organ for norske døves landsforbund · a.s karmsund cementindustri ole mÆland alt i gulvbelegg...
Post on 14-Nov-2020
0 Views
Preview:
TRANSCRIPT
ORGAN FOR NORSKE DøVES LANDSFORBUND
1615. Sept.
1966
INNLEDNING TIL «SPEIDERJOBBEN 1966»Representanter fra speiderforbundene planter tun-tre fra Bygdøy kongs
gard på tomten til Norske Døves Landsforbunds planlagte kurs-senter I Gol.
~~- ,BERSERK FABAIKKER A-S
\~ ~)\~ KRISTIANSUNDS OUEKlÆDEFABRIKA'S I\-II~~:If4\.
Høyland SparebankSANDNESSentral bord 61 060
Mottar innskudd - Bevilger lån
Nordmøre MeieriOST - SMØR - MELK
KRISTIANSUND N.Sentral bord 3440
Srunsvikens ReperbaneEtablert 1855
NOT- OG GARNFABRIKK
Telefon 2406KRISTIANSUND N.
Hauglum & SønnFISKEEKSPORTØRER
Telefon 2504ALESUND
ERGO VEGGSEKSJONERSKRIVEBORDOLA-PULTEN
A.s Slindheim MøbelfabrikkVEGSUNDTelefon: Alesund 9114 - 9116
Sov behagelig på
MadrassenFRA
AfS INDUSTRI, VEGSUNDTelefon 9545 - Boks 93
KRISTIANSUND N.
Sentralbord 1614
H attemagasinetA. M. Amdal
Haralds gate 109Telefon 25383
HAUGESUND
O. K. ElektriskeAUT. INSTALLATØR iSTAVANGER og HETLAND
HILLEVAGSTAVANGER - Telefon 22096
HUSFLIDENKRISTIANSUND N. - Telefon 1770Stri kke- og vevgarn i stort utvalgFargekart portofrittPeddigrør i 11/2 - 2 - 21/ 2 - 3 mmlærebøker i veving, prydsøm ogkurvfletting
FOSNA AfSKONFEKSJONSFABRIKK
KRISTIANSUND N.
Telefoner 1402 - 1404
A.s Karmsund CementindustriOLE MÆLAND
Alt i gulvbeleggTelefon 22689
HAUGESUND
A.S NORSKE SALTKOMPAGNI
BERGEN
Norske DøvesLandsforbund
SAMMENSLUTNING AVDE DOVES FORENINGER
Kontor::vI:øllendalsveien 17, Bergen
Telefon 94996
Formann: .Eilif Ohna, Erleveien 42 a, Bergen
N est/ormann :John Vigrestad, Lillebergveien 32,
Oslo 6
Sekretær:Albert Breiteig, Møllendalsveien 17,
Bergen
Landsstyremedlemmer:Thor Gisholt, Skien
Halvor Greftegreff, TrondheimTormod Ropeid, Stavanger
Rolf Hansen, Drammen
Foreninger for døveTILSLUTTET
NORSKE DOVES LANDSFORBUND
OSTFOLD : Ost/old Dave/orening. For'mann: Kristian Sørensen, Bjørke'bekk p.å., Halden.
HAMAR: H"mar og Omegn Dave/orening.Formann: Sven Torgersen, Kjos·stuen, Ring st.
OSLO: De Daves Forening, Sven Brunsgt.7, Oslo l. Formann: Alf Olsen, Ag·mund Boltsvei 41, Bryn.
DRAMMEN: Drammen og Omegns Dave·forening. Formann: Ragnar Woll,H ågens tad, Solbergelva.
VESTFOLD: Vest/old Dave/orening. Formann: Helene Larsen, Aker gård,Sem.
TELEMARK: Skien-Telemark Dave/ore·ning, Boks 181, Skien. Formann:Olav Haug, Skogmo 9, Skien.
AUST-AGDER: Llust-Llgder kr. Dave·forening. Formann: Aud Grut·Løvig, Vippa, Arendal.
KRISTIANSAND: Kristiansands Daveforening. Formann: Willy Norkvist,Svarttjønnveien 8, Kristiansand S.
STAVANGER: Stavanger kr. Dave/ore·ning, Saudagt. Jl, Stavanger. For'mann: Tormod Ropeid, Jonas Dahlsplass 2, Stavanger.
HAUGESUND: Haugesund og OmegnDave/orening. Formann: John EgilKnutsen, Saudagt. 20 b, Haugesund.
BERGEN/HORDALAND/SOGN OGFJORDANE: Bergen Dave/orening, Ves
tre Torvgt. 20a, Bergen. Formann:Thorbjørn Sander, Mannsverk 61,Bergen. Tlf. 96 157.
MORE OG ROMSDAL: Mare og Romsa"z Daveforening. Formann MagneLid, Boks 72, Ikornnes pr. .Ålesund.
TRONDHEIM: De Daves Forening, ErikJarlsgt. 2, Trondheim. Formann:Halvor Greftegreff, Lade Alle 70 f,Trondheim.
INNHERRED : Innherreds Dave/orening.Formann: Jorulf Hjulstad, Stjørdal.
HELGELAND: Helgeland kr. Dave/orening. Formann: Karoline Sørensen,Fagertun, Hattfjelldal.
SALTEN: Salten kr. Daveforening. Formann: Ludvik Nilsen, Otto Sverdrupsvei l, Bodø.
NARVIK: N aTVik og Omegn Dave/orening.Formann: Karl Lundqvist, Hage·bakken 4 b, Narvik.
HARSTAD: Harstad kr. Dave/orening.Formann: Leif Henriksen, Borggt.81, Harstad.
