n-rap-001-miljøsaneringsbeskrivelse-rehabilitering av
Post on 16-Oct-2021
1 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Oppdragsgiver
Statens vegvesen Region øst
Rapporttype
Miljøsaneringsbeskrivelse
Dato
2014-06-04
REHABILITERING AV
FOLLOTUNNELEN
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
SAMMENDRAG
Follotunnelen er en to-løps motorveitunnel langs E6 i Vestby kommune i Akershus. Tunnelen er
903 meter lang, og ble åpnet i 1998 som en del av ny firefelts E6 gjennom Follo. Tunnelen ligger
mellom Hølendalen og Sonsveien, like nord for avkjøringen til Son. Byggherre er Statens vegvesen
Region øst, og omfatter rehabilitering av Follotunnelen, samt Nordby- og Smiehaug-tunnelen. Først ut
er Follotunnelen, og en miljøkartlegging har blitt gjennomført før rehabiliteringstiltakene skal utføres.
I henhold til tunnelsikkerhetsforskriften skal alle tunneler på TERN-veinettverket være
sikkerhetsgodkjent innen 2019. Målet for tunnel-rehabiliteringsprosjektet i Follo er å få de tre tunnelene
sikkerhetsgodkjent innen utgangen av 2016.
Dette er høytrafikkerte tunneler, og man ønsker derfor generelt også å tilfredsstille kravene i dagens
håndbøker. Tunnelene i Follo blir således noen av de første tunnelene som blir oppgradert i samsvar
med gjeldende forskrifter. Samtidig er mange av de tekniske installasjonene, samt annet utstyr, modne
for utskifting. Arbeidene vil blant annet omfatte prosjektering for utskifting av alt teknisk utstyr, sikring
av bergnedfall bak hvelv, strategi for brann og rømning, samt tiltak mot skader i veioppbygningen.
Denne rapporten er utarbeidet etter Rambølls prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og
presenterer kartleggingens fase 1 og 2. Fase 1 er ”Grunnlagsgjennomgang” og fase 2 er ”Visuell
befaring og materialprøver”. Vedlegget inneholder generelle opplysninger om helse- og miljøfarlige
stoffer, analyseresultater, fotodokumentasjon, plan- og fasadetegning av bygget.
Det gjøres oppmerksom på at beskrivelsen kun tar for seg miljøkartlegging av bygg og ikke
grunnforhold.
Ved Follotunnelen ble det påvist forekomster av:
Tungmetaller: Maling og betong EE-avfall: Diverse elektriske og elektroniske komponenter KFK/Ozonødeleggende stoffer: XPS og kjølemaskin Olje/Diesel: Asfalt Isolerglassruter
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 3 (46)
REHABILITERING AV
FOLLOTUNNELEN
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Oppdragsnr.: 1350000147
Oppdragsnavn: Rehabilitering av Follotunnelen
Dokument nr.: 001
Filnavn: N-rap-001-Miljøsaneringsbeskrivelse-Rehabilitering av Follotunnelen
Revisjon 000
Dato 2014-06-02
Utarbeidet av MOKV
Kontrollert av SBA
Godkjent av TBY
Beskrivelse Miljøsaneringsbeskrivelse
Revisjonsoversikt
Revisjon Dato Revisjonen gjelder
Rambøll
Hoffsveien 4
Pb 427 Skøyen
NO-0213 OSLO
T +47 22 51 80 00
F +47 22 51 80 01
www.ramboll.no
4 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
INNHOLD
SAMMENDRAG ........................................................................................................ 2
1. INNLEDNING ............................................................................................. 5 1.1 Formål ........................................................................................................ 5 1.2 Befaring, tid og sted ..................................................................................... 5 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter ................................................................ 5 1.4 Underlagsdokumenter................................................................................... 6 1.5 Registreringsomfang og nivå ......................................................................... 6 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak .................................... 7 1.7 Vurderinger ............................................................................................... 10 1.8 Prøvetaking ............................................................................................... 10 1.9 Begrensninger ........................................................................................... 10 1.10 Ansvar ...................................................................................................... 11
2. REGISTRERTE FOREKOMSTER ................................................................. 12 2.1 ASBEST .................................................................................................... 12 2.2 PCB .......................................................................................................... 12 2.3 TUNGMETALLER ......................................................................................... 12 2.4 FTALATER ................................................................................................. 16 2.5 BROMERTE FLAMMEHEMMERE ..................................................................... 17 2.6 EE-AVFALL - ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL ........................................ 18 2.7 KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER ............................................................. 20 2.8 OLJE/DIESEL ............................................................................................. 21 2.9 PENTAKLORFENOL ..................................................................................... 23 2.10 PAH .......................................................................................................... 23 2.11 KLORPARAFINER ........................................................................................ 24 2.12 IMPREGNERT TREVIRKE .............................................................................. 24 2.13 ISOLERGLASSRUTER .................................................................................. 25
3. KONKLUSJON .......................................................................................... 27
4. SAMMENDRAG, TABELL ........................................................................... 28
5. SAMMENDRAG, ROMLOGG ....................................................................... 31
VEDLEGG
VEDLEGG 1: TEGNINGER VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 5 (46)
Ramboll
1. INNLEDNING
1.1 Formål
Formålet med denne kartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige
stoffer i Follotunnelen, beliggende langs E6 i Vestby kommune i Akershus, i forbindelse med
forestående rehabilitering.
Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag (ev. med anbefalte suppleringer) for
prosjektering, kontrahering av entreprenør, søknad om igangsettingstillatelse hos kommunen og
miljøsanering. Rapporteringen tilfredsstiller kravene til rapportering gitt i tidligere kapitel 15 i
Avfallsforskriften, og som nå omfattes av Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) kapitel 9
(gjeldene fra 1.7.2010). Rapporten utarbeides etter og tilfredsstiller retningslinjer i RIF’s veileder for
miljøkartlegging av bygninger (2009).
1.2 Befaring, tid og sted
Miljøkartleggingen ble foretatt ved befaring natt til 14. mai 2014. Befaringen ble utført av Rambøll ved
miljørådgiverne Monica Kviljo og Sunniva Baarnes.
1.3 Oppdragsgiver og involverte parter
Oppdragsgiver er Statens vegvesen Region øst.
Firma Postadresse Telefon/ E-post
Statens vegvesen Region øst
v/ Thomas Kalleberg
Postboks 1010
2605 Lillehammer
Tlf: +47 916 77 999
E-Post: thomas.kalleberg@vegvesen.no
Rapporten er utført av Rambøll v/Monica Kviljo.
Firma Postadresse Telefon/ E-post
Rambøll
v/ Monica Kviljo
Hoffsveien 4
PB. 427 Skøyen,
0213 Oslo
Tlf: 412 80 284
E-post: monica.kviljo@ramboll.no
Eurofins Norsk Miljøanalyse
AS (leverandør av
laboratorieanalyser)
Møllebakken 50
1538 Moss
Tlf: 69 00 52 00
E-post: miljo@eurofins.no
6 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
1.4 Underlagsdokumenter
Snittegninger, plantegninger og oversiktskart av tunnel fra Statens vegvesen
1.5 Registreringsomfang og nivå
Denne rapporten er utarbeidet etter Rambølls prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og
presenterer kartleggingens fase 1 og 2.
I fase 1 ”Grunnlagsgjennomgang” gjennomgås tegninger og opplysninger om bygget og sannsynlige
prøvepunkter vurderes. I fase 2 ”Visuell befaring og materialprøver” gjennomføres en befaring med
visuell kontroll inkludert stikkprøver på utvalgte steder. Disse er tatt med små destruktive inngrep med
kniv, hammer, skrujern etc. Er det ikke mulig å ta materialprøver på denne måten (f.eks. er materialet
for hardt eller er utilgjengelig) er videre kartlegging/prøvetaking anbefalt.
