helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse hamarregionen 2013
Post on 24-Feb-2016
35 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst- og levekårsforhold 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø4. Skader og ulykker5. Helserelatert atferd6. Helsetilstand
Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse
Hamarregionen 2013
Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune vedo Strategisk stab - folkehelseo Videregående opplæringo Tannhelsetjenesteno Kultur, bibliotek og kompetanse
Tallmateriale og statistikk er hentet fra:o Ungdomsundersøkelsen i Hedmark 2009oTannhelsetjenesten i Hedmarko Nasjonalt folkehelseinstitutto Statistisk sentralbyråo Helsedirektorateto Utdanningsdirektorateto NAV
Revidert 26.06.2013
Kunnskap om befolkning, helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse er viktig for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid.
Hedmark fylkeskommune har gjennom folkehelseloven et ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som virker inn på den. Fylkeskommunen skal også bistå kommunen i sitt oversiktsarbeid. Statistikkpakkene er ment som en støtte til kommunen i sitt arbeid med kunnskapsgrunnlag.
Et tverrsektorielt samarbeid i fylkeskommunen resulterte i første utgave av statistikkpakkene i 2011. Statistikkpakkene er ikke et utfyllende dokument som dekker alle temaer ifht kunnskapsgrunnlag, men er et utvalg statistikk på relevante temaer inn i et større kunnskapsgrunnlag. Dette er andre versjon av pakkene, hvor temainndelingen er gjort etter inndeling som vist i forskrift om oversikt over folkehelsen, 28. juni 2012. Det har også vært mulig for kommunene å komme med innspill til hva som bør være med i statistikkpakkene. Vi tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil, og feil fra eksterne datakilder.
Forord
2
Ved spørsmål om statistikkpakkene, kontakt sissel.loekra@hedmark.org
www.hedmark.org/folkehelse
3
Framskrevet folkemengde er beregnet basert på middels vekst i fruktbarhet, forventet levealder, netto innvandring og innenlandsk flyttemønster (MMMM).
1. Befolkningssammensetning1.1 Folkemengde og framskrevet folkemengde
Folkemengde pr. 1.1.12
Kommune AntallHamar 29045Ringsaker 33191Løten 7477Stange 19190
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
19921994
19961998
20002002
20042006
20082010
20120
5000
10000
15000
20000
25000
30000
35000
HamarRingsakerLøtenStange
Anta
ll
2011 2015 2020 2025 2030 20400
5000
10000
15000
20000
25000
30000
35000
40000
45000
HamarRingsakerLøtenStange
Anta
ll
4
Figur 1.1 Folkemengde 1992-2012
Figur 1.2 Framskrevet folkemengde 2012-2040
Hvorfor er det geografiske forskjeller i dødelighet? Jon Ivar Elstad skriver i et NOVA-notat fra 2011 om dødelighetsforskjeller blant 25-69-åringer i norske byer. En rekke forklaringer på forskjellene blir diskutert, og han viser at byene med høy dødelighet har særlig høy dødsrisiko blant de lavt utdannede, og disse byene har ofte større inntektsulikhet og mer markant sosial ulikhet. www.nova.no/id/23995.0
Forventet levealder er beregnet med 15 års gjennomsnitt.
For hele landet var forventet levealder 82 år for kvinner og 77 år for menn i 1997-2011 . I Hedmark var tallene 81 for kvinner og 77 år for menn.
1. Befolkningssammensetning1.2 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Hamar (83)
Ringsaker (81)
Løten (82)
Stange (82)
Hamar (78)
Ringsaker (77)
Løten (77)
Stange (77)
5
Figur 1.3 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011, kvinner
Figur 1.4 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011, menn
Som eneforsørgere i denne figuren regnes personer som mottar utvidet barnetrygd. Prosenten som oppgis er et gjennomsnitt over en treårsperiode.
Barn av eneforsørgere kan ha større sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen enn barn av to foreldre i forhold. SSB utga publikasjonen «Ungdoms levekår» i 1997, og kap. 10 handler om unge eneforsørgere :
http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa93/sa93.pdf
I tolkningen bør det tas hensyn til alderssammensetningen i kommunen, og spesielt andelen (minste)pensjonister.
