forvaltningsrevisjon helhetlig innsats for barn og unge · 2021. 1. 2. · revisjonsrapport fra...
Post on 27-Jan-2021
7 Views
Preview:
TRANSCRIPT
-
- TITTEL - 1
FORVALTNINGSREVISJON
Helhetlig innsats for barn og unge
Malvik kommune
Desember 2014
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 3
Forord
Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Malvik kommunes kontrollutvalg
i perioden april – desember 2014.
Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001.
Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i
undersøkelsen.
Trondheim, 22.12.14
Tor Arne Stubbe /s/ Frode Singstad /s/
Ansvarlig forvaltningsrevisor Prosjektmedarbeider
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 4
Sammendrag I denne forvaltningsrevisjonen har Revisjon Midt-Norge undersøkt om Malvik kommune
sikrer et helhetlig forbyggende tjenestetilbud for barn og unge. I dialog med kontrollutvalget
har revisor gjort undersøkelser knyttet til følgende tre områder:
• Sørger kommunen for tilfredsstillende samarbeid mellom kommunale enheter og
tjenester ved overgang fra barnehage til skole, og mellom skoleslag?
• Sørger kommunen for hensiktsmessig og forutsigbart samarbeid mellom skole og
øvrige tjenester for å avdekke utfordringer hos, og iverksette tiltak overfor, barn og
unge?
• Har Malvik kommune fulgt opp SLT1-arbeidet som forutsatt?
Denne rapporten konkluderer med at kommunen sikrer et helhetlig forebyggende tilbud. Det
er etablert rutiner for overganger mellom barnehage og barneskole, og mellom skoleslag.
Ansatte har i spørreskjema oppgitt at disse rutinene i stor grad etterleves ute i tjenestene. I
samarbeidet mellom skole og hjelpe-/støttetjenestene synes det å være etablert gode
samarbeidsfora hvor man sørger for tverrfaglig kompetanse i drøfting av ulike utfordringer.
Det virker også å være en opplevelse av godt samarbeidsklima mellom pedagogisk ansatte
og de mest sentrale hjelpe-/støttetjenestene for barn og unge (skolehelsetjeneste, PPT og
barnevern). SLT-arbeidet i Malvik kommune synes å være fulgt opp i henhold til gjeldende
føringer for dette arbeidet.
Det er gjennom revisors undersøkelser påpekt svakheter knyttet til PPT og
skolehelsetjenestens kapasitet til å bidra i systemrettet arbeid i skolene. Ifølge
virksomhetslederne ved skolene er behovet for skolehelsetjenesten atskillig større enn det
tjenesten har mulighet for å tilby. PPT skal bidra i kompetanse- og organisasjonsutvikling i
skolene, men dette er ikke prioritert i kommunen på grunn av tjenestens kapasitet. Revisor
har derfor anbefalt rådmannen å overvåke situasjonen innen disse tjenestene, og sikre at
lovpålagte og planlagte oppgaver blir gjennomført.
Revisor har videre vurdert som en svakhet at kommunen ikke overførte SLT-koordinators
oppgaver til andre i forbindelse med permisjon. Dette har medført at det i en periode har vært
mindre aktivitet innen SLT i kommunen. Revisor har anbefalt rådmannen å sørge for at
lengre permisjoner og fravær i stillinger ikke får konsekvenser for oppgaveløsningen.
1 Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT).
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 5
Innholdsfortegnelse Forord ................................................................................................................................... 3
Sammendrag ......................................................................................................................... 4
Innholdsfortegnelse ............................................................................................................... 5
1 Innledning....................................................................................................................... 7
1.1 Bestilling ..................................................................................................................... 7
1.2 Nasjonale utredninger og satsninger ........................................................................... 7
1.3 Administrativ organisering ........................................................................................... 9
1.3.1 Tjenester overfor barn og unge i Malvik kommune ..........................................10
2 Undersøkelsesopplegget ...............................................................................................11
2.1 Avgrensinger .............................................................................................................11
2.2 Problemstillinger ........................................................................................................11
2.3 Kilder til revisjonskriterier ...........................................................................................12
2.4 Metode ......................................................................................................................12
3 Overganger ...................................................................................................................14
3.1 Revisjonskriterier .......................................................................................................14
3.2 Data ...........................................................................................................................14
3.2.1 Overgang fra barnehage til barneskole ...........................................................16
3.2.2 Overgang fra barneskole til ungdomsskole ......................................................17
3.2.3 Overgang fra ungdomsskole til videregående skole ........................................18
3.3 Revisors vurdering .....................................................................................................19
4 Samarbeid mellom skole og øvrige tjenester for barn og unge ......................................21
4.1 Revisjonskriterier .......................................................................................................21
4.2 Data ...........................................................................................................................21
4.2.1 Samarbeid mellom skole og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) ..............22
4.2.2 Samarbeid mellom skole og helsestasjon/skolehelsetjeneste ..........................23
4.2.3 Samarbeid mellom skole og barnevernstjenesten ...........................................25
4.2.4 Samarbeid mellom skole og andre tjenester og aktører ...................................27
4.3 Revisors vurdering .....................................................................................................28
5 SLT – Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak ......................................30
5.1 Revisjonskriterier .......................................................................................................30
5.2 Data ...........................................................................................................................31
5.2.1 Planer og planbehandling ................................................................................31
5.2.2 Organisering av arbeid i SLT ...........................................................................32
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 6
5.2.3 Forebyggende tiltak .........................................................................................33
5.3 Revisors vurdering .....................................................................................................34
6 Høring ...........................................................................................................................36
7 Konklusjoner og anbefalinger ........................................................................................37
7.1 Konklusjon .................................................................................................................37
7.2 Anbefalinger ..............................................................................................................38
Kilder ....................................................................................................................................39
Figurer
Figur 1. Administrativ organisering i Malvik kommune .....................................................10
Figur 2. Kjenner du til at kommunen har egne rutiner for overganger (barnehage til skole,
skole til skole)? Prosent (N=75). .........................................................................15
Figur 3. I hvilken grad mener du at rutinene for overganger følges i din enhet/virksomhet?
Prosent (n=72). ...................................................................................................16
Figur 4. Hvordan opplever du kontakten med PPT? Svaralternativ fra 1 - 5, der 1 = svært
dårlig og 5 = svært god. Prosent (n=64). .............................................................22
Figur 5. Hvordan opplever du kontakten med helsestasjonen/skolehelsetjenesten?
Svaralternativ fra 1 - 5, der 1= svært dårlig og 5 = svært god. Prosent (n=48). ...25
Figur 6. Hvordan opplever du kontakten med barnevernstjenesten? Svaralternativ fra 1 -
5, der 1 = svært dårlig og 5 = svært god. Prosent (n=51). ...................................26
Figur 7. Kjenner du til Malvik kommunes arbeid med samordning av lokale
kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)? Prosent (n=74). ......................................33
Figur 8. Nøkkeltall helsestasjons- og skolehelsetjenesten for 2013 mot sammenlignbare
kommuner og landet. ..........................................................................................41
Figur 9. Nøkkeltall helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Malvik kommune 2009 – 2013.
...........................................................................................................................42
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 7
1 Innledning Denne rapporten oppsummerer forvaltningsrevisjon av Malvik kommunes helhetlige innsats
overfor barn og unge. I dette kapitlet gjør vi rede for kontrollutvalgets bestilling og hvilke
forventninger og føringer som gjelder nasjonalt og lokalt. Vi vil også presentere
organiseringen av arbeidet for barn og unge i Malvik kommune.
1.1 Bestilling
Kontrollutvalget i Malvik kommune bestilte i sak 005/14 (20.01.14) en forvaltningsrevisjon om
forebyggende innsats overfor barn og unge. Revisjon Midt-Norge var til stede i møtet og
orienterte om mulig innretting av arbeidet og noterte seg innspill fra utvalget. Overordnet var
utvalget opptatt av samarbeid, samhandling og koordinering av kommunens tjenester overfor
barn og unge. Dernest at revisor skulle ta hensyn til forrige forvaltningsrevisjon (barnevern) i
sin innretting av nye undersøkelser. Ut i fra diskusjonen og spørsmålene som ble reist i
utvalgets møte, synes man å være opptatt av kontinuiteten i tjenestetilbudet som barn og
unge mottar. Dette gjelder spesielt kommunikasjon og informasjon i forbindelse med
overgang fra et tjenestetilbud til et annet, eksempelvis overgang barnehage til skole, og
overgang mellom skoleslag. Utvalget er også opptatt av hvordan man sikrer helhet i tilbudet
til barn og unge som mottar støtte og hjelp fra kommunens øvrige tjenester.
Revisor utarbeidet med bakgrunn i utvalgets innspill en prosjektplan som ivaretok både
utvalgets risikovurderinger og gjeldende føringer for samarbeid og samordning av aktuelle
tjenesteområder. Prosjektplanen ble enstemmig vedtatt under utvalgets behandling i KU -
sak 23/14.
1.2 Nasjonale utredninger og satsninger
Det er bestemmelser i lovverket for de ulike tjenestene om forebyggende arbeid, samarbeid
og informasjonsutveksling. Det kommer vi tilbake til i kapittel 2. Disse bestemmelsene bygger
på utredninger som har blitt gjennomført de siste 4-5 årene, og det har vært prosjekt og
satsinger som skal bistå kommunene i tverretatlig og helhetlig arbeid overfor barn og unge.
Høsten 2008 oppnevnte daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister et utvalg
som skulle utrede en bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Utvalget
leverte sin utredning i desember 2009. Utvalget har tatt utgangspunkt i typiske problemer
barn og unge med behov for hjelp kan ha:
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 8
• Utrygge oppvekstsvilkår
• Psykiske vansker
• Lærevansker
• Atferdsvansker
Psykososiale vansker er gjerne et begrep som blir brukt, og som dekkes av kategoriene
ovenfor, ifølge utvalget.
