nav-kontor 2008 - 2009 nav rogaland 9.9.08

NAV-kontor 2008 - 2009NAV Rogaland 9.9.08

direktør Erik Oftedal, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Side 3

Hva skal et NAV-kontor?

Informere/veilede om velferdsordninger, bistå i søknadsprosess om nødvendig, ta i mot søknad,

– Behandle sosialsaker; videresende statssaker

Følge opp bruker med sikte på arbeid eller økt deltakelse i samfunnet

Bistå arbeidsgiver

Uten forvaltningsenheter kan ikke Nav-kontoret møte brukers behov

Side 4

Hvordan hjelpe bruker til arbeid og deltakelse?

Kjenne arbeidslivet og arbeidsgivere

Systematisk oppfølging av bruker – standardisert og individtilpasset

Aktive virkemidler som kan tilpasses brukes behov

Stønadsordninger som oppfordrer til egenaktivitet og overgang til arbeid

+medarbeidere som er

tydelige, tilstede, løsingsorienterte

Side 5

Arbeidsgivere er en viktig bruker

NAV må fremstå helhetlig og samordnet ved kontakt og tjenesteyting overfor arbeidsgivere og

virksomheter! opprettholde og videreutvikle kunnskap om arbeidsmarkedet gjennom samhandling med

virksomheter støtte virksomheter i arbeid med oppfølging av sykmeldte og forebygging i arbeidslivet bistå virksomheter ved rekruttering bistå og tilrettelegge ved rekruttering av arbeidskraft med redusert arbeidsevne følge opp IA-virksomheter ihht Intensjonsavtalen innrette kvalifiseringstiltak etter markedets behov og skaffe tiltaksplasser i ordinære virksomheter være raskt tilgjengelig i flere kanaler bistå virksomheter ved omstilling/nedbemanning

Og bare da kan vi gi god veiledning om

arbeidsmarked/arbeidsliv til brukerne

Side 6

Hvordan hjelpe bruker til arbeid og deltakelse?

Kjenne arbeidslivet og arbeidsgivere

Systematisk oppfølging av bruker – standardisert og individtilpasset

Aktive virkemidler som kan tilpasses brukes behov

Stønadsordninger som oppfordrer til egenaktivitet og overgang til arbeid

Side 7

Vi skal jakte på brukerens muligheter – sammen med brukeren

Individets muligheter og begrensninger

Omgivelsenes krav og

forventningerMuligheter

Arbeidsevnen framkommer i skjæringspunktet mellom individets ressurser og barrierer og omgivelsenes krav og forventninger

Side 8

Arbeidsevnevurderinger i NAV

Arbeidsevnevurderinger skal være et felles verktøy for både statlige og kommunale tjenester ved NAV-kontorene

Arbeidsevnevurderingen skal alltid foretas av veiledere ved NAV-kontorene, i samhandling med bruker. En rekke aktører vil gi innspill til vurderingen; behandlere, tiltaksarrangører m.fl

Arbeidsevnevurderingen danner grunnlag for brukers plan.

Side 9

Overordnet modell for oppfølging av bruker med sikte på arbeid

Bestilling

Kartlegging

Arbeidsevnevurdering Inngangsvilkår ytelser

Plan

Gjennomføring

Evaluering

Oppfølging Midlertidigeytelser

Varige ytelserArbeid ogdeltakelse

Side 10

Trinn i arbeidsevnemetodikken

Behovsvurdering

Identifisere brukere som kan ha behov for mer omfattende bistand rettet for arbeid.

Egenvurdering Sikre aktiv brukerdeltakelse i hele prosessen fram til gjennomført

arbeidsevnevurdering

Ressursprofil En systematisk kartlegging og framstilling av brukerens ressurser og barrierer.

Sikre at alle nødvendige faktaopplysninger og vurderinger blir veid opp mot hverandre. Ressursprofilen, basert på egenvurderingen og øvrig

Arbeidsevnevurdering Kartleggingen skal munne ut i en konklusjon – en arbeidsevnevurdering – som blant

annet vil danne grunnlag for vurdering av inngangvilkår til ytelser og tiltak.

Aktivitetsplan Hvilke tiltak er nødvendige/hensiktsmessige for å komme fra nåsituasjon til ønsket

tilstand. Alle med 14a-vedtak skal ha.