Er det en sammenheng mellom å bo alene og å oppleve ensomhet? SSB skriver i samfunnsspeilet 2009/1 om sosial kontakt og ensomhet: Hvem er de ensomme? http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/hvem-er-de-ensomme
1. Befolkningssammensetning1.3 Eneforsørgere og én-personhusholdninger
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Hele landet
Hedmark
Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
0
5
10
15
20
25
1921 22
19
22 21
%
Hele landet
Hedmark
Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
0
5
10
15
20
25
17.9 17.5
20.4
14.9 15.1 15.9
%
6
Figur 1.5 Eneforsørgere under 45 år 2009-2011
Figur 1.6 Én-personhusholdninger 2011
Etnisk sammensetning
I Hedmark fylkeskommune sin Regionale plan for framtidas flerkulturelle Hedmark 2009-2012 (2020) skisseres langsiktige mål og satsningsområder innenfor det flerkulturelle Hedmark:
http://www.hedmark.org/Hedmark-fylkeskommune/Om-fylkeskommunen/Fag-stab-og-serviceenheter/Kultur-bibliotek-og-kompetanse
1. Befolkningssammensetning1.4 Etnisk sammensetning
Etnisk sammensetning
Andel innvandrer i denne figuren regnes som andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte bestefedre registrert bosatt i Norge per 1. januar i prosent av befolkningen.
Andel innvandrere er relevant i en folkehelsesammenheng fordi mange av statistikkene er relatert til befolkningssammensetningen. En stor del av befolkningsøkningen i Hedmark i årene framover vil være et resultat av innvandring.
2007 2008 2009 2010 2011 20120
0.5
1
1.5
2
2.5
3
3.5
4
4.5Europa uten Tyrkia
Afrika
Asia med Tyrkia
Nord-Amerika
Sør- og Mellom-Amerika
Oseania
%
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
2007 2008 2009 2010 2011 20120
2
4
6
8
10
12
14
Hele landet
Hedmark
Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
%
7
Figur 1.7 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Figur 1.8 Andel innvandrere fordelt på landbakgrunn i Hedmark
Lang høyere utdanning tilsvarer utdanning på universitets- og høgskolenivå med en varighet på mer enn fire år.
Utdanning er en viktig påvirkningsfaktor på helse. De siste årene har andelen kvinner med høy utdanning økt i Hedmark som ellers i landet.
Siden 1981 har kvinner vært i flertall i høyere utdanning (aldersgruppen 19-24 år). Det er flest menn med lang, høyere utdanning, men forskjellen mellom kjønnene blir mindre for hvert år.
2. Oppvekst- og levekårsforhold2.1 Utdanningsnivå
Rapporten «Sosial ulikhet i helse. En faktarapport» fra folkehelseinstituttet gir en oversikt over sosial ulikhet i helse og diskuterer årsakene til ulikhetene. Utdanning er blant temaene som blir diskutert.http://www.fhi.no/dokumenter/1AE74B1D58.pdf
Andel med universitets- og høgskolenivå, lang, 2011
Kilde: SSB, tabell 09429
Kilde: SSB, tabell 09429
20012003
20052007
20092011
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
HamarRingsakerLøtenStange
%
20012002
20032004
20052006
20072008
20092010
20110
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
HamarRingsakerLøtenStange
%
Kvinner Menn
Landet 6,1 % 8,7 %
Hedmark 3,1 % 4,9 %
8
Fig 2.1 Andel kvinner (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang
Figur 2.2 Andel menn (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang
Forskning viser at det er sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Les mer om inntekt og helse på folkehelseinstituttets faktaark om inntekt og helse: http://bit.ly/15pFoBc. NOVAs prosjekt «Barns levekår – betydningen av familiens inntekt» har forsket på hva inntekt kan betyr for barns hverdag. Les mer om prosjektet her: http://www.nova.no/id/22250.0
Lavinntekt er her beregnet ved 60 % av median, EU skala. Dvs. husholdninger som har en samlet inntekt mindre enn 60 % av medianen, og der EU sin skala er brukt for å vekte stordriftsfordeler i store husholdninger.Antall personer under 18 år i privathusholdninger med lavinntekt 2011: Antall personerHamar 542Ringsaker 654Løten 202Stange 472
2. Oppvekst- og levekårsforhold2.2 Inntektsfordeling
Kilde: SSB, tabell 07183
Kilde: SSB, tabell 08764
Hamar Ringsaker Løten Stange0
5
10
15
20
25
30
35
under 150 000 kr150 000 - 249 999 kr250 000 - 349 999 kr350 000 - 449 999 kr450 000 - 549 999 kr550 000 - 749 999 kr750 000 kr og over
%
2005 2006 2007 2008 2009 2010 20110
2
4
6
8
10
12
14
HamarRingsakerLøtenStange
%
9
Figur 2.3 Husholdninger etter størrelse på samlet inntekt 2011
Figur 2.4 Andel personer under 18 år i privathusholdninger med inntekt under 60 % av medianen (EU-skala), 2011
Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt.
