norsk ressursbruk på helsetjenester

1

Faktisk ressursbruk på helse i Norge

Terje L. Berstad

2

Dagens Nøtt!Er 50.000 kr.

• Mye?

• Middels?

• Lite?

3

OECD sier MYE

• Mye?

• Middels?

• Lite?

4

Hva får vi for 50.000,-?• Mye

– Når vi inkluderer «langtidspleie» og kjøper alle andre ting enn helsetjenester for pengene.• SSB kaller dette «Alternativkostnadsmetoden».

– Justert for prisnivå for BNP utgiftssiden. • Justeringsfaktoren kalles kjøpekraftsparitet og betegnes PPP.

• Middels– Volum helsetjenester basert på sammenliknbare helseutgifter (dvs. uten

langtidspleie).– Justert for prisnivå på helsetjenester.

• SSB og økonomer kaller dette «ressursbruk».• Kostnadsnivå for helsetjenester er ikke høyere enn andre offentlige tjenester i

Norge.• Lite

– Volum helsetjenester sammenliknet med andre, rike land.Kilde: Helseutgiftene i Norge sammenliknet med andre land: http://samfunnsokonomene.no/magasin/samfunnsokonomen-nr-3-2012/?view=xml&id=samfunnsokonomen-nr3-2012-v01-540

5

Andel helse av offentlige utgifterNorge ligger ikke på topp i 2010:

• Sverige 13,6 %

• Norge 12,5 %

• Danmark 12,2 %Kilde: Helseutgiftene i Norge er ikke spesielt høye: http://tidsskriftet.no/article/2979106

6

Helsepolitikkens forutsetning 2013• Stortingsmelding 10 (2012-13) «God kvalitet – trygge tjenester”

– «Norge er blant de OECD-landene som har de høyeste Helseutgiftene” (s. 24)

– «Norge bruker mye ressurser på helse- og omsorgstjenester, sett i forhold til folketallet. Regjeringen prioriterer helse- og omsorgssektoren høyt.» (s. 9)

– «Prioritering handler også om å få mest mulig ut av ressursene innenfor en tjeneste eller en virksomhet.» (s. 9)

– Dette er svært likt det som ble skrevet i 2000. • Les eks. «Helsepolitikk på feil premisser.» i Aftenposten. Tilgjengelig på http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Helsepolitikk-pa-feil-

premisser-7153123.html

Kilde: http://www.regjeringen.no/pages/38154897/PDFS/STM201220130010000DDDPDFS.pdf

7

Helsepolitikkens forutsetning 2015• Stortingsmelding 1 (2014-2015) «Nasjonalbudsjettet 2015”

– «Sammenliknet med andre OECD-land er det bare USA som bruker mer per innbygger.»

– «Tallene fra OECD viser at helsetilstanden i Norge generelt er god, med høyere forventet levealder og lavere sykelighet og dødelighet enn OECD-gjennomsnittet, jf. figur 6.3A.»

Kilde: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/Meld-St-1-20142015/id2005410/?docId=STM201420150001000DDDEPIS&q=OECD&navchap=1&ch=6

Myndighetene opplever at deres egen innsats er høy og at vi har en situasjon hvor de bruker nest mest på helse, men kun får litt over middels igjen…

8

Ikke tatt hensyn til…

• OECDs tall ikke er direkte sammenliknbare.• Utgift=pris per enhet (kostnadsnivå)*antall enheter (volum)

– Når lønnsnivå øker påvirkes «pris per enhet», ikke volum.

• … at problemstilling om personellets arbeidsforhold og volumet på behandlingstilbudet som tilbys er relevant.– Da må helseutgiftene justeres for helsetjenestens

kostnadsnivå. De fleste arbeidsgivere ønsker kunnskap om

rammevilkårene for sine ansatte samt hva bedriften tilbyr…

9

Best: +20%Resid: +17%Ikke være avviker: +10%

10

Prisnivåjusterte (EUR PPP HEALTH) helseutgifter (esklusiv utgifter til hjemmesykepleie og sykehjem) som andel av kjøpekraftsjustert (EUR PPP BNP) brutto nasjonalprodukt 2011. Kilde: OECD og Eurostat.