Kartleggingen setter fokus på:
Asbest
PCB f.eks. i isolerglass, lysarmaturer, betong, maling og fugemasser
Ftalater i vinylbelegg
Elektrisk og elektronisk avfall
Klorparafiner
Andre skadelige stoffer som olje, KFK-gasser, bromerte flammehemmere, bly, kvikksølv etc.
Hvis analyseresultatene eller andre hendelser gjør videre kartlegging nødvendig, vil vi anbefale at det
gjennomføres en fase 3: Miljøkartlegging; Utvidede materialprøver av spesielle forekomster.
Videre utredning/kartlegging kan være anbefalt hvis:
Materialet var utilgjengelig (f.eks. for høyt)
Materialets tilstand ikke gjorde prøvetaking mulig (f.eks. for hardt)
Analyseresultatene krever videre utredning
Saneringsmetode krever videre utredning
Ved eventuelle funn av helse- og miljøfarlige stoffer under rivingen, skal dette behandles etter
retningslinjer i denne rapporten og evt. forskrifter. Utførende entreprenør er ansvarlig for korrekt
sanering og håndtering av alle helse- og miljøfarlige stoffer.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 7 (46)
Ramboll
1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak
Beliggenhet: Langs E6 i Vestby kommune, Akershus mellom Hølendalen og Sonsveien, like nord for
avkjøringen til Son.
Byggeår: 1998
Rehabiliteringsår: Reparasjoner knyttet til en trafikkulykke i nordgående tunnelløp i mai 2009, ellers
ingen rehabilitering.
Funksjon og areal: To-løps motorveitunnel med to kjørefelt i begge tunnelløpene.
Tunnelløp Oppgitt
lengde/areal
Oppgitt
høyde
Funksjon
Nordgående 903 m 4,50 m Motorveistunnel
Sørgående 903 m 4,50 m Motorveistunnel
Teknisk rom, midtre
tverrslag
6,2 m2 2,6 m Teknisk rom
Teknisk rom og SOS-
stasjon, nordenden
11 m2 2,41 m Teknisk rom for elektrisk
anlegg og styringssystem, samt
SOS-stasjon.
SOS-stasjon, sørenden 1,7 m2 2,41 m SOS-stasjon
Oversiktskart:
Bilde 1: Oversiktsbilde over plassering av Follotunnelen (Kilde: www.seeiendom.no)
FOLLOTUNNELEN
8 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
Oversiktsbilder:
Bilde 2: Oversiktsbilde over plassering av Follotunnelen (Kilde: www.maps.google.com)
Bilde 3: Inngangen til tunnelløp sett fra sørenden. Nordgående tunnelløp til høyre.
Bilde 4: Inngangen til tunnelløp sett fra nordenden. Sørgående tunnelløp til høyre.
FOLLOTUNNELEN
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 9 (46)
Ramboll
Historikk og bygningsmessig tiltak
Follotunnelen er en to-løps motorveitunnel langs E6 i Vestby kommune i Akershus. Tunnelen er
903 meter lang, og ble åpnet i 1998 som en del av ny firefelts E6 gjennom Follo. Tunnelen ligger
mellom Hølendalen og Sonsveien, like nord for avkjøringen til Son. Prosjektet er for Statens vegvesen
Region øst, og omfatter rehabilitering av Follotunnelen, samt Nordby- og Smiehaug-tunnelen. Først ut
er Follotunnelen, og en miljøkartlegging har blitt gjennomført før rehabiliteringstiltakene skal utføres.
I henhold til tunnelsikkerhetsforskriften skal alle tunneler på TERN-veinettverket være
sikkerhetsgodkjent innen 2019. Målet for tunnel-rehabiliteringsprosjektet i Follo er å få de tre tunnelene
sikkerhetsgodkjent innen utgangen av 2016.
Dette er høytrafikkerte tunneler, og man ønsker derfor generelt også å tilfredsstille kravene i dagens
håndbøker. Tunnelene i Follo blir således noen av de første tunnelene som blir oppgradert i samsvar
med Forskriften. Samtidig er mange av de tekniske installasjonene samt annet utstyr modne for
Bilde 5: Tunnelløp sett fra innsiden
Bilde 6: Tunnelløp sett fra innsiden
10 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
utskifting. Arbeidene vil blant annet omfatte prosjektering for utskifting av alt teknisk utstyr, sikring av
bergnedfall bak hvelv, strategi for brann og rømning, samt tiltak mot skader i veioppbygningen.
Beskrivelse av eksisterende bygningsmasse
Grunn og fundamenter
Utsprengt tunnel som er direkte på grunn, og er derfor omringet av bergstein.
Teknisk rom/SOS-stasjon i dagsone: Betongfundament direkte på grunn.
Bæresystem, vegger og himling
Tunnelløpene består av 150 mm tykke prefabrikkerte betongelementer, 50 mm XPS og en
membran, med en fugemasse mellom betongelementene.
I midtre tverrslag er vegger og dekke av plasstøpt betong.
Teknisk rom/SOS-stasjon i dagsone: Leca-blokker med murpuss og malt trepanel. Himling av malte
trefiberplater.
Dekke
Dekket i tunnelløpene er av asfalt over et lag med sementstabiliserende grus (Cg).
Teknisk rom/SOS-stasjon i dagsone: Rødmalt betongdekke.
Vinduer Ett vindu i teknisk rom del 2/SOS-stasjon som er isolerglassrute, typen MEA 1998. Resterende vinduer og dører er av enkeltglass. SOS-stasjon i sørenden av sørgående tunnelløp består av stålkassetter med enkeltglass.
1.7 Vurderinger
PCB
Ettersom tunnelen er fra 1998 er det ikke mistanke om PCB i noen av byggematerialene. PCB har
tidligere blitt funnet i fugemasser (1960-79), puss, betong og reparasjonsmørtler (1960-1975) og
maling (1950-1975).
KFK
Det har blitt opplyst om at bak betongelementene i tunnelen er det et lag med 15 mm XPS og
membran.
1.8 Prøvetaking
Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvetatte objektene.
Analysene viser en usikkerhet i resultatene relatert til analysemetodene benyttet av laboratoriet.
Usikkerheten varierer innenfor intervallet 20-40 % avhengig av analyseparameter, metode og
prøvemengde. Tolkningen av analyseresultatene i denne beskrivelse baserer seg på det faktiske
resultat som er presentert i analyserapporten. For ytterligere opplysninger vedrørende usikkerhet, se
vedlagte analyserapporter.
1.9 Begrensninger
Denne rapporten tar kun for seg miljøkartlegging av de berørte deler av bygningsmassen. Teknisk rom i
dagsone på sørsiden av tunnelløpet ble ikke befart, men inneholder tilsvarende komponenter som
teknisk rom i dagsone på nordsiden. Videre ble ikke nordgående tunnelløp befart. Konstruksjonen er
tilsvarende sørgående tunnelløp, men det var ikke anledning til å prøveta betongelementene. De
prøvetatt elementene i sørgående tunnelløp ligger til grunn for beskrivelsen av nordgående tunnelløp.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 11 (46)
Ramboll
1.10 Ansvar
Rambøll har gjennom tilgjengelig kompetanse forsøkt å avdekke mulige forekomster av helse- og
miljøfarlige stoffer. Det tas imidlertid forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er avdekket,
f. eks fordi det er skjult i forbindelse med tidligere ombygging, skjult i konstruksjonene eller liknende.
Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom
man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes asbest eller andre
helse- og miljøfarlige stoffer i bygget.
Rambøll har utført miljøkartleggingen og utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelsen i henhold til gjeldende
regelverk, veiledere og standarder. Denne beskrivelsen gir ingen garanti for at alle mulige forekomster
av helse- og miljøfarlige stoffer er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over
sannsynlige, påviste helse- og miljøfarlige stoffer og håndtering av denne. Rambøll påtar seg ikke
ansvar dersom det ved rivearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller andre helse- og miljøfarlige
stoffer enn det som er beskrevet i denne rapporten.
Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra Rambøll.