Unge arbeidsledige er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet. De har økt risiko for nedsatt psykisk helse. Reneflot og Evensen viser dette i en kunnskapsoppsummering om nordisk forskning om sammenhengen mellom arbeidsledighet og psykisk helse blant unge voksne:
http://www.nhv.se/upload/dokument/forskning/Publikationer/NHV-Rapport/Rapport_Unge_arbeidsledige_og_psykisk_helse_Reneflot_Evensen_2011.pdf
2. Oppvekst- og levekårsforhold2.3 Arbeidsledighet
Kilde: SSB, tabell 09314
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Hele landet
Hedmark
Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
0
0.5
1
1.5
2
2.5
3
3.5
2.7 2.72.5
2.72.4
2.9
%
20022003
20042005
20062007
20082009
20102011
20120
50
100
150
200
250
HamarRingsakerLøtenStange
Anta
ll
10
Figur 2.5 Andel arbeidsledige 15-74 år, 2011
Figur 2.6 Antall registrerte arbeidsledige 15-29 år
Gudmund Hernes (2010) peker på barnehagens rolle som middel til å redusere frafall i videregående skole i Fafo-rapporten «Gull av gråstein»:http://tinyurl.com/o9fhpqc
Barnehagen er en viktig arena i folkehelsearbeidet. De fleste barn 1-5 år i Hedmark har barnehageplass ( ca 90 %) og mer enn halvparten har fulltidsplass. Barnehagen er første trinn i utdanningsløpet, og betyr mye for senere læring. Det har vært mye oppmerksomhet rundt god kvalitet i barnehagen bl.a. ved ansatte med høy kompetanse og tilstrekkelig antall ansatte per barn(St.meld. nr. 41 2008-2009).
2. Oppvekst- og levekårsforhold2.4 Barnehager
Kilde: SSB, tabell 06423
Kilde: SSB, tabell 04903
Hamar Ringsaker Løten Stange0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100 93 90 8896
2823
4541
Andel barn 1-5 år med barnehageplass
Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller an-nen pedagogisk utdanning
%
Hamar Ringsaker Løten Stange0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100 95.988.7 91.1 91
4.111.3 8.9 9
Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke
Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke
%
11
Figur 2.7 Andel barn med barnehageplass og andel assistenter med pedagogisk utdanning, 2012
Figur 2.8 Andel barn med oppholdstid +/- 32 timer per uke, 2012
Sykefraværsprosent for legemeldt sykefravær i Hedmark 3. kvartal 2012 var 6,3 %. Bruk av gradert sykemelding har gått opp de siste årene både i landet og i Hedmark. Gradert sykemelding kan medvirke til økt aktivitet og jobbnærvær.
Muskel- og skjelettlidelser er den diagnosen som er hyppigst forekommende i sykefraværstilfeller i Hedmark. De fleste som rapporterer om slike plager, rapporterer om smerter fra flere områder. Tidskrift for Den norske legeforening (nr. 23, 2010) skriver at rygglidelser er dominerende årsak til sykefravær og uføreytelser: http://tidsskriftet.no/article/2049314
2. Oppvekst- og levekårsforhold2.5 Sykefravær
Allment og uspesifisertSykdom i fordøyelsesorganene
Hjerte- og kar sykdommerMuskel-/skjelettlidelser
Sykdommer i nervesystemetPsykiske lidelser
Sykdommer i luftveieneSvangerskapssykdommer
Andre lidelserUkjent
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
Menn i altKvinner i alt
%
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: NAV statistikkportal
Hele landet
Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange0
5
10
15
20
25
30
2007-20092008-20102009-2011
%
12
Figur 2.9 Andel graderte sykemeldinger i prosent av alle sykemeldinger i løpet av året, 16-69 år
Figur 2.10 Andel sykefraværstilfeller i Hedmark etter kvartal 2012
Den store folkehelse-undersøkelsen blant 10. trinn i ungdomsskoler i Hedmark. Tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2001.
