ling 1105 – psykolingvistikk språktilegnelse

LING 1105 – PsykolingvistikkSpråktilegnelseForelesning 23. mars 2009

Kristian Emil Kristoffersen

2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Oversikt

Morfologi og produktivitet

Tilegnelse av mer “avanserte” grammatiske strukturer

Utvikling av diskursferdigheter

Språkutvikling og leseferdigheter

Flerspråklighet og andrespråkstilegnelse

3 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Morfologi og produktivitet Barn ser regelmessigheter i

bøyning, og lager seg ”regler” (eller former nettverk mellom like former)

Reglene/nettverka er utgangspunkt for nye former (wug-wugs)

De danner også utgangspunkt for overgeneraliseringer:

gådde for gikk

sedde for så

Berko 1958

4 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Utvikling av flertallsbøying hos ei svensk jente

Fase Entall Flertall Alder

1 bok 1;2

2 bok bok-ar 1;8

3 bok böck-er 2;4

4 böck/bok böck-er 3;5

5 bok böck-er 4;6

5 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Tilegnelse av mer ”avanserte” strukturer Lengre ytringer

Korrekt plassering av negasjon

Passivsetninger

Komplekse setninger (mer enn en proposisjon)

– koordinerte strukturer

– strukturer med underordna setninger (relativer, nominalsetninger, etc)

6 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Tilegnelse av “avanserte” strukturer - skandinaviske språk

(Syntaktisk) negasjon: fra ca 24 md

Tilegnelse av relativsetninger (basert på ett svensk barn): fra ca 22 md

Plunkett & Strömquist 1992

7 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Universelle trekk vs. tverrspråklige forskjeller

Universelle tendenser:

– tidlig leksikalsk utvikling

– plassering av negasjon

– rekkefølge på tilegnelse av lokativer

Tverrspråklige forskjeller

– sammensetning av ordforrådet

– tidspunkt for tilegnelse av mer avanserte strukturer (relativsetninger, spørsmål)

Formell og begrepsmessig kompleksitet spiller en rolle her

8 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Utvikling av diskursferdigheter

Kunnskap om turtaking blir etablert i løpet av det første året

Økende ferdigheter i å holde tråden i samtaler (Bloom):

– 19 – 23 md: Holder tråden i mindre grad

– 35 – 38 md: Holder tråden i stor grad. Introdusere nye temaer i samtalen

Å tilpasse budskap og form til mottakeren:

– 4-åringer er i stand til å kodeveksle når de snakker med 2-åringer og voksne (Shatz & Gelman, 1973):

– Enklere og kortere setninger til 2-åringer, lengre og mer komplekse setninger til voksne

9 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Språkutvikling og leseferdigheter

Nødvendige forutsetninger for å lære å lese:

– Ferdighet etablert med talespråket: Å kunne tolke en språklig ytring

– Ny ferdighet: Å la blikket gli langs linjene for å avkode

– Ny ferdighet: Å kunne koble lyder til bokstaver: sj-lyden i norsk: skjære, sjø, vers, slå, giro

– forutsetter høy grad av fonologisk bevissthet

– krevende for mange barn

10 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Tospråklighet/ flerspråklighet Samfunnsmessig flerspråklighet:

– Det finnes flere språk i et samfunn

– Flerspråklighet er normalen i mange land

– Diglossi: Høyspråk vs. lavspråk (f.eks. Høytysk og sveitsertysk i Sveits)

Individuell flerspråklighet:

– Et individ kan flere språk

– Ulike grader av flerspråklighet

11 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Simultan og sekvensiell tospråklighet

Simultan tospråklighet: Barn tilegner seg to språk samtidig (=tospråklig førstespråkstilegnelse)

– Hva er samtidig?

– Bokas definisjon (etter McLaughlin): Eksponering for begge språka før barnet fyller 3

– Alternativ: Eksponering for begge språka innen noen få uker etter fødselen

Sekvensiell flerspråklighet: Et barn eller en voksen tilegner seg et andrespråk etter å ha tilegna seg et førstespråk (=andrespråkstilegnelse)

Et kontinuum fra enspråklighet til tospråklighet:

Rent enspråklige Rent tospråklige

12 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Simultan tospråklighet – noen spørsmål Lærer tospråklige barn sine språk på samme måte som

enspråklige barn lærer sitt språk?

– Stort sett

Lærer tospråklige barn sine språk like fort som enspråklige barn lærer sitt språk, eller forsinker tospråkligheten dem?

– evidens peker i begge retninger (men en del tyder på noe forsinkelse)

– svaret avhenger også av graden av eksponering

Er språkblanding og interferens uunngåelig?

– avhenigig av input (Hvilket språk er dominerende, i hvilken grad blander nærpersoner ulike språk?)