TROMSO: Tromso kr. Dave/orening.
lFormann: Julius Lorentzen, Roy·tun, Karl Hallsvei 14, Tromsø.
-_./
\
Utgiver: Norske Døves Landsforbund, Møllendalsveien 17, Bergen.Redaktør: Thorbjørn Sander, Mannsverk 61, Bergen.
Nr. 1& 19&& - 47. årgang
Speiderjobben 1966Det er med stor glede vi konstaterer at speiderne i år har valgt åjobbe under mottoet: «En ny framtid for de unge døve».
Hva innebærer dette? Jo, det betyr at med aksjonen blir det skaptmuligheter for en rask gjennomføring av 2 prosjekter, nemlig et kurssenter for døve ved Norske Døves Landsforbund, på Gol, og et verkstedbygg ved Hjemmet for Døve på Andebu.
Dette med kurs-senter er en gammel tanke som vi i Norske Døves Landsforbund i lang tid har tumlet med, men vi øynet ingen muligheter foren realisering av tanken - ikke før speiderne kom med sitt fine tilbud.Det samme har Hjemmet for Døve på sin side sikkert opplevd med sinplan. Prosjektene har et felles trekk, nemlig det at de skal være et kampmiddel mot den åndelige isolasjon som truer oss døve. Med kurs-senteretvil Norske Døves Landsforbund komme langt på vei med tilbud til deunge døve som lengter etter stadig nye kunnskaper. Vi døve opplevertil stadighet den bitre erfaring at kunnskap betyr makt, men vi håperog tror på den tiden da vi kan bytte ut ordet «den bitre» med «den gode».Vi kan si det samme om planen på Andebu - særlig fordi det her dreierseg om den svakeste gruppen av de døve. Med verkstedbygget følgerbedre muligheter for de svake døve til å etablere seg som selvforsørgedei samfunnet og dermed oppleve gleden av å leve sammen med oss.
At prosjektet på Andebu har første prioritet, er det ingenting å si på,fordi vi mener at det er rett og riktig at de svake skal få sin del førstog vi som har det bedre få resten. Vi døve opplever til daglig hva det vilsi å være svak, og hadde eksemplet med å la de svake først få sin delvært en vanlig linje i samfunnspolitikken, ville de fleste problemer medå være døv langt på vei vært eliminert. Det blir likevel mer enn nok av«resten», håper vi.
Vi vil med disse ord oppfordre alle til å ta godt imot speiderpikene ogspeiderguttene og skaffe dem jobb. De penger som vi gir går til to godeog betydningsfulle formål. Vi retter en varm takk til dem som går ispissen for Speiderjobben, fordi de har valgt å hjelpe oss i vår kamp medå bryte ut av den åndelige isolasjon, og vi ønsker alle speidere til lykkemed jobben!
E.Ohna.
1
Ordfører Eiklid, gardb1'uker Hoftun og forbundsfonnann Ohna rundt tuntreet på Narvebråten, Gol,flanke/·t av speidere. (Klisje: Dr. T. og B. Bl.)
Speiderjobbens motto 1966:
«En ny framtid for de unge døve»Hva skjuler det seg bak disse syv
ord, rammet inn av to anførselstegn?Hva er det som gir disse syv ordene,hver for seg alminnelige ord i vårdagligtale, en så spesiell verdi at desettes i anførselstegn?
Ganske konkret skjuler det segbak denne ordkombinasjon i gåseøyne en årlig aksjon som går undernavnet SPEIDERJOBBEN. I denneaksjonen, som hvert år arrangeresav landets speiderpiker og hvertannet år også med speiderguttene irekkene, deltar hver gang ca. 50.000unge mennesker. Det er barn ogunge som hver dag hele året gjennomkan glede seg over speiderlivets hyggelige og alvorlige sider, som verdsetter kameratskap og samhold, mensom også føler et ansvar for alle demsom lider av et handikap. Speiderjobben 1966 går i dagene fra 26/9til 1/10.
I år skal Speiderjobben arrangeresfor 11. gang på rad, og i de år som
2
er gått, er det samlet inn flere millioner kroner som er tildelt forskjellige formål som har hatt store behov.Det settes bare en konkret betingelsefor den gave speiderne gir: Pengeneskal brukes til noe konkret, de skalikke brukes til drift. Det skal foreligge planer og tegninger, og innento år er gått etter at pengene eroverrakt, skal arbeidet med det konkrete prosjekt være igangsatt. Deter ikke et urimelig krav. «Det grori speiderjobbens spor», sier speiderne.Og de vil gjerne se resultater av sininnsats.
For årets jobb hadde speidernestor tilgang av ansøkninger - somalltid. Men valget falt lett på tokonkrete prosjekter, verkstedbyggfor unge døve med mutiple handikapved Hjemmet for Døve, og et kurssenter for unge døve på Narvebråtenpå Gol. Andebu er prioritert medinntil kr. 250.000, et beløp som ansvarlige personer mener er tilstrek-
kelig. Resten av det beløp som samlesinn går så til det planlagte kurssenter.
Det melder seg hos leserne sikkertet naturlig spørsmål: Hvor megetkan en regne med til kurssenteret?
Speiderne kan ikke garantere fornoe beløp. De stiller sin arbeidskrafttil rådighet for kr. 2.- pr. time i enhel uke, og de pengene de får inn,går uavkortet til de to nevnte formål.
Tidligere speiderjobber har variert,men det skulle være gode mulighetertil at jobben i år vil innbringe rundten halv million kroner. Dette betyromlag det samme beløp til beggeformål.