På bakgrunn av mandatet utvalget fikk, belyste de ulike utfordringer når det gjaldt
samordning av tjenester for denne gruppen. De pekte blant annet på behovet for et
koordinert samarbeid mellom ulike sektorer i kommunene og på behovet for mer samordna
tjenester. Et resultat av utredningen er at samarbeidsplikten er kommet sterkere inn i flere
lover som gjelder tjenester for barn og unge med sammensatte behov.
Sammen for barn og unge var et treårig prosjekt fra høsten 2008-2011. Dette var et
samarbeid mellom Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og KS.
Målsettingen med Sammen for barn og unge har vært å utvikle og utprøve
samarbeidsmodeller for tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. I den forbindelse utarbeidet KS
en artikkelsamling Sammen for barn og unge (2011), som oppsummerer eksempler på tiltak
og satsinger i de 15 kommunene som deltok i prosjektet. Vi skal ikke gjennomgå de 15 lokale
prosjektene her, men vise til at innledningsvis i artikkelsamlingen peker KS´ prosjektleder på
behovet for endring i begrepsbruk og forståelse av ansvarsforhold når det gjelder barn og
unge i en utsatt situasjon:
Lenge har vi operert med begreper som gråsone, og snakket om gråsonebarn når
det er uklarhet om ansvarsforhold og behov. Språk og begrepsbruk påvirker. La oss
derfor endre på begrep og innføre begrepet fellessone som nytt perspektiv. Det
innebærer en felles holdning til felles ansvar. Vi snakker her om fellessonebarn. Et
slikt perspektiv gjenspeiler at tverrfaglig, sektorovergripende samarbeid med økt
vekt på ressursorientering, samskaping og styrking av psykososialt
forebyggingsarbeid prioriteres.
Rapporten oppsummerer følgende suksessfaktorer for å lykkes med samarbeidsmodeller for
tverretatlig og tverrfaglig arbeid for barn og unge:
• Tydelig ledelse og mål for arbeidet
• Strukturer, rammer og roller må være forankret og avklart
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 9
• Tid til å beskrive rutiner, metodevalg og kjøreregler
• Kvalitetsrapportering
• Rett kompetanse
I august 2009 kom Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet med en
veileder om samarbeidet mellom barnehager og barnevernet om varsling. Målet med
veilederen var å gjøre det lettere for barnehageansatte å vite hvordan de skal gå fram ved
bekymring for et barn.
Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) er et nasjonalt spesialorgan for forebygging av
kriminalitet. Rådet ble første gang oppnevnt i 1980 og er et av regjeringens verktøy i det
forebyggende arbeidet mot kriminalitet. KRÅD har utarbeidet en modell for samordning av
lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Denne modellen for samarbeid og samordning
er implementert i om lag halvparten av Norges kommuner.
Dette er noen av de statlige satsningene og utredningene som handler om helhetlig innsats
for utsatte barn og unge. I neste avsnitt presenterer vi Malvik kommunes organisering av
tjenester for barn og unge.
1.3 Administrativ organisering
Malvik kommune er administrativt organisert etter en 2-nivåmodell. Det overordnede
strategiske nivået består av rådmannsfunksjonen, mens virksomhetene utgjør det
tjenesteproduserende nivået.
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 10
Figur 1. Administrativ organisering i Malvik kommune
Kilde: malvik.kommune.no
1.3.1 Tjenester overfor barn og unge i Malvik kommune
De største og mest omfattende tjenestene som kommunene har ansvar for er barnehage og
skole. I tillegg har kommunen ansvar for barnevernstjeneste, pedagogisk psykologisk
tjeneste (PPT) og helsestasjon/skolehelsetjeneste. Kommunen har dessuten ansvar for
sosiale tjenester gjennom NAV kommune, hvor enkelte sosiale og økonomiske tjenester er
spesielt rettet mot barn. Kommunene yter også tjenester og støtte innenfor kultur- og
fritidsområdet, herunder kulturskole, fritidsklubber, støtte til frivillige organisasjoner som
organiserer aktiviteter for barn og unge.
Malvik kommune er både barnehagemyndighet og barnehageeier. Det er 9 kommunale
barnehager i kommunen og 9 private (4 avdelingsbarnehager og 5 familiebarnehager). I
tillegg er man skoleeier for 6 kommunale skoler. Foruten skoler og barnehager, har
kommunen samlet sine tjenester overfor barn og unge i enheten Barne- og familietjenesten
(BFT). Dessuten har man tjenester som kultur/fritid, hvor barn og unge også er brukere.
Totalt sett spenner tjenestetilbudet for barn og unge over store deler av kommunens
virksomhet.
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 11
2 Undersøkelsesopplegget I denne forvaltningsrevisjonen er det vektlagt å møte kontrollutvalgets ønske om å
undersøke hva kommunen gjør for å sikre et helhetlig tjenestetilbud for barn og unge,
spesielt overfor barn som kan stå i fare for å falle utenfor. Det dreier seg både om
forebyggende innsats i den enkelte tjeneste, og helheten i kommunens forebyggende arbeid
overfor barn og unge (samordning og samarbeid mellom tjenester).
2.1 Avgrensinger
Kontrollutvalget har i dialogen med revisor gitt uttrykk for at undersøkelsene i denne
forvaltningsrevisjonen bør ta hensyn til nylig gjennomført forvaltningsrevisjon innen
barnevern2. Samarbeid mellom barnevern, barnehage og helsestasjon er til en viss grad dekt
gjennom de undersøkelser som allerede er utført. Det var derfor hensiktsmessig å ta
utgangspunkt i skole som en sentral tjeneste for barn og unge, og belyse samarbeid med
øvrige tjenester gjennom dette. I den grad revisor fant det nødvendig og hensiktsmessig, var
det åpning for å gjøre undersøkelser knyttet til barnehage og helsestasjon.
Revisor har ikke sett på skolens primære oppgaver, men har hentet data for hvordan
tjenesten samarbeider med andre og fanger opp barn og unge som kan komme i en utsatt
situasjon. Vi har vært opptatt av hvordan tjenestene driver forebyggende arbeid i samarbeid
med hverandre. Revisor har i noen grad innhentet data om eksempelvis politiets arbeid
knyttet til SLT, men revisor gjør i utgangspunktet ikke vurdering av tjenester utenfor
kommunen.
2.2 Problemstillinger
Revisor har valgt å formulere en overordnet problemstilling for de undersøkelser som er
gjennomført i denne forvaltningsrevisjonen.
• Sikrer Malvik kommune et helhetlig forbyggende tjenestetilbud for barn og unge?
2 Kommunestyresak PS 20/14, Malvik kommune.
Rapport fra gjennomført forvaltningsrevisjon - Barnevern, Malvik kommune.
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 12
Revisor har i sine undersøkelser søkt å dekke følgende delproblemstillinger:
• Sørger kommunen for tilfredsstillende samarbeid mellom kommunale enheter og
tjenester ved overgang fra barnehage til skole, og mellom skoleslag?
• Sørger kommunen for hensiktsmessig og forutsigbart samarbeid mellom skole og
øvrige tjenester for å avdekke utfordringer hos, og iverksette tiltak overfor, barn og
unge?
• Har Malvik kommune fulgt opp SLT-arbeidet som forutsatt?
2.3 Kilder til revisjonskriterier
Det er lovbestemmelser, retningslinjer og veiledere for alle de nevnte tjenestene når det
gjelder forebygging og samarbeid med andre tjenester. Alle vurderinger som revisor gjør må
knyttes til autoritative kriterier. Bestemmelser i lover og forskrifter og mål- og planvedtak i
kommunens politiske organ er eksempler på kilder for slike kriterier.
Følgende kilder er relevante i denne forvaltningsrevisjonen:
• Opplæringsloven med tilhørende forskrifter
• Barnehageloven med tilhørende forskrifter
• Barnevernloven med tilhørende forskrifter
• Helse- og omsorgstjenesteloven med tilhørende forskrifter
• Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), føringer for arbeid med SLT
• Forebyggingsplan for barn og unge 2009 – 2012, Malvik kommune
• Planer og rutinebeskrivelser for overganger og samarbeid i Malvik kommune
Detaljerte henvisninger til kriterier i lovverk finnes i vedlegg 1. Operasjonaliserte kriterier blir
gjengitt i tilknytning til de enkelte kapittel og problemstillinger.
2.4 Metode
Problemstillingene i denne forvaltningsrevisjonen viser til arbeid, arbeidsprosesser og
organisering av disse i kommunen. Det vil si at revisor må søke kunnskap og informasjon på
en måte som kan fange opp dynamikken og samspillet mellom aktuelle tjenester og
brukerne, og mellom tjenestene. Intervju er godt egnet til å innhente beskrivelser og
dybdekunnskap i slike prosesser. Revisor har derfor gjennomført intervju på ledernivå i
tjenestene. I tillegg er det innhentet dokumentasjon som viser hvordan den enkelte tjeneste
innretter sitt forebyggende arbeid, både gjennom planer og rutinebeskrivelser. Det er også
sendt en henvendelse til politiet med spørsmål angående SLT og forebyggende arbeid i
kommunen. Henvendelsen er ikke besvart.
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 13
Følgende intervju er gjennomført:
• Oppstartsmøte, kommunalsjef, virksomhetsleder barnehager,
virksomhetsleder BFT
• Virksomhetsleder, Hommelvik skole
• Virksomhetsleder, Hommelvik ungdomsskole
• Virksomhetsleder, Sveberg skole
• Virksomhetsleder, Vikhammer skole
• Virksomhetsleder, Saksvik skole
• Virksomhetsleder, Vikhammer ungdomsskole
• Fagleder, PPT
• Barnevernleder
• Fagleder, helsestasjons og skolehelsetjenesten
• Avdelingsleder, Kultur og ungdom
For å fange opp eventuelt samsvar eller avvik i oppfatninger knyttet til overganger,
samarbeid med støtte-/hjelpetjenestene og kommunens SLT-arbeid, har revisor med
utgangspunkt i skole sendt ut en elektronisk spørreskjemaundersøkelse til pedagogisk
personale. Skjemaet er sendt ut til totalt 129 respondenter ved barnehager og skoler i Malvik
kommune. Det er kommet inn 75 besvarte skjema, noe som gir en svarprosent på 58,1.
