interkommunalt brannvesen for sunnhordland og nord-rogaland

Interkommunalt brannvesen for Sunnhordland og Nord-Rogaland

Revidert Forstudie

Bømlo Fitjar Haugesund Stord Sveio

Medvirkende kommuner i 2012

Bømlo og Stord har trukket seg fra det videre arbeidet i prosjektet.

Følgende kommuner har kommet til: Bokn Tysnes Etne Tysvær Karmøy Utsira Sauda Vindafjord Suldal

Medvirkende kommuner i 2013

Samlet antall innbyggere: ca. 121.000 Samlet areal: 5.014 km2 22 brannstasjoner og 5 branndepot Ca. 80 heltidsansatte og 400 deltidsansatte

Brannvesenene i de 12 kommunene i dag. Forts.

«Gruppa får som mandat å vurdera grunnlaget for eit interkommunalt brannvesen i regionen. Utgreiinga skal omfatta brannfaglege spørsmål så vel som beredskapsmessige sider. Utgreiinga skal omfatta feiarvesenet. Utgreiinga skal vurdera selskapsform og juridiske, økonomiske og administrative konsekvensar av eit mogeleg interkommunalt brannsamarbeid.»

Mandat

I kap. 7 er muligheten for et interkommunalt brannvesen omtalt. De 12 kommunene har i dag til sammen ca. 4

stillinger som brannsjef, til sammen ca. 4 stillinger som leder beredskap, til sammen ca. 4 stillinger som leder forebyggende. Ved et interkommunalt brannvesen, skal man ha 1 full stilling for hver av disse 3 funksjonene.

Ny regional brannvernløsning (interkommunalt brannvesen).

Det vil bli behov for merkantile stillinger i et felles-brannvesen.

Det skal være ett årsverk forebyggende arbeid per 10.000 innbyggere, i tillegg til avdelingsleder. I dag har kommunene til sammen ca. 11 årsverk forebyggende arbeid. Man skulle hatt 12 årsverk.

Ny regional brannvernløsning (interkommunalt brannvesen). Forts.

Feiervesenet anbefales som en del av forebyggende avdeling.

I dag er det ca. 15 feierstillinger i de 12 brann-vesenene.

Behovet i et felles brannvesen anses å være tilsvarende til det man har i dag.

Ny regional brannvernløsning (interkommunalt brannvesen). Forts.

Beredskapsavdelingen: Prosjektet forutsatte at det ikke skulle foreslås

endringer når det gjelder brannstasjoner / branndepot og bemanning ved brannstasjonene / depotene i denne forstudien.

Det vil være behov for noen brannfaglige stillinger som ikke er lovpålagt, bla. med ansvar for øvelser og materiell ved de brannstasjonene som ikke har kasernert vakt.

Ny regional brannvernløsning (interkommunalt brannvesen). Forts.

Overordnet vakt. Forskriften krever at kommuner som har

tettsted med over 2.000 innbyggere skal være dekket med overordnet vakt.

Dagens 6 vaktordninger for overordet vakt kan trolig reduseres etter en ny felles ROS-analyse.

Ny regional brannvernløsning (interkommunalt brannvesen). Forts.

110-sentralen. Behovet vil ikke bli berørt av et

interkommunalt brannvesen. Når det nye nødnettet Tetra blir etablert i

regionen om 1-2 år, vil det bli krav om 2-manns betjening av sentralen.

Ny regional brannvernløsning (interkommunalt brannvesen). Forts.

Beredskapsmessig. Klar fordel, spesielt ved de store og uvanlige

hendelsene. Økonomisk.

Man sparer noen stillinger i ledelsen, men bør opprette noen nye stillinger.

Harmonisering av lønn og godtgjørelser. Alt i alt ingen store økonomiske gevinster ved et

interkommunalt brannvesen i denne regionen.

Konsekvenser ved et interkommunalt brannvesen.

Faglige konsekvenser. Positive konsekvenser med større faglig miljø.

Gjelder både innenfor forebyggende arbeid, beredskap, kompetanse, HMS.