Speiderne kan ikke presse pengerav folk. De må forsøke å få folk tilå føle at det er behov for å hjelpe.Speiderne går ikke rundt og ber ompenger, de stiller seg til disposisjonfor en timelønn som er utrolig lav idagens Norge, alderen uansett. Spei-
derne er avhengig av tilgang på jobber. Noe arbeid kan de skaffe seg ihjem, familie og blant naboer, mentilgangen kan aldri bli stor nok. Engledelig begivenhet har skjedd i forbindelse med årets Speiderjobb:Østlandske Blindeforbund har gittspeiderne et ualminnelig godt tilbud,som går ut på å leie speidere til åselge Blindeblomsten og Den hvitespaserstokk. Med dette tilbud har deblinde vist at også de ønsker å bidratil tilgangen på jobber, og den økonomiske siden av tilbudet er så generøst at det overstiger de kr. 2.pr. time som er vanlig.
Speiderjobben har til hensikt åvise nordmenn hvor det er behov forinnsats ved selv å gå i spissen. I årmener speiderne at behovet liggerhos de unge døve. Speiderjobben eren aksjon som er sprunget ut avspeidernes valgspråk «Vær beredt»og ut fra ønsket om å hjelpe, somer framtredende i speidersakenside.
Speiderne venter ikke hjelp fraandre kanter; de tilbyr hjelp. Menet løft må gjøres av flere, og medlemmene i Norske Døves Landsforbund kan skyve på ved å vise inter-
esse, skape tilgang på jobber, åpnenye muligheter for «En ny framtidfor de unge døve». Vi må ha tro påarbeidet, hvis det skal lykkes for oss!
Claus Sonberg jr.
SAGTA være fornøyd med lite er vanske
lig, å være fornøyd med meget er umulig.
OM ANSVAR- Er De vant til å ha ansvar?- Jeg vet sannelig ikke, svarer den
arbeidssøkende, - men skjer det noegalt, pleier jeg å få skylden.
LÆRER KNUT TEIGENLærer ved Skådalen off. skole for
døve, Knut Teigen, døde plutselig30. juli på sin brors gard i Hemsedal.
Høst-fest på Hamar
Hamar og omegn Døveforening hol·der høstfest på feriehjemmet «Mjøsgløtt», lørdag 24. september, kl. 18.
Dans - lek - konkurranserPølsesalg - forfriskninger
Utenbys hjertelig velkommen!
Fra Skådalen
Av lærerpersonalet var det to somsluttet før ferien, fru PuntervoldBjørnsen og fru Randers-Pehrson.
Også kokka, frk. Håmo, sluttet.Sløydlærer Vendelbo er likeledes
sluttet, etter 7 år ved skolen.Når vi også tar med at lærer
Teigen døde i ferien, så var det altsåhele 5 kjente ansikter som en savnetda skolen begynte igjen etter ferien.
POl' sin del av midlene fm Speiderjobben 1966 vil Hjemmet for Døve ?'eise et skolebygg fO?' pralctisk yrkesundervisningpå Andebu ved Tønsbe?·g. Bygget slcal plaseres på tomten nederst til høyre på bildet.
3
Den døve og framtidenAv JOSEPH ELLIS
Snart 200 sosialarbeidere (o·r de døve i E.ngland- men det trengs mange flere!!!
La meg først gjøre det helt klarthvilken type av døve jeg har i tankene. Jeg sikter til de døve som aldrihar følt velsignelsen av brukbarhørsel på grunn av defekt i hørselnervesystemet. De benevnes som«de egentlig» døve, eller noen ganger- i den nyere terminologi - som døveuten tale. De omtales som personersom mangler hørselens skarphet,og kanskje er det riktig at de børklassifiseres slik, men for at dereskal forstå meg helt - mener jegaltså de ikke-talende døve. Ogla oss ikke bedra oss selv. Tras3 i deoppmuntrende påstander og oppfatninger. som uttrykkes fra myndighetenes side, er det tusener av døveikke-talende mennesker i dag.
Men skal jeg tale om framtiden,er det best å begynne med barnet.Ror meg ser det ut som om intetframskritt er gjort, i min levetid,for å hjelpe disse barna med totalttap, verken medisinsk eller ved undervisning. Selvfølgelig må vi givår dype anerkjennelse til medisinskhold for de store framskritt som ernådd når det gjelder å forebyggedøvhet, men hittil har en i pedagogiske sirkler bare tilstrepet en beskjeden muntlig suksess og nektetå binde seg til noen annen metodepå noen måte. I den strenge, ubøyelige og uforanderlige anvendelse avmuntlige undervisningsmetoder serjeg absolutt intet håp om lysere dager for dem som er født døve. Det ersimpelthen ikke menneskelig mulig.Hvis lærerne vil innrømme brukbarheten av håndens metoder og komme«ned på jorden», kan jeg se et glimtav håp. Men denne forståelse måkomme fra topp-ledelsen, og de somsitter på toppen møter sjelden - hvisnoensinne - en helt døv person etterat denne har forlatt skolen.
Det er noen ganske få lærere soVloverfor meg i privat samtale innrømmer at det er behov for en alternativ undervisningsmetode, men deuttaler det ikke offentlig - for daville nok utsiktene til en framtidiglederstilling fordunste. Pedagoger måakseptere at tale for de døv-fødtei de fleste tilfeller ikke er mulig. Deter et «fata morgana» - de frambringer ikke en tale som er forståelig foralminnelige 'mennesker, og forsøket
[" Joseph Ellis har gjennom hele"sitt liv vært en av de ledendeautoriteter innen døvearbeidet iEngland. Han har vært medlemog leder av det nasjonale døveforbund, formann i velferdskomiteen, undersøkelsesrådet,øvingsleder for det sosiale arbeidet og i den rådgivende komitefor de handikapte.