Undersøkelsen gir en indikasjon på tilstanden i skolene, men vurderes å ha svakheter knyttet
til at den ikke er gått ut til samtlige skoler og barnehager. Det foreligger ikke kunnskap som
tyder på systematiske skjevheter i utvalget av respondenter.
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 14
3 Overganger Den første delproblemstillingen i denne forvaltningsrevisjonen er om kommunen sørger for
tilfredsstillende samarbeid mellom kommunale enheter og tjenester ved overgang fra
barnehage til skole, og mellom skoleslag?
3.1 Revisjonskriterier
I prinsippene for opplæringen (Læringsplakaten) heter det at: Godt og systematisk
samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og
videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i
opplæringsløpet (Utdanningsdirektoratet 2006: 33). Malvik kommune har tatt dette inn i
kommunens eget arbeid med barn og unge, og de har utarbeidet egne rutiner for
overgangene fra barnehage til skole og mellom ungdomsskole og videregående skole.
Rutiner for overganger:
- Fellestrekk:
o Høst før overgang: møter og interne drøftinger knyttet til årets “avgangskull”
o Høst før overgang: møte med mottagende enhet vedrørende spesielle behov i
“avgangskullet”
o Våren før overgang: Møte vedr elever med spesielle behov,
informasjonsoverføring (og innsøking vgs)
o Våren før overgang: Møte vedr hele avgangskullet, informasjonsoverføring
avgivende/mottagende på individnivå/lærer/ped.leder-nivå
o Våren før overgang: informasjon til foreldre/foresatte, besøk/hospitering for
“avgangskullet”
o Høst etter overgang: evaluering av overgang
Hensikten med disse rutinene er å etablere en praksis som ivaretar barn og unge i
overgangene. Kjennskap til rutinene og at rutinene etterleves er derfor viktige elementer for å
få en slik praksis.
3.2 Data
Barn og unge erfarer gjennom oppveksten å måtte håndtere det å bli overført fra en
kommunal enhet til en annen. Fra barnehage til skole, fra barneskole til ungdomsskole, og
videre fra ungdomsskole til videregående. Dette er fra nasjonalt hold påpekt som risikoer
knyttet til barns og unges utvikling, og det er vist til at det er viktig at disse overgangene
oppleves som trygge og gode. For å ivareta dette er det viktig at både avgivende enhet og
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 15
mottakende enhet kjenner til behov og mulige utfordringer knyttet til det aktuelle barnet eller
ungdommen, eller grupper med barn og unge. I Malvik kommune har man utarbeidet rutiner
for samhandling mellom barnehager og skoler. I disse rutinene er ansvar for oppfølging
beskrevet, og organisatorisk er det mottaker som i hovedsak har ansvar for å initiere/innkalle
til ulike aktiviteter. I følge rådmannen ble det satt ekstra søkelys på dette i kommunens BRO-
satsning3 og i kommunens arbeid med ‘Tidlig innsats’4. Målsettingen med BRO var å skape
”helhetlig vurderingspraksis internt i- og mellom ulike typer opplæringstilbud, og gode faglige
og praktiske overganger mellom ulike typer opplæringstilbud”. Satsningen er organisert som
nettverk mellom barnehager, barneskoler, ungdomsskoler og videregående skole, i tillegg til
at enkelte støttetjenester deltar. Rutinene for overganger mellom de ulike enhetene og
tjenestene er et konkret resultat av BRO-satsningen. Nettverkene eksisterer fortsatt og har
aktivitet, men i det videre vil vi ha fokus på om rutinene for overganger etterleves og fungerer
i kommunen.
Vi har spurt pedagogisk personale i barnehager og skoler om de kjenner til kommunens
rutiner for overganger. Svarene fra vår undersøkelse er fordelt slik figuren under viser.
Figur 2. Kjenner du til at kommunen har egne rutiner for overganger (barnehage til skole, skole
til skole)? Prosent (N=75).
Kilde: Revisjon Midt-Norge
3 BROprosjektet ble igangsatt 01.01.2010, som et kommunalt prosjekt hvor alle grunnskoler og barnehager deltar.
BROprosjektet var fram til januar 2012 vært ledet av prosjektleder, og prosjektplanen skisserer 4 delprosjekt: 1.
Overgang barnehage – barneskole 2010-2011, 2. Overgang ungdomsskole – videregående skole 2010-2011, 3.
Overgang 4. – 5. klasse 2012, 4. Overgang barneskole – ungdomsskole 2012-2013 4 Tidlig innsats (TI) – samarbeid mellom barnehagene i kommunen og tjenestene innen BFT for å begrense og
hindre skjevutvikling, og sikre en økt grad av tverrfaglig samarbeid/-handling til beste for risikoutsatte barn og
unge.
96
4
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Ja Nei
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 16
Det er 96 % av pedagogisk personale som har svart på undersøkelsen som viser til at de
kjenner til kommunens rutiner for overganger, mens 4 % svarer at de ikke kjenner disse. At
enkeltpersoner ikke kjenner rutinene kan eksempelvis bero på at man er nyansatt eller ikke
har en stilling som er i direkte berøring med disse overgangene.
Videre ble det stilt spørsmål om hvorvidt pedagogisk personale opplevde at disse rutinene
ble fulgt i praksis. Svarene fordelte seg slik figuren under viser.
Figur 3. I hvilken grad mener du at rutinene for overganger følges i din enhet/virksomhet?
Prosent (n=72).
Kilde: Revisjon Midt-Norge
Figuren over viser at det er omtrent 11 % som ikke vet eller har noen bestemt oppfatning av
om overgangsrutinene følges i egen enhet/virksomhet. Det er i overkant av 15 % av det
pedagogiske personalet som mener at overgangsrutinene i noen grad følges, mens vel 73 %
mener at rutinene i stor eller svært stor grad følges ved egen enhet.
3.2.1 Overgang fra barnehage til barneskole
Alle rektorene ved barneskolene viser til at de følger kommunens rutiner for overgang fra
barnehage til barneskole, og enkelte viser til at de har gjort lokale tilpasninger til disse. Det vil
si at alle barneskolene har kontakt med sine respektive barnehager på høsten før barna skal
over i skole, dette for å avklare behovet for spesialpedagogisk støtte for enkeltbarn ved
overgang til skole. Deretter er det ny kontakt mellom barnehage og skole i januar/februar,
med informasjon til skolestarternes foreldre og innskriving av barn i skolen. På dette
tidspunktet avtales også tidspunkt for ulike fellesaktiviteter i barnehagen og på skolen for
0 0
15,3
45,8
27,8
9,7
1,4
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
I svært liten
grad (aldri)
I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor
grad (alltid)
Vet ikke Annet
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 17
disse barna. Omfang og innhold i fellesaktivitetene mellom barnehage og skole vil naturlig
nok variere. Typisk vil være “Bli kjent” – dager, vennskapsklasser/fadderordninger, besøk på
SFO osv. I mars videreføres arbeidet rundt skolestartere med behov for spesialpedagogiske
behov. I april fylles det ut et skjema i barnehagen med informasjon om hver enkelt
skolestarter etter samtykke fra foreldre. Denne informasjonen får skolene tilsendt elektronisk,
og skolene avholder i tillegg et foreldremøte. Når barna har startet på skolen påfølgende
høst, og det har gått noe tid fra oppstart, så avholdes møte mellom skole og barnehage hvor
man evaluerer overgangen for årets kull.
I perioden høst og vinter er det i stor grad barnehageledelse, skoleledelse og
spesialpedagogisk personale som møtes og deler informasjon. Utover våren kobles
pedagogiske ledere og kontaktlærere i mye større grad på det arbeidet som gjøres, og på
forsommeren er disse veldig aktive knyttet til konkrete fellesaktiviteter og informasjonsdeling.
En virksomhetsleder viser til at skolen har utvidet sine treffpunkter med barnehagene. Leder
uttrykker det slik:
“Vi evaluerer oppstarten (i skole) i sonemøter på høsten. Vi har mål om at lærere
skal inn i barnehagene for å se hvordan de jobber med barna, og tilsvarende at
førskolelærerne skal “hospitere” i skolen. Målet med dette er at vi skal forstå mer av
hvordan de andre jobber, og dermed avklare hvilke forventninger vi kan ha til
hverandre. Dette arbeidet har pågått en stund, og vi har endret holdningene til
hverandre i svært positiv retning. Vi opplever et virkelig løft på samarbeid med
barnehagene.
Vi har også gjennomført kompetansehevingstiltak sammen med barnehagene, blant
annet i prosjekt om matematikk. Et eksempel på drøftinger vi har med barnehagene
er: kan man i barnehagen bruke ”riktige” matematiske begrep tidligere enn de gjør i
dag, for å lette overgangen? Neste utfordring er å få til nettverksgrupper med
personalet i skole og barnehage. “
I revisors undersøkelse til pedagogisk personale svarer 76 % av ansatte i barnehagen at
rutinene for overgang barnehage-skole etterleves i stor eller svært stor grad ved deres enhet.
Det er 19 % som mener at rutinene i noen grad etterleves.
3.2.2 Overgang fra barneskole til ungdomsskole
Det er en god del fellestrekk i hvordan overganger barnehage-skole og skole-skole skal
håndteres i kommunen. Begge virksomhetslederne for ungdomsskolene beskriver at deres
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 18
virksomheter følger kommunens årshjul for disse overgangene. Hovedtrekkene i denne
overgangen er at ungdomsskolene har kontakt med avgivende barneskoler ca 12 mnd før
overgang skjer. Da diskuteres gjerne kullet som helhet og man drøfter spesielle behov som
kan kreve budsjettmessige og praktiske endringer. Prosessen gjenopptas i februar måned,
hvor man møtes og gjør konkrete vurderinger av elever med spesielle behov. Noe lengre
utpå våren kobles kontaktlærerne ved de ulike skolene på denne prosessen, og det
utveksles informasjon som er relevant for eksempelvis klasse-/gruppesammensetning.
