heidi nomeland larsen 1 års lærling i kont & adm faget

FRA LÆREKONTRAKT TIL FAG-SVENNEBREV

Kåre BlålidKonst. Fagopplæringssjef

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNEUTDANNINGSAVDELINGEN

Heidi Nomeland Larsen1 års lærling i kont & adm faget

HVA HAR FYLEKSKOMMUNEN ANSVAR FOR:

Godkjenning av lærebedrifter

Formidler søkere til læreplass

Godkjenner lærekontrakter

Utbetaler lærlingetilskudd-penger til opplæring

Administrerer fag/svenneprøver

Utsteder kompetansebevis, vitnemål og fag/svennebrev

Administrerer praksiskandidatordningen

Kvalitetsutvikling

Gir veiledning og råd om opplæring til lærlinger og bedrifter

12

13

”På veien til fagbrev”• Vel motiverte for å lære på

arbeidsplassen• De fullfører læretiden• Nær 80 % har lyst til å

skaffe seg jobb i faget• Det utvikles faglig identitet• Gode arbeidsmiljø og

kollegialt samhold• Streng def av mobbing

viser 4% (som vgs)

• Lite fornøyd med skole som forberedelse til læretid (Eks: HS og frisør)

• Svak bruk av læreplan ved planlegging av opplæring

• Den totale tilbakemelding er viktigere enn bare instruktør ( ex BU)

• 30% bare 1 eller 0 samtaler• Positivt med opplæringsbok

der den blir brukt mye.

15

Utvalg År Situasjonsbilde Besvarte / Inviterte Prikket Sist oppdatert

Vest-Agder (2013-2014) 2013-2014 Standard

situasjonsbilde 0 / 0 (0,00 %) 03.12.2013

Vest-Agder (2012-2013) 2012-2013 Standard

situasjonsbilde632 / 970 (65,15

%) 26.08.2013

Sørlandet sykehus hf (2012-2013) 2012-2013 Standard

situasjonsbilde 7 / 9 (77,78 %) 26.08.2013

16

Lærlingundersøkelsen

Vest-Agder (2013-2014)

Vest-Agder (2012-2013)

Sørlandet sykehus hf

(2012-2013)1. Kvalitet i lærebedriften1.1 Fornøydhet med opplæringen - Gul+ Grønn1.2 Faglig utfordring - Gul+ Grønn1.3 Medvirkning - Gul- Grønn1.4 Tilbakemelding - Gul+ Grønn1.5 Planlagte samtaler - Gul+ Grønn1.6 Arbeidsdagen - - -1.7 Ansvar - - -2. Arbeidsmiljø2.1 Trivsel/inkludering - Grønn Grønn2.2 Mobbing/samarbeidsproblemer - Grønn Grønn3. Motivasjon, innsats og mestring3.1 Innsats og mestring - Gul+ Grønn3.2 Motivasjon fra skole - Gul+ Gul+3.3 Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet - Gul- Gul-3.4 Lærebedriftens evne til å skape motivasjon - Grønn Grønn

17

Vest-Agder (2013-2014)

Vest-Agder (2012-2013)

Sørlandet sykehus hf

(2012-2013)

3.5 Viktig for læring - - -4. Dokumentasjon og plan4.1 Dokumentasjon - Gul- -4.2 Mål- og planfokus - Gul- Grønn5. Rammer for opplæringen5.1 Utstyr og hjelpemidler - Grønn Grønn5.2 Muligheter for læring og utvikling - Gul- Grønn5.3 HMS - Grønn Grønn5.4 Opplæringskontor - Gul+ -6. Sluttvurdering og veien videre 6.1 Fag-/svenneprøven - Gul+ Grønn6.2 Muligheter med fag-/svennebrev - Gul+ Gul+6.3 Veien videre - - -

18

19

….forskriften• § 3-14. Halvårsvurdering for lærlingar og

lærekandidatar i bedrift• Halvårsvurdering er ein del av

undervegsvurderinga for lærlingar og lærekandidatar. Halvårsvurderinga er utan karakter og skal beskrive kompetansen til lærlingen og lærekandidaten i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis lærlingen og lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget. Instruktøren gjennomfører halvårsvurderinga utan karakter.