~ Jpå å undervise i dette er bortkastettid - tid som kunne vært megetbedre anvendt til fordel for det døvebarnet.
Sosial integrering - som er lærerens trosbekjennelse - gir sjeldengodt resultat. Hvor ofte møter viikke disse forsøksobjekter? Selv omde har delvis forståelig tale, så har deintet å si, simpelthen på grunn avderes lave standard m.h.t. skoleutdannelse. Ofte kan de lære å tale,og intet mere. Ofte hører vi om talemetodens «uhell» eller «feilslag». Detteer bare tøv. Noe annet er det ikke.Det er systemet som svikter barnet.Barnet svikter ikke systemet.
Vi må nå bli klar over at den døvesproblem avgjort er et språklig ogpsykologisk problem som hjernensspråksenter er innviklet i. Og jo føren innser dette, dess bedre.Alle framskritt innen utviklingen av høreapparater i det siste tiår har intet utrettet m.h.t. å oppdra og hjelpe denvirkelig døve. Det har vært storefordeler for den delvis døve og fordem med brukbar hørsel. Men vitenskapelige framskritt på dette felthar vært rent mekaniske og ikkeintellektuelle. Der hvor ingen hørseler - uansett hvor sinnrikt og kraftiget apparat er - så er det nytteløst.Og hittil har intet vært gjort for åskape hørsel hvor det ingen hørseleksisterer.
For meg ser det ut til at den enestemåte qen døve kan gjøre åndelige
framskritt med er utvikling av språksentrene ved hjelp av ikke-muntligeog ikke-hørbare metoder: Ved fingerspelling. Dette fprekommer megå være den eneste logiske og muligemetode, for en utnytter sanser somhos de fleste døve er fullkomne.
De fleste tilhengere av det nåværende strenge undervisningssystem har for lengst avskrevet megsom en rasende anti-oralist. Selvfølgelig er jeg ikke det. Oralismenhar store fortrinn der hvor den girresultater. Derimot er det tragisknår det ikke kommer noe svar fradet døv-fødte barn. Det er riktig atet hvert døvt barn burde ha anledning til en muntlig undervisning,men det er en sørgelig affære nårbarnet blir narret og så sendt ut fraskolen i tenårene med et ferdighetsnivå som ikke engang er på høydemed en normal 8-årings. Vi må fjernedette jernteppet, som så lenge harvært senket ned og bak hvilket dedøve ikke-talende lever. Jeg måsi det og gjenta det :Disse menneskereksisterer virkelig!
Jeg er klar over at våre teoretikere mener at de har rett. Men detde i virkeligheten gjør, er å forkastedet egentlige liv for en gruppe døvepersoner ved å planlegge og skildreet slags Utopia som kan synes klartfor en hørende person, men som erhelt urealistisk for den døve selv.
Jeg tror at det er en ting som erviktigere enn noe annet for et døvtbarn eller for en døv voksen, ellerfor hvem som helst ellers for den saksskyld, og det er at hans individuellepersonlighet med dens tilbøyeligheter, begrensninger og fordeler nettopp slik han er, blir godtatt.Våre pedagoger ville dessverre foretrekke at han var en blek etterlikningaven hørende person.
Nå er alt hva jeg vet om den døvebygd utelukkende på erfaring, og jegtror dette gjelder for alle. Dethar ikke vært noen virkelig bærende
undersøkelse av emnet den døv-jødtei dette land, og det er .vanskeligheter knyttet til dette, Naturligvis erikke vitenskapelig forsking på feltetaup.iologi for vanskelig. Meget erblitt gjort innen denne sirkel, og detvil uten tvil bli utrettet meget merei framtiden. Men en kan ikke så lettmåle menneskelig atferd ved hjelpav vitenskapelig utstyr, og det ermange problemer omkring sosiale ogsosiologiske undersøkelser av dendøvfødte.
Jeg ser at Sambandsstatenes regjering siste år bevilget en sum av4 mill. dollars til utforsking av forskjellige sider ved døvhet, tale oghørsel. I dette landet, hvor så megetmå utrettes hvis den døvfødtes framtid skal bli lysere, er dette ingenting.
Det kan vel tenkes, fordi flere delvis døve kan hjelpes med høreapparater og hørseltrening, at det i framtiden kan bli færre døve å bry segmed. Men jeg er slett ikke sikkerpå at dette vil bli tilfelle. En ny ogforvirrende gruppe av døve barnviser seg nå på scenen. Dette er vesentlig barn som vitenskapen harreddet fra en for tidlig død - barnmed mange forskjellige handikapforbundet med døvheten - hjerneskadde, deformerte, spastiske, medmentale vanskeligheter av forskjelligart og som vil bli mere eller mindreuskikket for opplæring. Disse er allerede ganske tallrike. De kommer tilsyne i stort antall i internatskolerfor døve, og må snart tre fram somvoksne med krav om sosial og velferdsmessige hensyn.
Den medisinske vitenskap vil fortsatt øke sine bidrag for å forebyggedøvhet, men disse bidrag vil delvisoppveies av de store framskritt somer gjort i kampen mot spebarndødeligheten de siste ti år, og som ogsåholder i live disse sørgelig handikaptesmåbarn som ellers ville ha dødd vedfødselen eller straks etter.