De aller fleste trives på skolen. Ingen signifikante forskjeller mellom regioner og kjønn.
Forholdet til jevnaldrende er svært viktig for barn og unges sosiale og mentale utvikling, og en høy andel sier det er lett å få venner. ellers i landet.
Hele undersøkelsen kan lastes ned her: http://tinyurl.com/oeogjcj
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.6 Ungdomsundersøkelsen trivsel
Ungdomsundersøkelsen blant 10. klassinger i Hedmark fra 2009 viste at:
• 91 % trives på skolen• 91 % svarer at det er lett å få
venner på skolen
• 62 % av guttene og 76 % av jentene opplevde stort arbeidspress på skolen det siste året
13
10 % defineres som fysisk inaktive. Det innebærer at de blir svette/andpustne sjeldnere enn en gang per uke.
2. Oppvekst- og levekårsforhold2.7 Ungdomsundersøkelsen: fysisk aktivitet og tobakk
Det har vært en betydelig nedgang i andel røykere i Norge, de senere år – spesielt blant ungdom. Dette bekreftes av ungdomsundersøkelsen. Trenden er motsatt for snus. Andel som bruker snus daglig har økt 7 prosentpoeng fra 2001 – 2009. Snusbruk har økt mye hos jentene. Det er verdt å merke seg at snusbruk trolig har økt ytterligere siden 2009.
* Signifikant forskjellig
14
Figur 2.11 Fysisk inaktive. Andel som defineres som fysisk inaktive, fordelt på regioner og kjønn.
Figur 2.12 Alkohol ukentlig eller oftere. Andel som drakk alkohol ukentlig eller oftere fordelt på kjønn i 2001 og 2009.
Figur 2.13 Røyking daglig eller av og til. Andel som røyker daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.
Figur 2.14 Snusbruk, daglig eller av og til. Andel som bruker snus daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.
* Signifikant forskjellig * Signifikant forskjellig
Diagrammet viser beregnede indekser fra Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på en del av de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på kvalitative indikatorer som i etterkant er gitt en tallverdi. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indekser ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indeksene.
2. Oppvekst- og levekårsforhold2.8 Frafall og miljø i videregående opplæring
Faglig utfordringTrivsel med lærerne
ElevdemokratiSosial trivsel
Fysisk læringsmiljøMobbing på skolen
MotivasjonFaglig veiledning
MedbestemmelseKarriereveiledning
Mestring
0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5
NasjonaltHedmark
Indeks*
Kilde: Skoleporten.no
Det har vært en positiv utvikling på frafallstall for Hedmark. I 2011 hadde Hedmark en gjennomstrømning (andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år) på 68,2 prosent, mens landsgjennomsnittet var på 70%.
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Hele landet Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange0
5
10
15
20
25
30
35
40
2005-20072006-20082007-20092008-20102009-2011
%, s
tand
ardi
sert
15
Figur 2.15 Frafall i videregående skole
Figur 2.16 Indekser fra elevundersøkelsen 2011-2012*Skala 1-5 der høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. For mobbing betyr lav verdi liten forekomst av mobbing.
Inkludert er de som har svart ”2 eller 3 ganger i måneden”, ”omtrent 1 gang i uken” eller ”flere ganger i uken” på spørsmålet ”Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?”. Tallene er kjønnsstandardisert, noe som betyr at det er tatt hensyn til fordelingen av gutter og jenter i kommunen. Folldal, Os og Holtålen skjult pga. personvernhensyn.
Det er generelt svært små forskjeller i resultatene både nasjonalt og i Hedmark fra år til år. Sosial trivsel og mobbing er to indikatorer som har endret seg lite de siste årene Andelen omfatter de som har svart at de trives godt eller svært godt på spørsmålet ”Trives du godt på skolen?”. 5 års glidende gjennomsnitt. Der det mangler verdier er det pga. personvernhensyn pga. lite tallgrunnlag.
