noen aktuelle måleinstrumenter for forskning og evaluering av akuttpsykiatriske tilbud

Unimed

Noen aktuelle måleinstrumenter for forskning og evaluering av

akuttpsykiatriske tilbud

Forskningssjef Torleif RuudSINTEF Unimed Helsetjenesteforskning

Avdeling for psykisk helsearbeidtorleif.ruud@sintef.no

Unimed

Informasjonskilder

Elektronisk pasientregister Journaler og andre dokumenter Pasienter Pasienters pårørende Behandlere Samarbeidspartnere i andre tjenester

Unimed

Spørreskjema (ved pasient)

Gir pasientens egen opplevelse direkte. Pasienten gjør mye av arbeidet. Kan oppleves som meningsfylt av pas.

Svarene kan påvirkes av det pasienten ønsker eller tror han bør svare.

Kan være en belastning for pasienten. Avhengig av at pasienten vil fylle ut.

Unimed

Skåringsskalaer (ved behandler)

Gir skårerens vurdering. Delvis uavhengig av om pasienten vil.

Kan påvirkes av skårerens bias. Avhengig av at skåreren vil fylle ut. Kvalitet avhengig av skåreren.

Unimed

Faktorer ved instrumentvalg

Pasientgruppe en skal beskrive/måle. Område en skal beskrive/måle. Instrumentets omfang/tidsbruk. Instrumentets krav til kompetanse. Etterarbeid med skåring og/eller tolkning. Utbredelse Reliabilitet og validitet.

(jfr hefte fra Helsedirektoratet, andre oversikter)

Unimed

Reliabilitet (pålitelighet)

Om en kan stole på målingene. Spørreskjema: (a) intern konsistens ved Cohens alpha (b)

test/retest reliabilitet. Skåringsskalaer: Inter-rater reliabilitet ved ICC (interklasse

korrelasjonskoeffisient) eller kappa.

Unimed

Validitet

Validitet: Om vi måler det vi tror vi måler. Innholdsvaliditet/begrepsvaliditet: Bruk av begreper. Samtidig validitet i forhold til andre mål på det samme. Prediktiv validitet om det forutsier hvordan det går.

Unimed

Basisenhet som analyseenhet

Basisenhet: Sentralt begrep innen helsetjenesteforskning/ evaluering,- og i nytt kommende ”avdelingskodeverk”.

Den minste enheten en kan dele opp i som har en fast bemanning og bestemte funksjoner overfor en bestamt pasientgruppe (minste funksjonelle enhet) .

Minste ”byggekloss” i organisering av helsetjenester. Om data knyttes til basisenhetene, kan en aggregere data

til ulike nivå og konstellasjoner ved attributter knyttet til enhetene, - men ikke motsatt.

Eksempler: Team, post, avdeling, seksjon

Unimed

Aggregering av data

Data om individer (pasient, behandlere, andre) kan aggregeres til høyere nivå om informasjon om dette er knyttet til slike data (om data er ”merket” med dette).

Eksempel på nivå: Avdeling, institusjon, helseforetak, grupper enheter (f eks akuttenheter), helseregion.

Eksempel på aggregerte data: Antall pasienter, andel med psykose, gjennomsnittsalder.

Aggregerte data kan da knyttes til opplysninger som ikke finnes på lavere nivå (f eks behandlingsmiljø, bemanningsfaktor).

Minste basis datasett og andre data kan aggregeres.

Unimed

Hva minste basis datasett kan gi (!)

Sosiodemografiske data: Kjønn, alder, sivilstand, parforhold, bosted, hovedinntektskilde

Pasientstrøm: Henvisende og oppfølgende instans. Tidsrom: Ventetid for inntak, varighet av

behandlingsepisode, tid siden forrige avslutning/utskrivning (ved reinntak/reinnleggelse).

Omsorgsnivå: Poliklinisk, dagpasient, døgnpasient Klassifikasjon av problem: Hoveddiagnose, bidiagnoser Alvorlighetsgrad: Symptomnivå og funksjonsnivå (GAF) Bruk av helsetjenester: Omfang, antall, type.

Unimed

Monitorering av helsetjenester

Oversikt over pasientgrupper Oversikt over bruk av tjenester Pasientprofiler for ulike kliniske enheter Personalprofiler for grupper av enheter Fordeling av pasienter innen et nettverk av enheter. Pasientstrøm innen et nettverk av enheter Arbeidsdeling mellom enheter Oversikt over bruk av ressurser Endringer i symptomnivå og funksjonsnivå

Unimed

Pasientstrøm i behandlingsnettverket

Mye kan analyseres ut fra minste basis datasett, om dette er registrert slik det skal gjøres.

Kan gjøre enkle analyser med tabeller over hvor pasienter kommer fra og går til.

Kan ut fra slike enkle tabeller sette sammen mer komplekse kart og analyser som viser pasientstrøm.