Det forekommer meg at flere ogflere sterkt tunghørte forlater våredøveskoler og går over i spesialklasser for å få hørseltrening, og hvorder er bedre undervisningsstandard.Disse har pleid å bli ledere for våredøveforeninger; nå vil de sannsynligvis strebe mot tunghørt- ellernormalthørende omgivelser, og dendøvfødte vil miste deres tjenester ogderes interesse.
Følgelig: Tenker vi på den nyegruppe døve som kommer inn i våreskoler, de med tilleggshandikap - ogser vi et stykke framover, ser det uttil at vi kan bli stilt overfor en døvbefolkning med lavere intelligens og
fysisk mindreverdige sammenliknetmed de døve av i dag - en døv befolkning som i høyere grad enn førvil trenge omsorg fra sosialarbeidere.Alt dettE vil føre med seg et problemkompleks for framtidig sysselsetting,vanskeligere etter hvert. Vi er alleklar over at anerkjente kvalifikasjoner vil være av stor betydning.Medmindre det skjer en drastisk ogvoldsom forandring innen døveundervisningen, vil den døve etter somtiden går få stor vanskelighet med åfinne en passende arbeidsplass, ogbeholde den. De svakeste vil da bliklemt opp i et hjørne, og jeg kan sefor meg at den tid vil komme da detarbeid han kan få vil være temmeliglavt lønnet. - Alt for ofte har sosialarbeidere skrytt for meget over detdøve unntaksmennesket som harnådd til topps i yrket. Vi vet utmerket godt at mange av de døveutfører arbeid langt under deres yteevne og at de rår over egenskapersom aldri er blitt riktig utviklet pågrunn av manglende grunnskolering.
Og dette fører meg da over tilsosialarbeideren blant de døve, mannen og kvinnen som de døve skylderså mye. En av grunnene til at dedøve og stumme, eller de døv-fødte,så sjelden gjør seg ufordelaktig bemerket i publikums øyne og aldriblir et offentlig problem, er arbeidetsom gjøres av W.O.D. -«velferdsoffiserene» for døve. Underbetalt, overarbeidet, parat til hvilken som helsttid, dag eller natt, til å gå til unnsetning, er de den staven som dendøve kan støtte seg til, og jeg tørikke tenke meg hvilken tilstand detville bli for.mange av de døve utendisse sosial- og velferdsarbeideresinnsats
Fram til omkring 1948 var det ca.70 sosialarbeidere i landet (England).Nå nærmer tallet seg 200, og det erbehov for mange, mange flere. Sosialarbeidet blant døve har stadiggått framover gjennom det siste tiår. Ikke dessto mindre er det behovfor meget større framskritt. Vi trenger sosialarbeidere med bedre utdannelse, og jeg tror at det merkbare framskritt som er gjort i detsenere skyldes starten av spesialskolen for utdanning av sosialarbeidere for døve. Jeg er helt sikkerpå at denne skolen kan få avgjørendeinnvirking på den spesialiserte trening og stake ut en bedre framtidiglinje innen sosialt arbeid blant vårehandikapte. Det sosiale døvearbeidettrenger hardt til et «new look», ogjeg tror denne spesialskolen kanskaffe det. Jeg er ganske sikker på
at den tidligere opplæring av sosialarbeidere for døve ikke lenger er. tilstrekkelig til at de kan behandle dennye type av døve som jeg har omtalt.
I gamle dager tok vi fatt på døvearbeidet og velferden som en utfordring til hjelp i meddeling mere ennen utfordring til det menneskeligeslektskap. Hovedsaken ved enhverform for menneskelig kontakt, erforståelse. Uten denne - uansett hvorgodt et menneske kan være - er hanunyttig overfor den døve. Den eneer en nødvendighet for den andre, ogvi må ha super-trente spesialarbeidere til å ta seg av de døve.
Etter lange tiders arbeid for dedøve er jeg kommet til at vi startersosialarbeidet blant døve altfor sent.Det burde begynne med barnet, ogjeg håper vi kommer til det. Detfaktum at døve barn har sosiale behov, later til å være blitt oversett,og for meg er det temmelig innlysende at sosialarbeideren burde væremed innen familien temmelig tidlig.Han trenger å vite hvordan familienkom gjennom den bitterheten atbarnet deres var født døvt. Han børkjenne deres nåværende holdningsom foreldre, hvilken forståelse dehar for barnets mange problemer, oghva de håper og frykter for barnetsframtid.
5
Mange foreldre er me~et opptattav et sterkt ønske om at barnet deresmå lære å tale, og jeg kan forstå det.Men så sterkt er ønsket deres, at deikke innser det faktum at det døvebarnet har sosiale og følelsesmessigebehov som må tilfredsstilles. Jeg erikke i tvil om at hvis arbeidet medfamilien og foreldrene kunne begynne tidlig nok, ville mange av defølelsesmessige problemer som reiserseg når barnet når framover motvoksen alder, kunne unngås, f. eks.den femtenårs gutten som sparkeri stykker TV-skjermen av bare skuffelse - eller foreldrene som er blittfortalt at barnet deres vil lære åtale, og da de ser at det ikke kan,nå har avskrevet ham som tilbakestående - en som bør skjules ogglemmes. Hvor lett kan ikke menneskelig utvikling, individuell somkollektiv, forkrøples og forvrengesog bli uoppretteligødelagt vedvilkårlige forsøk på å drive folk inn i etfastlagt mønster!
Selv om sosialarbeideren er innstilt på å ha hellet med seg ved behandling av problemene, er han ikkei stand til å greie opp i enhver situasjon som oppstår. Han har jo betydelig bedre opplæring enn før,håper jeg, takket være den nye skolen, og hans opplæring vil forbedresettersom skolen utvides til å omfatte undersøkelser og forsking, somplanen er. Men jeg ser fram til dentiden da sosialarbeidet blir et teamarbeid, hvor teamet består av sosialarbeider, ørelege, audiolog, lærer,psykiater og psykolog. Det er forøyeblikket et påtrengende behov forpsykiatere og psykologer som virkelig forstår den døve, som vet hvorledes den døve tenker og som kanbegripe den døves veier.