12 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
2. REGISTRERTE FOREKOMSTER
I dette kapittelet omtales materialer og komponenter som er påvist eller prøvetatt. De registrerte
forekomstene er i henhold til NS 9431 – Klassifikasjon av avfall.
Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av helse- og miljøfarlige stoffer, type, mengde og
plassering.
2.1 ASBEST
Ettersom tunnelen ble bygget i 1998 er det ikke mistanke om asbestholdige elementer i tunnelløpene.
Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før 1980, spesielt for bygg oppført i perioden 1940-
1980.
2.2 PCB
Ettersom tunnelen er fra 1998 er det ikke mistanke om PCB i noen av byggematerialene. PCB har
tidligere blitt funnet i fugemasser (1960-79), puss, betong og reparasjonsmørtler (1960-1975) og
maling (1950-1975).
2.3 TUNGMETALLER
På bakgrunn av mistanke om innhold av tungmetaller ble følgende prøver sendt inn for analyse:
Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat
Prøve 1 Puss på leca
Teknisk rom del 2, nordgående tunnelløp
Nordsiden, dagsone
Ingen tungmetaller over gjeldene
grenseverdier
Prøve 3 Betongfundament
Teknisk rom del 2, nordgående tunnelløp
Nordsiden, dagsone
Ingen tungmetaller over gjeldene
grenseverdier
Prøve 5 Rød gulvmaling
Teknisk rom del 2, nordgående
tunnelløp
Nordsiden, dagsone
Sink (Zn): 320 mg/kg
Prøve 6 Betongvegg, plasstøpt
Forrom til teknisk rom
Tversslag midten
Ingen tungmetaller over gjeldene grenseverdier
Prøve 7 Betonggulv
Forrom til teknisk rom
Tversslag midten
Ingen tungmetaller over gjeldene grenseverdier
Prøve 8 Betongelement, søndre del
Sørgående tunnelløp
Nikkel (Ni): 60 mg/kg
Prøve 10 Betongelement, midtre del
Sørgående tunnelløp
Ingen tungmetaller over gjeldene grenseverdier
Prøve 11 Betongelement, nordre del
Sørgående tunnelløp
Ingen tungmetaller over gjeldene grenseverdier
(Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger)
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 13 (46)
Ramboll
Det skilles på hhv. farlig avfall1 og over normverdi for forurenset grunn2. Stoffer som er regnet som
farlig avfall skal leveres til godkjent mottak for denne type farlig stoff. Dersom maling inneholder
tungmetaller over normverdien skal ikke betongkonstruksjoner som inneholder denne type maling
benyttes som fyllmasser med mindre det vurderes spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i
sammenheng med den planlagte arealbruken.
I tabellen under vises en sammenstilling av grenseverdier for tungmetaller.
Symbol Navn
Grenseverdi Farlig avfall
(mg/kg)
!
Normverdi (mg/kg) Anvendelse
As Arsen 1000 8 Arsen ble mye benyttet i fargepigmenter.
Pb Bly 2500 60 Brukes som fargestoff i keramikk og som pigment i maling.
Cu Kobber 25000 100 Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke.
Cd Kadmium 1000 1,5
Gir røde, orange og gule pigmenter til innfarging av maling og lakk (f.eks. maling som må tåle varme). Videre brukes kadmium som stabilisator i PVC (f.eks. kunststoffvinduer)
Cr Krom Krom (3):
25000 Krom (3): 50 (tot)
Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke.
Hg Kvikksølv 1000 1 Kan være benyttet i maling som insektdrepende middel.
Ni Nikkel 2500 60 Det brukes til overflatebehandling av andre metaller.
Zn Sink 25000 200 I maling er sinkoksid brukt som hvitt pigment.
Resultatene viser at prøve 5 og prøve 8 inneholder tungmetaller over normverdiene.
1 Avfallsforskriften kap 11 Farlig avfall vedlegg 2 del B spesifikk grenseverdier for
utvalgte stoffer 2 Forurensningsforskriftens kap. 2, vedlegg 1 ”Normverdier”
14 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
Bilde 7: Prøve 1 inneholder ikke tungmetaller over gjeldende grenseverdier.
Bilde 8: Prøve 1 inneholder ikke tungmetaller over gjeldende grenseverdier.
Bilde 9: Prøve 3 inneholder ikke tungmetaller over gjeldende grenseverdier.
Bilde 10: Prøve 5 inneholder sink over normverdien og behandles som forurenset avfall.
Bilde 11: Prøve 6 inneholder ikke tungmetaller over gjeldende grenseverdier.
Bilde 13: Prøve 7 inneholder ikke tungmetaller over gjeldende grenseverdier.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 15 (46)
Ramboll
Konklusjon og anbefalt saneringsmetode
Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder:
Avfallsstoffnr.: 1614 Forurenset betong og tegl som ikke er farlig avfall.
EAL-kode: *06 04 05 avfall som inneholder andre tungmetaller
Malt betong
Malingen i prøve 5 inneholder konsentrasjoner av sink under grensen for farlig avfall, men som
klassifiser som forurenset masse over normverdien i forurensningsforskriften kapittel 2. Den angitte
malingen fjernes fra underlaget og leveres til godkjent mottak som forurenset masse. Alternativt kan
betongen og den angitte malingen leveres samlet som forurenset masse til godkjent mottak.
Dette tilsvarer at dersom den malte betongen ønskes benyttet som fyllmasse må dette vurderes
spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken.
Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder:
Avfallsstoffnr.: 1614 Forurenset betong og tegl som ikke er farlig avfall.
EAL-kode: *06 04 05 avfall som inneholder andre tungmetaller
Betong
Bilde 12: Prøve 8 inneholder nikkel over normverdien og behandles som forurenset avfall.
Bilde 14: Prøve 10 inneholder ikke tungmetaller over gjeldende grenseverdier.
Bilde 15: Prøve 11 inneholder ikke tungmetaller over gjeldende grenseverdier.
16 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
Betongmassen i prøve 8 inneholder nikkel under grensen for farlig avfall, men over normverdien i
forurensningsforskriften kapittel 2. Det kun er påvist ett tungmetall, og dette har påvist mengder
akkurat på grensen for normverdien. Ettersom det kun skal skjæres ut små mengder med betong i
forbindelse med inspeksjonsluker, og det ikke er påvist tungmetaller i noe annen betong over grensen
for normverdien, anbefales det at betongen betegnes som ren masse. Det er et ønske om å gjenbruke
mest mulig betong som fyllmasse. På bakgrunn av prøveresultatene og tiltakets art er dette
akseptabelt med tanke på risiko for utlekking og avgassing sett i sammenheng med den planlagte
arealbruken.
2.4 FTALATER
Fugemasse
Det ble tatt prøve av fugemasse mellom betongelementene i tunnelen, som man mistenker inneholder
ftalater.
Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat
Prøve 2 Fugemasse rundt dør
Teknisk rom del 1, nordgående
tunnelløp
Nordsiden, dagsone
Ikke analysert, men behandles
som ftalatholdig og dermed farlig
avfall.
Prøve 4 Fugemasse rundt dør
Teknisk rom del 2, nordgående
tunnelløp
Nordsiden, dagsone
Ikke analysert, men behandles
som ftalatholdig og dermed farlig
avfall.
Prøve 9 Fugemasse mellom betongelementer,
sør-ende
Sørgående tunnelløp
Ikke påvist
(Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger)
Materialer regnes som farlig avfall dersom innholdet av Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) eller DBP er mer
enn 0,5 prosent (5000 mg/kg) eller innholdet av BBP er mer enn 0,25 prosent (2500 mg/kg)3.
Når det gjelder ftalatene DIDP og DINP er det, på grunnlag av dagens dokumentasjon, ikke påvist
effekter som tilsier at stoffene oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som helse- eller miljøfarlige.