• § 3-16. Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga

• Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt, jf. § 3-

11 til § 3-15.

21

1.5 Planlagte samtaler

Dialogen i de planlagte samtalene bør fremme læring, anerkjennelse, refleksjon og potensiell kompetanse hos lærlingen. Dette kan realiseres når instruktøren trer inn i lærlingens perspektiv på eget arbeid uten å miste sitt eget, er sin egen posisjon bevisst og i øyeblikk lar være å sammenligne og vurdere den andre, slik at lærlingens opplevelse av tilbakemeldingen er i kontakt med egen selvbevissthet knyttet til arbeid og virke (Viddal 2007). Slike dialogiske tilbakemeldinger anses som en viktig forutsetning for læring. Dersom instruktøren bare inkluderer sine egne perspektiver på lærlingens arbeid og innsats, kan det som blir formidlet i veiledningen ta form som monologiske tilbakemeldinger (Viddal 2006). Dette kan skje ved at instruktøren hevder sine meninger uten egentlig å være oppmerksom på lærlingen. Da har instruktøren kun seg selv i fokus. Monologiske tilbakemeldinger slipper ikke lærlingen til orde i tilstrekkelig grad. De planlagte samtalene bør derfor være preget av dialogiske tilbakemeldinger.

Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse

Vest-Agder (2012-2013) Gul+ 3,99

Mange lærlinger i ditt utvalg er fornøyde med innholdet i de planlagte samtalene, men det finnes en liten gruppe lærlinger som mener at de planlagte samtalene kan bli bedre. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå.

Vest-Agder (2013-2014) -

Jevnlige statusmøter (vurderingssamtaler/opplæringssamtaler)

Aldri Ca en gang per år

Ca en gang per halvår

Ca en gang per mnd

Oftere enn en gang per

mndSnitt

Hvor ofte har du planlagte samtaler med instruktør/veileder, faglig leder eller andre hvor dere går igjennom opplæringsplanen og status for opplæringen?Vest-Agder (2012-2013) 50 73 351 75 58 3,03Vest-Agder (2013-2014) 0 0 0 0 0 -

22

Hvor godt passer utsagnene for disse planlagte samtalene?

Passer svært dårlig

Passer nokså dårlig

Passer verken godt eller dårlig

Passer nokså godt

Passer svært godt Snitt

Vi snakker om hvordan jeg trivesVest-Agder (2012-2013) 17 32 87 224 197 3,99Vest-Agder (2013-2014) 0 0 0 0 0 -Vi planlegger hvilke oppgaver og kompetansemål jeg skal arbeide medVest-Agder (2012-2013) 5 40 114 213 187 3,96Vest-Agder (2013-2014) 0 0 0 0 0 -Vi snakker om min faglige prestasjon og hva jeg skal gjøre for å bli bedre i fagetVest-Agder (2012-2013) 5 35 99 231 188 4,01Vest-Agder (2013-2014) 0 0 0 0 0 -

Spørsmål markert med blått er ikke med i snittberegningen av faktoren.

21.09.11 08.11.11 14.02.12 19.04.12

Elevene og lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

Elevene og lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg

Elevene og lærlingene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen

Elevene og lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem

24

4.2 Mål- og planfokus

Gode planer kan bidra til å gi lærlingen oversikt over hva som skal læres og hva som er målet med det som skal læres. De neste spørsmålene dreier seg om opplæringens mål- og planfokus.

Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse

Vest-Agder (2012-2013) Gul- 3,68

Noen lærlinger i ditt utvalg mener at opplæringen dekker kompetansemålene i læreplanen og at det er laget en plan for opplæringen som brukes i arbeidet, men det finnes en gruppe lærlinger som mener at opplæringen ikke har et klart mål- og planfokus. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå.