J eg tror det er mere enn 800 ikketalende døve pasienter i engelskesinnssykehus i dag. Det er dessutenmange hundre døve mennesker utenfor sykehusene som lider aven ellerannen sykdom som er oppstått avnevroser eller mentale vanskeligheter, og det later ikke til å værenoen - bortsett fra dr. Denmark inord - som forstår disse menneskervirkelig godt nok til å prøve å fådem friske igjen. De kontrolleres,men de helbredes ikke. Det er etstort behov å dekke, og det villebety en stor velgjerning mot dedøve, hvis et halvt dusin psykiatereville ta ekstra opplæring for å læreå forstå den døve.
J eg må nå komme inn på døveinstituttene. Hittil, i min tid, erdisse institutter og sentre for døve
6
forblitt meget det samme, mere ellermindre som rekreasjonssentre meden liten kirke som anneks til bygningen, hvor de døve kan ha andaktpå sin egen måte. Og jeg må understreke betydningen av åndelig arbeid blant de døve. Det er, og børvære, en integrerende del av velferdsarbeidet. Sosialarbeideren gjørhva han kan på dette felt, men hankan ikke gjøre nok, og jeg håper atenhver biskop i hvert bispedømme idette landet for framtiden vil taskritt til å finne en prest som heltforstår den døve, og som kan gikirkens sakramenter og jevnt ytekirkens tjenester overfor de døve påen måte så de forstår det og somkan legge an gudstjenester som dekan delta i.
Jeg vil antyde at våre sentra fordøve hardt trenger en fornyelse ogen fullstendig ny målsetting. Naturligvis bør en fortsette med rekreasjon, men jeg tror at de i økende gradbør bli sentre for utvidelse av kunnskapene - instruktive polytekniskekurser om dere vil, hvor hjernearbeid og kulturell aktivitet kan utvikles; ikke så meget i akademiskeemner, men i allmenne kunnskaper - en utvidelse av den døvfødteshorisont.
Men her kommer jeg med et atvarende ord. - Hvis noen tenker påå foreslå den strengt muntlige metode i noen slike klasser, kan jeg fortelle ham at antall deltakere i enslik klasse vil bli null. Jeg er ikkelærer, men jeg er positivt innstilt.Jeg kunne gi mere allmenn-kunnskaper på to timer til en gruppeunge døve enn en døvelærer somanvender den rene talemetode kangi på 14 dager. Det er intet bemerkelsesverdig ved dette. Det er ingengrunn for meg til å skryte av det.Hvilken som helst trenet sosialarbeider for døve i distriktet kan gjøredet samme - og gjør det ofte.
Sentrene for døve burde være istand til å gi råd og hjelp ved ethvert av døvhetens problemer. Lettelser skal ikke bare bety rekreasjonog videre undervisning, men også åhjelpe den døve som har tale til åbevare den og bruke den. Hvor deter hørselrester bør en ha apparat tilkontroll fra tid til annen. Hvis apparatet ikke fungerer bra, bør etmedlem av teamet innkalles - ørelegen eller audiologen. Og jeg ser detsom en essensiell ting i framtiden atdet blir lettere å hjelpe de tunghørteog de som er blitt døve i senere alder.De fleste av dem har fått løst sittproblem ved tilpassing av et egnet
høreapparat, men det er i det minste5% som trenger hjelp på en ellerannen måte. Det er mange her ilandet hvis døvhet i høy alder hartvunget dem til helt å trekke segtilbake fra alt sosialt liv. De leveralene og er blitt sosiale eremitter.De har et høreapparat, men de bruker det ikke. Det ble levert dem sammen med en liten brosjyre - og detvar alt. Da det første gang hvintei det, ble de redd og puttet det nedi en skuff. Det burde være hjelpemidler til stede i alle døveinstituttene, for å hjelpe disse menneskene, ogen veileder som kan føre dem tilbaketil sosial kontakt og lære dem hvorledes et apparat skal brukes og hvordan en skal leve med det. Jeg serfram til en omfattende utvidelse avden sosiale velferd når det gjelder dedøve, de delvis døve og de tunghørte, og med ekstra hjelp til desosiale eremitter som lever alene oger glemt av verden.
Her skulle jeg gjerne skyte inn etord om tegnspråket. Det er noensom mener at tegnspråket burdestandardiseres, og spesialskolen forde døves sosialarbeidere foretar fortiden en undersøkelse om dette,under ledelse av hr. Corfmat. Ettermitt syn er det en ting tegnspråketikke har behov for, og det er standardisering.
Ekspertene i språkvitenskap behøver ikke å bekymre seg for detdynamiske og livlige tegnspråketsom brukes av de døve. Det er ennormal og naturlig metode for meddeling. Det er lett, hurtig og bekvemt - og for et skuespill det kanvære når det brukes i samtale innenen hel gruppe! Når det anvendes forå tolke salmer, poesi, sang og bønn,er det ikke bare vakkert - det ersublimt.