3 http://www.klif.no/artikkel____43608.aspx
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 17 (46)
Ramboll
Konklusjon og anbefalt saneringsmetode
Alle spesifiserte fugemasser, som inneholder ftalater, må sorteres som egen fraksjon og leveres til
godkjent mottak for farlig avfall.
Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder:
Avfallsstoffnr: 7156
EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige
stoffer
2.5 BROMERTE FLAMMEHEMMERE
Det ble ikke registrert noen bygningsmaterialer med mistanke om innhold av bromerte
flammehemmere.
Bilde 16: Prøve 2, grå/hvit fugemasse, behandles som ftalatholdig avfall.
Bilde 17: Prøve 4, sort fugemasse, behandles som ftalatholdig avfall.
Bilde 18: Prøve 9, grå/hvit fugemasse, inneholder ikke ftalater.
18 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
2.6 EE-AVFALL - ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL
Det ble påvist en rekke forskjellige typer EE-avfall i bygget, bl.a.:
- Lysarmaturer, lysrør - El-skap/tavler og styringsskap
- Kjølemaskiner
- Div. elektronisk avfall som f.eks. kabler, lyspunkter, brytere, kontakter, brannvarslingsanlegg,
nødlys, opplyste skilt etc.
- Vifter
Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av EE-avfall, type, mengde og plassering. (se
Vedlegg 1: Tegninger)
EE-avfall inneholder en lang rekke helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen,
bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc., og skal behandles forskriftsmessig.
Bilde 19: Lysarmatur er eksempel på EE-avfall
Bilde 20: Panelovn er eksempel på EE-avfall
Bilde 21: El-skap er eksempel på EE-avfall
Bilde 22: Kabler og trekkerør er eksempler på EE-avfall
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 19 (46)
Ramboll
Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak.
Alle lysarmaturer leveres til godkjent EE-avfallsmottak. Lysarmaturene kan inneholde en PCB-holdig
kondensator. Kondensatoren skal ikke fjernes fra armaturet. EE-avfallsmottaket vil ta hånd om
kondensatoren og behandle den forskriftsmessig. Lysarmaturer og lysrør/lyspærer legges separat i hver
sin kasse. Lysrør inneholder kvikksølv, og skal ikke knuses.
RENAS har definert 5 grupper for innlevering næringselektro og 4 grupper for innlevering av
forbrukerelektro:
Næringselektro:
Gruppe 1: Lysrør - Alle lengder og tykkelser av rette lysrør.
Gruppe 2: Andre lyskilder - Sparepærer, damplamper, infrarøde, ultrafiolette lamper og lysrør som
ikke er rette.
Gruppe 3: Kabler og ledninger - Alle typer kabler og ledninger. Større mengder ensartet kabel bør
leveres separat til behandlingsanlegg.
Gruppe 4: Små enheter - Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg,
lamper, panelovner etc.; avfall som ut fra størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt.
Gruppe 5: Store enheter - Elektromotorer, pumper, isolatorer, transformatorer, varmtvannsberedere,
etc.
Bilde 23: Ulike styringsskap er eksempler på EE-avfall
Bilde 24: Ulike styringsskap er eksempler på EE-avfall
Bilde 25: Opplyste skilt er eksempel på EE-avfall
Bilde 26: Kabler og ventilatorer er eksempler på EE-avfall
20 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
Forbrukerelektro:
Gruppe 6: Kuldemøbler - Kjøleskap, fryseskap, kjøledisker, frysedisker, frysere, salgsautomater med
kjøling.
Gruppe 7: Andre store hvitevarer - Komfyrer, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler.
Gruppe 8: TV/Monitorer - Fjernsynsapparater, dataskjermer (LCD, CRT og plasma).
Gruppe 9: Småelektronikk - Støvsugere, varmeovner (frittstående), strykejern, kaffetraktere,
brødristere, PCer og skrivere, mobiltelefoner, barbermaskiner, MP3-spillere, Video-/DVD-spillere,
kameraer etc.
2.7 KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER
Kjølemaskiner Det ble påvist en kjølemaskin i teknisk rom del 1 i dagsone. Slike maskiner kan ha kjølevæske/gass
som inneholder KFK (klor- fluorkarboner). (Se Vedlegg 1: Tegninger)
Bilde 27: Kjølemaskin i teknisk rom del 1 i dagsone i nordenden av nordgående tunnelløp
Ekstrudert polystyren (XPS)
Det ligger harde isolasjonsplater med tykkelse 50 mm mellom betongelementene og membranen i
tunnelløpet. Det er kun et mindre areal av dette som vil berøres i forbindelse med etablering av 28 nye
inspeksjonsluker. Plater av ekspandert polystyren ble først produsert i Norge fra 1955 under
varemerket Isopor, og fikk raskt omfattende anvendelse som isolasjon blant annet i
betongkonstruksjoner. Slike eldre skumplast materialer kan inneholde klorflourkarboner (KFK) fra
oppskummingsprosessen, og kan også være tilsatt bromerte flammehemmere. (Se Vedlegg 1:
Tegninger).
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 21 (46)
Ramboll
Bilde 28: Blåfarget ekstrudert polystyren (XPS) mellom membran og betongelementer
Konklusjon og anbefalt saneringsmetode
Kjølemaskiner
Kjølemaskiner skal tappes for eventuell kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist før øvrig riving
påbegynnes. Kjølemaskiner kan leveres som EE-avfall når gassen er tappet ned.
Ved deklarering av kjølegassen benyttes følgende koder:
Avfallsstoffnr: 7240
EAL-kode: *16 05 04 gass i trykkbeholdere (herunder haloner) som inneholder farlige
stoffer.
Ekstrudert polystyren (XPS)
Alle typer skumplast-materialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig
avfall.
Ved deklarering av skumplast benyttes følgende koder:
Avfallsstoffnr: 7157
EAL-kode: *17 06 03 andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige
stoffer.
2.8 OLJE/DIESEL
Oljeutskiller
Det ligger en oljeutskiller nedgravd i dagsone i sørenden av sørgående tunnelløp. Det er en plasstøpt
betongkonstruksjon på ca. 2,5x10m, med tre nedganger bygget av prefabrikkerte
kumringer. Konstruksjonen beholdes, mens det elektriske skal fjernes. Det ble ikke observert noen spor
av olje ettersom det er behov for oppholdstid for å kunne skille ut oljen. Det antas at dette har rent ut i
bekken. Dette kun til informasjon, se illustrasjon og bilde nedenunder.
22 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
Bilde 29: Illustrasjon av oljeutskiller, i sørenden av sørgående tunnelløp. TK3 er lengst nord.
Bilde 30: Bilde av TK5 i oljeutskilleren.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 23 (46)
Ramboll
Asfalt
Kjøreområdene er asfaltert, og det er totalt ca. 70 sprekker i asfalten som skal repareres. Dette skal
gjøres ved å frese bort rundt 1 meter asfalt på hver side av sprekkene, og fylle på med ny asfalt. Asfalt
er et oljeprodukt som inneholder høye konsentrasjoner av THC og PAH. (se Vedlegg 1: Tegninger).
Bilde 31: Eksempel på sprekk i asfalt
Bilde 32: Eksempel på sprekk i asfalt
Konklusjon og anbefalt saneringsmetode
Oljeutskiller
Ettersom konstruksjonen skal beholdes, vil det ikke være nødvendig med sanering av betongen. Det
elektriske utstyret, slik som sensoren, vil derimot håndteres som EE-avfall, gruppe 4.
Asfalt
Asfalt skal leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning.
Liste over mellomlagre finnes her;
http://www.asfaltgjenvinning.no/Oversikt_mellomlager_Norge1.htm
Dersom asfalten ikke leveres til gjenvinning skal den leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for
farlig avfall. Hvis man vurderer å bruke oppmalt asfalt som fyllmasse må konsentrasjoner
dokumenteres og ev. risikoanalyser utføres.
2.9 PENTAKLORFENOL
Det ble ikke registrert noen bygningsmaterialer med mistanke om innhold av pentaklorfenol.
