hvordan lykkes med olje og proteinvekster...hvordan lykkes med olje og proteinvekster bjørn inge...

Hvordan lykkes med

Olje og proteinvekster

Bjørn Inge Rostad Rådgiver

Olje og proteinvekster

• Historie

• Sorter

• Krav til jord

• Gjødsling

• Soppsykdommer

• Skadedyr

Olje og proteinvekster

• Omløp

• Dyrkingsegenskaper

• Høsting

• Økonomi

ErterErter

Erter - historie

• Var en vanlig vekst fram til 2 verdenskrig

– Ofte dyrket sammen med havre

• Mindre dyrking etter kunstgjødsla kom på markedet

• Dyrket noe på 80 tallet

– Dårlig stråstyrke

Erter - historie

• 90 tallet halvt bladløse

– Noe bedre stråstyrke

• 2000 tallet

– Ny generasjon halvt bladløse med bedre stråstyrke

• 2014

– Ny generasjon ennå bedre stråstyrke, Ingrid

Erteplanta

• Ettårig belgvekst

• Halvt bladløse

– Små bladene omdannet til slyngtråder

• Lever i symbiose med rhizobiumbakterier

– Selvforsynt med nitrogen

– Omdanner nitrogen i lufta til nitrogenforbindelser om er til nytte for bakterie og planter

– Danner knoller på røttene til erteplanta

– Trenger ikke å tilsette bakteriesmitte

Erter - Sorter

• Ligger mellom bygg og havre i veksttid

• Seine i kjølige år

• Sorter: Ingrid

Ingrid på markedet fra 2014

Ingrid

Tinker

Krav til jord

• Tørkesterk jord

• pH >6,0

• Mest mulig steinfri jord

• Sand- myrjord lite egnet

Jordarbeiding-såing

• Harve 2-3 ganger med såbedsharv

• Øke harvedybden for hver harving

– Viktig for å unngå mye klump

• Sådybde 5-6 cm

– Viktig med spirefuktighet

• Plukke stein !!

• Tromling

Såtid

• Tidlig som mulig når jorda er lagelig

• Viktig med god jordstruktur

• Såmengde 24-28 kg

– 100 planter pr m2

– Faust minst frø - Tinker størst frø

Ant. planter pr m2 x TKV = såmengde 100 x 0,248 = 27,5 kg/daa

spireprosent 90%

Gjødsling

• Selvforsynt med nitrogen

• Behov etter gjødselplan 3 kg P og 5 kg K

• OPTI-PK 11-21

• 30 kg koster 120 kr/daa

• Gjødsling droppes på jord med god hevd

Plantevern – ugras

• Vurdere ugrasbestand

• Hvilke ugras som dominerer

• Lite ugras – ingen sprøyting

• Tett erteåker dekker godt mot ugras

• Ugraset veikt grunnet ingen N-tilførsel

• Balderbrå, klengemaure, oljevekster

Plantevern-ugras

• Frøugras

– Basagran SG 40-60 g (balderbrå)

+ Fenix 80-90 ml (då, klengemaure)

• Floghavre/kveke– 100 ml Agil 100 EC(minst 1 uke etter ugrassprøyting)

• Viktig å vaske sprøyta med sprøytevask!!!

• Ugrasharving 1-2 ganger

Plantevern – ugras

• Vurdere ugrasbestand

• Hvilke ugras som dominerer

• Lite ugras – ingen sprøyting

• Tett erteåker dekker godt mot ugras

• Ugraset veikt grunnet ingen N-tilførsel

• Balderbrå, klengemaure, oljevekster

Soppsykdommer

• Storknollet råtesopp

• Erte/gråskimmel

• Ertevisnesyke

• Gråskimmel

Plantevern- sopp

• Soppbehandling aktuelt der det ha vært dyrket oljevekster/erter tidligere

– Storknollet råtesopp

– Erte/gråskimmel

• Amistar 100 ml /daa ved blomstring

• Signum 100g / daa ved blomstring

Ertevisnesjuke

• Vekstskiftesykdom

• Jordboende organisme(alger/sopp)

• Hvilesporer(6-8år)

• Ikke dyrke erter oftere enn 6-8 år

• Angriper røtter – planta dør

• Ingen tiltak

Skadedyr, innsekter

• Ertevikler

– Dukket opp etterhvert.