Virksomhetslederne for barneskolene bekrefter prosessen knyttet til overgangen fra
barneskole til ungdomsskole og dialogen mellom skoleslagene synes å være god.
Ved en virksomhet har man også en fysisk flytting av elever mellom 4. og 5.klassetrinn. Dette
har sammenheng med at deler av småskoletrinnet ved denne virksomheten er organisert
som en grendeskole. Virksomhetsleder forteller at det også her er tatt grep for å gi elevene
en god overgang, blant annet gjennom at 4.trinnselevene ved grendeskolen får undervisning
ved barneskolen 1 dag pr uke. Dette synes i følge virksomhetsleder å ha fungert veldig godt.
Fra undersøkelsen til pedagogisk personale svarer 100 % av de ansatte i barneskolene at
rutinene for overganger følges i stor eller svært stor grad.
3.2.3 Overgang fra ungdomsskole til videregående skole
Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole er ikke bare en overgang mellom
to skoleslag, det er også en overgang fra kommunalt tjenestetilbud til det fylkeskommunale,
og det representerer et valg for den enkelte. Alle har rett til videregående opplæring, men det
er ingen plikt. Rent praktisk betyr det en differensiering av skoletilbud basert på interesser og
prestasjoner. Dette betyr at ungdomsskolene må forholde seg til at elevene velger
forskjellige skoler, selv om man opererer med nærskoleprinsippet. For mange betyr denne
overgangen en omveltning av relasjoner, og en god overgang kan bety mye for ungdommen.
Malvik kommune har inkludert Malvik videregående skole (STFK) i sitt BRO-prosjekt, da
majoriteten av ungdomsskoleelevene søker seg inn i videregående opplæring der. Et av
delprosjektene i denne satsningen var å skape gode faglige og praktiske overganger mellom
ungdomsskole og videregående skole. Tilsvarende de øvrige overgangene, er det nedfelt
rutiner i et årshjul, som beskriver hvilke tiltak som skal gjennomføres til ulike tidspunkt på
året. Årshjulet har klare likhetstrekk med overgangene mellom de kommunale tjenestene.
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 19
Virksomhetsleder ved en av ungdomsskolene uttrykker det slik:
«Også denne overgangen følger årshjulet i overgangsfolderen. Fordi VGS har annen
skoleeier, er vi avhengig av at begge parter stiller opp. Det gjør vi i all hovedsak. »
Prosjektet Ny GIV ble satt i gang i 2010 av Stoltenberg II-regjeringen og ble som prosjekt
avsluttet i desember 2013. Ny GIV ble startet for å øke gjennomføringen i videregående
opplæring. I dette prosjektet lå blant annet en ordning med samtykke fra foreldre til
informasjonsoverføring mellom skoleslagene. Virksomhetsleder forteller videre at:
“Ny Giv-prosjektet ble stoppet. I det prosjektet lå det skjema for samtykke til
overføring av informasjon – det var en fordel for samhandling om disse elevene. Ny
Giv ga også andre fordeler ved overføring av elever med særlige utfordringer, som vi
nå går glipp av….I dag prater vi i hovedsak med VGS om tendenser og utfordringer
på klassenivå eller gruppenivå, ikke på elevnivå.”
Virksomhetsleder ved den andre ungdomsskolen uttrykker også fordelen som var knyttet til
informasjonsoverføring gjennom Ny Giv-prosjektet5. Leder bekrefter at de fortsatt følger opp
rutinene slik de er beskrevet, og at det er en god dialog med Malvik vgs.
I undersøkelsen til pedagogisk personale er det 65 % av de ansatte ved ungdomsskolene
som svarer at rutinene følges i stor eller svært stor grad. I tillegg er det vel 17 % som mener
at rutinene følges i noen grad, mens 17 % oppgir at de ikke vet om rutinene følges.
3.3 Revisors vurdering
Malvik kommune har nedskrevne rutiner for overgangen mellom barnehage og barneskole,
og mellom skoleslag. Det er gjennomgående at både virksomhetslederne i intervju og i
spørreskjemaundersøkelsen, at rutinene for disse overgangene følges. Enkelte
virksomhetsledere har påpekt at det er rom for å gjøre lokale tilpasninger til disse rutinene,
og at det dermed kan bli noe variasjon i praksis fra virksomhet til virksomhet. Overføring av
informasjon knyttet til elever med spesielle behov, med enkeltvedtak om spesialundervisning,
synes godt ivaretatt i alle overgangene. Dialogen omkring disse elevene synes godt
innarbeidet i praksisen ved alle skolene.
5 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/Bedre-gjennomforing-i-videregaende-/Ny-
GIV-2010-2013.html?id=773974
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 20
Enkelte virksomhetsledere i barneskolene påpeker at man har arbeidet for økt samhandling
og forståelse mellom skole og barnehage. I disse virksomhetene foregår både
kunnskapsdeling og kompetanseheving i økende grad i fellesskap. Ved èn skole har man
også tatt høyde for at man har en overgang mellom 4. og 5. trinn gjennom at 4.klassingene
får “hospitere” ved skolen året før de blir overflyttet. Begge deler vurderer revisor som positivt
i forhold til å skape en helhet i tjenestetilbudet for barn og unge.
Overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole er også beskrevet i rutiner. Fra
virksomhetslederne ved ungdomsskolen uttrykkes en skuffelse over at man ikke lengre har
den samme mulighet til å overføre informasjon knyttet til elever i “gråsonen”. Gjennom Ny
Giv, et prosjekt for elever med utfordringer uten vedtak om spesialundervisning, så fikk
ungdomsskolen mulighet til å overføre opplysninger om enkelteleven til videregående skole.
Prosjektet Ny Giv er avviklet og muligheten for informasjonsdeling på dette nivået forsvant.
Det er synliggjort variasjoner i kjennskapen til rutiner og etterlevelse av disse.
Virksomhetslederne framholder at rutinene følges, men at det kan være variasjoner fra
virksomhet til virksomhet. Revisors helhetsvurdering er allikevel at kommunen sørger for
tilfredsstillende samarbeid mellom kommunale enheter og tjenester ved overgang fra
barnehage til skole, og mellom skoleslag.
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 21
4 Samarbeid mellom skole og øvrige tjenester for barn og unge
Dette kapittelet tar for seg om Malvik kommune sørger for hensiktsmessig og forutsigbart
samarbeid mellom skole og øvrige tjenester for å avdekke utfordringer hos, og iverksette
tiltak overfor, barn og unge?
4.1 Revisjonskriterier
Samarbeid mellom Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skole er forankret i
Opplæringslovens kapittel 5. Helse og omsorgstjenesteloven forankrer ansvaret for
skolehelsetjenesten i kommunen og plikten til samhandling og samarbeid med øvrige
tjenester (§3-4). Barnevernlovens § 3-2 legger tilsvarende føringer for barnevernets ansvar
for samarbeid og samhandling med de øvrige tjenestene (se vedlegg 1). Videre viser de
nasjonale satsningene og utredningene nevnt i 1.2 at de ulike tjenestene for barn og unge
bør ha et samarbeid som gir mer helhetlige og samordna tjenester. Vi har lagt vekt på
samarbeidet i forbindelse med:
• At det er etablert gode samarbeidsfora mellom tjenester for barn og unge
• At det er hensiktsmessig samarbeid mellom de enkelte tjenestene
4.2 Data
Det er sterke føringer i lovverk og faglige anbefalinger for at barn og unge skal få tilgang til
nødvendig hjelp og støtte der hvor utfordringer avdekkes. Barnehager og skoler er en
hovedarena for lek, læring og utfoldelse, og det er derfor naturlig at disse tjenestene er
nærmest til å avdekke mulige utfordringer. Kompetansemessig vil ulike utfordringer kreve
ulike typer hjelp og støtte, og det vil i mange tilfeller være behov for spesiell kompetanse.
Skolenes samarbeid med øvrige tjenester vil derfor være avgjørende for den forebyggende
innsats som iverksettes.
Helhet i tjenestetilbudet og samarbeid mellom tjenester er i lovverk og nasjonale utredninger
understreket som viktige elementer for å lykkes i å yte gode tjenester overfor barn og unge. I
Malvik kommune har man blant annet organisert dette gjennom ressursteam og utvidet
ressursteam ved skolene. Ressursteam er opprettet ved alle skolene og man gjør nytte av
kompetanse og krefter ved skolen for å løse utfordringer internt. Skolene kaller jevnlig inn til
utvidet ressursteam ved skolene, da inkluderes også tjenester som barnevern, PPT,
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 22
skolehelsetjeneste og legetjeneste. Her drøftes utfordringer tverrfaglig for å se hvordan de
øvrige tjenestene kan bidra med tiltak for å avhjelpe situasjonen.
Barne- og familietjenesten (BFT) er en egen virksomhet i kommunen, og rommer støtte-
/hjelpetjenestene for barn og unge (Helsestasjons- og skolehelsetjenesten,
barneverntjenesten, PPT, psykologtjenesten for barn og unge, ergoterapi og fysioterapi).
Sentralt i lovverket for disse tjenestene står samarbeid med andre tjenester. Internt i BFT har
man derfor organisert dette i ulike team. Man har småbarnsteam, skoleteam og
ungdomsteam som er tverrfaglig sammensatt ut i fra felles målgruppe.