Enhetlig ledelse i alle kommunene. Lik myndighetsutøvelse i alle kommunene. Større avstand mellom de som kontrollerer

(forebyggende arbeid) og de som blir kontrollert. Juridiske konsekvenser.

Fremkommer i kapitlet om valg av selskapsform.

Konsekvenser ved et interkommunalt brannvesen. Forts.

Konsekvenser for arbeidsmiljø. Endringer i arbeidsoppgaver for enkelte

heltids-ansatte. Lokal styring med brannvesenet.

Konsekvenser ved et interkommunalt brannvesen. Forts.

Lenger avstand til brannvesenets øverste ledelse for enkelte ansatte.

Lenger avstand for innbyggerne ved behov for samtale med brannvesenet.

Store geografiske avstander? Eksempel: Salten brann IKS Midt-Hedmark brann- og

redningsvesen IKS

Konsekvenser ved et interkommunalt brannvesen. Forts.

Det er klare faglige og beredskapsmessige fordeler ved et interkommunalt brannvesen.

Etter mitt syn vil innbyggerne i de aktuelle kommunene få en bedre brannverntjeneste ved et interkommunalt brannvesen, gjennom de beredskapsmessige og faglige fordelene som et interkommunalt brannvesen innebærer.

Konsulentens anbefaling

Det er nå bestemt at det settes i gang et forprosjekt som går dypere inn i aktuelle problemstillinger som det må tas stilling til før et interkommunalt brannvesen etableres.

Opplisting av hva som bør utredes.

Konsulentens anbefaling. Forts.

Dersom man etter at et forprosjekt er gjennomført, fatter vedtak om at det skal etableres et interkommunalt brannvesen, må tiden fra vedtakene foreligger til det interkommunale brannvesenet settes i drift, benyttes til å få på plass alle nødvendige detaljer.

Denne tiden må ikke være for kort, og det er viktig at man i liten grad skyver utfordringene foran seg, med den holdningen at «det ordner vi når samarbeidet er etablert.»

Konsulentens anbefaling. Forts.

Når det gjelder valg av selskapsform, anbefaler jeg allerede nå at man velger IKS.

Begrunnelsen for dette er at denne selskapsformen er den som vil være mest hensiktsmessig i en region som omfatter de 12 kommunene som er med i denne forstudien.

I et IKS er bl.a. alle de juridiske sidene ved et interkommunalt samarbeid avklart.

Konsulentens anbefaling. Forts.

Forprosjektet skal være ferdig til 01.12.13.

Framdrift.

Styringsgruppe. Prosjektgruppe. Arbeidsgruppe

forebyggende. Arbeidsgruppe

beredskap.Politisk vedtak innen mai 2014

Iverksetter gjennomføringsprosjekt etter vedtak – med de kommuner som velger å gå videre.

Antatt start dato 1.1.2015

(ikke helt realistisk)

Sentrale utfordringer for brannvesenet i framtiden

Aktuelle deler av Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Beskrivelse av infrastrukturen i regionen i dag og planlagte større endringer i denne som kan få betydning for beredskapsorganiseringen.

Bemanningsplan. Organisasjonsmodell.

Innhold.

Overgang til fellesbrannvesen Evt. garantier overfor de som er ansatt i dag. Ledelse Mannskaper Vaktordninger Feiing Tilleggsoppgaver Personlig verneutstyr Brannstasjoner (eie, leie, låne). Materiell

Innhold. Forts.

Drift av fellesbrannvesenet Brannstasjoner (drift, vedlikehold m.v.) Kjøp og vedlikehold av brannbiler, andre kjøretøyer og materiell. Etablering og drift av brannkummer og –hydranter Innkjøp av personlig verneutstyr Interne øvelser Øvelser på institusjoner, virksomheter, skoler etc. Kurs Overordnet kommuneplanlegging Utrykningsområder Delegering av myndighet

Innhold. Forts.

Konsekvenser (beredskapsmessig, økonomisk, faglig, andre konsekvenser)

Ulike modeller for fordeling av kostnader

Konsulentens anbefaling.

Innhold. Forts.