hvordan kan yrkesfag være en vei til høyere utdanning?

Hvordan kan yrkesfag være en vei til høyere utdanning?

avSvein Thore HagenProfessor, dr. ing.

Fakultet for teknologiske fagHøgskolen i Telemark

2

Innledning

• Bransjeinitiativ pga behov• Startet innen elektro i 2002, utvidet med Gass, Maskin

og Bygg 2007• Inntakskriterium til Y-VEI: Fullført fagbrev med praksis

som lærling

3

SamarbeidspartnereSentrale organisasjoner i arbeidslivet er med på å påvirke og kvalitetssikre Y-veien

• Norsk Teknologi (Nelfo)• Energi Norge (EBL)• Norsk Industri = TBL + PIL• BNL (Byggenæringens Landsforening)• Telemark fylkeskommune

Idé

• Redusere et 4-årig studium (1 års forkurs + 3 år bachelor) til spesialtilpasset 3 år bachelor uten å redusere det teoretiske nivået på de uteksaminerte kandidatene

• Fagbrevutdannelse er likestilt med spesiell studiekompetanse

4

5

To hovedmodeller

• «Telemarkmodellen”, erstattes de studiepoengene Y-veistudentene får fritak for og som utgjør hele emner, med kvalifiseringsemner i realfag og norsk/engelsk.

• Den andre hovedmodellen har store likheter med TRESS, og kvalifiseringsemnene gis som et tillegg til de ordinære emnene. Denne modellen gir institusjonen muligheter for noe samkjøring med matematikken og fysikken i institusjonens TRESS-tilbud.

6

7

Kunnskapsdepartementets Utdanningskvalitetspris for 2008 til Y-veien

TA, 29/4-08

Teknisk Ukeblad nr 18/2008:

Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

• §3 Struktur og innhold: “Institusjoner som ønsker å tilby ingeniørutdanning for søkere med grunnlag i relevant fagbrev (Y-vei), jf. §3-3 i forskrift om opptak til høyere utdanning, skal utarbeide et eget tilrettelagt løp innenfor studieretningen for dette opptaksgrunnlaget. Dette løpet skal bygges opp slik at kandidatene som er tatt opp gjennom Y-vei, oppnår samme læringsutbyttet som øvrige kandidater”.

8

Utviklingstrekk

• HiT og HiØ høsten 2002 • Etter at permanent tillatelse til Y-vei forelå i 2007,

hadde i 2008 følgende institusjoner Y-veitilbud innen ingeniørfag: HiT, HiØ, HiN, UiA, HiG, HiÅ

• Pr 2013 har i tillegg HiBu, HiSF, UiT og UiS startet Y-veisutdanning

9

Sitater fra Stortingsmelding 20

• «Komiteen peker på de positive erfaringene med y-vei i ingeniørutdanningen, og at ordningen utdanner arbeidskraft som er etterspurt av næringslivet. Komiteen mener det er viktig å forbedre utdannings- og karrieremulighetene for yrkesfaglige utdanningsprogrammer, og viser til at det i St.meld. nr. 44 Utdanningslinja (2008–2009) og Meld. St. 13 Utdanning for velferd (2011–2012) kom oppfordringer til universiteter og høyskoler om å tilby y-veien for søkere med fagbrev i helse- og sosialfag.»

10

Mindretallets innstilling

• «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil på generelt grunnlag understreke at en forutsetning for y-veien er fagspesifikke tilrettelagte undervisnings-opplegg og studieløp innen høyere utdanning –noe som krever særskilte ressurser til institusjonene, og eventuelt særskilte opptaksprosesser.»

11

Samfunnsøkonomi m/Telemarksmodellen

• Studenter sparer ett år med studier• KD sparer ett år med utdanningsutgifter• Samfunnet får ett år ekstra verdiskapning

• Er det ulemper? Stort sett nei. (30 sp omdisponerte emner)– Høyere gjennomsføringsgrad– Høyere karaktergjennomsnitt– Mer attraktive i næringslivet

12

Fra styringsgruppe til bransjefagråd• Nasjonal styringsgruppe 2002-2011

– Norsk Teknologi (Nelfo)– Energi Norge (EBL)– Norsk Industri = TBL + PIL– BNL (Byggenæringens Landsforening)– Telemark fylkeskommune

• Bransjefagråd for bachelor ingeniørfag lokalt ved HiT2012-

• Fire fagråd innen Elektro, Maskin, Bygg og Gass– Jan Meen, Goodtech Projects & Services AS– Jane Berit Solvi, Skagerak Kraft– Jon Gunnerød, STX Grenland Industri AS– Ole Kjetil Larsen, Ineos– Gunnar Steen Larsen, Nelfo Telemark

13

Tre perioder for Y-vei ved HiT

• Prøveperioden: 2002-2007– NOKUT-evaluering– Kontinuerlige forbedringsprosesser (”kaizen”)

• Utvidelse av Y-vei til alle studieretninger og permanent ordning: 2007-2012– Påvirkning til A-vei pga NOKUT-evaluering

• Ny rammeplan der Y-veien er tatt med: 2012-

14

Hva er dannelse?• Er det et tilbakeskritt i forhold til danning at

kandidatene i Y-veien ikke har lest de samme ”klassiske” tekstene og ikke fordypet seg i historie og filosofiske spørsmål på samme måte som de med bakgrunn fra studieforberedende fag?

