klinikkingeniøren, et faktum? hvordan ser mta ut om 10 år?
Post on 02-Feb-2016
40 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
Universiteteti Stavanger
Klinikkingeniøren, et faktum? Hvordan ser MTA ut om 10 år?
1.amanuensis Arne Rettedal/Leder av MTF utdanningsråd
Universiteteti Stavanger
Que vadis?
Vi må vite hvor vi er, for å vite retningen videre
Universiteteti Stavanger
Synspunkter som ”svirrer i luften”
• Vi får ikke tid til annet enn «brannslukking»• Vi reparerer mindre, mye mer papirarbeid• Vi reparerer billigere enn leverandørene• IT-avdelingen har tatt styringen• Organisert som del av allmenteknisk avdeling og når ikke
frem med våre synspunkter• Outsourcing/Innsourcing• Internfakturering• Bestillerkompetanse
Alle MTA er ikke på samme sted, men «reparatørrollen» er vanligvis framtredende (ikke nødvendigvis i tidsbruk, men i bevisstheten som den primære oppgave).
Universiteteti Stavanger
To spørsmål
• Hvor vil vi, og hvorfor?
• Hva trenges for å komme dit vi vil?
Universiteteti Stavanger
Arbeidsområder - før
Teknisk/rep.
SystemF&U
ØkonomiskAdm.Applikasjon/fysiologi
Pedagogisk
«Kan dere holde utstyret vårt i orden?»
Universiteteti Stavanger
• Den basale medisinske forskning• Den basale utstyrsteknologiske
utvikling• Den industripregete utstyrsutvikling
• Grimnes et. al. Håndtering av medisinsk-teknisk utstyr på sykehus, MTA-forlag RH 2005
Hvor er det medisinsk tekniske fagmiljøet i denne sammenheng?
Hvem styrer den teknologiske utviklingen?
Universiteteti Stavanger
Det første viktige spørsmålet
• Hva er det medisinsk teknisk avdeling/personale kan som ingen andre kan?
• Hva har MTA som ingen andre kan levere?
• Kjell Ragnar Thu, Univeritetssykehuset i Stavanger, fra en av mange givende samtaler.
Universiteteti Stavanger
• 1.linjes service• Utvikling av (den lokale)
teknologistrategi• Hvem styrer innkjøpsprosessene?• Hvem tar vare på de overordnede
etisk-teknologiske problemstillingene?
Universiteteti Stavanger
• «I dag er sykehusstrukturen blitt komplisert, og behandling og diagnostikk krever også ikke-medisinsk, teknologisk kompetanse.»
– Erik Fosse, Rikshospitalet-Radiumhosptalet, HMT 2, 2006
Universiteteti Stavanger
• «Og IK-teknologen har ikke alltid samme inngående kunnskap om medisinfagets teknologiske behov på samme måte som den pasientnære ingeniøren ved helsearbeiderens side» (min uthevn.).
– Anders Baalsrud, Rikshospitalet-Radiumhosptalet, HMT 2, 2006
Universiteteti Stavanger
• «Medisinsk teknisk behandling (min
uthevn.) er nå ofte et komplisert samarbeid mellom lege, medisinsk tekniker og sykepleier der alle tre grupper helsepersonell (min uthevn. igjen) er like uunværlige.»
– Jan Pape, fagredaktør HMT, HMT 2, 2006
Universiteteti Stavanger
• «… og i økende grad også et behov for tekniske personellgrupper inn i det kliniske behandlingsteamet, slik perfusjonistene har blitt det ved kjøring av hjerte-lungmaskin.»
– Dag Bratlid, fagredaktør HMT, HMT 2, 2006
Universiteteti Stavanger
• «Det er interessant, og ikke så rent lite gledelig, at noen helseforetak nå organiserer sine medisinsk tekniske avdelinger innen de kliniske støttefunksjonene istedenfor som en rent teknisk funksjon.»
– Arne Rettedal HMT, 1, 2006
Universiteteti Stavanger
Arbeidsområder – fremover?
Teknisk/rep.
System
F&U
Økonomisk
Adm.
Applikasjon/fysiologi
Pedagogisk
«Kan dere bistå i å forvalte det medisinske utstyret og se til at det brukes riktig»?
Universiteteti Stavanger
Doktorgrad
Siv.ing.(master)
Ingeniør(bachelor)
Tekniker
Hvilken kompetanse kreves?
Teoretiske kompetansenivåer.