2.10 PAH
Det ble ikke registrert noen bygningsmaterialer med mistanke om innhold av PAH. Ettersom tunnelene
blir vasket innvendig, er det ikke mistanke om at PAH-forurensning i betongelementene.
24 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
2.11 KLORPARAFINER
Det ble tatt prøve av fugemasse mellom betongelementene i tunnelen som man mistenker inneholder
klorparafiner.
Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat
Prøve 9 Fugemasse mellom betongelementer, sør-
ende
Sørgående tunnelløp
Ikke påvist
(Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger)
Kort- og mellomkjedede klorparafiner er regnet som farlig avfall når de overstiger konsentrasjoner på
0,25 % (2500 mg/kg (PPM)).
Konklusjon og anbefalt saneringsmetode
Det ble ikke påvist klorparafiner i fugemassen, men dersom den likevel skal saneres, vises det til
anbefalinger gitt i kapittel 2.4.
2.12 IMPREGNERT TREVIRKE
Det ble ikke registrert impregnert trevirke i tunnelløpene eller i dagsone.
Bilde 33: Prøve 9, fugemasse mellom betongelementer, inneholder ikke klorparafiner.
Bilde 34: Prøve 9, fugemasse mellom betongelementer, befinner seg mellom alle betongelementene i tunnelen. Inneholder ikke klorparafiner.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 25 (46)
Ramboll
2.13 ISOLERGLASSRUTER
Rambøll forholder seg til anbefalinger fra styret i Forum for miljøkartlegging og – sanering.
Anbefalingene tilsier at alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med
analyser. Dette gjelder ikke gamle, koblede vinduer.
Kunnskapsnivået om bruk av farlige stoffer i isolerglassvinduer er ikke godt nok formidlet til bransjen.
Men det vi vet i dag er:
Vinduer med asbest og bly (Avfallsstoffnr 7250, EAL-kode: 17 06 05 Asbestholdige
byggematerialer):
Thermopane‐vinduer har ofte asbestholdig fugemasse mellom glasset og ramma, og spacer av bly.
Vinduene er ofte stemplet med “Glaverbel” eller “Vitrage isolant”.
Vinduer med PCB (Avfallsstoffnr 7211, EAL-kode: *17 09 02 avfall fra bygge- og rivningsarbeid
som inneholder PCB ):
Norskproduserte vinduer fram til 1975, utenlandsk produserte fram til 1980, og alle vinduer uten
stempel i avstandslisten. For disse eksisterer det et retursystem (Ruteretur).
Vinduer med klorparafiner (Avfallsstoffnr 7158, EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som
inneholder eller er forurenset av farlige stoffer):
Alle vinduer produsert fra 1975 til ca. 1990, muligens også senere.
Vinduer med ftalater (Avfallsstoffnr 7156, EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som
inneholder eller er forurenset av farlige stoffer):
Vinduer produsert fra 1975 til i dag. Kan muligens også inneholde klorparafiner.
Vinduer med polysiloksaner: Dagens vinduer. Vi vet imidlertid lite om innhold av de
polysiloksanene som regnes som miljøfarlige.
De aller fleste vindusrammer i tre er innsatt med tinnorganiske treimpregneringsmidler.
Alle vinduer med treramme er malt eller beiset, men vi vet lite om innhold av evt. farlige stoffer i
malingen.
PVC‐vinduer kan inneholde kadmium‐ eller blystabilisatorer, som gjør disse til farlig avfall.
Imidlertid er det svært lite slike vinduer som kommer inn i avfallskretsløpet foreløpig. I EU er det
godkjent at slik plast kan gjenvinnes til annen type plast, noe som er miljømessig lite akseptabelt.
Samtlige isolerglassruter i bygget er kontrollert ved å kontrollere innpregingen i avstandsskinnen
mellom glassene. Det er registrert produsenter, årstall, antall ruter og i hvilken etasje rutene befinner
seg. I tabellen under oppsummeres funnene, og de som inneholder PCB holdig fugelim iht. Rutereturs
liste og info funnet på www.ruteretur.no. Det finnes også ukjente ruter som kan inneholde PCB og
klorparafiner. Ukjente ruter er ruter som ikke har vært mulig å identifisere. Se vedlegg 1 for
vindustegning.
26 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
Produsent og produksjons år
Antall (stk)
Teknisk rom del 2, nordenden av nordgående
tunnelløp Sum PCB Klorparafiner Ftalater
Asbest/
Bly
MEA glass 1998 1 1 NEI NEI JA NEI
Døren i teknisk rom del 2 og vinduene knyttet til SOS-stasjonen i sørenden av sørgående tunnelløp er
alle enkeltglass.
Konklusjon og anbefalt saneringsmetode
Isolerglasset skal behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved
prøvetaking kan avkreftes at isolerglassrutene ikke inneholder PCB, klorparafiner eller ftalater trenger
disse ikke å behandles spesielt. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles
som PCB-holdige iht. Ruteretur-systemet.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 27 (46)
Ramboll
3. KONKLUSJON
Tungmetaller
Mesteparten av de malte tyngre konstruksjonene er klassifisert som lett forurenset pga. innhold av
tungmetaller som følge av maling. Malingen skal separeres fra betongen og leveres til godkjent mottak
for forurenset avfall. Alternativt kan de malte betongkonstruksjoner leveres samlet til godkjent deponi
for forurensede masser. Dersom den malte betongen ønskes benyttet som fyllmasse må dette vurderes
spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken.
Betongelementene i tunnelen håndteres som rene masser.
Ftalater
Alle spesifiserte fugemasser, som antas inneholder ftalater, må sorteres som egen fraksjon og leveres
til godkjent mottak for farlig avfall.
EE-avfall
Arealene skal saneres for alle elektriske og elektroniske komponenter. Dette gjelder spesifikke
installasjoner samt alt av radioteknisk utstyr, sendere, kabler, kontakter, lyspunkter etc. iht.
sammendrag i kap. 4.
KFK
Kjølemaskiner skal tappes for kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist, og kan leveres som EE-
avfall når gassen er tappet ned. XPS mellom betongelementene og membran i tunnelløpene som
fjernes i forbindelse med utbygging av inspeksjonsluker skal leveres som farlig avfall.
Olje
Asfalt skal leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning. Dersom asfalten
ikke leveres til gjenvinning skal den leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Hvis
man vurderer å bruke oppmalt asfalt som fyllmasse må konsentrasjoner dokumenteres og ev.
risikoanalyser utføres.
Isolerglassruter
Alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Vinduene leveres
hele, stående, til godkjent mottak. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles
som PCB-holdige iht. Ruteretur-systemet.
Ovenstående punkter skal være utført og sanert forsvarlig før øvrig riving tiltar.
28 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
4. SAMMENDRAG, TABELL
Materiale Plassering/
Funnsted
Antatt mengde Vekt pr
enhet
Totalt
registrert
mengde
Helse- og miljøfarlig stoff/
analyseresultat
Saneringsmetode Kommentar
TUNGMETALLER
Gulvmaling (rød)
Teknisk rom del 1 og
del 2 i dagsone,
nordgående løp, samt
SOS-stasjon i
dagsone, sørgående
løp.
Prøvetatt: Teknisk
rom del 2/SOS-
stasjon, dagsone i
nordenden av
nordgående tunnelløp.
13,3 m2 Vurderes Vurderes Prøve 5: 320 mg/kg sink (Zn) Den angitte malingen
fjernes fra underlaget og
leveres til godkjent
mottak som forurenset
masse. Alternativt kan
betongen og den angitte
malingen leveres samlet
som forurenset masse til
godkjent mottak.
Dersom den malte
betongen ønskes
benyttet som fyllmasse
må dette vurderes
spesielt mht. risiko for
spredning og avgassing
sett i sammenheng med
den planlagte
arealbruken.
Funnstedet er avmerket på tegningene i
Vedlegg 1.