Revisor har i sin undersøkelse til pedagogisk personale i skoler og barnehager stilt spørsmål
om behovet for samarbeid med andre tjenester. Ut i fra svarene synes behovet for kontakt
med de øvrige tjenestene å være størst knyttet til Pedagogisk-psykologisk tjeneste,
helsestasjon/skolehelsetjeneste og barneverntjenesten. Behovet for kontakt synes noe
mindre i forhold til Kultur, natur og fritid, og øvrige kommunale tjenester.
4.2.1 Samarbeid mellom skole og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
Skolene, både barneskoler og ungdomsskoler, viser til at de har et etablert og forutsigbart
samarbeid med PPT. Omtrent 60 % av pedagogisk personale oppgir i vår undersøkelse å ha
kontakt med PPT månedlig. Figuren nedenfor viser hvordan ansatte i barnehager og skoler
opplever kontakten med PPT.
Figur 4. Hvordan opplever du kontakten med PPT? Svaralternativ fra 1 - 5, der 1 = svært dårlig
og 5 = svært god. Prosent (n=64).
Kilde: Revisjon Midt-Norge
03,1
9,4
46,9
39,1
1,6
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
1 Svært dårlig 2 3 4 5 Svært god Vet ikke
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 23
Vi ser at pedagogisk personale i overveiende grad opplever kontakten med PPT som god
eller svært god. Virksomhetslederne forteller at PPT er til stede på deres virksomhet til faste
avtalte dager og at de er tilgjengelige på e-post og telefon også utenom dette. PPT deltar i
skolenes ressursteam og i utvidet ressursteam, og er en bidragsyter i det tverrfaglige
samarbeidet. Fagleder ved PPT mener at samarbeidet med skolene varierer, og at dette har
sammenheng med flere forhold. Dette kan eksempelvis dreie seg både om personlige
relasjoner og holdning til å hente ekstern «ekspertise». Dette gjør i følge fagleder at
relasjonene ved enkelte virksomheter oppleves som veldig gode, mens at det andre steder
vil være varierende opplevelse av dette.
PPT har et mandat for å bidra i kompetanse- og organisasjonsutvikling ved skolene, men her
medgir både virksomhetslederne og fagleder ved PPT at tjenesten i stor grad arbeider med
enkeltbarn- og saker. Fagleder viser i intervju til at tjenesten har et ønske om å kunne bidra
mer i det systemrettede arbeidet. Hovedårsaken til at de ikke er mer involvert i kompetanse-
og organisasjonsutvikling er i følge fagleder omfanget av barn som blir meldt til PPT, og den
kapasitet de som tjeneste har til å følge opp. Enkeltbarn- og saker vil nødvendigvis
prioriteres foran det systemrettede arbeidet.
4.2.2 Samarbeid mellom skole og helsestasjon/skolehelsetjeneste
Virksomhetslederne ved skolene uttrykker gjennomgående at de er fornøyde med
skolehelsetjenesten. Deres bekymring er at skolehelsetjenestens tilstedeværelse ved
skolene er på et minimum. De ser at barn og unge har et stort behov for å kunne oppsøke
skolehelsetjenesten for samtaler, råd og veiledning, og de ser at behovet er langt større enn
hva skolehelsetjenesten har kapasitet til per i dag. De ser dette blant annet i sammenheng
med økende bekymring for barns og unges psykiske helse.
Fagleder ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten bekrefter det som rektorene uttrykker;
både at behovet hos elevene er stort og at skolehelsetjenesten ikke har kapasitet til mer enn
20 % tilstedeværelse ved skolene (omtrent en dag pr uke). Fagleder uttrykker det slik:
«Det er skolehelsetjenesten som lider mest av ressursmangelen, og det er dermed
der de største risikoene ligger. Tilstedeværelsen i skolene er alt for lav, med kun 20%
tilstedeværelse per skole. Det gjør at det blir veldig hektisk den tiden helsesøstrene er
på skolen, og de må gjøre vanskelige prioriteringer mellom pålagte oppgaver og
“brannslukking”: håndtering av mer eller mindre akutte situasjoner eller hjelp til elever
som kommer på døra. Vaksinasjoner har høyest prioritet, og blir alltid gjort i tråd med
retningslinjene. I tillegg prioriteres skolestarterne. Men veilednings- og
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 24
undervisningsoppgavene kan i praksis bli nedprioritert, og helsesøstrene får ikke tid til
å hjelpe alle barna slik de egentlig har behov for. Sett i et samfunnsøkonomisk
perspektiv er det meningsløst at ikke dette arbeidet er høyere prioritert i kommunen,
all den tid det fungerer forebyggende i så mange stadier av barn og unges utvikling –
fra spedbarnsstadiet til ungdomstiden.
Helsestasjon for ungdom holder til på Vikhammer. Også der er det for lite
tilstedeværelse. Den er åpen 2 t per uke. Ifølge retningslinjene skal det være lege
tilstede der, men det har vi ikke fått til. Dermed vurderer vi å legge ned denne
tjenesten, fordi den uansett ikke fungerer optimalt uten lege.»
På intervjutidspunktet var tjenesten bemannet med 5 helsesøsterstillinger, jordmor i 60 %
stilling og to merkantilt ansatte i deltidsstillinger (hhv. 80 % og 60 %). Revisor har i
forbindelse med verifisering av referat fra intervjuet med fagleder ved helsestasjons- og
skolehelsetjenesten fått opplysninger om at tjenesten vil bli styrket med en 100 % stilling som
helsesøster og 40 % økning i jordmorstilling. Fagleder mener det er positivt med denne
styrkingen og de konsekvenser det vil få for tjenesten, men presiserer at de fortsatt vil ligge
under gjeldende normtall for bemanning. Revisor har innhentet Kostra-tall for å søke å
belyse kapasiteten i skolehelsetjenesten (se vedlegg 2). Nøkkeltallene gir ikke noe entydig
støtte til fagleders bilde av kapasiteten i tjenesten.
Skolehelsetjenesten deltar i ulike samarbeidsfora i kommunen. De deltar i skolenes utvidete
ressursteam, ansvarsgrupper knyttet til enkeltbarn, Tidlig innsats (TI) i barnehagene og i
BUP team. I tillegg har man samarbeidsforum internt i Barne- og familietjenesten,
småbarnsteam, skoleteam og ungdomsteam, hvor PPT, barnevern osv. er representert.
Revisor har i sin undersøkelse til pedagogisk personale spurt om hvordan de opplever
kontakten med helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I figuren under ser vi at over
halvparten karakteriserer denne som god eller svært god. Det er også en betydelig andel
(31,3 %) som svarer at de opplever denne kontakten sånn midt på treet. Under 10 %
opplever kontakten som dårlig eller svært dårlig. I kommentarfeltet til dette spørsmålet er
hovedtyngden av kommentarene knyttet til lite tilstedeværelse på skolene kombinert med at
det er et stort behov for tjenesten hos elevene.
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 25
Figur 5. Hvordan opplever du kontakten med helsestasjonen/skolehelsetjenesten?
Svaralternativ fra 1 - 5, der 1= svært dårlig og 5 = svært god. Prosent (n=48)6.
Kilde: Revisjon Midt-Norge
Virksomhetslederne, fagleder helsestasjons og skolehelsetjenesten og pedagogisk
personale i skolene, synes å være samstemte i at behovet for tilstedeværelse fra
skolehelsetjenesten er større enn den faktiske tilstedeværelsen. De uttrykker også at det er
en sårbarhet knyttet til sykdom eller annet fravær hos helsesøstrene som gjør at det kan gå
relativt lang tid mellom de gangene helsesøster er ved skolen, om slike situasjoner oppstår.
4.2.3 Samarbeid mellom skole og barnevernstjenesten
I forvaltningsrevisjonsrapport om barneverntjenesten (2014) var det satt fokus på tjenestens
samarbeid med barnehager, helsestasjon og PPT. Fra denne rapporten framgår at disse
aktørene har tillit til barnevernet og at det har vært en god utvikling knyttet til samhandling
med de øvrige tjenestene.
Virksomhetslederne ved skolene forteller at barneverntjenesten er representert i utvidet
ressursteam ved skolene. De understreker også viktigheten av å ha den barnevernfaglige
kompetansen i teamet, da dette gir et annet perspektiv og kunnskap om andre virkemidler
enn det skolen besitter alene. Her drøftes enkeltsaker ut i fra kommunens samlede
kompetanse om barn og unge, og tilsvarende muligheter for hensiktsmessige tiltak. Ut over
representasjonen i utvidet ressursteam ved skolene, så er kontakten med barnevernet i stor
grad knyttet til enkeltsaker.
6 Pedagogisk personale i barnehagene er ikke med i denne framstillingen. Resultatene er ikke
vesentlig forskjellig om man inkluderer pedagogisk personale i bhg.
4,2 4,2
31,3 29,225
6,3
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
1 Svært dårlig 2 3 4 5 Svært god Vet ikke
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 26
Både barnevernleder og virksomhetslederne ved skolene bekrefter en positiv utvikling i
samhandlingen mellom tjenestene. Barnevernleder viser blant annet til at tjenesten for ca 18
mnd siden gjennomførte en runde med felles dager ved skolene, der ansatte i skolene fikk
innføring i hvordan barneverntjenesten arbeidet og hvilke regler som regulerte dette. I tillegg
arbeidet de med case for at ansatte i skolene skulle forstå barneverntjenestens handlingsrom
innenfor dette. Virksomhetslederne viser gjennomgående til disse møtene med barnevernet,
og hvordan dette merkbart har påvirket holdningen til tjenesten fra lærernes side.
Barnevernleder tror at disse dagene har vært med på å bygge gode og grunnleggende
tillitsforhold til barnevernet. Hun viser til at barnevernet, både gjennom kommunens arbeid
med Tidlig Innsats og videre gjennom informasjonen til skolene, har lagt et grunnlag for at
terskelen for å ta kontakt med tjenesten har blitt mye lavere.