Universiteteti Stavanger
• Skal ingeniøren være bedre til å reparere enn teknikeren?
• Skal da sivilingeniøren være bedre til å reparere enn ingeniøren?
• ….
Synspunkter på enkompetansepyramide
Universiteteti Stavanger
Kompetanse-«områder»
Doktorgrad
Siv.ing.(master)
Ingeniør(bachelor)
Tekniker
Universiteteti Stavanger
Kompetanse-«områder»
Tekniker
Siv.ing. (master)
Ingeniør (bachelor)
DoktorgradKompetanse:
Medisinsk teknisk
IT
Medisinsk
Pedagogisk
Økonomisk
Administrativt
Teknisk/rep.
System
F&U
Økonomisk
Adm.
Applikasjon/fysiologi
Pedagogisk
Universiteteti Stavanger
Et (av flere) svar på deler av dette kompetansebehovet kan være «Klinikkingeniør»
Universiteteti Stavanger
To nivå – tre sertifikater
– «MTF-godkjenning»
Gjelder alle, og har til hensikt å forsterke gjeldende myndighetsordning
– Videre kompetanseutvikling
«Klinikkingeniør – MTF» «Medisintekniker – MTF»
Universiteteti Stavanger
Teknisk utdanning og DSB-samtykke
Struktur
MTF-godkjenning
Totalt ca 1/3 årsfulltidsstudium
Medisintekniker-MTF
Valgfrie/obligatoriskeemner
Anatomi ogfysiologi
(obligatorisk)
Klinikkingeniør-MTF
Valgfrieemner
Totalt ca 1/2 årsfulltidsstudium
Valgfrie/obligatoriskeemner
Universiteteti Stavanger
• Utdanningsrådet kan forhåndsgodkjenne fag som kan inngå i sertifiseringsordningene, og disse fagene vil kunne variere noe over tid, avhengig av behov og tilgjengelighet.
• Utdanninngsrådet kan godkjenne individuelle enkeltfag • Alle studiepoeng skal være på universitets- eller høgskolenivå
(er ikke et krav for Medisintekniker – MTF)
• Et eller flere av fagene kan ha vært tatt innen ordinær utdanning
• Den faglige profilen til søkeren skal rettferdiggjøre sertifiseringen til h.h.v. Klinikkingeniør – MTF eller Medisintekniker - MTF
Godkjenning av fag
Universiteteti Stavanger
• Grunnleggende anatomi og fysiologi• Fysiologi og patofysiologi• Teknologi og metode• Grunnleggende datakommunikasjon
og datanettverk
«Fagportefølje» pr. d.d (klinikkingeniør)
Universiteteti Stavanger
Grunnleggende kompetanse
• Klinikkingeniør-MTF er et sertifikat som gis på bakgrunn av et opplæringsprogram som for en stor del består av teori
• Klinikkingeniør-MTF viser til en type kompetanse som omverdenen med rette assosierer, og skal assosiere, med et ingeniørnivå
• Klinikkingeniør-MTF er ingen belønning for lang og tro tjeneste, men henviser til en ny(?) type kompetanse
Universiteteti Stavanger
Status for Klinikkingeniør-MTF
• 5 tildelte sertifikater
• Et ukjent antall (sannsynligvis ikke særlig mange) er i prosessen, dvs «samler» fag.
Klinikkingeniør-MTF
Universiteteti Stavanger
Kommentarene
• Det er for dyrt• Det gir oss ikke noe ekstra, verken
av prestisje eller penger• Samtidig er mange bekymret for
fremtiden til MTA...
Er dette en offensiv holdning til faget og egen kompetanse?
Universiteteti Stavanger
Vi er Rikshospitaletskompetansesenter
formedisinsk teknologi
Hjemmesiden til MTA på RH
• Det er – nå som før - opp til medisinsk teknisk personell å bevise berettigelsen av sin eksistens
• Det er i det alt vesentlige ingen offentlige krav til hvordan tjenestene skal organiseres
• Det (nødvendige) som ikke finnes innen organisasjonen vil måtte søkes utenfor…
• For å være et kompetansesenter, er det tvingende nødvendig å kontinuerlig øke kompetansen
• Den som er ferdig utdannet, er ikke utdannet - men ferdig!
Universiteteti Stavanger
Hvordan ser MTA ut om 10 år?
Teknisk/rep.
System
F&U
Økonomisk
Adm.
Applikasjon/fysiologi
Pedagogisk
top related