Side 11

NAV-lovens § 14a

Behovsvurdering

Aktivitetsplan

Arbeids-evne-

vurdering

Vedtak:Ordinær bistand

Vedtak:Moderat bistand

Vedtak:Nedsatt

arbeidsevne

Trer i kraft 1.5.09

Side 12

Individuell plan

Uføre-pensjon

Kvalifiserings-program

Arbeidsevnevurderinger danner grunnlag for en rekke inngangsvilkår

Tiltak kortvarige

Kvalifiserings-stønad

Arbeids-avklarings-

penger

NAV-loven

Arbeidsevne-vurdering

Behovs-vurdering

Aktivitetsplan

DagpengerSosialhjelpSykepenger

Tiltak langvarige

Side 14

Behovsvurdering - Kartleggingsspørsmål

.

Side 15

Behovsvurdering – støtte til vurderingen

.

Side 19

Ressursprofil – strukturert dokumentasjon

Side 21

Helhetsvurdering arbeidsevnevurdering

Side 23

Aktivitetsplan - Plan

Side 24

Overordnet modell for oppfølging av bruker med sikte på arbeid

Bestilling

Kartlegging

Arbeidsevnevurdering Inngangsvilkår ytelser

Plan

Gjennomføring

Evaluering

Oppfølging Midlertidigeytelser

Varige ytelserArbeid ogdeltakelse

Side 25

Hvordan hjelpe bruker mot arbeid og deltakelse?

Kjenne arbeidslivet og arbeidsgivere

Systematisk oppfølging av bruker – standardisert og individtilpasset

Aktive virkemidler som kan tilpasses brukes behov

Stønadsordninger som oppfordrer til egenaktivitet og overgang til arbeid

Side 26

Kvalifiseringsprogrammet

Tilbud til de som er eller står i fare for å bli langtidsmottakere av sosialhjelp

Plikt å tilby det når NAV-kontoret er etablert

Bruke både kommunale og statlige virkemidler

Øremerkede tilskudd til kommunen beregnet ut fra sosialhjelpsnøkkel

Side 27

Regelverksutfordringer i statlige tiltak

30 – 40 ulike tiltak og virkemidler, til dels overlappende i innhold men for ulike målgrupper – f.eks:

– 3 ulike avklaringstiltak – et for yrkeshemmede, et for sykmeldte og et for langtids arbeidssøkere

– 3 ulike oppfølgingstiltak og en egen ”fadderordning”– 3 typer arbeidspraksistiltak – Dessuten ordninger som så å si ikke er i bruk som ”Bedriftsintern

opplæring” og ”Midlertidig sysselsetting”

Bruk av tiltak koblet til hvilken folketrygdytelse bruker mottar og om arbeidsgiver er IA-virksomhet

Uholdbart!

Side 28

Hovedinnhold i forslag til forskrift om arbeidsrettede tiltak Arbeidsrettede tiltak kan tilbys alle som har behov .

et felles avklaringstiltak for alle brukere med behov for en bred vurdering av arbeidsevne

utvide målgruppen for arbeidsrettet rehabilitering til å gjelde alle som har behov for denne tjenesten (ikke bare sykmeldte)

et felles oppfølgingstiltak som bygger på metodikken i ”Arbeid med bistand”, men som omfatter flere brukergrupper

Utgifter knyttet til gjennomføring av attføringstiltak hjemles i tiltaksforskrift og inngår i rammebevilgning.

Fremmes ikke forslag til vesentlige endringer i tiltak som gjennomføres i skjermet sektor

Planlagt innført 1.1.09

Side 40

Hvordan hjelpe bruker mot arbeid og deltakelse?

Kjenne arbeidslivet og arbeidsgivere

Systematisk oppfølging av bruker – standardisert og individtilpasset

Aktive virkemidler som kan tilpasses brukes behov

Stønadsordninger som oppfordrer til egenaktivitet og overgang til arbeid

Side 41

Kvalifiseringsstønad og arbeidsavklaringspenger

Kvalifiseringsstønaden– Ikke behovsprøvd stønad som skal motivere til deltakelse i

kvalifiseringsprogrammet

AAP – Slår sammen rehabiliteringspenger, attføringspenger og

tidsbegrenset uførestønad– Formål: å sikre inntekt mens mottaker bidrar aktivt i prosessen

med å komme i arbeid – For de som: har fått sin arbeidsevne nedsatt i en slik grad at

vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid

– Som hovedregel i fire år

– Bygger videre på attføringspenger– Innføres 1.5.09

Side 42

Vi gir mennesker muligheter