• Skal man legge et klassisk og elitistisk syn til grunn, eller skal man også kalkulere inn den dannelse som finner sted i møte mellom mennesker på en arbeidsplass og de utfordringer man møter i samspill med kolleger som må løse felles oppgaver?

15

Flere spørsmål om dannelse

• Hva med den dannelse som skjer i møte med kunder eller de krav til faglighet som er nedfelt i forskrifter, lover og regler?

• Hva med dannelse i forhold til relasjoner og avtaler i arbeidslivet – skjer det bedre i noen timer samfunnsfag på en skole enn gjennom yrkespraksis?

16

1717

Antall søkere til HiT Y-veien via Lokalt opptak (LO) i perioden 2002-2014

17

0

50

100

150

200

250

300

350

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Ant

all p

rimæ

rsø

kere

LO

År

1818

Fullføringsprosent etter normert tid Y-VEIEN, Elektro

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

2002-2005

2003-2006

2004-2007

2005-2008

2006-2009

2007-2010

2008-2011

2009-2012

2010-2013

2011-2014

Ful

lførin

gspr

osen

t

Type bacheloringeniør for de ulike

studieretninger ved Y-veien, HiT-TF

19

Linje Studieretning Periode Suksess?

ELEKTRO: Elektronikk 2002-2008 Nedlagt

Elkraftteknikk 2002-2014 Ja

Informatikk og automatisering 2002-2014 Ja

BYGG: Byggdesign 2007-2014 Ja

Plan og infrastruktur 2012-2014 Kanskje

KJEMI: Gass- og energiteknologi 2007-2014 Kanskje

MASKIN: Maskinteknisk design 2007-2014 Delvis

20

KiTT SB vinner Ferd-prisen i NM, Oslo april 2011

21

Yngeniøren fra NHO-magasinet nr 2, 2012

Tony Lefsaker hadde ingen planer om å bli ingeniør. Men han angrer definitivt ikke. Yrkesfag er ikke til hinder for å ta høyere studier. Tony Lefsaker er for eksempel både snekker og ingeniør.

22

forFERDelig moro!av Ivar-André Næss, markedsansvarlig i KITT SB

At tre tømrere og en industrirørlegger skulle stikke av med både Ferd- og innovasjonsprisen under bedriftsnavnet KiTT SB, hersket det stor tvil om innad i bedriften i forkant av årets NM for studentbedrifter.

Allerede fra dag én har KiTT stått på egne ben og utført alt på egenhånd, uten hjelp fra eksterne. Vi føler det er på tide at vi er litt bevisste med å gi creds til oss selv for den innsatsen vi faktisk har gjort.

23

24

25

26

Konklusjon

• Alle resultater, innspill fra bransjeforeninger og tilbakemeldinger fra våre Y-VEIstudenter tyder på at HiT gir en skreddersydd og framtidsrettet ingeniørutdanning.

• Studentene er spesielt ettertraktet av bedrifter med stort behov for ingeniørarbeidskraft.

• Y-VEIEN er utvidet til å gjelde andre ingeniørfag fom. 2007.

• Tilsvarende tiltak er satt i gang for våre ordinære ingeniørstudier

27

Referanser1. T. Clausen, S.T. Hagen, H. Hasleberg, J.H. Aarnes, "Recruiting Engineering Students from Vocational

School" (Lead paper), 6th UICEE Annual Conference on Engineering Education, Cairns, Queensland, Australia, 10-14 February, 2003.

2. T. Clausen, S.T. Hagen, H. Hasleberg, "Recruiting competence from vocational school - Paradise Regained?" (Lead paper), 7th UICEE Annual Conference on Engineering Education, Mumbai, India, 9-13 February, 2004.

3. S.T. Hagen, "Electrical engineering programme based on vocational school", International Conference on Engineering Education, Gainesville, FL, USA, 16-21 October 2004.

4. T. Clausen, “Vocational School Interdisciplinarity as a Key to Success”, Frontiers in Education Conference (FIE, Savannah, GA, USA), 20-23 October 2004.

5. T. Clausen, R. T. Holta, “Industry/college cooperation on undergraduate student project as a college revenue source”, Proc., 10th UICEE Annual Conference on Engineering Education, p. 199-202, Bangkok, Thailand, 19-23 March, 2007.

6. T. Clausen, “Benefits of Engineering Education Recruitment from Vocational School”, Proc. ReflekTori2007, Tekniikan opetuksen symposium, Helsinki University of Technology, p. 115-117, Espoo, Finland, 3.-4.12.2007.

7. T. Clausen, S.T. Hagen, “An Engineering Education Response to a Globalising World”, World Transactions on Engineering and Technology Education, Vol. 8, No 1, 2010.

8. B.M. Aakre, S.T. Hagen, ”Fra fagbrev til ingeniør – et didaktisk perspektiv”, Uniped, Vol. 34, nr 1, s. 5-20, 2011.

9. T. Clausen, S.T. Hagen, “Results of the Cooperative Learning Program at Telemark University College”, Norway, 41th ASEE/IEEE frontiers in Education Conference, Rapid City, SD, USA, 12.-15.okt, 2011.