2. Oppvekst- og levekårsforhold2.9 Trivsel og mobbing i grunnskolen
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Hele landet
Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange0
20
40
60
80
100
83.5 8691.1 87.6
82.6 85.387.1 88.4 91.6 90.2 87.1 85.6
10. trinn7. trinn
%
Hele landet Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange0
20
40
60
80
100
8.9 8.5 6.5 8.5 8.1 9.38.6 8.3 7.1 9.1 9.1 8.6
10. trinn7. trinn
%
16
Figur 2.17 Trivsel 7. og 10. trinn 2008-2012
Figur 2.18 Mobbing 7. og 10. trinn, 2008-2012
3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3.1 Skiløyper og sykkel, gangveier/turstier
Skiløyper, basert på KOSTRA(KOmmune-STat-RApportering) -tall. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil.
Sykkel-, gangveier/ turstier, basert på KOSTRA-tall
Kilde: SSB tabell 04908
Kongsvinger
Ringsaker
Stange
Sør-O
dalGrue
VålerTry
sil
Stor-E
lvdal
Enge
rdal
Tynset
Folld
alRøros
0
50
100
150
200
250
300
31 28 32 27 15 21 1030
152
14
81
24 19 32 41
0
65
131
18 21 18
265
5 15
Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb
Km p
er 1
0 00
0 in
nb.
Kongsvinger
Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
Nord-Odal
Sør-O
dal
Eidsko
gGrue
Åsnes
Våler
Elveru
mTry
silÅmot
Stor-E
lvdal
Rendale
n
Enge
rdalTo
lgaTy
nsetAlvd
al
Folld
al OsRøros
Holtålen
0100200300400500600700800900
060
800
170
350
110200180
130
0
145
295
0
300
150250
300
1100 0
120234
060
Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper
km
Kilde: SSB tabell 04908
17
Figur 3.2 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb, 2011
Figur 3.1 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper, 2011
BibliotekMangler data for 2010-2012 i Hamar
Kultur og idrett. Kommunene i Norge brukte i gjennomsnitt 1790 kroner per innbygger til kulturformål i 2011. Tallene er hentet fra KOSTRA.
3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø3.2 Bibliotek og driftsutgifter kultur og idrett
Kilde: SSB tabell 06936
Kilde: SSB tabell 06936
2006 2007 2008 2009 2010 2011 20120
1
2
3
4
5
6
7
8
9
HamarRingsakerLøtenStange
Anta
ll be
søk
pr in
nbyg
ger
Hamar Ringsaker Løten Stange0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600Folkebibliotek
Idrett
Aktivitetstilbud barn og unge
Kommunale kultur- og musikkskoler
Muséer
Andre kultur-aktiviteter
Kron
er
18
Figur 3.3 Besøk i folkebibliotek per innbygger 2006-2012
Figur 3.4 Netto driftsutgifter kultur og idrett per innbygger, konsern, 2011
Strategiplanen «Ulykker i Norge. Nasjonal strategiplan for forebygging av ulykker som medfører personskader 2009- 2014» har bl. a. som mål at det tverrsektorielle arbeidet med å forebygge ulykker skal forbedres. Les rapporten her:
4. Skader og ulykker4.1 Dødelighet og personskader etter ulykker
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
1986-1995
1987-1996
1988-1997
1989-1998
1990-1999
1991-2000
1992-2001
1993-2002
1994-2003
1995-2004
1996-2005
1997-2006
1998-2007
1999-2008
2000-2009
2001-2010
2002-20110
5
10
15
20
25
30
Hele landet
Hedmark
Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
Anta
ll da
øde
per 1
00 0
00,
stan
dard
isert
Hele landet
Hedmark
Hamar
Ringsaker
Løten
Stange
0
2
4
6
8
10
12
14 13.212.6 12.3 12.1 12.3
10.7
2.2 2.2 2.4 2.3 2.2 2
Personskader et -ter ulykker (S00-T35)
Hoftebrudd (S72)Anta
ll pe
r 100
0, st
anda
rdise
rt
19
Figur 4.1 Dødelighet (0-74 år), ulykker
Figur 4.2 Personskader etter ulykker 2009-2011
http://tinyurl.com/mcsrn3d
Friluftsaktiviteter, andel personer som har deltatt på ulike aktiviteter i løpet av de siste 12 måneder, SSB levekårsundersøkelse 2012
Levevaner, SSB levekårsundersøkelse 2008
5. Helserelatert atferd5.1 Friluftsaktiviteter og levevaner
%
Drikker alkohol 2 eller flere ganger per uke
Røyker daglig
Mosjonerer aldri
Overvektig (kroppsmasseindeks 27-30)
Fedme (kroppsmasseindeks >=30)
Spiser grønnsaker daglig
Drikker sukkerholdige drikker daglig
0 10 20 30 40 50 60
Østlandet unntatt Oslo og Akershus
Hele landet
Kilde: SSB tabell 09102
Kilde: SSB tabell 06189
Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet
Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet
Vært på tur med sykkel i naturen
Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet
Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet
Stått på skøyter på islagte vann eller vassdrag
Stått alpint, snowboard eller telemark
Badet i salt- eller ferskvann
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Østlandet ellersAkershus og OsloHele landet
20
Figur 5.1 Friluftsaktiviteter 2012
Figur 5.2 Levevaner 2008
Visjonen til Tannhelsetjenesten i Hedmark er: «en viktig medspiller for god helse». Tannhelsetjenesten har som ett av sine mål å være pådriver og medspiller i folkehelsearbeidet.