• Lite skade

– Store angrep i 2010/2011

• Biscaya 30-40 ml

– Kan kombineres med soppsprøyting

Skadedyr, Ringdue- bydue

Omløp

• Nitrogeneffekt på 3 kg N/daa

• Sjukdomssanerende effekt(hveteaksprikk, hvetebladprikk

stråknekker og rotdreper)

• Sanerer 60-70% av korncystenematoder

• Forgrødeeffekt(15-20% meravling året etter)

• Ikke dyrke erter oftere enn hvert 6-8 år(visnesjuke)

Vanntilgang

• Viktig med god vanntilgang ved blomstring

– Tørke; mindre belger

Dyrkingsegenskaper

• Avkastingsevne

• Stråstyrke!!

• Tidlighet

• Proteininnhold

Innstilling av tresker

• Brua legges i fra

• Slagerhastighet 500-800 omdreininger

• Full såldåpning

• Mye luft

• Vinna løftes opp

• Kantkniv/bøyle for å unngå ”subbing”

• Viktig med gode legdeløftere

Erter - høsting

• Ertene påvirkers mye av bakkens fuktighet

• Ertene har 1 prioritet!!!

• Tørre forhold

– Går treskinga som en drøm

• Fuktige forhold

– Lett for å subbe i legdeløftere

– Får lett inn jord i tresker

Erter- tørking-lagring

• Elevator– Strupe igjen sjakt, spesielt hvis ertene har høy

fuktighet

• Tørking– Plantørke- kaldluft, gjerne med tilsatsvarme

– Silo kaldluft

– God luftgjennomstrømning kan lagres i høye sjikt

– Tar tid å tørke- liten overflate i forhold til frøstørrelse

– Varmluftstørke; tørke i flere omganger

Høsting tørre forhold(+25 grader)

Fuktige forhold

Erter, 13 august,2011

Erter, økonomi

• + N virkning og meravling året etter

• + Sjukdomssanerende effekt

• + Unngår trekk på hveteoppgjør året etter

• ÷ Større slitasje på tresker

• (÷) Større nedtørkingsutgifter

• ÷ Større risiko i produksjonen(høsting)

OljeveksterOljevekster

Historie

• Startet med prøvedyrking på 50 tallet

• Dyrket på ca 60 000 dekar i 1989

• Dyrket på ca 115 000 daa i 2002

• Dyrket på ca 55 000 daa i 2009

– Konkurranse med erter

• 2011/2012

– Hybridsorter på markedet

Linjesort

Oljevekstplanta

• Pålerrot

– Klarer seg godt i tørkeperioder

– Dyptgående røtter er positivt for jordstruktur

• Vårrybs

– Krysset ut i fra Nepe

• Vårraps

– Krysset ut fra kålrot

Oljevekster• Vårrybs

– Spinklere plante

– Hårete blader

• Vårraps

– Kraftigere plante

– Glatte blågrønne blad

Oljevekster

• Frøet inneholder 45 % fett(olje)

• Blir brukt til fôr og matolje

• Sorter i dag er dobbeltlåge og inneholder mindre eurekasyre og glukosinolat

• Fin vekselsplante for korn

• Sanerer sykdommer og gir bedre jordstruktur

Dyrkingsegenskaper

• Avkastning

• Stråstyrke

• Veksttid

• sykdomsresistens

Oljevekster - sorter• Mosaik

• Majong

• Mirakel

• Cordelia(vårrybs)

Jordarbeiding

• Oljevekster setter store krav til såbed

• Viktig å treffe med jordarbeidingstidpunktet

• Viktig med jamn spireråme

• Lett høstharving og høstpløying anbefales

• Vårpløying på siltjord

Såing• Så fort jorda er lagelig

• Viktig å treffe på såtidspunktet

– God spireråme

• Harve 2 ganger-tromling-såing-tromling

• Sådybde ca 1,5-2 cm

– Bruk litt tid til innstilling av såmaskinen

• Såmengde: Rybs: 0,7-0,8kg

• Raps:0,9- 1,2 kg(hybrid 0,5kg)

Viktig å vente til jorda er lagelig!

