Jeg skal kikke på noen sentrale elementer i skoleNorge – ved å se nåtida retrospektivt i fortida. Kaste en del baller i lufta, for å skape refleksjon. Ingen fasiter, mer et vekkelsesmøte.
Presenter
Presentation Notes
Tidlig antropologi var opptatt av skriftløse samfunn. I disse samfunnene ble kunnskap overlevert muntlig fra én generasjon til den neste. De kloke eldre formidlet historier og kunnskap muntlig til de yngre, og slik ble kunnskap og tradisjoner bragt videre til neste generasjon.
Presenter
Presentation Notes
Innføringen av skrift har fundamentale virkninger på både tenkningen og på den sosiale organisasjon. Med skrift blir det mulig å gjøre ord til ting, å fryse dem fast i tid og rom Skrift muliggjør en kumulasjon av kunnskap. Goody has pioneered the comparative anthropology of literacy, attempting to gauge the causal preconditions and effects of writing as a technology
Interaktivitet, toveis kommuniasjon -> dialog, samtale, tillit. Innhold lages sammen, tanken bak er kollektiv kunnskapsbygging, eks Wikipedia. 2.0 begrepet er uheldig og problematisk, men den debatten kan vi ta en annen gang.
Webben med et ti, femten års mellomrom – lånt slide fra Petter B.
1977
Presenter
Presentation Notes
La oss stoppe opp litt her, og skru tida tilbake. I 1977 begynte jeg på skolen.
Presenter
Presentation Notes
Her er jeg med mor og farmor. En spent jente! Trygt å holde mor i hånda. Store foreventninger til skoletida.
2009
Presenter
Presentation Notes
Hva har skjedd siden? Litt mer enn 30 senere
Presenter
Presentation Notes
Begynner min datter Selma på skolen
1984
Presenter
Presentation Notes
Da jeg begynte på skolen hadde vi lærebøker og kladdebøker og innføringsbøker.
Presenter
Presentation Notes
Her kan vi lære at hesten er et pattedyr med fire ben og hale
2009
Presenter
Presentation Notes
Min datter har også lærebøker og kladdebøker og innføringsbøker.
Presenter
Presentation Notes
Her kan vi lære at trær hviler om vinteren
1984
Presenter
Presentation Notes
Da jeg gikk på skolen var det dialog mellom skolen og hjemme gjennom foreldremøter, konferansetimer og…
Presenter
Presentation Notes
Skriftlige tilbakemeldinger til hjemmet to ganger pr skoleår…..
2010
Presenter
Presentation Notes
I dag er det en helt annen vurdert av elevers ferdigheter tilstede…
Presenter
Presentation Notes
Nasjonale prøver, ulike kartleggingstester av elevenes ferdigheter
1985
Presenter
Presentation Notes
Klassemiljø og det sosiale og det personlige aspektet med klassekamerater ble gjenspeilet i den kjære Pusurdagboka…..
Presenter
Presentation Notes
Som var…
2010
Presenter
Presentation Notes
Forløperen til den digitale versjonen…
Presenter
Presentation Notes
Facebook
1999
Presenter
Presentation Notes
For litt mer enn ti år siden kom...
Presenter
Presentation Notes
Denne boka som er en samling med 1300 kvalitetssikrede lenker til bruk i skoleverket. Det er lett å le av denne nå – i ettertid
2010
Presenter
Presentation Notes
Ti år senere har vi gitt opp å forsøke å systematisere webben i en bok..
Presenter
Presentation Notes
Søkemotoren google bytter stadig med facebook om å være mest brukte nettsted – på verdensbasis. Å google – har blitt et verb som har fått plass i Oxford Dictionary. Det sier en del om tida vi lever i.
I 1980 hadde jeg en skrivemaskin jeg likte godt å skrive på – selv om jeg ikke leverte lekser skrevet på denne
2010
Presenter
Presentation Notes
I dag har vi PC og tekstbehandlingsprogrammer. Og fra skoleåret 2006/07 var skolene pålagt å satse på IKT på ulike måter: gjennom nytt utstyr, økt digital kompetanse hos lærerne, bru kav digitale læringsplattformer og økt pedagogisk bruk av IKT i ulike fag. I 2010 ….
Presenter
Presentation Notes
Har vi Fronter og andre LMS’er – som er kjennetegnet ved synkrone og asynkrone verktøy (chat, epost og forum). Og en mattestruktur som vi kjenner igjen i den første versjonen av webben….
Hyperlenker
IP adresse
Browser
Søkemotor
Bilder
Hypertekst
E-post
Domener
Internett
Hierarkisk mappestrukturer
Presenter
Presentation Notes
Remember?