Gjennom ”Sukkerkrigen” har Tannhelsetjenesten siden 2005 samarbeidet med Folkehelseseksjonen i Hedmark fylkeskommunen for å redusere sukkerforbruket i Hedmark med 50 % blant barn og unge.
Hvert år registreres tannhelseopplysninger for 5-, 12- og 18-åringer i hele landet. Hedmark har som mål at tannhelsen for indikatorårskullene skal være bedre enn landsgjennomsnittet.
6. Helsetilstand6.1 Tannhelsestatistikk 2012
Kommune 3-åringer 5-åringer 12-åringer 18-åringer
Tynset 98% 93% 66% 35%
Alvdal 97% 96% 76% 29%
Tolga 96% 83% 55% 26%
Os 100% 90% 68% 8%
Folldal 93% 80% 90% 44%
Rendalen/Stor Elvdal 94% 89% 79% 19%
Røros* - 77% 66% 24%
Holtålen* - 88% 80% 21%
Eidskog 94% 94% 68% 22%
Nord-Odal 94% 88% 69% 39%
Sør-Odal 97% 83% 73% 24%
Grue 93% 89% 71% 33%
Åsnes 98% 79% 58% 13%
Våler 96% 90% 64% 21%
Kongsvinger 93% 81% 60% 25%
Hamar 92% 84% 68% 31%
Stange (Åkershagan) 96% 82% 66% 28%
Løten 94% 75% 68% 20%
Ringsaker 96% 82% 68% 33%
Trysil 100% 87% 68% 24%
Elverum 94% 86% 60% 24%
Engerdal 100% 73% 45% 8%
Åmot 100% 91% 64% 23%
Hedmark 95% 84% 65% 26%
Landet - 81% 55% 18%
Kilde: Tannhelsetjenesten i Hedmark og *Tannhelsetjenesten i Sør-Trøndelag
Tabell 6.1 Andel personer (%) uten karies eller fyllinger, 2012
21
Uten ny karieserfaring i 2012
Gjennomsnitt antall tenner med hull eller fylling i 2012
6. Helsetilstand6.2 Ny karieserfaring og antall tenner uten hull
Kilde: SSB tabell 04920
Kilde: SSB tabell 04920
5-åringer 12-åringer 18-åringer0
10
20
30
40
50
60
70
80
9083.4
77.8
56.7
85.5 82.7
61.7
Hele landetHedmark
%
5-åringer 12-åringer 18-åringer0
1
2
3
4
5
0.6
1.1
4.4
0.60.8
3.3
Hele landetHedmark
Anta
ll te
nner
med
hul
l/ fy
lling
22
Figur 6.1 Andel uten ny karieserfaring 2012
Figur 6.2 Antall tenner med karieserfaring per 5-åring, 12-åring og 18-åring, 2012
Antall døde per år pr 100 000 innbyggere 0-74 år, standardisert
*
6. Helsetilstand6.3 Dødelighet hjerte- karsykdommer og kreft
Statistikken er basert på opplysninger i Dødsårsaksregisteret.
Hele landet Hedmark0
20
40
60
80
100
120
140
Kreft, mennKreft, kvinnerHjerte-kar mennHjerte kar-kvinner
Anta
ll dø
de p
r 100
000
innb
ygge
r, st
and.
