ntnu marin kystutvikling kystutvikling - sør-trøndelag · pdf file1 ntnu ntnu...

1

NTNUNTNU Marin Marin kystutviklingkystutvikling

www.ntnu.nowww.ntnu.no/marine/marine

KystprogrammetsKystprogrammets fagdagfagdag -- 15. 15. maimai 20082008 Alexandra NeytsAlexandra Neyts

2

NTNUsNTNUs 6 6 strategiskestrategiske forskningsomrforskningsområåderder

Energy and petroleum – resources and environment – because energy use has to be sustainable and efficient

Medical Technology – because health is one of our greatest challenges

Materials Science – because materials are the basis for new technology

Marine and maritime research – because the ocean offers large quantities of unused resources and unexploited opportunities

Information and communication technology – because man has to communicate

Globalisation – because the world is becoming a global village

3

Advisory Board

NTNU Marine Coastal Development

SINTEF

Fisheriesand Aquaculture

Marine aquaculture and aquaculture engineering

Marine Harvesting

Sustainable fisheries and aquaculture

Fisheriesand Aquaculture

Marine aquaculture and aquaculture engineering

Marine Harvesting

Sustainable fisheries and aquaculture

Ocean Space ResearchMarine surveillance systemsEnergy from the ocean

Marine ecosystemsEco-toxicology

Marine archaeology and cultural history

Coastal zone development and infrastructure

Ocean Space ResearchMarine surveillance systemsEnergy from the ocean

Marine ecosystemsEco-toxicology

Marine archaeology and cultural history

Coastal zone development and infrastructure

Marine Resources Processing

Processing engineering

Biochemistry and product quality

Biotechnology and biopolymers

Energy efficiency and control

Logistics and value chain optimisation

Marine Resources Processing

Processing engineering

Biochemistry and product quality

Biotechnology and biopolymers

Energy efficiency and control

Logistics and value chain optimisation

NTNU

Associated:

InfrastructureRV GunnerusTrondhjem Biological StationMarine Technical LaboratoryACE testing facilityNTNU and SINTEF Sealab

InfrastructureRV GunnerusTrondhjem Biological StationMarine Technical LaboratoryACE testing facilityNTNU and SINTEF Sealab

InfrastructureNTNU and SINTEF SealabFlume tankRV GunnerusACE testing facilityMarine Technical Laboratory

InfrastructureNTNU and SINTEF SealabFlume tankRV GunnerusACE testing facilityMarine Technical Laboratory

InfrastructureSINTEF SealabNTNU-SINTEF process laboratories at GløshaugenBiopolymer laboratory at Gløshaugen

InfrastructureSINTEF SealabNTNU-SINTEF process laboratories at GløshaugenBiopolymer laboratory at Gløshaugen

CeSOSCREATEACERI HydralabCompanies

4

HAVROMSFORSKNING – NORDOMRÅDENE

ØkosystemerMiljøetSamfundet

EnergiBioresursserForskningUtdanning

5

AktiviteterAktiviteter -- havromsforskninghavromsforskningTeknologiorientert (nødvendig utstyr er tilgjengelig)Utvikling og implementering av nye metoder

• Marin overvåkingssystemer - midler– Applikasjoner: økosystemer, klima, energi, arkeologi, geologi– Forskningsplattformer (fartøy, ROV, AUV, gliders … )– Nye teknologier (akustikk, bio-optikk, bildeanalyse… )– Marin IKT (telemetri, kommunikasjon, nettverk … )– 3D modellering

• Energi fra havet • Marine økosystemer• Økotoksikologi• Marin arkeologi og kulturhistorie• Kystsoneutvikling og infrastruktur

6

Nytt forskningsfartøy (bygget I 2006) - Gunnerus

• utstyrt med bunn- og pelagisk trål, ulike typer planktonnett

• ROV (til 600 m dyp) med video, manipulerings- arm, prøvetakingsenhet, sonar, CTD

• lengde på 31 m

• plass til 25 personer, 5 køyer

• dynamisk posisjoneringssystem

7

Overvåkning av plankton langs kysten (NTNU, SINTEF, Nansen Centre)