Gjødsling

• Vårrybs 12-14 kg N i Fullgjødsel

• Vårraps 13 – 15 kg i Fullgjødsel

• Oljevekster trenger mye svovel

Plantevern- ugras

• Ugras• Normalt er det ikke behov for ugrassprøyting

• Frodig rapsåker holder ugraset i sjakk!

• Problemugras:

• Mye balderbrå – Matrigon

• Meldestokk og vassarve – ingen midler

• Floghavre/kveke Agil 100 EC 100 ml/daa

Soppsykdommer oljevekster

• Klumprot

• Storknollet råtesopp

• Gråskimmel

• Skulpesopp

Klumprot

• Vekstskiftesykdom

– Alvorlig sykdom

– Oppsvulmende siderøtter

– Brokknuter på hovedrot

– Angriper alle korsblomstra vekster

– Ingen bekjemping

– Kun forebyggende , minimum 5 år mellom hvert år en dyrker oljevekster

– Har en fått klumprot bør en vente 7-8 år til neste gang

Storknolla råtesopp

• Viktigste sykdommen i oljevekster

• Kan gi store avlingstap enkelte år

• Nedbør ved blomstring

• Tiltak; Soppbehandling ved

– Begynnende blomstring

Plantevern, Sopp

• Storknollet råtesopp

– Kan gi store avlingstap enkelte år

+32 kg, 8 % angrepne stengler 45% angrepne stengler+ 97 kr

Forsøk med soppsprøyting i oljeveksterSheik 2008

Storknolla råtesopp i oljevekster

Skadedyr

• Rapsjordloppe

• Rapsglansbille

• Kålmøll

Raps jordloppe

• Kjennetegn;

– 5 mm lange, metallglans,

– hopper

• Angriper spirende planter– Spesielt under varme og tørre

forhold

• Tiltak

– Insektsmiddel

– Beising

Rapsglansbille

– Viktigste skadedyret

– Gjør stor skade ved å gnage på

blomsterknoppene og frøanleggene.

– Billene legger egg inne i knoppene.

– Reduserer antall skulper og antall frø

– Viktig å følge med!!

Rapsglansbille - tiltak

• Tidspunkt: Fra tidlig knoppdanning fram til like før blomstring

• Skadeterskler:

– Tidlig knoppstadie: Mer enn 1 bille på annenhver plante

– Senere: Kan tolerere 1-2 biller pr plante

• Midler:

– (Pyretroider (Fastac, Sumi-Alpha, Karate)

– Biscaya (”ikke-pyretroid”, resistensbryter)

Plantevern, Innsekter

• Rapsglansbille

– Økende resistens mot pyretroider

– Steward - Biscaya

Andre Skadegjørere

Oljevekster, Økonomi

• + Bedre jordstruktur

• + Sjukdomssanerende effekt

• + Unngår trekk på hveteoppgjør året etter

• ÷ Større risiko i produksjonen (såing/etablering)

Oppsummering erter-oljevekster

• Plass til både erter og oljevekster i omløpet

• Godt vekstskifte er viktig for å opprettholde mathvetekvalitet og avling!

• God økonomi med erte og oljevekstdyrking

Åkerbønner

Åkerbønner

• Belgvekst

• Lever i symbiose med rhizobiumbakterier

– Selvforsynt med nitrogen

– Omdanner nitrogen i lufta til nitrogenforbindelser om er til nytte for bakterie og planter

– Danner knoller på røttene til planta

– Trenger ikke å tilsette bakteriesmitte

Åkerbønner- Sorter• Svært seine

– Spesielt i kjølige år

• Colombo

• Kontu

– 4 dager tidligere enn Colombo

– Mindre frø

– 20-30% lavere avling enn Colombo

– Andre sorter: Paloma, Laura, Isabell, Snowbird

• Begge sorter har lavt innhold av tanniner(garvesyre)