Vest-Agder (2013-2014) -

I svært liten grad

I nokså liten grad Verken eller I nokså stor

gradI svært stor

grad Snitt

Har du oversikt over hva du skal lære i læretiden? (§ 3-1)Vest-Agder (2012-2013) 15 33 104 327 134 3,87Vest-Agder (2013-2014) 0 0 0 0 0 -

I svært liten grad

I nokså liten grad Verken eller I nokså stor

gradI svært stor

grad Vet ikke Snitt

Får du opplæring i alt du skal kunne i faget ditt? (alle kompetansemålene i læreplanen) (§ 3-1)Vest-Agder (2012-2013) 11 41 87 266 178 29 3,96

25

I svært liten grad

I nokså liten grad

Verken eller I nokså stor grad

I svært stor grad

Vet ikke Snitt

Vest-Agder (2013-2014) 0 0 0 0 0 0 -

Nei Delvis Ja Usikker/ Vet ikke Snitt

Er det laget en plan for opplæringen din i lærebedriften? (§ 3-1)Vest-Agder (2012-2013) 75 172 236 130 2,69Vest-Agder (2013-2014) 0 0 0 0 -

Svært sjelden eller

aldriNokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte

eller alltid Snitt

Hvor ofte brukes denne planen når dere skal bestemme dine oppgaver og hva du skal lære? (§ 3-1)Vest-Agder (2012-2013) 44 73 157 101 27 2,99Vest-Agder (2013-2014) 0 0 0 0 0 -

Spørsmål markert med blått er ikke med i snittberegningen av faktoren.

Kapittel 4. Vidaregåande opplæring i bedrift

• § 4-2. Særlege rettar og plikter for lærlingen og lærekandidaten

• § 4-3. Godkjenning av lærebedrift• § 4-4. Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m.• § 4-5. Lærekontrakt og opplæringskontrakt• § 4-6. Endring og heving av lærekontrakt og

opplæringskontrakt• § 4-7. Internkontroll i den enkelte lærebedrifta• § 4-8. Oppgåvene til fylkeskommunen knytte til fag- og

yrkesopplæringa

§ 4-2. Særlege rettar og plikter for lærlingen og lærekandidaten

• Rett til opplæring• Arbeidstager – rett/plikter• Arbeidsavtale / kontrakt (hevingsregime)• Rett på PPT• LK rett på spes undv.

§ 4-4. Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m.

• Innestå for produksjon som sikrer oppnåelse i komp mål

• Utvikle intern plan for opplæringen• Arbeidsmiljø – arb tid• Melde opp til prøve (holde nødv utsyr, matr,

pers)• Meldeplikt til FK• Motta tilskudd

§ 4-5. Lærekontrakt og opplæringskontrakt

• Gyldig kontrakt• Over 21 år – 6mnd prøvetid• Kontrakt under 18 år uten samtykke

§ 4-6. Endring og heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt

• FK må samtykke – skriftlig underrette• a) den andre part skyld i brott på plikter• b) en av partene ute av stand til…• c) lærling skriftlig sier i fra om urimelig lempe å ….• FK setter dato• LB skriver attest – tidsrom og innhold• FK vurderer…..• FK flytte lærling (§4-3, stans osv)• Ingen andre hevingsmuligheter (x §4-5)

§ 4-7. Internkontroll i den enkelte lærebedrifta

• Intern kval sikring• Årlig rapporterer til FK

Når brukes læreplanene? Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere

Fra læreplan til opplæringsbok

via opplæringsplan

Even HaldorsenRådgiver

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNEUTDANNINGSAVDELINGEN

Fra læreplan til opplæringsbok

via opplæringsplan

Fra læreplan til opplæringsbok

via opplæringsplan

Fra læreplan til opplæringsbok

via opplæringsplan

§ 4-4. Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m.Lærebedrifta pliktar å leggje til rette produksjonen og opplæringa slik at lærlingen og lærekandidaten kan nå måla i den fastsette læreplanen. Dersom

lærekandidaten har krav på spesialundervisning etter kapittel 5, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan, jf. § 5-5 første leddet. Lærebedrifta skal utvikle ein intern plan for opplæringa, for å sikre at lærlingen eller lærekandidaten får ei opplæring som tilfredsstiller krava i læreplanen, eventuelt den

individuelle opplæringsplanen. Ifall delar av opplæringa skal givast av andre enn lærebedrifta, skal lærebedrifta leggje til rette for dette.