I undersøkelsen som er sendt til pedagogisk personale i barnehager og skoler er det spurt
om hvordan de opplever kontakten med barneverntjenesten. Resultatene i figuren under
viser at over 60 % mener at denne kontakten oppleves som god eller svært god, mens i
overkant av 10 % mener at denne kontakten oppleves som dårlig.
Figur 6. Hvordan opplever du kontakten med barnevernstjenesten? Svaralternativ fra 1 - 5, der
1 = svært dårlig og 5 = svært god. Prosent (n=51)7.
Kilde: Revisjon Midt-Norge
7 Relativt mange personer har ikke svart på dette spørsmålet på grunn av at de har oppgitt at de ikke
har hatt kontakt med barnevernet.
0
11,8
23,5
47,1
15,7
2
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
1 Svært dårlig 2 3 4 5 Svært god Vet ikke
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 27
Kommentarene til spørsmålet over viser at det fortsatt er noen av det pedagogiske personale
som ønsker mer informasjon og tilbakemelding fra barnevernet, og at det ønskes et
tydeligere barnevern med hensyn til mulige tiltak.
Barnevernleder ser at det kunne vært ønskelig med et ytterligere systemrettet fokus med
eksempelvis enda større kontaktflate opp mot andre tjenester, men at dette også handler om
prioriteringer opp mot eksempelvis brudd på frister. Ideelt sett skal barnevernet ha en
restkapasitet for å kunne håndtere akutte hendelser. Dette har tjenesten per i dag ingen
mulighet til. Ved akutte hendelser går dette utover de «vanlige» sakene, og i dette
perspektivet er det lett for at det systemrettede arbeidet blir bortprioritert både eksternt og
internt. Det enkelte barn stilles opp mot det planmessige arbeidet; og det enkelte barnet
vinner selvfølgelig denne dragkampen.
4.2.4 Samarbeid mellom skole og andre tjenester og aktører
Mange av kommunens tjenester er innrettet mot å gi et tilbud til barn og unge, deriblant ulike
tjenester innenfor Barne- og familietjenesten og innen virksomhet Kultur, natur og fritid. I
tillegg har man aktører som Politi og BUP som yter tjenester overfor barn og unge i
kommunen. I denne forvaltningsrevisjonen er det innhentet noe informasjon om skolenes
kontakt med Kultur, natur og fritid, og psykologtjenesten for barn og unge.
I undersøkelsen til pedagogisk personale ble det stilt spørsmål om behovet for kontakt med
ulike tjenester for barn og unge, det ble spurt om den faktiske kontakten og hvordan denne
kontakten ble opplevd. Både for Kultur, natur og fritid, og for psykologtjenesten for barn og
unge svarer omtrent 70 % at de har behov for kontakt sjelden eller noen ganger. Derimot er
det nærmere 30 % som svarer at de ofte eller svært ofte har behov for kontakt med
psykologtjenesten for barn og unge. Tilsvarende er det ca 15 % som svarer at de ofte eller
svært ofte har behov for kontakt med Kultur, natur og fritid. Når vi så ser på hvordan
resultatene er for faktisk kontakt mellom barnehager og skoler opp mot de aktuelle
tjenestene, så registrerer vi at ca 10 % har månedlig kontakt, omtrent 30 % en gang i
halvåret, mens resten av det pedagogiske personalet har kontakt sjeldnere enn én gang pr
år. Av de som har hatt kontakt med disse tjenestene, så er det en stor majoritet som vurderer
opplevelsen av kontakten som tilfredsstillende, god eller svært god.
Tallene over viser at det er behov for kontakt med disse tjenestene. Det er allikevel ikke
etablert faste møtepunkter og relasjoner mellom skolene og disse tjenestene. Enkelte
informanter etterlyser blant annet informasjon om hva psykologtjenesten for barn og unge
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 28
kan bidra med, spesielt med lav tilstedeværelse fra helsesøster, da de ser at barn og unge
kan slite med den psykiske helsen.
I intervju med avdelingsleder for Kultur og ungdom (Kultur, natur og fritid) vises det til at man
har kontakt med skolene, men at denne kontakten er styrt av behov og ikke er av fast
karakter. Den faste kontakten mellom skole og kultur er i forbindelse med
virksomhetsledermøter og koordinering av møter i SLT. Derimot utfører Kultur, natur og fritid
mye forebyggende arbeid overfor barn og unge, blant annet er de ansvarlig for drift av to
ungdomshus i kommunen. Her legges det til rette for mye forskjellig aktivitet, eksempelvis
prosjekt ungdomsmønstring. Avdelingsleder Kultur og ungdom mener at de med sine tiltak
ønsker å treffe ungdom som normalt ikke deltar på så mye annen aktivitet. Videre viser han
til at:
“Sommer- Malvik er forebyggende på sitt vis. Dette er et tilbud som går over 4 uker i
året. Hovedmålgruppa er 10 år og oppover. Dette er i første rekke friluftsaktiviteter
med fokus på mestring. På disse aktivitetene er det et spesielt samarbeid med
skolene og barnevernet som melder inn unge med spesielle behov. Det blir reservert
plasser for disse unge. De øvrige plassene er åpne for alle unge i kommunen. Ser at
dette er et godt tilbud. Egenandelen på disse aktivitetene er lav. I noen tilfeller betaler
eksempelvis barnevernet egenandelen. Samarbeidet med barne- og familietjenesten
har økt på dette området. Det er det samme utgangspunktet for Vinter-Malvik.”
Avdelingsleder Kultur og ungdom viser også til at de har et utstrakt og godt samarbeid med
lag og foreninger i kommunen. Frivilligheten, gjennom lag og foreninger, er i følge
avdelingsleder en stor bidragsyter til det forebyggende arbeidet i kommunen.
4.3 Revisors vurdering
Malvik kommune har godt etablerte fora for tverrfaglig samhandling på virksomhets-
/skolenivå. Ordningen med utvidet ressursteam, hvor rektorene kaller inn til møter på avtalte
møtedatoer, synes å være en hensiktsmessig arena for å utnytte den kompetansen som
støtte-/hjelpetjenestene besitter.
To tjenester er i en særstilling når det gjelder samhandling med skolene, det er PPT og
skolehelsetjenesten. Begge disse tjenestene er på skolene til faste dager og er tilgjengelig
for skoleledelse, ansatte og elever. Faglederne i begge disse tjenestene tilkjennegir at de
ikke har kapasitet til å bidra i tilstrekkelig grad i skolenes systemrettede arbeid med
kompetanse- og organisasjonsutvikling. I prioriteringen mellom enkelteleven og systemet, så
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 29
er det systemet som blir bortprioritert. Både virksomhetsledere og fagledere i de ulike
tjenestene for barn og unge tilkjennegir en bekymring for skolehelsetjenestens knappe
tilstedeværelse på skolene. Skolehelsetjenesten er den primærforebyggende tjenesten i
kommunen, og det synes å være enighet om at barn og unge har et stort og økende behov
for nettopp denne tjenesten. Fagleder for helsestasjons og skolehelsetjenesten sier at man
vurderer å avvikle helsestasjon for ungdom. Revisor viser i den forbindelse til kommunens
ansvar for å tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og ungdom opp til 20 år. En
slik beslutning vil åpenbart svekke dette tilbudet til kommunens ungdom. Vi forutsetter derfor
at kommunen uansett organisering sørger for å ivareta sitt ansvar for å tilby helsestasjons-
og skolehelsetjeneste også til kommunens ungdommer.
Barneverntjenesten synes å ha gjort grep for å senke terskelen for ansatte i skolen i forhold
til det å ta kontakt om råd og veiledning. Fagleder viser blant annet til at antallet meldinger til
barnevernet i Malvik har økt betraktelig. Gjennom informasjons- og dialogmøter med ansatte
i skolene, så er det skapt en større forståelse for hvordan barnevernet jobber og hvilke
rammer de har. Dette har videre ført til at holdningen til barnevernet synes å ha fortsatt i en
positiv utvikling.
Både øvrige tjenester innen BFT og virksomhet Kultur, natur og fritid synes å ha samarbeid
med skolene. Dette samarbeidet virker i større grad å være styrt av skolenes aktuelle behov
framfor faste relasjoner. Dette støttes både av intervju med virksomhetsledere og av data fra
spørreskjemaundersøkelsen.
Revisors helhetsvurdering er at kommunen sikrer et hensiktsmessig og forutsigbart
samarbeid mellom skole og øvrige tjenester for å avdekke utfordringer hos, og iverksette
tiltak overfor, barn og unge. Ut i fra de data som revisor har innhentet, så er det etablert gode
fora for tverrfaglig samhandling ved skolene. Det virker dessuten å eksistere et
hensiktsmessig samarbeid mellom skole og støtte-/hjelpetjenestene i kommunen. Fra PPT
og helsestasjons og skolehelsetjenesten er det signalisert at det er kapasitetsutfordringer
knyttet til å bidra i det arbeidet med organisasjons- og kompetanseutvikling i skolene
(systemrettet arbeid). Revisor mener at dette er uheldig med tanke på helhetlig
forebyggende innsats i skolene.
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 30
5 SLT – Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak
I dette siste kapittelet belyser vi arbeidet med Samordning av lokale
kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), og om Malvik kommune fulgt opp SLT-arbeidet som
forutsatt?
5.1 Revisjonskriterier
Malvik kommune har over mange år gjennomført et arbeid knyttet til Samordning av Lokale
kriminalitetsforebyggende Tiltak. I perioden 2009 – 2012 har kommunen hatt en
Forebyggingsplan Barn og unge, hvor Malvik kommune har samarbeidet med Politiet,
Kompetansesenter Rus Midt-Norge og Konfliktrådet i Sør-Trøndelag. Ansvaret for
oppfølgingen av denne planen ligger til Malvik kommune ved SLT-koordinator.