“How we live, work, play and learn has been dramatically transformed by technology over the past twenty years. Today we need different skills than were required in the 20th century, and educational institutions have a critical role to play in developing those skills”Ola Erstad The Assessment and Teaching of 21th Century skills project
“In the 21st century economy and society, the ability to respond flexibly to complex problems, to communicate effectively, to manage information, to work in teams, to use
technology, and to produce new knowledge is crucial. These economic and social trends have significant implications for education”Ola Erstad The Assessment and Teaching of 21th Century skills project
1) Lærerne har blitt mer bevisste og kvalifisert i bruk av IKT i undervisningen
2) Institusjonell kobling til lærerutdanningen har vært begrenset
3) Skoleeierne har vært fraværende
4) Nettverk er en vellykket metode for kompetanseutvikling
Presenter
Presentation Notes
Prosjektet Lærende nettverk (LN) ble etablert høsten 2004 som et prosjekt innenfor Program for digital kompetanse1 (PfDK) for å etablere nettverk for pedagogisk bruk av IKT mellom skoler, lærerutdanning og skoleeiere Lærende nettverk besto i sluttfasen av 28 nettverk med nettverksledere fra 27 utdanningsinstitusjoner (både universiteter og høgskoler), og involverte 313 grunn- og videregående skoler med over 1000 deltakere. Skoletrinn, geografisk spredning, antall nettverksdeltagere, metodikk, målstruktur og tematiske prioriteringer er eksempler på forhold som i større eller mindre grad var ulike i de enkelte nettverkene. Deltakerne har i hovedsak vært lærere, men også skoleledere, skoleeiere, representanter for fylkesmenn og regionale kompetansekontorer (RKK) har deltatt, noen har også bidratt økonomisk. Totalt har over 600 skoler vært involvert i de ulike fasene, og LN kan derfor karakteriseres som en satsing som har nådd frem til svært mange aktører i hele landet, særlig for grunnskolens del. Hovedmålet rettes mot både skoler, skoleeiere og LU hvor fokus er å få etablert nettverk som verktøy for kunnskapsdeling og utvikling for å styrke IKT-satsingen i skolene. Evalueringene av NL viser av (1-4) http://www.idunn.no/file/ci/41216001/dk_2009_03-04_pdf.pdf
”Flere av nettverkslederne rapportere at bruk av ulike Web 2.0 verktøy har vært langt mer vellykket og effektivt enn bruken av LMS” (s 198)
Presenter
Presentation Notes
Evalueringen viser også at
” …et klart hovedfunn at den institusjonelleforankringen, engasjementet og forpliktelsen fra ledelsen i lærerutdanningene som institusjon har vært begrenset eller til dels manglende” (s 200)
Presenter
Presentation Notes
Og at overordnet myndigheters involvering har vært fraværende
2010
Presenter
Presentation Notes
Dagens unge – hvem er de? Digitale innfødte og digitale immigranter. De digitale innfødte er i ferd med å bli voksne. Barn og unge er født inn i et digitalt landskap. Gameboy, xbox, pc, dataspill, www etc
Slides hentet fra Petter Brandzaegs presentasjon Ungdommens mediebruk. Fra 3 til 4 basisferdigheter.
2010
Presenter
Presentation Notes
Hvordan møtes dette i krav vi stiller til IKT kompetanse i dagens skole?? Anna Holm Heide illustrerte dette godt i det forrige innlegget.
Presenter
Presentation Notes
IKT fagene i ny læreplan hentet fra en tilfeldig skole på nettet. Etter 2. trinn: kunne slå på en datamaskin, bruke mus og tastatur? Skrive bokstaver i tekstbehandlingsprogram? Etter 4: enkle informasjonssøk på internett? Etter 7: kritiske informasjonssøk på internett?
Presenter
Presentation Notes
Etter 10: kunne kommunisere via digitale medier som epost, MSN og Fronter???? Våre barn som er vokst opp i hvilket landskap? Her kan vi skimte et etterslep og gap! De fleste unger som begynner på skolen vet godt hvordan en datamus fungerer.
Etterslepet
Institusjon Teknologi
Presenter
Presentation Notes
Det er et etterslep for det institusjonelle av det teknologiske fundamentet som kjennetegner dagens samfunn. Teknologi er tilstede i de aller fleste yrker i dag – enten det er utfylling av reiseregninger, signering av UPS pakka du får levert på døren eller strekkoden på matvarene i butikken. Teknologi er tett sammemvevet med arbeid. Institusjon - Sakte tid, teknologi - Rask tid. Hva betyr dette etterslepet rent faktisk?
Opp‐læring?
Elevene
Lærerne
Skolene
Utdannelsesinstitusjonene
Presenter
Presentation Notes
Hva betyr det at kjernen besitter mer digital kompetanse enn lagene utover, når lagene utover skal være et sikkerhetsnett for å utdanne og skolere ungene til krav fra dagens samfunn?