Lærebedrifta skal skape eit godt arbeids- og læremiljø. Arbeids- og opplæringstida til lærlingen og lærekandidaten skal til saman ikkje vere lengre enn den arbeidstida som gjeld for andre arbeidstakarar i faget.

Lærebedrifta melder lærlingen til den fagprøva eller sveineprøva som blir halden nærmast den tida da læretida er ute. Lærekandidaten skal ved slutten av kontrakttida få høve til å gå opp til ei kompetanseprøve som viser det nivået opplæringa har ført fram til. Lærebedrifta stiller nødvendig arbeidsplass,

materiale, reiskapar og assistenthjelp til rådvelde under prøva. Lærebedrifta får eigedomsretten til produktet. Dersom fagprøva, sveineprøva eller kompetanseprøva blir teken på ein skole og skolen dekkjer materialutgiftene, får skolen eigedomsretten til produktet av prøva.

Dersom lærebedrifta stansar eller utviklar seg på ein slik måte at ho ikkje lenger finn det mogleg å gi lærlingen eller lærekandidaten tilfredsstillande opplæring, skal ho melde frå til fylkeskommunen.

Lærebedrifter får tilskot til opplæringa frå fylkeskommunen etter forskrifter gitt av departementet.

(Lov om grunnskole og den vidaregåande opplæringa)

Fra læreplan til opplæringsbok

via opplæringsplan

§ 4-8. Oppgåvene til fylkeskommunen knytte til fag- og yrkesopplæringaFylkeskommunen har også oppgåver etter §§ 4-3, 4-5 og 4-6, knytte til fag- og yrkesopplæringa.

I samband med godkjenning av lærebedrifter skal fylkeskommunen rettleie og følgje opp bedriftene, i tillegg til å kontrollere at den enkelte bedrifta fyller krava for å få godkjenning.

Fylkeskommunen skal leggje fram for yrkesopplæringsnemnda saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringa, før fylkeskommunen gjer vedtak i saka. Saker om godkjenning av lærebedrifter, tap av godkjenningar og kvalitetssystemet for fag- og yrkesopplæringa skal alltid leggjast fram for nemnda.

Fylkeskommunen skal leggje vekt på det yrkesopplæringsnemnda har vedteke eller uttalt når han avgjer saker som gjeld fag- og yrkesopplæringa. I samband med godkjenning av lærebedrift eller vedtak om tap av godkjenning skal fylkeskommunen leggje avgjerande vekt på den faglege vurderinga frå

yrkesopplæringsnemnda, jf. § 4-3.

Fylkeskommunen skriv ut fagbrev og sveinebrev på grunnlag av greidd prøve, og kompetansebevis for opplæring som er gjennomført.

Fylkeskommunen godkjenner praksis for kandidatar som melder seg til fagprøve eller sveineprøve utan læretid, jf. § 3-5.

Etter forslag frå yrkesopplæringsnemnda nemner fylkeskommunen opp ei, eller om nødvendig fleire prøvenemnder for dei faga det er prøvekandidatar i. Fylkeskommunen kan eventuelt nemne opp prøvenemnder i samarbeid med andre fylkeskommunar

(Lov om grunnskole og den vidaregåande opplæringa)

Fra læreplan til opplæringsbok

via opplæringsplan

Fra læreplan til opplæringsbok

via opplæringsplan

Læreplanene i R94 stilte ikke krav om bruk av enkelte pedagogiske metoder, bortsett fra krav til gjennomføring av minst ett prosjektarbeid på hvert årstrinn. I L97 lå det en rekke metodiske føringer, både i "Broen" og i den enkelte læreplan for fag. I tillegg anga L97 i stor detalj fagstoff som

hovedmomenter. I R94 ble krav til elevenes og lærlingenes kompetanse angitt som mål og hovedmomenter. Disse ble også svært detaljert utformet slik at de i prinsippet ikke skilte seg fra grunnskolens læreplaner med fagstoff.