7156 - FTALATER
Fugemasse Teknisk rom del 1 og
del 2 i dagsone,
nordgående løp, samt
SOS-stasjon i
dagsone, sørgående
løp.
10 m Vurderes Vurderes Fugemasse fjernes og
leveres godkjent mottak
for farlig avfall.
Funnstedet er avmerket på tegningene i
Vedlegg 1.
1500 - EE-AVFALL
Lysarmaturer Tekniske rom og SOS-
stasjon i dagsone,
begge tunnelløp
Lysarmaturer:
13 stk.
10 kg/m² 0,13 tonn
Sorteres og leveres EE-
avfallsmottak iht.
grupper for innlevering
av EE-avfall (se
kap. 2.4.1):
gruppe 1 og 4
Lysrør og armaturer leveres i separate kasser.
Lysrør/pærer må ikke knuses.
Lysarmaturer Begge tunnelløp samt
tre tverrslag
Lysarmaturer:
658 stk.
10 kg/m² 6,58 tonn
Lysrør Tekniske rom og SOS-
stasjon i dagsone,
begge tunnelløp
Lysrør: 13 stk. 0,2 kg/stk. 0,65 kg Lysrør inneholder kvikksølv.
Lysrør Begge tunnelløp samt
tre tverrslag
Lysrør: 658 stk. 0,2 kg/stk. 0,132 tonn Lysrør inneholder kvikksølv.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 29 (46)
Ramboll
Elektriske kurser Begge tunnelløp samt
tre tverrslag
Kurser: 126 stk. Vurderes Vurderes
Kabler (både knyttet
til elektrisk anlegg og
SRO)
Begge tunnelløp ca. 15 000 m Vurderes Vurderes Kabelbroer av metall i himling.
Ventilatorer I himlingen til begge
tunnelløp
16 stk. Vurderes Vurderes Sorteres og leveres EE-
avfallsmottak, gruppe 5
El-skap og tavler,
samt styringsskap
Tekniske rom og SOS-
stasjon i dagsone
ca. 8 stk. ca. 25 kg/stk. 0,2 tonn Diverse Sorteres og leveres EE-
avfallsmottak, gruppe 5
Kjølemaskiner Teknisk rom del 1,
nordenden av
nordgående tunnelløp
1 stk.
Vurderes Vurderes Diverse Sorteres og leveres EE-
avfallsmottak, gruppe 5
Slike kjølemaskiner skal tappes for
kjølemedium før riving begynner. Se kap. 2.7
om KFK
Div. EE-avfall Hele bygningsmassen Moderate mengder Diverse Sorteres og leveres EE-
avfallsmottak, gruppe 1-
9
Lyspunkter, panelovner, nødlys, brytere,
kabler, kontakter, lydanlegg, div. mindre el-
enheter etc.
7157/7240 - KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER
Kjølemaskiner Teknisk rom del 1,
nordenden av
nordgående tunnelløp
1 stk.
Ukjent kjølegass
Vurderes Vurderes Slike maskiner kan ha
kjølevæske/gass som inneholder
KFK (klor- fluorkarboner) som er
en ozonødeleggende gass.
Kjølemaskiner skal
tappes for eventuell
kjølevæske/gass av
godkjent kjølemaskinist
før øvrig riving
påbegynnes.
Kjølemaskiner kan
leveres som EE-avfall når
gassen er tappet ned.
Ekstrudert polystyren
(XPS)
Bak
betongelementene i
begge tunnelløp
50mm tykk
Totalt ca. 2 m3
30 kg/m3 0,06 tonn Slike eldre skumplast materialer
kan inneholde klor-
flourkarboner (KFK) fra
oppskummingsprosessen og kan
også være tilsatt bromerte
flammehemmere.
Alle typer skumplast-
materialer skal sorteres
fra annet avfall og
leveres separat til mottak
som farlig avfall.
28 stk. luker skal skjæres ut i
betongelementene med dimensjon 1mx1,4m og
dermed vil laget med XPS berøres.
7021-7023 - OLJE/DIESEL
30 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
Asfalt Dekke i begge
tunnelløp
Tykkelse: 40-90 mm
Totalt ca. 75 m3
2000 kg/m3 150 tonn Asfalt er et oljeprodukt som
inneholder høye konsentrasjoner
av THC og PAH.
Asfalt skal leveres til
godkjent mellomlager for
mellomlagring og/eller
gjenvinning. List over
mellomlagre finnes her:
http://www.asfaltgjenvin
ning.no/Oversikt_mellom
lager_Norge1-htm
Dersom asfalten ikke
leveres til gjenvinning
skal den leveres som
egen fraksjon til godkjent
mottak for farlig avfall.
Hvis man vurderes å
bruke oppmalt asfalt som
fyllmasse må
konsentrasjoner
dokumenteres og ev.
risikoanalyser utføres.
Kjøreområdene er asfaltert, og det er totalt 70
sprekker i asfalten som skal repareres. Dette
skal gjøres ved å fjerne rundt 1 meter asfalt på
hver side av sprekkene og fylle på med ny
asfalt. Dersom 1 meter på hver side ikke er
nok, skal ytterligere 1 meter fjernes.
7156, 7158, 7211, 7250 - ISOLERGLASSRUTER
Isolerglassruter Dagsone, nordenden
av nordgående
tunnelløp
1 stk. MEA Glass
1998
20 kg/stk. 0,02 tonn Klorparafiner og ftalater Alle isolerglassrutene
skal behandles som farlig
avfall og leveres til
godkjent mottak. Dersom
det ved prøvetaking kan
avkreftes at de øvrige
isolerglassrutene ikke
inneholder klorparafiner
eller ftalater trenger
disse ikke å behandles
spesielt.
Se egne angivelser på tegningene i Vedlegg 1
hvor de ulike rutene befinner seg.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 31 (46)
Ramboll
5. SAMMENDRAG, ROMLOGG
Plassering Overflater EE-avfall Tekniske
installasjoner Annet
Retning Del Rom Areal Vegg Gulv Vaske-
list Himling Armaturer lysstoffrør El- og styringsskap
Annet EE-avfall
Asbest Kabelkanal
lm Cellegummi Soil
[m²] [lm] [stk] [stk] [lm] [lm] [stk]
Nordgående Nordend
en, dagsone
Teknisk rom, del 1
9,16 m2 (h =
2,41m) Leca-blokker
Tilsv. prøve 3 - betongfundament Tilsv. prøve 5, rød
gulvmaling
- Hvitmalt
trefiberplate 2 2
1 x SSA (skiltstyreapparat-
skap) 1 x styringsskap for varmekabler 4 x styringsskap for bommer, lys
o.l.
2 x panelovn 1 x
røykvarsler 1 x radioskap
1 x serversskap
Prøve 2 - fugemasse (utgår)
1 x brannslukker 1 x rustfri dør
Nordgående Nordend
en, dagsone
Teknisk rom, del 2 - SOS-stasjon
1,7 m2 (h =
2,41m) Leca-blokker (19cm tykk)
Prøve 3 - betongfundament
(ca. 15cm) Prøve 5, rød gulvmaling
- Hvitmalt
trefiberplate 1 1
Prøve 4 - fugemasse (utgår)
1 x dør av enkeltglass
2 x brannslukker
Nordgående Nordend
en, dagsone
Fasade - Prøve 1 - puss på leca (grå)
Øvre del av bygget har brunmalte trepanel.