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
1997-2006
1998-2007
1999-2008
2000-2009
2001-2010
2002-2011
100
105
110
115
120
125
130
anta
ll dø
de p
er 1
00 0
00 in
nb.,
stan
d.
1997-
2006
1998-
2007
1999-
2008
2000-
2009
2001-
2010
2002-
2011
40
50
60
70
80
90
100
110
Hele landetHedmarkHamarRingsakerLøtenStange
Anta
ll dø
de p
er 1
00 0
00 in
nb.,
stan
d.
23
Figur 6.3 Antall døde per 100 000 innbyggere (0-74 år) per år fordelt på kjønn. 2002-2011
Figur 6.4 Dødelighet hjerte- og karsykdommer Figur 6.5 Dødelighet kreft
Brukere av legemidler utlevert på resept. Legemidler til pasienter i sykehus eller sykehjem hentes ikke ut på resept og er derfor ikke med i denne statistikken.
Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Begrunnelse for valg av indikator fra folkehelseinstituttet: Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand.
6. Helsetilstand6.4 KOLS og type 2-diabetes
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Hele landet Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange0
1
2
3
4
5
6
3.1
4.33.8
4.3
5.1
4.2
anta
ll pe
r 100
0, st
anda
rdise
rt
Hele landet Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange0
10
20
30
40
50
31.9
39
30.8
36.7
44.7
37.3
anta
ll pe
r 100
0, st
anda
rdise
rt
24
Figur 6.6 KOLS: antall pasienter 45+ innlagt i somatiske sykehus per 1000 innb. per år, 2009-2011
Figur 6.7 Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år), 2009-2011
Høyt blodtrykk vil over tid øke risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. LHL (http://tinyurl.com/llf5us8) skriver at de siste 30 år har blodtrykksnivået i den norske befolkningen falt. Samtidig ser vi at færre dør av hjerneslag. Forskere tror at redusert blodtrykk kan forklare halvparten av denne nedgangen. Livsstilsråd med vekt på å holde normal kroppsvekt, et kosthold med mindre salt, mer frukt, grønnsaker og magre melkeprodukter, samt økt fysisk aktivitet og moderasjon i alkoholforbruket har vist seg å kunne senke trykket hos personer med moderat forhøyet blodtrykk (Stamler et al; Appel et al; Sacks F.M. et al; Lee C.D. et al.)
Statistikken er basert på opplysninger fra Dødsårsaksregisteret.
6. Helsetilstand6.5 Hjerneslag og høyt blodtrykk
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet
Hele landet Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange0
20
40
60
80
100
120
65.273.8
68.3 68.1
95.3
76.3
anta
ll pe
r 100
0, st
anda
rdise
rt
Hele landet
Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange0
5
10
15
20
25
13.215.3
8.5
1816.1 16.4
10.9
13.9
10.4
14.2
17.6
13.515.5
16.7
6.3
21.6
15.3
19.1
kjønn samletkvinnermenn
anta
ll pe
r 100
000
, sta
ndar
dise
rt
25
Figur 6.8 Dødelighet (0-74 år) hjerneslag, 2002-2011
Figur 6.9 Personer 0-74 år i kontakt med primærhelsetjenesten pga. høyt blodtrykk, 2010-2011
Ressurser i kommunen
Her er noen få eksempler på ressurser i kommunen som kan påvirke utviklingen av befolkningens helse:
FrivilligsentralFrisklivssentralFrivillige organisasjonerIdrettNærmiljøanleggUngdomshusSosiale møteplasserUngdomsmedvirkningGang- og sykkelveierStiermm.
26
Hernes, Gudmund. 2010. Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Fafo-rapport 2010:03
Elstad, Jon Ivar. 2011. Hva er det med Arendal og Ålesund – og Oslo? Om dødelighetsforskjeller mellom norske byområder. NOVA notat nr 1/11.
Evensen, Miriam og Reneflot, Anne. 2011. Arbeidsledighet og psykisk helse blant unge i Norden. En kunnskapsoversikt. NHVs Rapportserie 2011:1 R.
Nasjonalt folkehelseinstitutt, redaktører: Øyvind Næss , Marit Rognerud og Bjørn Heine Strand. 2007. Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Rapport 2007:1
Referanser
27
top related