Kan også trekke inn tidsdimensjon i slike analyser. Finnes skjema for registrering av ”pathway to care”, som

kan brukes for å registrere hvordan henvisninger skjer.

Unimed

Spørreskjema som er mye brukt (I)

Symptomer: Symptom Checklist 90 (SCL-90R) (og kortere versjoner) HADS (om angst og depresjon) Becks depresjonsskala

Funksjonsnivå Social Adjustment Scales – Self Report (SAS-SR) Skåringsskjema for praktiske og sosiale ferdigheter (PSF)

Mellom-menneskelige problemer Inventory of Interpersonal Problems (IIP, 128, 68, 48, 32 sp.m.)

Unimed

Spørreskjema som er mye brukt (II)

Livskvalitet eller tilfredshet med ulike sider ved livet Lancashire Quality of Life Interview MANSA

Brukererfaring, brukertilfredshet psykisk helsevern Verona Service Satisfaction Scales (VSSS) Skjema utviklet ved SPRI og oversatt til norsk Ulike lokale skjema Skjema utviklet i nettverk 2001/2002 (under testing) Samarbeid mellom Heltef og SINTEF om nye skjema

Unimed

Skåringsskalaer som er mye brukt

Symptomer Brief Psychiatric Rating Scale (BPRS , 24 skalaer) Positive and Negative Symptoms Scales (PANSS, 30 skalaer) Hamiltons depresjonsskala Health of the Nations Outcome Scales (HoNOS, 12 skalaer)

Todelt GAF (Global Assessment of Functioning Scale) Misbruk av alkohol og stoff (Drake)

Unimed

HoNOS

Health of the Nations Outcome Scales: Måling av alvorlighetsgrad innen 12 viktige problemområder.

Utviklet for bruk i daglig klinisk arbeid, tar 5-8 minutter. Mest rettet mot pasienter med alvorlige psykiske lidelser Godt egnet i akuttpsykiatriske tilbud, ikke så godt egnet i

poliklinikker i sin nåværende form. Kandidat for minste basis datasett i Storbritannia 2003. Brukes nå bl a i evalueringen av DPS-utbyggingen. Skal være møte om status og eventuelt videreutvikling i

London i juli, - utvikle bedre versjon?

Unimed

Praktisk bruk av HoNOS

Pasientprofiler ved enheter og for pasientgrupper. Endringer under behandling for pasientgrupper med

alvorlige psykiatriske lidelser. Bruk som screening instrument i utredning/evaluering (0-

1=grønt lys, 2 er gult lys, 3-4 er rødt lys) Bruk som ledd i kvalitetssikring av utredning/evaluering:

Kan du ikke fylle ut HoNOS, er det hull i det du vet. Det er utviklet et norsk sett med vignetter for

reliabilitetstesting av skåringer på HoNOS. Det er utviklet et opplæringsprogram for HoNOS (3 timer)

Unimed

Forskjell i GAF ved innleggelser lokalt og sentral i 1997 (8 måneder)

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

Nordfjord Førde

GAF symptom

GAF funksjon

Forskjell mellom stedene signifikant for GAF-S (p<0.001)

Unimed

Endring av GAF under oppholdet lokalt og sentralt i 1997 (8 mndr)

0,010,020,030,040,050,060,0

InnleggelseNordfjord

Utskrivning InnleggelseFørde

Utskrivning

GAF-S

GAF-F

Signifikante forskjeller inn/ut for alle par søyler (p < 0.001)

Unimed

Forskjell i HoNOS ved innleggelser lokalt og sentral i 1997 (8 måneder)

Nordfjord (83) Førde (43) Sign1. Overaktiv/aggr. atferd 0,75 1,26 *2. Selvskade 0,89 0,56 n.s.3. Drikking/stoffbruk 0,63 0,49 n.s.4. Kognitive problem 1,02 1,16 n.s.5. Fys.sykdom/handikap 1,31 1,09 n.s.6. Hallusin./vrangforest 1,01 2,40 * * *7. Senket stemningsleie 2,12 1,40 * *8. Andre psyk. plager 1,81 0,58 * * *9. Forhold til andre 2,02 1,95 n.s.10. Dagliglivets aktiviteter 1,15 1,79 *

00,5

11,5

22,5

3

Nordfjord (83)

Førde (43)

Unimed

Endringer i HoNOS under opphold (samlet lokalt/sentralt) i 1997

Innleggelse Utskrivning Sign.1. Overaktiv/aggr. atferd 0,92 0,37 ***2. Selvskade 0,78 0,23 ***3. Drikking/stoffbruk 0,58 0,44 ***4. Kognitive problem 1,07 0,67 ***5. Fys.sykdom/handikap 1,24 1,10 ***6. Hallusin./vrangforest 1,48 0,90 ***7. Senket stemningsleie 1,87 1,06 ***8. Andre psyk. plager 1,39 0,78 ***9. Forhold til andre 2,00 1,77 ***/**10. Dagliglivets aktiviteter 1,37 1,07 ***/ns