Svært lav andel av BNP går til helsetjenester.

11

Hvorfor «lite»?• Regelen sivilisasjoner vanligvis følger er:

– Desto mer et land tjener, desto høyere andel av inntekten brukes på helse.

• Norge har høy inntekt (BNP) også etter å ha justert for eksportoverskudd (inkl. «Oljefondet»).

• Norge har høyt forbruk (summen av offentlige og private utgifter).

• Verken andelen brukt på helse av BNP (korrigert for eksportoverskudd) eller andelen av offentlige utgifter er høye.

• I forhold til høy BNP kjøper vi LITE helsetjenester.

12

Usikkerhet i beregningen

• Subjektive vurderinger og sammenlikninger viser at nivåene er sannsynlige.

• Usikkerhet først og fremst knyttet til vektingen av kostnadspunktene i EUROSTATS helseparitet.– Økt presisjon i parametere kan tippe resultatene begge veier noe.– Hvor nøyaktig er innberetning av lønnsstatistikk?

• Beregningene presentert her tar ikke hensyn til produktivitet.– Enkelte undersøkelser viser forskjeller mellom land i

sykehusene.

• Fra og med 2010 har OECD lagt om til «output» paritet. Disse nye tallene støtter tidligere resultater med «input» paritet.

13

Påstand om reell resursbruk

• Helseøkonom og professor Ivar Sønbø Kristiansen ved Universitetet i Oslo:– Når man tar utgangspunkt i de faktiske ressursene –

leger og annet helsepersonell – er Norge nær verdenstoppen. Produksjon er jo knyttet til personell. Så ut ifra disse forutsetningene er det vanskelig å trekke annen konklusjon enn at vi har høye helsekostnader. Jeg ser ikke at noe av det som kommer frem, taler imot dette, sier han.

– Kilde: http://www.dagensmedisin.no/nyheter/-helsesektoren-er-en-budsjett-taper--/

14

Data om reell ressursbruk

Kilde: http://spekter.no/Global/Rapporter/Egne_rapporter/makroanalyse%20av%20bemanning.pdf

15

Data om reell ressursbruk

• Sammenliknet med Danmark:– Norge har ca 3000-3500 flere årsverk i «Adminstrasjon og kontorpersonell»– Norge har ca. 2500-3000 færre årsverk i «Hjelpepleiere/barnepleiere/vernepleiere».

Data for årsverk støtter beregningene.

16

Andre om ressursbruk

• Hans Henrik Scheel, Adm. dir. SSB: – Sammenligner vi ressursbruken i helsesektoren

per innbygger, viser OECDs beregninger for 2009 at den norske gjennomsnittsbruken var tilnærmet lik gjennomsnittet for de vestlige EU-landene. På dette nivået lå også Sverige, Danmark og Østerrike.

– Kilde: http://ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/hoye-helseutgifter

17

Hva er realistisk forventning? Ressursbruk på helsetjeneste i Norge gir ikke grunnlag for å

forvente at helsevesenet leverer i verdenstoppen.

At det norske helsevesen leverer «midt på treet» på en rekke områder er naturlig, gitt ressursinnsatsen.

At vi ligger i verdenstoppen på enkelte områder kan neppe forklares med høyt pengebruk. Uventet høy innsats og kvalitet på personell er mer sannsynlig forklaring.

18

En mer realistisk innstilling er:

Sammenliknet med andre sivilisasjoner er Norge signifikant avvikende (p<0,05).

Ingen tegn til at Norske myndigheter har visst hvor mange helsetjenester de faktisk har kjøpt til de norske folk.

Mest sannsynlig kjøper de ikke flere helsetjenester enn det helsetjenesten gir.

Studier har påpekt at norske helsearbeidere har dårligere materiell og teknisk støtte enn mange andre.