nynorsk på 1.-7. trinn · dialekter i klasserommet? •i kor stor grad, og korleis har eg arbeidd...

Nynorsk på 1.-7. trinnLiv Kristin Bjørlykke Øvereng og Anne Marta Vadstein

Forsking om god start med nynorsk som sidemål

Fagfornyinga i norskfaget

• Norsk skal vere både språkfag og kulturfag

• Arbeide utforskande i faget

• Kritisk refleksjon

• Legge til rette for djup læring

• Felles mål for skrivekompetanse i hovudmål og sidemål

Kva seier den noverande læreplanen?

• 1.–2. klasse: Læraren skal lese på sidemål for elevane. I tillegg skal dei samtale om omgrepa dialekt, nynorsk og bokmål.

• 3.–4. klasse: Elevane skal lese sjølve på sidemål og samtale om songar, regler, dikt, forteljingar og eventyr frå fortid og notid.

• 5.–7. klasse: Elevane skal eksperimentere med skriving av enkle tekstar på sidemål, lese eit breitt utval tekstar på nynorsk og bokmål og samanlikne nynorsk, bokmål og dialektar.

Vidareføring av progresjonen i fagfornyingaEtter 2. trinn:

"lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk"

Etter 4. trinn:

"lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk (…)"

"sammenligne ord og uttrykk i norsk og andre språk" (Dette er tidlegare enn før)

"utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet

"utforske forskjeller og likheter mellom skriving på hovedmål og sidemål"

Etter 7. trinn:

"lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold"

"prøve ut skriving av tekster på sidemål"

"utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet"

Samtale

• På kva måte snakkar eg om språk og dialekter i klasserommet?

• I kor stor grad, og korleis har egarbeidd med nynorske tekstar og skriving på nynorsk på mellomsteget?

Forsking om emnet

Tidleg start

Tidleg læring av andre språk språkleg bevisstheit

(Jansson, 2012; Speitz, Simonsen, & Streitlien, 2007)

Språklæring

• Prøve ut skriving på eit språk dei forstår og kjenner

• Norsk skriftspråk har to målformer, nynorsk og bokmål. Om lag 70 % av orda i ein norsk tekst vil ha felles skrivemåte på bokmål og nynorsk (Jansson & Traavik, 2014).

Å posisjonere seg som skrivar (Jansson, 2012)

• Ein tekst vil kommunisere både gjennom innhaldet og gjennom måten ein skriv på.

• Elevane skriv nynorsk med utgangspunkt i den språkkjensla og den språkkompetansen dei har oppnådd gjennom å lytte til, lese, synge og skrive tekstar på nynorsk, og dessutan ved å snakke om og samanlikne bokmål, nynorsk og den lokale dialekta.

• Elevar eksperimenterer på ulike måtar og slik posisjonerer seg som nynorskskrivarar på ulike måtar. «Bøkar» = utprøving av nynorsk

• Det er grunn til å tru at elevar som opplever det å skrive nynorsk som meiningsfullt, vil ha ein fordel i utviklinga. Desse elevane vil i større grad strekke seg etter nynorsk skrivemåte (Jansson, 2012).

Det er tre element som ser ut til å vere viktige for at bokmålselevar skal utvikle god kompetanse i nynorsk (Skjong, 2011).

• god generell skriveutvikling

• språkleg bevisstheit gjer elevane i stand til å oppdage særskilde skrivemåtar i den andre målforma/nynorsk

• den andre målforma sin status, kan også spele ei rolle

Prosjekt

• Bente Kollberg Jansson og Hilde Traavik

• Nynorsksenteret:

• Bodø (baseskule)

• Trondheim

• Lørenskog

• Tre skular i Bergen (språkblanda skule)

• Språkkvardagen min, Ila skole (film)

Kva har dei gjort?

"Alt som er gøy, har vi gjort på nynorsk" (Ingvild S. Rullestad, Lørenskog)

Høgtlesing, kreative skriveoppgåver, spel, aktivitetar, bildebokprosjekt, teikneserie, brettebok, teater, forfattarbesøk, pizzafest etter nynorsk leseprosjekt og liknande.

Nokre gode rutiner:

Kontrastiv undervising - lære ord ved å samanlikne bm/nn.

Ein time i veka der nynorsk er arbeidsspråk.

Nynorsk arbeidsplan/vekeplan/oppslag.

Tydeleg informasjon til foreldra om at dette er ein del av opplæringa.

Positiv effekt

Ein ungdomsskule i Lørenskog kommune med elevar frå tre skular, der den eine har vore Tidleg start-skule

Eksamen på 10. Trinn, våren 2019:

• Norsk skriftleg, hovudmål (bokmål): 3,5

• Norsk skriftleg, sidemål (nynorsk): 3,5 (heile gruppa, inkl. Tidleg start-elevane)

• Landsgjennomsnittet i norsk skriftleg, sidemål: 3,1

• Norsk skriftleg, sidemål, Tidleg start-elevane: 3,6

https://sprakloyper.uis.no/barnetrinn/lesing-og-skriving-i-fag/sidemal-pa-mellomsteget-god-start-med-nynorsk/

Samtale

• Kva finst av nynorske barnebøker på skulen?

• Korleis kan vi sikre kontinuitet i bruk av nynorsk litteratur i klasserommet?

• Korleis kan vi leggje til rette for at elevane også vel nynorske bøker på skulebiblioteket?

SkrivingDu finn nynorske skriveoppgåver på

Nynorsksenteret.no• https://nynorsksenteret.no/barneskule/sidemal-5-7-trinn/skriving

I Språkløyperpakken• Språkløyper - Sidemål på mellomsteget

Kjelder• Jansson, B. K., & Traavik, H. (Red.). (2014). Norskboka 2: Norsk for grunnskolelærerutdanning 1–7. Oslo:

Universitetsforlaget.

• Jansson, B.K. & Traavik, H. (2017). God i både nynorsk og bokmål allereie på barnesteget? I Norsklæreren https://nynorsksenteret.no/uploads/documents/NL1_2017_Jansson_Traavik.pdf

• Skjong, S. (2011). Toskriftskompetanse på barnetrinnet. I: B. K. Jansson & S. Skjong (Red.), Norsk = nynorsk og bokmål, ei grunnbok om nynorsk i skolen. Oslo: Det Norske Samlaget.

• Speitz, H., Simonsen, T., & Streitlien, Å. (2007). Evaluering av prosjektet «Forsøk med tidlig start av 2. fremmedspråk». Notodden, Telemarkforsking.

• Språkrådet. (2012). Å skrive både nynorsk og bokmål hever språkkompetansen. Henta frå http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2012/A-skrive-bade-nynorsk-og-bokmal-hever-sprakkompetansen/ Nedlasta 030616

• Traavik, H. (2012). Revisjon av fagplanen i norsk. Eit godt høve til å gi elevar ein tidleg start med «det andre skriftspråket». Utdanning 12.