Samlet pekte både evalueringen av Reform 94, Reform 97 og Kvalitetsutvalgets innstilling på to hovedområder for forbedring av læreplanene. For det første var det enighet om at visse sider ved innholdet burde prioriteres og gis større oppmerksomhet. Derfor foreslo Kvalitetsutvalget å innføre begrepet

basiskompetanse. For det andre syntes det å være en generell enighet om at L97- og R94-planene var for omfattende og detaljerte, og at de burde bli klarere og mindre omfattende.

(Kilde: Utdanningsdirektoratet)

Fra læreplan til opplæringsbok

via opplæringsplan

Fra læreplan til opplæringsbok

via opplæringsplan

Fra læreplan til opplæringsbok

via opplæringsplan

Den gode instruktør

Hvem er lærlingen?

• Ungdom• Sterk, robust, flink, utadvendt, trygg – svak, sårbar,

innadvendt, stille, redd

• Det er viktig å se den enkelte for det den er

• Hvordan vil du møte lærlingen?

Fagleder og instruktør

• Fagleder – den formelle opplæringslederen– Har ansvar for både lærlingens utvikling og

instruktørens arbeid

• Instruktøren – «læreren», «læremesteren»

Instruktøren• Skal sørge for at opplæringen skjer i henhold til interne

planer og læreplanverket

• Skal sikre at lærlingen og lærekandidaten får varierte arbeidsoppgaver og utfordringer og ansvar etter hvert som han/hun er klar for det

• Skal veilede og støtte lærlingen og lærekandidaten i arbeidet

• Skal tilrettelegge for sikkerhet, trivsel og et godt læringsmiljø

Instruktøren• Skal gi jevnlige og systematiske tilbakemeldinger

(underveisvurdering)

• Skal motivere lærlingen og lærekandidaten til medvirkning, innsats og læring

• Skal gjennomføre samtale med lærlingen eller lærekandidaten minst hvert halvår (halvårssamtaler)

• Skal være med på og gjennomføre halvårsvurderinger uten karakter

Hva skal til for å bli en god instruktør?

• Interesser deg for lærlingen• Klarer å etablere en god relasjon mellom seg selv og

lærling• Vis respekt for lærlingen• Vær bevisst på det lærlingen skal lære• Sett deg grundig inn i den lokale læreplanen• Still krav• Vær positiv når du kan• Vær bevisst på din kommunikasjon

Vurdering• Underveisvurdering

• Vurdering som foretas underveis i hele læreløpet• Mer uformell og ofte muntlig

• Egenvurdering• Skaper refleksjon• Vurdering for læring

• Halvvårsvurdering• Mer formell og skriftlig• Knyttet til kompetansemålene i læreplanen

Samtaler

• Samtalen som læringsverktøy?– Skap et godt dialogklima

• Respekt for lærlingen og han/hennes utfordringer• Vær positiv når du kan• Rollemodell

– Skap den gode samtalen– Vær en aktiv lytter– Spørsmål

• Bruk åpne spørsmål• H - spørsmål

Den vanskelige samtalen

• Vær positiv hvis det går an• LYTT• Inviter til samarbeid der det er mulig• Kartlegg situasjonen• Hjelp med å se etter løsninger

•Lykke til med opplæringen

Fag-og svenneprøven

«Fag-og svenneprøven er en avsluttende prøve tilpasset læreplanens kompetansemål i faget. En god forberedelse til

prøven forutsetter at lærlingene gjennom hele fag-og yrkesopplæringen har brukt kompetansemålene som

utgangspunkt for planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet.»