Og enda et behov vil jeg framhevefør jeg slutter av. Døve-sentreneburde også gi plass for innsamlingav statistiske opplysninger. Omhyggelig samlete opplysninger burde heroppbevares i standardisert form.Vi har ingen lyd-informasjoner omdøve i dette landet. Vi har ingenkomplette eller pålitelige statistikker, og jeg er overbevist om at døvesentrene kan brukes som startplasser, levere videre sine statistikker tildøveforeningene, og så til nasjonalinstituttet for døve, hvor de kan blisiktet og vurdert. Ut fra massen avopplysninger kan de spesielt begavete på denne måten kanskje gi osset bilde av de døves stilling og problemenes størrelse.
Fra «Hearing», England.
«RødeFjær»aksjonen
Innsenderen «Agr.» - ja, dessverrevet jeg ikke hvem dette er - menjeg er litt forbauset over den misunnelige tonen som du og andre røper i deres uttalelser om denne aksjonen. Personlig fulgte jeg det helei TV, og utover natten også i radio,og jeg vil for ordens skyld gjøreoppmerksom på at det ikke er samlet inn 4 mill. kr. i kontanter, omnoen skulle ha trodd det, slik somjeg har fått inntrykk av. Skulle detbli snakk om bare kontanter, bledet nok ikke så meget igjen for demsom sutrer over at de blinde fikk såmeget til sitt helsesenter. Ja, deblinde, sier jeg. Jeg oppfattet dethele som en aksjon for de blinde, ogdet er jeg ikke alene om. Men deter nå rart med disse pengene da.Jeg kunne jo tenke på en som vantkr. 100.000 i tipping - han ville nok
.bli overrasket over hvor mange slekt-ninger han hadde.
Har «Agr.» fulgt med i hva somble samlet inn i gaver? Jeg hørte påradioprogrammet den natten. Ja,praktisk talt alt, fra vinduer, dører,lysarmatur, sengetøy, servise, maling, osv., osv., men lite av kontanter.
Og så spør «Agr.» om de døve kankomme til Beitostølen. Jo, de ersikkert velkomne, men ærlig talt synes ikke «Agr.» at de blinde må fåha dette stedet for seg selv? Det blirsikkert mer enn fullt med bare dem.Vi døve og tunghørte har hele landetsom helsesportsenter. Vi kan reisehvor vi vil, kjøre i egen bil, vi trenger ingen hjelp til tog, buss, fly. Vifår oppleve mere av naturen enn deblinde, så jeg synes ikke at vi skullesurmule fordi om de har fått 8.4mill. kr., som «Agr.» uttrykker det.At de brukte benevnelsen «handikapte», vel, de blinde er jo handikapte, og kanskje mere enn vi erklar over.
Karl G. Bjørnsen.
Red.s bemerkning:Helsesportsenteret på Beitostølen
er ikke spesielt beregnet på de blinde.Norges Blindeforbund var helt utenfor all planlegging av aksjonen. Ingen av de blindes tillitsmenn varheller medvirkende i radio og TV,men den blinde Erling Stordahl(som privatperson) hadde en sentralplass i opplegget, sikkert på grunnav hans popularitet fra tidligere, ogfordi en blind sterkere enn andrehandikapte appellerer til folks «sosiale samvittighet». Når Stordahlble en slik sentral figur, så var detnaturligvis litt spekulasjon bak dette, og det må vi godta - men dettebetyr på ingen måte at Helsesportsenteret dermed skal forbeholdes deblinde. Det står fast og er avgjortat Helsesportsenteret reises for dehandikapte. F. eks. kommer revmatikerne, astmatikerne, de hjerte- oglungesyke, vanføre, poliorammete ogflere andre sterkt inn i bildet. Deter avgjort, uansett hvilket inntrykken kan ha fått av det som foregikkunder aksjonen. Derimot må vi joregne med at de døve og tunghørtefaller litt utenfor rammen, enda ekspertene mener at det ikke er noensom er så handikapt i samfunnetsom nettopp oss. - Det beklageligeer at det ikke ble gjort klart nokhvilke grupper av handikapte somville få nyte godt av de innsamletemidler. De handikapte som fallerutenfor rammen av Beitostølenprosjektet, som vi, blir på en måteskadelidende. Mange ga så meget til«Røde Fjær» at de mener de harstøttet de handikapte nok for langtid framover. Vi for vår del harf. eks. merket en stor svikt i annonsemengden i «Tegn og Tale». Dette eret nokså «håndfast» bevis. Vi kanogså henvise til den uttalelse fraLandsnemnda for de yrkesvalghemmete, som sto på lederplass her ibladet i forrige nummer, og Norske
-"'it1Døves Landsforbunds uttalelse omaksjonen i beretningenpå landsmøteti Drammen.
Norges Blindeforbund har bl. a.uttalt i en henvendelse til Sosialdepartementet, inntatt i «Blindesaken» nr. 7-8: «Norges Blindeforbund er aldri blitt invitert til å deltai de drøftinger som fram til nå harvært ført i forbindelse med reisingenav dette senteret. En er heller ikkeblitt konsultert ve.drørende den innsamlingsaksjonen som har pågått tilbeste for prosjektet. Dette er i segselv mildest talt påfallende, da blindeer framhevet særlig sterkt i propagandaen for tiltaket. Uavhengig avhvilke omstendigheter som kan habidratt til dette, bør en merke segdet, slik at en for framtiden kanunngå å komme opp i en liknendesituasjon. - Et spesielt idrettsanleggav den størrelsesorden det er tenkt på,basert på helårsdrift, er det knapt nokbehov for. Under alle omstendigheterkan et eventuelt behov av denne artikke sies å være blant de oppgaver sombør prioriteres i sammenlikning medandre ulike sosiale behov.» (Uthevetav oss.)