Keramisk takstein
(oransje)
Sørgående Sørenden, dagsone
SOS-stasjon 2,47 m
2 (h =
2,4m) Stålkassetter og fasader av
enkeltglass
Tilsv. prøve 3 - betongfundament Tilsv. prøve 5, rød
gulvmaling
- Stålplater 1 1 1 x SSA
1 x nødstyreskap 1 x SOS el-
skilt 4 x enkeltglass
- Tverrslag,
midtre Forrom,
teknisk rom 6,15 m
2 (h
=3,1m)
Prøve 6 - plasstøpt betong 1 x langside med
berg/stein
Prøve 7 - plasstøpt betong
Grus/stein
Berg/stein og membran/folie av
plast 3 3 Kabler
1 x brannhydrant Mye kabler under
kum som skal fjernes og erstattes
med nye bak hvelvet
Muligens lage
dobbeltdør ved trafostasjonen eller
utvide med en sidedør --> minst
mulig utbygging av stein (pigge) ifm. installasjon av ny
trafo
- Tverrslag,
midtre Teknisk rom
53,6 m2 (h =
2,6m)
Tilsv. prøve 6 - plasstøpt betong
Hvit maling
Ftalatholdig gulvbelegg
6 6
15 x el-skap/styrringsskap
(skal trolig ikke byttes ut)
1 x serverskap
1 x PC
Kun delvis befart ettersom ingen endringer skal forekomme i dette rommet
- Tverrslag,
midtre
Høyspent rom/trafost
asjon Ukjent Ikke befart
32 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
Sørgående Tunnelløp -
Betongelementer med et lag XPS og membran bak.
Grå/sort fugemasse mellom
betongelementene. Prøve 8: Betongelement,
sør-ende Prøve 9: Fugemasse
mellom betongelement Prøve 10: Betongelement,
midtre del Prøve 11: Betongelement,
nord-ende
Områdene ved tverrslagene/havarilomme
ne har plasstøpt betong
Asfalt over sementstabiliseren
de grus (Cg)
Betongelementer med et lag EPS og
membran bak. Grå/sort fugemasse
mellom betongelementene.
Nordgående Tunnelløp -
Betongelementer med et lag XPS og membran bak.
Grå/sort fugemasse mellom
betongelementene.
Tilsv. prøve 8: Betongelement, sør-ende Tilsv. prøve 9: Fugemasse mellom betongelement
Tilsv. prøve 10: Betongelement, midtre del
Tilsv. prøve 11: Betongelement, nord-ende
Områdene ved
tverrslagene/havarilommene har plasstøpt betong
Asfalt over pukk
Betongelementer med et lag EPS og
membran bak. Grå/sort fugemasse
mellom betongelementene.
- Tverrslag,
sør -
55,6 m2 (h =
3,2m)
Tilsv. prøve 6 - plasstøpt betong
Berg/stein
Befart, men ingen endringer skal
forekomme 1 x brannhydrant
- Tverrslag,
nord -
55,6 m2 (h =
3,2m)
Tilsv. prøve 6 - plasstøpt betong
Berg/stein
Befart, men ingen endringer skal
forekomme 1 x brannhydrant
Nordgående Sørenden, dagsone
Trafostasjon Ukjent Brunmalt trepanel med
plastisolplater innvendig Betongfundament Ikke befart, men trafostasjonen er tilsvarende nordenden av nordgående tunnelløp, uten SOS-stasjon.
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 33 (46)
Ramboll
VEDLEGG
VEDLEGG 1: TEGNINGER VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER
VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER
34 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
VEDLEGG 1: TEGNINGER
Miljøkartlegging
Plantegning Tekniske rom og SOS-stasjon i dagsone Nordenden, nordgående løp
TEGNFORKLARING
X PRØVESTED
___ - TUNGMETALLER
- OLJE (THC)
___ - KLORPARAFINER
- FTALATER
___ - KFK/HKFK-gasser
___ - EE-AVFALL
– Ikke befart/utilgjengelig
Rambøll – Region Øst
Hoffsveien 4 – 0213 Oslo
Tel: 22 50 80 00
Fax: 22 50 80 01
Prosjekt: Rehabilitering av Follotunnelen
Oppdragsnr: 1350000147
Dokumentansvarlig: MOKV
Utarbeidet av: MOKV
Tegningsgrunnlag fra Statens vegvesen
Målestokk: NA
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 35 (46)
Ramboll
Miljøkartlegging
Plantegning SOS-stasjon i dagsone Sørenden, sørgående løp
TEGNFORKLARING
X PRØVESTED
- OLJE (THC)
___ - KFK/HKFK-gasser
___ - EE-AVFALL
– Ikke befart/utilgjengelig
Rambøll – Region Øst
Hoffsveien 4 – 0213 Oslo
Tel: 22 50 80 00
Fax: 22 50 80 01
Prosjekt: Rehabilitering av Follotunnelen
Oppdragsnr: 1350000147
Dokumentansvarlig: MOKV
Utarbeidet av: MOKV
Tegningsgrunnlag fra Statens vegvesen
Målestokk: NA
36 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
Miljøkartlegging
Plantegning Nordgående og sørgående tunnelløp
TEGNFORKLARING
X PRØVESTED
- OLJE (THC)
___ - KFK/HKFK-gasser
___ - EE-AVFALL
– Ikke befart/utilgjengelig
Rambøll – Region Øst
Hoffsveien 4 – 0213 Oslo
Tel: 22 50 80 00
Fax: 22 50 80 01
Prosjekt: Rehabilitering av Follotunnelen
Oppdragsnr: 1350000147
Dokumentansvarlig: MOKV
Utarbeidet av: MOKV
Tegningsgrunnlag fra Statens vegvesen
Målestokk: NA
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 37 (46)
Ramboll
Miljøkartlegging
Plantegning Midtre tverrslag inkl. teknisk rom
TEGNFORKLARING
X PRØVESTED
- FTALATER
___ - EE-AVFALL
– Ikke befart/utilgjengelig
Rambøll – Region Øst
Hoffsveien 4 – 0213 Oslo
Tel: 22 50 80 00
Fax: 22 50 80 01
Prosjekt: Rehabilitering av Follotunnelen
Oppdragsnr: 1350000147
Dokumentansvarlig: MOKV
Utarbeidet av: MOKV
Tegningsgrunnlag fra Statens vegvesen
Målestokk: NA
38 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Her beskrives hvilke helse- og miljøfarlige stoffer man normalt vil finne i bygg ved riving og ombygging, og hvilke materialer og komponenter de finnes i. Listen er ikke uttømmende.
Asbest
Asbest er en fellesbetegnelse på flere fibrøse
silikatmaterialer som har krystallisert på en slik måte at de danner lange tynne, bøyelige og fremfor alt sterke og bestandige fibrer. Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før
1980, spesielt for bygg oppført i perioden 1940-1980. Etter 1980 ble asbest forbudt i Norge ved Asbestforskriften. Asbest ble bl.a. brukt i materialer for å hindre brann.
Asbest er kreftfremkallende og skal saneres av godkjent foretak. Disse sørger for godkjent saneringsmetode,
pakking og innlevering.
Bruksområder: Isolasjon i rørbend, -ender og papp innerst
mot røret Eternittplater; tak- og vegg-plater og
innkassinger(ventilasjonskanaler), utvendig og innvendig
Innvendige tak- og veggplater, perforerte plater, innkassing av kanaler etc.
Pakninger i teknisk utstyr, heisbånd,
ovner, gjennomføringer i dekke
Maling, evt. belegg under maling, på korrugerte stålplater
Vinylfliser og lim/avretningsmasse under belegget
Asbestpapp i skillevegger
Avfallstoffnummer: 7250
Grense for farlig avfall: Påvist asbest
PCB
PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe kjemiske
stoffer meroduktegenskaper som liten brennbarhet, stor
kjemisk og termisk stabilitet og god elektrisk isolasjonsevne. Dette førte til at PCB tidligere hadde et stort anvendelsesområde særlig innen elektriske produkter og bygningsartikler. PCB ble forbudt ved lov i
Norge i 1979, og brukes ikke lenger i nye produkter. I dag reguleres PCB av produktforskriften. Bruk av PCB var særlig utbredt i 1950-1979. PCB-holdige komponenter i elektrisk og elektronisk avfall skal ved riving bli sittende i produktet, og vil bli tatt hånd om av mottaket. PCB i en konsentrasjon over 50
mg/kg i puss, maling og fugemasse er klassifisert som farlig avfall. I jord, evt. ved gjenbruk av rivemasser skal ikke konsentrasjonen overstige 0,01mg/kg iht normverdien fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 2. Massene som har et innhold av PCB mellom 0,01-50mg/kg klassifiseres som forurensede, og skal vurderes
spesielt ved hvert tilfelle. PCB kan smitte til omkringliggende materialer, f.eks fra isolerglassruter. Da må både isolegrglassruten, trekarm og en del av for eksempel betongen rundt fjernes og behandles som PCB-holdig.
