg mye på sammebeveger seg mye på sammemåte som snøskred. måte som snøskred.

Skjematisk snitt gjennomSkjematisk snitt gjennomkolonnekollpaskolonnekollpas

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Destruktive pyroklastiske strømmer skjer hyppig fra MayonDestruktive pyroklastiske strømmer skjer hyppig fra Mayonvulkanen på Fillippinene. Her forårsaket av erupsjons-vulkanen på Fillippinene. Her forårsaket av erupsjons-kolonne kollaps.kolonne kollaps.

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Et annet svært ødeleggende fenomen dannes når Et annet svært ødeleggende fenomen dannes når store tephraavsetninger blandes med vann. Da store tephraavsetninger blandes med vann. Da dannes lettflytende strømmer av slam som ødeleggerdannes lettflytende strømmer av slam som ødeleggeralt som er i veien.alt som er i veien.

Slike strømmer kalles for Slike strømmer kalles for LaharerLaharer

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Laharer kan dannes når varm tefra regner ned Laharer kan dannes når varm tefra regner ned på snø og isdekkede vulkanflankerpå snø og isdekkede vulkanflanker

Eventuelt at begynnende vulkansk aktivitet smelterEventuelt at begynnende vulkansk aktivitet smelteris og snø på flankene og destabiliserer eldre tefrais og snø på flankene og destabiliserer eldre tefraavsetningeravsetninger

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Lahar fra St.HelensLahar fra St.Helens

Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002Geo-105, Kjell P Skjerlie, 2002

Svært mange mennesker bor i nærheten av vulkanerSvært mange mennesker bor i nærheten av vulkanerblant annet fordi vulkansk jord er meget fruktbarblant annet fordi vulkansk jord er meget fruktbar

Store katastrofer er derfor ikke til å unngå medStore katastrofer er derfor ikke til å unngå medjevne mellomromjevne mellomrom

På neste slide kan du se at pyroklastiske strømmerPå neste slide kan du se at pyroklastiske strømmerog laharer er de mest dødbringende fenomeneneog laharer er de mest dødbringende fenomenene

Store tsunamis er svært farlig, men opptrer mer Store tsunamis er svært farlig, men opptrer mer sjeldentsjeldent

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

Døde Vulkan Tidspunkt Dødsårsak 92,000 Tambora, Indonesia 1815 Sult (kataklysmisk) 36,417 Krakatau, Indonesia 1883 Tsunami (kataklysmisk) 29,025 Mt. Pelee, Martinique 1902 Pyroklastisk strøm 25,000 Ruiz, Colombia 1985 Lahars 14,300 Unzen, Japan 1792 Vulkan kollaps, tsunami 9,350 Laki, Island 1783 Sult 5,110 Kelut, Indonesia 1919 Lahars 4,011 Galunggung, Indonesia 1882 Lahars 3,500 Vesuv, Italia 1631 Lahars, lavastrømmer 3,360 Vesuv, Italia 79 Pyroklastisk strøm 2,957 Papandayan, Indonesia 1772 Pyroklastisk strøm 2,942 Lamington, Papua N.G. 1951 Pyroklastisk strøm 2,000 El Chichon, Mexico 1982 Pyroklastisk strøm 1,680 Soufriere, St Vincent 1902 Pyroklastisk strøm 1,475 Oshima, Japan 1741 Tsunami 1,377 Asama, Japan 1783 Pyroklastisk strøm, Lahar 1,335 Taal, Filippinene 1911 Pyroklastisk strøm 1,200 Mayon, Filippinene 1814 Lahars 1,184 Agung, Indonesia 1963 Pyroklastisk strøm 1,000 Cotopaxi, Ecuador 1877 Lahars 800 Pinatubo, Fillippinene 1991 Epidemi 700 Komagatake, Japan 1640 Tsunami 700 Ruiz, Colombia 1845 Lahars 500 Hibok-Hibok, Filippinene 1951 Pyroklastisk strøm

Geo105, Kjell P Skjerlie 2002Geo105, Kjell P Skjerlie 2002

KrakataoKrakatao