8

KKartleggingartlegging vha hyperspektrale bildervha hyperspektrale bilder

9

Hyperspektral avbilding av tareskog fra fly (Svalbard)

Geir Johnsen

10

SimulertSimulert overflatetemperaturoverflatetemperatur

Hitra

T °C3D 3D modelleringmodellering avav detdet marine marine øøkosystemetkosystemet

11

PhytoplanktonPhytoplankton 25 April 200525 April 2005

mg C m-3Satellite imageModel results (surface layer)

12

HavbrukHavbruk ogog havbruksteknologihavbruksteknologi

Biologi

Biokjemi

NTNU SINTEF

Teknologi

13

Havbruk og havbruksteknologiHavbruk og havbruksteknologi

• Biologi• Merdoppdrett• Resirkuleringssystemer• Havbrukskybernetikk• Integrert multitrofisk havbruk• Miljøpåvirkninger

14

Planlegging av en ny Planlegging av en ny forskningsforsknings-- fasilitetfasilitet for havbruksteknologi (ACE)for havbruksteknologi (ACE)

VISJONVISJON

åå bli et ledende internasjonalt bli et ledende internasjonalt senter for forskning og utvikling senter for forskning og utvikling

av havbruksteknologi i industriell av havbruksteknologi i industriell skalaskala

15

ACE skal tilbyACE skal tilby• Infrastruktur• Undervisningstøtte &

opplæring/trening• Tjenester:

– Design og forsøksoppsett– Gjennomføring & prøveuttak – Dokumentasjon & analyser

16

Flexibility: module-based construction

Innovative design/ a unique identity: non-invasive; buildings on pillars, windshield, view, light

LandbaserteLandbaserte fasiliteterfasiliteter

17

LandbaserteLandbaserte fasiliteterfasiliteter

18

TestplattformerTestplattformer tiltil havshavs

19

TestplattformTestplattform tiltil teknologiutviklingteknologiutvikling

20

TestplattformerTestplattformer tiltil fiskeoppdrettfiskeoppdrett

21

Oversikt fasiliteter

• Land-based facilities (LBF), incl. quay and harbour (QHF)

• Sea-based facilitiesDOMS SA (Salmon Adult) DOMS SY (Salmon Young) DOMS CA (Cod Adult) DOMS CY (Cod Young) DOMS SF (Shellfish)

DTTS M (Main)DTTS S1 (Site 1 DTTS S2 (Site 2)

DOMS: Dedicated operation and management test site

DTTS: Dedicated technology test site

22

Fiskeri – høsting marine ressurser

Samfunnsfag

Høsting – Vitenskap og

teknologi

NTNU SINTEF

23

Fiskeriene stFiskeriene ståår overfor en rekke r overfor en rekke utfordringerutfordringer

Overkapasitet EnergiforbrukBunneffekter fra trålBigangst, spøkelsefiskeUtkastSikkerhetNye dokumentasjonskrav

Mange oppgaver må løses i tverrfaglige grupper.

24

NaturgassNaturgass somsom brennstoffbrennstoff

I forhold til dagens fartøyer: 90% reduksjon av NOx20% reduksjon av CO2

Moden teknologi med lavere kostnaderFiskefartøyprosjekter planlagt

25

EnergiEnergi--effektiveffektiv trtrååll

Tomm-erik tegning illustrator

Styring med propell,ror og vinsjerLavfrekvent styringsnivå

Styring på tråldørerMellomfrekvent styringav det totale trålsystemet

Høyfrekventstyring på trålnot

26

HHøøstingsting avav en en nyny marinmarin ressursressurs CalanusCalanus f. f. –– raudraudååtete

Høyverdig marint råstoff (fremtidig fôr ressurs)

Høsting lengre ned i næringsskjeden bidrar til bærekraftig økning i matproduksjon

• Biologi og modellering• Fangsteknikker• Prosessering• Socio-økonomisk effekt

27

Takk for opmerksomheten