Bruksområder:
Isolerglassruter (norskprodusert 1950-75, utenlandske frem til 1980)
Kondensatorer i lysrørarmaturer (1950-79): PCB-holdige kondensatorer er i dag forbudt å ha i bygg.
Fugemasser (1960-79), særlig elastisk fugemasse brukt mellom betongelementer
Puss, betong og reparasjonsmørtler (1960-1975)
Maling (1950-1975) Brytere, strømgjennomføringer,
kondensatorer i teknisk utstyr i trafo og høyspendtutstyr
Olje i bl.a. tykke el-kabler
Avfallstoffnummer:
PCB-holdig avfall: 7210
PCB-holdige isolerglassruter: 7211
Grense for farlig avfall: 50 mg/kg PCB7
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 39 (46)
Ramboll
PAH
Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner)
består av mange forskjellige forbindelser. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring.
PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste.
Bruksområder:
Forkullet materiale f.eks. i pipe Kreosot og annen tjære Mineralolje og oljeprodukter Steinkulltjære
Avfallstoffnummer: 7051
Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg PAH16
Bromerte flammehemmere
Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe
organiske stoffer. Alle de omkring 75 ulike stoffene inneholder brom som virker hemmende på utvikling av brann. Bromerte flammehemmere består av mange forskjellige stoffer. De har vært brukt i mange forskjellige materialer og komponenter også det som produseres i dag.
Bromerte flammehemmere er oppført på miljømyndighetenes prioritetsliste og Obs-liste. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som
inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta- og okta-BDE. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter.
Bromerte flammehemmere er farlig avfall og skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Avfall som inneholder følgende stoffer er definert som
farlig avfall: pentaBDE oktaBDE dekaBDE HBCDD TBBPA
Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke de bromerte flammehemmere PBB og PBDE i de fleste EE-produkter. Forbudet gjelder import, produksjon, eksport og omsetning.
Bruksområder:
Cellegummi-isolasjon
Tekstiler (f.eks. enkelte typer gardiner) Tepper/belegg Fugemasser forskjellige typer elektrisk og elektroniske
komponenter
Avfallstoffnummer: 7155
Grense for farlig avfall:
2500 mg/kg for en av de prioriterte
flammehemmerne
40 (46) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
Rambøll
KFK/Ozonødeleggende stoffer
KFK (klorfluorkarboner) er en gruppe stabile organiske forbindelser som har evne til å ødelegge ozonlaget. Stoffene er også kjent ved handelsnavn som Freon,
Arcton og Frigen. KFK er nå forbudt i alle industrialiserte land, med unntak av bruk til kjemiske analyser. KFK er regulert gjennom produktforskriften kapittel 6. I følge forskriften er det forbudt å importere, eksportere, produsere, bruke og omsette KFK med unntak av bruk til
kjemiske analyser. Det er tillatt å bruke eksisterende kuldeanlegg som inneholder KFK, men etterfylling med KFK er ikke tillatt. HKFK, eller hydroklorfluorkarboner, HKFK brukes som
kuldemedium og til produksjon av isolasjonsskum. HKFK
ble tatt i bruk som erstatningsstoffer for KFK fra begynnelsen av 1990-tallet, fordi HKFK har lavere ozonreduserende evne enn KFK.
Bruksområder: Gamle kjøleskap Kjøleanlegg Isvannsanlegg Skumplastisolasjon (f.eks. industriporter,
sandwichselementer polyuretanskum, til tekstilrensing og avfetting etc.)
Spraybokser
Avfallstoffnummer:
Skumplastisolasjon: 5157
KFK-gass: 7240
Grense for farlig avfall:
1000 mg/kg KFK-gass
Kvikksølv
Kvikksølv er et grunnstoff som i naturen er sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale. Kvikksølv kan bli
omdannet til giftig metylkvikksølv som er fettløselig og tas opp av planter og dyr. Kvikksølv akkumulerer i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden.
Kvikksølv er regulert gjennom flere forskrifter. Blant
annet er kvikksølvholdige termometre forbudt. Det er forbud mot kvikksølv i emballasje og batterier (unntatt knappcelle batterier). Kvikksølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes. Tannleger er pålagt rensetiltak for å hindre utslipp av kvikksølvholdig amalgam til avløpet. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke kvikksølv i de
fleste EE-produkter.
Bruksområder: Måleinstrumenter som blodtrykksmålere,
barometre og noen termometre Lysstoffrør og sparepærer.
Avfallstoffnummer: 7081
Grense for farlig avfall:
1000 mg/kg
Bly
Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske
helse- og miljøeffekter.
Faren for utslipp av bly til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Bly er regulert gjennom flere forskrifter, blant annet gjennom produktforskriften. Bly er oppført på
myndighetenes prioritetsliste. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke bly i de fleste EE-produkter.
Bruksområder: Skjøter i soilrør
Beslag rundt takgjennomføringer, piper
Kappen på elektriske kabler Blybatterier og blyakkumulatorer EE-avfall Maling
Avfallstoffnummer:
Blybatterier: 7092
Maling: 7051
Grense for farlig avfall:
2500 mg/kg
MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 41 (46)
Ramboll
Ftalater
Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer. Noen er reproduksjonsskadelige og miljøskadelige. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi
bruker til daglig. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet, som kan føre til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. Ftalater står på både myndighetenes OBS liste og prioritetsliste.
Bruksområder: Gulv- og takbelegg Vaskelister/ membraner for våtrom
Fugemasser Plasthaller Presenninger Takfolie Leker Småbarnsprodukter
Kosmetikk PVC-isolerte kabler
Avfallstoffnummer: 7156
Grense for farlig avfall:
5000 mg/kg DEHP
2500 mg/kg BBP
5000 mg/kg DBP
Klorparafiner
Klorparafiner tas lett opp i organismer og har stort potensial for bioakkumulering. Dette gjelder særlig kortkjedete klorparafiner. Stoffene er klassifisert som miljøfarlige og meget giftige for vannlevende organismer. Klorparafiner er funnet i luft, vann, vannlevende organismer, matvarer og morsmelk.
Klorparafiner har først og fremst vært brukt som myknere og brannhemmere.
Kortkjedete klorparafiner er forbudt i Norge og er ikke registrert brukt siden 2004.
Bruksområder: Fugemasser Importerte isolasjonsmaterialer som
fugeskum Maling, lim og lakk
Rør og glassfiberarmert polyester Gummilister på vinduer Vinduslim i isolerglassruter PVC
Avfallstoffnummer:
Klorparafinholdige isolerglassruter: 7158
Klorparafinholdig avfall: 7159
Grense for farlig avfall:
2500 mg/kg SCCP
2500 mg/kg MCCP
Pentaklorfenoler (PCP)
PCP brytes langsomt ned og opphopes i organismer. Utvikler nye farlige stoffer ved forbrenning (f.eks. dioksiner), og må derfor behandles spesielt. PCP er i tillegg kreftfremkallende og meget giftig ved innånding.
Inntak av fisk som er forgiftet med pentaklorfenol er også kreftfremkallende.
PCP ble tidligere brukt som treimpregneringsmiddel og beskyttelsesmiddel mot insekter fra ca 1965 til 1992. Etter norsk lov er det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette og bruke stoff eller
stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer pentaklorfenol.
Bruksområder: Marmor-imiterte overflater, typisk i bad og
kjøkken
Avfallstoffnummer: 7098
Grense for farlig avfall:
1000 mg/kg
top related