Digitale skiller
Lærer Elev
Skole Skole
Lærer Lærer
Presenter
Presentation Notes
Det betyr digitale skiller på en rekke områder. Skoler og lærere med høy digital kompetanse – og teknologisk kapital – får fortrinn til fordel for andre skoler. Digital kompetanse kan bli ildsjelbasert – når etterslepet ikke tas tak i. Off line – on line
”Jeg fikk et kurs i IKT for veeeldig lenge siden. Det jeg kan har jeg tuklet meg frem til selv. Jeg har lite tid så det er ildsjelbasert. Mye tid går til rapportering. Vi bruker bruker to timer to ganger i året for vurderinger av hver elev”Lærer, barneskolen, 40årene
Presenter
Presentation Notes
Hvilke ressurser setter vi på for å utruste dagens lærere – kunnskapsformidlerne?
“The role of the academy — and the way we prepare students for their future lives — is changing”
Presenter
Presentation Notes
Endringer må til på et makrosystem
“In a 2007 report, the American Association of Colleges and Universities recommended strongly that emerging technologies be employed by students in order for them to gain experience in “research, experimentation, problem‐based learning, and other forms of creative work,” particularly in their chosen fields of study”
Critical challenges
“It is incumbent upon the academy to adapt teaching and learning practices to meet the needs of today’s learners; to emphasize critical inquiry and mental flexibility, and provide students with necessary tools for those tasks”
Presenter
Presentation Notes
Læringsinstitisjonene, hevder de, må ta innover seg nye læringspraksiser for å møte behovene til dagens lærende
“Digital media literacy continues its rise in importance as a key skill in every discipline and profession. The challenge is due to the fact that despite the widespread agreement on its importance, training in digital literacy skills and techniques is rare in any discipline, and especially rare in teacher education programs. As faculty and instructors begin to realize that they are limiting their students by not helping them to develop and use digital media literacy skills across the curriculum, the lack of formal training is being offset through professional development or informal learning, but we are far from seeing digital media literacy as a norm. This reality is exacerbated by the fact that as technology continues to evolve, digital literacy must necessarily be less about tools and more about ways of thinking and seeing, and of crafting narrative”
Presenter
Presentation Notes
Men opplæring i digitale ferdigheter er en sjeldenhet. Kritisk fordi det begrenser elevenes utvikling og bruk av digital mediekompetanse. Hva må til+
Presenter
Presentation Notes
Jeg tror høgskolelektor Sven Andreas Horgen, ved Høgskolen i Sør Trøndelag, berører kjernen http://www.slideshare.net/svendah/sosiale-medier-brukt-i-undervisningen-et-faglrerperspektiv#
Presenter
Presentation Notes
At for å oppgradere dagens undervisning
Presenter
Presentation Notes
Må vi rømme gamle, utdaterte paradigmer
Presenter
Presentation Notes
Vi må endre holdninger og hva vi tenker på som kultur for læring
teknologi
Presenter
Presentation Notes
Teknologi i dag representerer et HAV av muligheter. Vi har så vidt begynt å skrape i denne overflaten. Potensialet er enorm. SkoleNorge må åpne øynene for dette terrenget – og oppdatere læringsprosessene, kunnskapsoverførselen i en tid hvor de digitale innfødte ligger et hestehode foran læremestrene. Slik at vi gir unga våre kompetanse og kunnskaper innenfor samfunnsområder de er avhengige av i dag - 2010 og fremover – når de skal stå på egne ben
Presenter
Presentation Notes
Marianne Talbots filosofiforelesning er lastet ned av 500 000 folk på iTunes. Et godt eksempel på potensialet som ligger og venter på å bli utnyttet av dere.
Presenter
Presentation Notes
Men det kan ikke være opp til den enkeltes skoles ressursser og ildsjeler. Det må forankringer og satsninger på et overordnet nivå.
Møter Ikt verktøyene dere har tilgjengelig disse mulighetene? LMS = teknologi vi brukte for ti år siden. Det var samtidig som boken med lenkeoversikt ble gitt ut…… Skal vi oppgradere LMS’ene – legge på en ny sten – eller snu oss rundt? Fremtiden er like rundt hjørnet og peker mot mobile enheter, cloud computing, sømløshet, mash ups av info på tvers av organisatoriske inndelinger og avsendere. Bytter jeg skole i dag – bytter jeg min ID fronter. Jeg kan ikke ta med meg bøkene. Én ting er verktøyene, en annen er holdninger. IKT er ikke et fag, det er en ferdighet (!!). – som må ligge som en overbygning.
Fra tavla til twitter?Nei, twitter kan aldri erstatte tavla, men vi må henge med i tida.
Myndighetene må være bevisst det institusjonelle og det teknologiske gapet. Slik at dagens lærere får utnyttet de nye mulighetene for læring som finnes, slik at ungene våre tilegner seg kunnskap gjennom læringsmiljøer som er i takt med det øvrige samfunnet.
Takk for meg!
lene.pettersen@bi.no
Denne presentasjonen legges ut på slide share http://www.slideshare.net/LenePettersen
Presenter
Presentation Notes
Jeg mener på ingen måte at twitter skal erstatte tavla – men at vi må åpne øynene og rette blikket på en rekke samfunnsmessige forhold og strukturer som vi ikke har anledning til å se bort i fra. Vi kan ikke velge det vekk. Men ta tak i gapet og ikke løpe etter.