Krav til jord

• Setter ikke like store krav til jorda som erter

• Jorda må være godt drenert

• Ømfintlig for tørke

– Liten andel finrøtter

• pH > 6,0

Jordarbeiding- såing

• Viktig med god jordstruktur

• Harve 2-3 ganger med såbedsharv

• Sådybde 5-8 cm

– Viktig med spirefuktighet

Såtid

• Tidlig som mulig når jorda er lagelig

• Såmengde

– Kontu 20-22kg/daa

– Colombo 30-32 kg/daa

– 60-80 planter pr m2

Gjødsling

• Selvforsynt med nitrogen

• Behov etter gjødselplan 2 kg P og 4 kg K

• OPTI-PK 11-21

• 30 kg koster 120 kr/daa

• Gjødsling droppes på jord med god hevd

Plantevern - ugras

• Utvalg av ugrasmidler i åkerbønner er lite

• Før spiring

– Glyfosat 150 ml/daa

• Etter oppspiring

– 100-140 g Basagran SG (1-2 koblet blad)

– 20-25g Basagran SG (frøbladstadiet)

– 30-40 g Basagran SG (1 uke senere)

Plantevern - ugras

• Floghavre/kveke– 100 ml Agil 100 EC(minst 1 uke etter ugrassprøyting)

• Viktig å vaske sprøyta med sprøytevask!!!

• Ugrasharving 1-2 ganger

– Blindharving

– Når planta er 5-15 cm høy

Soppsykdommer

• Sjokoladeflekk

– Kan gi omfattende avlingstap

• Bønnebladflekk

• Storknollet råtesopp

Plantevern - sopp

• Sjokoladeflekk mfl.

– Amistar 100 ml/daa

– Signum 100 g/daa

– Rowral 100 g/daa

Skadedyr - innsekter

• Ertesnutebille

– Betyr lite

– Sprøyteterskel

• 10% gnag på plantene

Omløp

• Ikke dyrke oftere enn hvert 6 år(som erter)

– Jordbårne sykdommer

– Ikke mottakelig for visnesjuke

• Forgrødeeffekt på 4 kg N/daa

• Sykdomssanerende effekt (Hveteaksprikk,Hvetebladprikk, stråkekker, rotdreper m.fl.)

• Bedrer Jordstruktur

Høsting

• Ideelt høstetidspunkt 18-20% vann

– Normalt med høyere vanninnhold

• Samme innstillinger på tresker som erter

Omløp med erter og oljevekster

1 .år Erter

2. år Høsthvete

3.år Havre

4.år Høsthvete

5.år Vårraps

6.år Høsthvete/vårhvete

7.år Havre

8.år høsthvete

9.år Erter

Allsidig vekstskifte

⁺ Større avling

⁺ Bedre kvalitet

⁺ Mindre sykdom

⁺ Mindre plantevern

⁺ Bedre jordstruktur(oljevekster, Åkerbønner)

÷ Større risiko

± Mer oppfølging av vekstene

Dekningsbidrag kr/daa

Erter250 kg

Erter 400 kg

Vårraps250 kg

Havre600 kg

Bygg500 kg

Vårhvete600 kg

Prod.inntekter 875 1400 1408 1470 1350 1902(1668)

Arealtilskudd 318 318 318 318 318 318

Sum inntekter 1193 1718 1726 1788 1668 2220(1986)

Sum variable kost. 347 347 547 494 525 603

Dekningsbidrag 846 1371 1179 1294 1143 1617(1383)

Verdi meravling hvete året etter

Sum

Dekningsbidrag kr/daa

Erter250 kg

Erter 400 kg

Vårraps250 kg

Havre600 kg

Bygg500 kg

Vårhvete600 kg

Prod.inntekter 875 1400 1408 1470 1350 1902(1668)

Arealtilskudd 318 318 318 318 318 318

Sum inntekter 1193 1718 1726 1788 1668 2220(1986)

Sum variable kost. 347 347 547 494 525 603

Dekningsbidrag 846 1371 1179 1294 1143 1617(1383)

Verdi meravling hvete året etter

317 317 317 159 0 0

Sum 1163 1688 1496 1453 1143 1617(1383)

Forsøksringen SørØst

81

Lykke til!!