Forebyggingsplanen har en strategisk del som er gjeldende i fire år, og en handlingsdel som
rulleres årlig. I tillegg rulleres strategisk del hvert fjerde år, slik at det også er eldre og nyere
versjoner av den strategiske delen. Forebyggingsplan Barn og unge 2009 – 2012 er derfor
utgangspunktet for de vurderinger som blir gjort i dette kapittelet. Revisor har derfor sett på
følgende områder:
• Planer og planbehandling
• Organisering
• Forebyggende tiltak
Underliggende i vurderingen av områdene som er nevnt ligger grunnleggende prinsipper for
kvalitetstenkning- og utvikling (kvalitetssirkelen). Dette består i planlegging, gjennomføring,
vurdering/evaluering og justering. Gjennom å spore disse elementene i en prosess vil man
kunne si noe både om kvaliteten på prosessen og sannsynligheten for gode resultater.
Forebyggingsplanen viser til at dette er en av forutsetningene for å lykkes!
KRÅD har laget en anbefalt modell for organisering av arbeidet med SLT. Denne består av
tre nivå, der styringsgruppen er det øverste organ. Dernest anbefales en arbeidsgruppe på
virksomhetsnivå i kommunen, mens man på laveste nivå bør ha en koordineringsgruppe
mellom tjenestene på utførernivå. Utførergruppen skal sørge for helheten i tiltakene, knyttet
til de identifiserte utfordringene man har i kommunen.
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 31
5.2 Data
På de følgende sidene vil vi legge fram data for de områdene som omhandler samordning av
lokale forebyggende tiltak og oppfølging av forebyggingsplanen i Malvik kommune.
Kommunen har opprettet SLT-samarbeid (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende
tiltak) som involverer SLT-koordinator, Politi, Barne og familietjenesten (BFT),
virksomhetsledere i barnehager og skoler, og representanter fra rådmannens stab.
Styringsgruppe for arbeidet er rådmannens lederteam, ordfører og lensmann.
5.2.1 Planer og planbehandling
Ansvaret for oppfølgingen av forebyggingsplanen er som nevnt lagt til SLT ved koordinator.
Revisor har fått tilsendt dokumentasjon som viser at den strategiske delen har ligget fast i
perioden 2009 – 2012, men handlingsdelen er rullert årlig. Det vil si at medlemmene i SLT
arbeidsgruppe har gjennomført og dokumentert evaluering av tiltakene i handlingsplanen. I
denne dokumentasjonen er det signalisert status for ulike tiltak, og gjort vurderinger knyttet til
endring og videreføring av tiltak. Avdelingsleder Kultur og ungdom forteller i intervju at:
«Kommunen har en forebyggende plan for perioden 2008 – 2012, og det er nettopp
laga ny oppfølgingsplan. I dette arbeidet har både arbeidsgruppa og styringsgruppa
for SLT deltatt. Arbeidet har vært utført med utgangspunkt i en evaluering av arbeidet
som er gjennomført.
I toårsplan vises det til at en skal jobbe for bedre oversikt over både byggende- og
forebyggende innsats i kommunen, både når det gjelder ressursbruk og tiltak. Det er
en grenseoppgang for hva som defineres som kriminalitetsforebyggende. Har fokus
på 12 – 18 åringer ift risikosoner. Dette både med hensyn til samhandling og tiltak.
Det meste av det som gjøres kan defineres som forebyggende. SLT kan ikke ha
oversikt over alt, men har et hovedfokus på det kriminalitetsforebyggende arbeidet.»
Det er føringene i strategisk del som omsettes i konkrete tiltak i handlingsdelen. Tilsendte
reviderte handlingsplaner synliggjør at arbeidsgruppen og SLT- koordinator har sørget for å
dokumentere de vurderinger som er gjort ved rullering.
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 32
5.2.2 Organisering av arbeid i SLT
Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) er en modell for forebyggende
arbeid i kommunene som er utviklet av Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)8. Målgruppen
er barn og unge, og forankringen av arbeidet er lokalt (i kommunen). KRÅD viser til at « SLT-
modellen er utviklet for å koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politiet og
de kommunale enhetene som tar kriminalitetsforebyggende hensyn». I følge SLT-koordinator
i Malvik, så er det også et regionalt nivå som bidrar inn i det totale arbeidet.
I Malvik kommune er SLT organisert som et samarbeid mellom kommunen, videregående
skole og politi. I kommunen er det mange virksomheter som er representert i SLT arbeidet,
blant annet skoler, barnehage, barne- og familietjeneste og kultur. Dessuten er det nå tatt
initiativ til at man skal sikre overgangen til voksenlivet gjennom å inkludere Nav og Psykisk
helse og rus i dette arbeidet.
I Malvik utgjør ordfører, lensmann og rådmannens lederteam styringsgruppen for SLT, og
disse møtes 1-2 ganger pr år. Arbeidsgruppen i SLT består av virksomhetsledere i
kommunen og representanter fra eksterne aktører (politi o.a.) som møtes ca 4 ganger pr år. I
tillegg har man en koordineringsgruppe på «utførernivå» som møtes 8-10 ganger pr år og
ellers etter behov. Det er koordineringsgruppen som jobber direkte med identifiserte
utfordringer i kommunen, og som koordinerer innsatsen fra de ulike tjenestene og aktørene.
Rollen til SLT-koordinator er å organisere arbeidet som foregår i styringsgruppe og
arbeidsgruppe.
Deling av informasjon og kompetanse, samt koordinering av ressurser, er nevnt som de
viktigste årsakene for at SLT er viktig. Slik sett er ikke møtene i SLT nødvendigvis ment å
fremme felles iverksetting av tiltak. I Malvik er allikevel oppfølging av forebyggingsplanen en
del av ansvaret, og slik sett har SLT noen konkrete tiltaksoppgaver. SLT-koordinator er også
tillagt ansvar for gjennomføring og informasjon om resultater for UngData-undersøkelsen.
Her har SLT-koordinator sørget for gjennomføring, analyse og informasjon om resultatene til
involverte aktører i SLT og han har også informert ansatte ved skolene.
SLT-koordinator forteller i intervju at arbeidet i SLT i en lengre periode har vært lite aktivt
med tanke på møtevirksomhet og informasjonsutveksling. Dette på grunn av at han har vært
8 krad.no
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 33
ute i permisjon og at SLT-ansvaret ikke ble overført til andre i denne perioden. Arbeidet med
SLT er nå gjenopptatt fra hans side, og møtevirksomhet etc. går nå som normalt.
Arbeidet med SLT synes å være kjent og forankret hos virksomhetslederne innen skole. Fra
spørreundersøkelsen til pedagogisk ansatte ser vi at det er ca 70 % som ikke kjenner til SLT-
arbeidet i kommunen, mens i underkant av 30 % vet om kommunens arbeid med dette.
Figur 7. Kjenner du til Malvik kommunes arbeid med samordning av lokale
kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT)? Prosent (n=74).
Kilde: Revisjon Midt-Norge
5.2.3 Forebyggende tiltak
SLT har ikke ressurser til å drifte tiltak. Det viktigste for SLT er å identifisere problemer og
kanalisere informasjon til aktører med mulighet for tiltak. Dette er aktører som politi,
barnevern, skoler m. fl. SLT er en formidler av informasjon og kunnskap til forbedring av tiltak
og driver samordning av arbeidet for best mulig utnyttelse av ressursene.
SLT-koordinator viser i intervju til at forebyggende arbeid kan være krevende, og at det er
vanskelig å fange opp alle barn og unge i risikosonen. Et viktig arbeid i SLT er å holde
kontakt med, og koordinere de ulike fagmiljøene som jobber med barn og ungdom. Her er
det etablert møtearenaer for å bidra til godt samspill. Ulike miljø har ulike utfordringer på
området. Skoler og barne- og familietjenesten er sentrale aktører på tiltakssida. Andre
involverte aktører er ungdomshus, politiet m. fl. SLT-koordinator mener at de unge som er i
risikosonen, er de som er identifisert av noen av disse fagmiljøene. Dette kan både være i
form av kriminalitet og adferd som kan tyde på utsatthet.
28,4
68,9
2,7
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Ja Nei Annet
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 34
SLT-koordinator ser at det er utfordringer i barne- og ungdomsmiljøet, men ikke i voldsomme
mengder. Han ser fra statistikk og andre data at de unge er «snillere enn noensinne». Men
det jobbes med konkrete tilfeller med ungdommer og grupper av ungdommer hvor
problematikken er sammensatt. SLT-koordinator har ikke totaloversikten over alle utsatte
unge, da noen av disse tilfellene faller inn under eksempelvis barnevernets område. Det som
gjerne diskuteres i fellesfora med barnevern, politi og skoler, er gjerne ungdommer som står i
fare for å droppe skolen, har rusrelaterte problemer, eller har utagerende oppførsel med mer.
Dette har blant annet ført til et konkret initiativ fra SLT om at det etableres en
samarbeidsplan mellom skole og politi. Dette er gjort og planen har virket et par år. Konkret
gir den føringer for kontakten mellom skole og politi, både mht hyppighet, innhold og hvor
møter skal finne sted. Fra virksomhetslederne i skolene får revisor bekreftet at politiet er på
besøk ved skolen omtrent én gang pr måned, og at dette møtet er prioritert fra skolenes side.
SLT- koordinator viser til at alle de øvrige tjenestene, skole, barnehage, BFT osv, arbeider
aktivt med forebyggende tiltak i egen tjeneste. De har også egne fora for samarbeid. BFT har
eksempelvis eget ungdomsteam som arbeider konkret med utfordringer i ungdomsgruppen.
Innen virksomhet Kultur, natur og fritid, hvor han er avdelingsleder, er det flere tiltak som han
mener er konkret forebyggende. Blant annet gjelder dette ungdomshusene, Sommer-Malvik,
Vinter-Malvik og Ungdommens kulturmønstring. I tillegg er han veileder for ungdomsrådet,
han er barne-unge representant i tilknytting til reguleringssaker/fysiske omgivelser/bygg og
SLT-koordinator.