13 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Andrespråkstilegnelse Et barn eller en voksen tilegner seg et andrespråk etter å ha

tilegna seg et førstespråk (= sekvensiell flerspråklighet)

Hvor mye transfer forekommer (kontroversielt spørsmål)?

– Rekkefølge på tilegnelsen av grammatiske morfemer i engelsk hos andrespråksinnlærere likner sterkt på rekkefølgen som barn som lærer engelsk som førstespråk => lite transfer

– Persepsjon av fonemiske kontraster i L1 påvirker tilegnelsen av de fonemiske kontrastene i L2

14 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Kognitive effekter av tospråklighet Større metalingvistisk bevissthet

– fordi tospråklige må være mer oppmerksomme på språklige forskjeller.

– hos tospråklige med gode ferdigheter i begge språka.

– dette innvirker også på leseferdigheter (f.eks. fonologisk bevissthet i det ene språket korrelerer med leseferdigheter i det andre.

Større kognitiv kontroll

Bedre ferdigheter i problemløsing/større kreativitet

Kapittel 12: Faktorer som påvirker språktilegnelsen

16 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Tre grupper av faktorer

De språklige omgivelsene

Kognitive faktorer

Inherente lingvistiske faktorer

17 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

De språklige omgivelsene

18 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

De språklige omgivelsene

Hvilken rolle spiller språklig input for språktilegnelsen?

– Ville barn (ulvebarn) –> språklig input er nødvendig

– Er språklig input like viktig hele tida: Hypotesen om en kritisk periode for språktilegnelse?

– vanligvis fra fødsel til pubertet

– data fra andrespråksinnlærere

– data fra ville barn (ikke vurdert i læreboka)

– Spiller måten vokssne snakker til barn på en rolle (motherese)?

– Ja, dersom den voksne omformulerer barnets ytring i sin respons

– Men: Ingen indikasjon på at språktilegnelsen får bedre vilkår totalt sett

19 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Kognitive faktorer: Operating principles

1. Legg merke til slutten av ord

2. Den fonologiske forma til ord kan variere

3. Legg merke til rekkefølgen på ord og morfem

4. Unngå avbrudd og ombytting på rekkefølgen av ord og morfem

5. Semantiske forhold skal være tydelig markert

6. Unngå unntak

7. Bruken av grammatiske markører skal være semantisk motivert

Hvordan har barnet kommet fram til disse prinsippa?

Hvordan vet lingvisten at barna har disse prinsippene?

20 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Kognitive restriksjoner på ordtilegnelse

Quines gavagai-problem

Et ord setter navn på helhet, ikke del (whole object bias)

Et ord sett navn på en kategori, ikke et individ (taxonomic bias)

Et objekt har bare ett navn (mutual exlusivity bias)

21 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Språklig input og kognitive restriksjoner er nødvendige forutsetninger for språktilegnelse. Men er de tilstrekkelige?

Med andre ord: Må det mer til for at barn skal tilegne seg språk?

JA. Mener noen lingvister. Andre mener NEI.

22 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Inherente lingvistiske faktorer: Bioprogramhypotesen (Bickerton)

I slekt med Chomskys grammatikksyn

Barn har en medfødt grammatikk som trer i kraft om språklig input er utilstrekkelig for adekvat tilegnelse

– pidginspråk > kreolspråk

– homesign > tegnspråk

Det språklige bioprogrammet er ikke en generell kognitiv egenskap, men språkspesifikk

23 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Inherente lingvistiske faktorer: Parametersetting (Chomsky)

Barn er født med en språktilegnelsesmekanisme, med to komponenter:

– prinsipp (svarer til egenskaper alle språk har)

– parametre (svarer til egenskaper som varierer fra språk til språk)

En parameter kan anta ulike verdier, avhengig av egenskapene i målspråket

Når barnet møter målspråket, vil parametrene få bestemte verdier

prinsipp og parametre (med bestemte verdier) utgjør den kunnskapen som setter barnet i stand til å forstå og produsere ytringer på målspråket

24 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Inherente lingvistiske faktorer: Negativ evidens

Positiv evidens: Barnet får feedback på at en gitt struktur er mulig i målspråket

– Det er vanskelig å tilegne seg målspråket på grunnlag av positiv evidens alene, fordi slik evidens vil være kompatibel med mange ulike grammatikker

Negativ evidens: Barnet får feedbak på at en gitt struktur ikke er mulig i målspråket

– Det er også vanskelig å tilegne seg målspråket på grunnlag av negativ evidens, fordi det er for lite negativ evidens tilgjengelig

Mulig konklusjon: Inherente lingvistiske faktorer må også bidra

Alternativt: Mer generelle kognitive ferdigheter bidrar ...