Utdanningsdirektoratet/Fag-og svenneprøve.

Prøvenemd

*oppnevnt hvert 4 år etter kommune/fylkestingsvalg.*administrert av fylkeskommunen

*skal ha minst 2 medlemmer – med formell faglig kompetanse*får opplæring i arbeidet og hvert nemnd har et møte i året

* rundt 70 prøvenemder i Vest-Agder !

Når lærlingen/kandidaten er klar!

*de som er ferdig med læretiden mellom 1.april og 1.okt.*Bedriften får tilsendt en «pre-utfylt» oppmeldingsskjema i desember

*de som er ferdig med læretiden mellom 1.okt og 1 april.*Bedriften får tilsendt en «pre-utfylt» oppmeldingsskjema i juni.

Bedriften har ansvar for å fylle ut resten av oppmeldingen og returnere den til Utdanningsavdeling.

**OBS! meld fra om det har kommet frem spesielle behov!

…når lærlingen/kandidaten er klar…

1. Rådgiver kontrollerer at alle kravene for å melde seg opp er i orden og godkjenner oppmeldingen.

2. Oppmeldingen sendes til leder for aktuell prøvenemnd.

3. Prøvenemnda kontakter bedriften og avtaler hvor og når prøven skal finne sted. ( Evt. ordner med spesiell tilrettelegging)

4. Prøvenemda gir beskjed til kandidaten

Prøvenemndas arbeid

*De utformer prøven.Prøven bør ha en klart definert omfang og gi kandidaten muligheter til å utføre alle

fasene i arbeidet innenfor tidsrammen.(Kandidaten skal planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere prøven)

Prøven bør definere hva som forventes levert i alle de fire delene av prøven

*De kan be om forslag til arbeidsoppgaver fra bedriften

*De avklarer hvilken hjelpemidler kandidaten kan bruke under prøven

Selve FAG-og SVENNEPRØVEN*Prøven skal gjennomføres over minimum 3-maksimum 8- dager.

*Prøvenemnda leverer prøven til kandidaten.De sikrer at nemnda og kandidaten er enige om hva prøven går ut på.

* Prøvenemnda fører protokoll der de ulike sidene av gjennomføringen blir dokumentert.

* Prøvenemda følger med på arbeidet –( kan ikke alltid være tilstede hele tiden)*Prøvenemnda kan ikke delegere ansvar for vurdering til andre!

*Prøvenemda gjør til slutt en samlet vurdering av kandidatens kompetanse.

Hva skal lærlingen/kandidaten gjøre?

1. Kandidaten får oppgaven og får tid til å planlegge arbeidet – og begrunne valg av løsning!

2. Kandidaten skal gjennomføre et faglig arbeid- med prøvenemda tilstede

3. Kandidaten skal skrive en vurdering/evaluering av eget arbeid.

4. Kandidaten skal samle en dokumentasjon av eget arbeid.

Grunnlag for vurdering

*Prøvenemnda skal utarbeide et eget grunnlag for vurdering(vurderingskriterier) tilpasset hvert enkelt prøve.

*De skal ta utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og konkretiseres for den aktuelle prøven

*Hovedpunktene i dette grunnlaget skal gjøres kjent for kandidaten.

Vurdering skal se på

*Planlegging – og begrunnelser*Gjennomføring av et faglig arbeid

*Vurdering av eget prøvearbeid*Dokumentasjon av eget prøvearbeid

«Det som skal vurderes er hvordan kandidaten anvender kompetansen sin til å løse de utfordringene som oppgaven til fagprøven har gitt» www.udir.no

Karaktersetting

*Bestått meget godt* – meget god eller fremragende kompetanse i faget.

* Bestått* - tilfredsstillende eller god kompetanse i faget.

*Ikke bestått* - svært lav kompetanse i faget.

En *ikke bestått* fagprøve kan kandidaten klage på. Det er en egen sett med bestemmelser for hvor dette gjøres.