5.3 Revisors vurdering
Malvik kommune har i mange år drevet med Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende
tiltak (SLT). Arbeidet synes godt fulgt opp gjennom kommunens arbeid med planer på
området. Det er gjennomført rullering av forebyggingsplanens strategiske del, og
handlingsdelen rulleres årlig som følge av vurderinger i SLT arbeidsgruppe og
styringsgruppe. Revisor vurderer at planarbeidet er fulgt opp på en tilfredsstillende måte og
at arbeidet er gjennomført i tråd med føringer for kvalitet i prosesser (kvalitetssirkelen).
Organiseringen av SLT-arbeidet i Malvik følger KRÅD sin anbefaling om tre-nivå modell, der
kommunens øverste ledelse pluss lensmann er styringsgruppe. Dernest at man har en
arbeidsgruppe på virksomhetsledernivå som samler de fleste tjenester for barn og unge.
Videre har man en gruppe som jobber direkte med den aktuelle problematikken i kommunen,
med utgangspunkt i ulike tiltak fra de forskjellige tjenestene, også dette i tråd med KRÅD sin
anbefaling. Revisor er av den oppfatning at arbeidet med SLT er organisert i tråd med de
føringer som er gitt.
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 35
Oppgaven som SLT-koordinator utgjør en del av stillingen for avdelingsleder Kultur og
ungdom. Koordinatorens oppgave er å være pådriver for, og initiativtaker til, at
styringsgruppe og arbeidsgruppe møtes med jevne mellomrom for å utveksle informasjon og
kunnskap om barn og unge i kommunen, og spesielt de gruppene som kan være utsatt for
en risiko knyttet til kriminalitet eller rus. SLT rår ikke over egne ressurser til tiltak, men
koordinator forsøker å følge opp de øvrige tjenestenes forebyggende arbeid. Innen
kulturområdet viser han til flere tiltak som kan inkluderes under paraplyen forebyggende
tiltak.
Revisor vil trekke fram at det har vært en svakhet i kommunens arbeid med SLT at ansvar og
oppgaver i koordinators permisjon ikke er overført til andre. Dette har bidratt til at SLT-
arbeidet i kommunen har vært i et vakuum i nesten et år. Tjenestenes forebyggende arbeid
har blitt gjennomført som normalt, men koordineringen og informasjonsflyten stoppet opp. I
følge SLT-koordinator er kommunen nå tilbake til normal drift, og SLT-arbeidsgruppe er igjen
operativ.
Revisor vurderer at kommunen følger opp SLT arbeidet som forutsatt, med unntak av den
perioden hvor SLT-koordinator var i permisjon. Det er viktig at oppgaver i kommunen
videreføres uavhengig av hvilken person som innehar aktuelle stilling.
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 36
6 Høring
Et utkast til rapport ble oversendt Malvik kommune den 09.12.14, slik at rådmannen skulle få
tilkjennegi sitt syn (jfr. § 8 i Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner). Frist for
tilbakemelding fra rådmannen ble satt til 23.12.14. Revisor mottok kommunens høringssvar
for utkast til rapport den 18.12.14. Rådmannen har ingen merknader til rapporten (se
Vedlegg 3).
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 37
7 Konklusjoner og anbefalinger
Revisor har valgt å formulere en overordnet problemstilling for de undersøkelser som skal
gjennomføres i denne forvaltningsrevisjonen.
• Sikrer Malvik kommune et helhetlig forbyggende tjenestetilbud for barn og unge?
Revisor vil i sine undersøkelser søke å dekke følgende delproblemstillinger:
• Sørger kommunen for tilfredsstillende samarbeid mellom kommunale enheter og
tjenester ved overgang fra barnehage til skole, og mellom skoleslag?
• Sørger kommunen for hensiktsmessig og forutsigbart samarbeid mellom skole og
øvrige tjenester for å avdekke utfordringer hos, og iverksette tiltak overfor, barn og
unge?
• Har Malvik kommune fulgt opp SLT-arbeidet som forutsatt?
7.1 Konklusjon
I denne forvaltningsrevisjonen er det satt søkelys på hvordan Malvik kommune sørger for
helhetlig forebyggende innsats overfor barn og unge. I samråd med kontrollutvalget er det et
gjennomgående fokus på samarbeid og samhandling på tvers av tjenestene, med
utgangspunkt i skolenes samarbeid med øvrige tjenester. En samlet vurdering av tjenestene
for barn og unge tilsier at kommunen sikrer et helhetlig forebyggende tilbud. Det er etablert
rutiner for overganger mellom barnehage og barneskole, og mellom skoleslag. I tillegg har
revisor indikasjoner på at disse rutinene i stor grad etterleves ute i tjenestene.
I samarbeidet mellom skole og hjelpe-/støttetjenestene synes det å være etablert gode
samarbeidsfora hvor man sørger for tverrfaglig kompetanse i drøfting av ulike utfordringer.
Det virker også å være en opplevelse av godt samarbeidsklima mellom pedagogisk ansatte
og de mest sentrale hjelpe-/støttetjenestene for barn og unge (skolehelsetjeneste, PPT og
barnevern). Revisor vurderer det som en svakhet at skolehelsetjenesten ikke har kapasitet til
å møte behovet for tjenesten i skolene, og at PPT og skolehelsetjeneste ikke har kapasitet til
å bidra mer i det systemrettede arbeidet med kompetanse og organisasjonsutvikling.
SLT-arbeidet i Malvik kommune synes å være fulgt opp i henhold til gjeldende føringer for
dette arbeidet, med unntak av en periode med permisjon for SLT-koordinator.
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 38
7.2 Anbefalinger
Rådmannen anbefales å:
• Overvåke situasjonen innen skolehelsetjenesten og PPT med sikte på at tjenestene
får gjennomført lovpålagte og planlagte oppgaver, blant annet sikre tilstrekkelig
tilstedeværelse for helsesøster ved skolene og at PPT har kapasitet til å bidra i
organisasjons- og kompetanseutvikling i skolene.
• Sørge for at langtidsfravær i stillinger ikke får konsekvenser for oppgaveløsningen,
eksempelvis at SLT-koordinators oppgaver blir ivaretatt av andre ved permisjon.
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 39
Kilder
Lovverk:
Lov om barnehager (barnehageloven), Kunnskapsdepartementet. 2005
Lov om barnevernstjenester (barnevernsloven). Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet. 1992
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven). Helse- og
omsorgsdepartementet. 2011.
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).1998.
Lokale dokument:
Revidert plan for BRO-satsingen i Malvik kommune 2012 - 2014.
Rutinebeskrivelse overgang ungdomsskole til videregående skole.
Rutinebeskrivelse overgang barnehage til barneskole.
Andre dokument:
NOU:2009-22 «Det du gjør, gjør det helt.» Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og
unge. Barne- og likestillingsdepartementet, 2009.
KS: Sammen for barn og unge. Bedre samordning for utsatte barn og unge. 2011.
Nettsider:
malvik.kommune.no
ssb.no/kostra
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 40
Vedlegg 1
LOVKILDE Hjemmel Tema
Opplæringsloven:
Kapittel 9, 9a, §§ 9a-1, 9a-
3, 9a-4, 9a-5, 9a-6
(Forskrift: kapittel 12)
Aktivt og systematisk arbeid
med skolemiljøet
(Forebygging)
Kapittel 5: § 5-6 PPT – bistand til skoler i
kompetanseutvikling og
organisasjonsutvikling
Kapittel 11, § 11-1a Skolemiljøutvalg
Kapittel 13, § 13-3d
(Forskrift: kap 20)
Foreldresamarbeid
Kapittel 15 §§ 15-3 og 15-4 Opplysningsplikt (barnevern
og sosialtjeneste)
Forskrift til rammeplan for
barnehager
Kapittel 5: §§ 5.1-5.7 Samarbeid med andre
tjenester og institusjoner i
kommunen
Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester
Kapittel 3: §§
3-3, 3-4
Ansvar for for helsetjenester;
helsetjenester i skole og
helsestasjonstjeneste,
samarbeid, forebygging
Kommuneloven Kapittel 4: §23 - 2 Betryggende kontroll
Barnevernloven Kapittel 3: §3-2 Samarbeid
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 41
Vedlegg 2
Figur 8. Nøkkeltall helsestasjons- og skolehelsetjenesten for 2013 mot sammenlignbare
kommuner og landet.
1663 Malvik
1653 Melhus
1714 Stjørdal
EAKUO Landet
uten Oslo
EKA16 Sør-
Trøndelag
EKG07 Kostragruppe
07
2013 2013 2013 2013 2013 2013
Prioritering Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern
1834 1819 1567 1893 2156 1722
Dekningsgrad Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232
65,2 (2012: 53,9
70,5 59,6 37 55,8
Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Funksjon 232
Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst
63 95 73 85 86 75
Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke
98 93 103 99 97 98
Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder
81 83 100 96 94 91
Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder
88 74 99 94 89 92
Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn
92 90 72 92 99 93
Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Sum timer per uke.
2 2 8 .. .. ..
Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere 13-20 år
1,3 1,1 3 .. .. ..
Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter per innbygger 0 - 5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste., konsern
7592 6870 6207 7539 8248 6751
-
Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS
- Helhetlig innsats for barn og unge - 42
Figur 9. Nøkkeltall helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Malvik kommune 2009 – 2013.
1663 Malvik
1663 Malvik
1663 Malvik
1663 Malvik
1663 Malvik
2013 2012 2011 2010 2009
Prioritering Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern
1834 1591 1354 991 1068
Dekningsgrad Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232
65,2 67,6 63,1 54 ..
Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Funksjon 232
Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst
63 66 48 37 57
Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke
98 92 105 95 97
Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder
81 87 79 104 83
Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 88 78 107 92 92 Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn
92 81 100 88 93
Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Sum timer per uke. 2 2 2 .. .. Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere 13-20 år
1,3 1,3 1,3 1,3 1,3
Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter per innbygger 0 - 5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste., k
top related