Altså: Selv de blindes egne fremstetalsmenn er lite begeistret for hvadenne aksjonen har ført til, og menerat det er andre oppgaver som er viktigere. F. eks. er det veldig behov fordaglig mosjon på hjemstedet, førstog fremst svømmebassenger forbeholdt de blinde og andre førlighetshemmete i flest mulig byer. Ja, enkan gå så langt som til å si at Beitostølen vil bli av svært liten verdi forde blinde. De aller fleste av dem erfor øvrig vanlige arbeidstakere, somikke kan dra til Beitostølen når detmåtte være plass til dem. - Blindeforbundet har videre bedt Sosialdepartementet finne en mer hensiktsmessig plassering av senteret,da Beitostølen er altfor lite sentralt.
Det stemmer heller ikke hvaBjørnsen opplyser om bidrag i form avgaver - kontra kontanter. Styret forhelsesportsenteret har nettopp meddelt at det i kontanter er kommet inn7.3 mill. kr., mot 1.1 mill. kr. i varerav forskjellig slag.
Men selvsagt må vi tro at det tilsyvende og sist vil bli reist et helsesportsenter som vil få veldig betydning for de handikapte!
Red.
Nordisk mesterskap for døve 1967i fri-idrett, svømming, skyting og
tennis avholdes i Oslo 2. og 3. september.
7
Bildet viser utdanningssenteret/or kultur og vitenskap, hvor verdenskongressen for døve 1967 vil bli holdt.I denne monumentale bygningen (som er en gave fra Sovjet) holder bl. a. det polske vitenskapsakademiog helsedirektoratet til. Det har 3 teatre og flere konsert-haller, museum for industri og teknikk,~m.~m.
5. verdenskongress for døvei Warzawa, 10.-17. august 1967
HOVEDEMNE: «DE DØVE BLANT DE HØRENDE»
l
,\
Verdensunionen for døve's femtekongress finner sted i Polens hovedstad, Warzawa, 10.-17. august 1967.I denne forbindelse bekjentgjør kongressens organisasjonskomite de emner som er foreslått tatt opp til vitenskapelig diskusjon. Foredragenemå innsendes til det polske døveforbund 1/3 Jezuicka Str., Warzawa40, Polen, innen 31. desember 1966,sammen med et kort sammendrag,skrevet av forfatteren. Foredragetbør ikke overstige 7 maskinskrevnesider, og sammendraget ikke mereenn 1 maskinskrevet side. Forutenarbeidsforedragene bør også innleveres vitenskapelige foredrag, som
8
ikke er lengre enn 2 maskinskrevnesider. Alle foredrag, sammendrag ogbekjentgjørelser må være avfattetpå engelsk eller fransk.
Kongressens mål og dens hovedtema bør være bestemmende for foredragenes innhold. De bør framforalt klarlegge døveforbundenes stilling i de forskjellige land, deres forsknings- og organisasjonsarbeid, muligheter og midler for oppnåelse avvirkelig likestilling mellom de døveog de hørende mennesker når detgjelder utdannelse, levekår og arbeid.
Av stor betydning er utviklingeni de første barneårene (0-7 år). Der-
for står som første post på programmet: Barnets innføring i fellesskapetog dets forberedelse til skolen.
De foredrag som ikke beskjeftigerseg med hovedtemaet kan bare komme i betraktning i forhold til deresvitenskapelige verdi, eller hvis kongressens organisasjonskomite finnerat det blir tid til overs for behandling av flere emner.
I. HOVEDEMNE:DE DØVE BLANT HØRENDE
IL PLENUMS-M0TE etter kongressens offisielle åpning, søndag 13. august.
Emner:1. «Den nåværende situasjon fordøve barn og voksne i samværmed de normalt hørende, og dekonklusjoner som kan trekkesav dette.»2. «Følgen av hørselskader, ogmidler til forebygging.»
Ill. EMNER FOR GRUPPE-MØTENE som begynner mandagmorgen, 14.august : (Diskusjonsemner for gruppene, som bestårav leger, psykologer, pedagogerog andre som er interessert i dedøves problemer):A. En gruppe som diskuterer
problemet: «Døve barn blantde hørende.»1. Klasseinndeling av barn
med .hørseldefekt, medhenblikk på å forberededem for samfunnslivet.
2. Fullførte undersøkelserom trening og skoleringav døve barn sammenmed hørende.
B. En gruppe som diskutererproblemet: «Døve voksneblant de hørende».
1. De forskjellige typer avdøve mennesker som leverblant hørende, og denhjelp de 1).ar behov for.
2. Metoder for bekjempelseav uvitenheten blant dedøve i forskjellige land.
IV. EMNER FOR FORSKJELLIGE KOMITEER som begynnermandag ettermiddag, 14. augustog fortsetter de følgende dager:1. Den medisinske og audiolo-
giske komite1. Nyere framskritt i medi
sinsk og elektro-akustiskforsking og mulighetenefor å nyttiggjøre de sistefor å bekjempe hørseldefekter, spesielt hos barn.
2. Forskingsmetoder overhørseldefekter hos barn ibetraktning av de sisteframskritt, spesiell oppmerksomhet henvendt påde tidlige barneår.
3. Problemer for legene, ogorganiseringen av deresarbeid med å forberedebarn med hørseldefektertil å leve i samfunnet.
2. Den psykologiske komite1. Den fundamentale basis
for å sikre døve barnsfulle utvikling og deresforberedelse til normalt
liv, og metodene for åundersøke denne basis,særlig med henblikk på detidligste år.
2. Muligheter og metoder forå utvikle en mental basisbetinget av den døves fullstendige innretting på sosialt liv.
3. Nyere framskritt innenpsykologien vedrørendeundersøkelser over forskjellige sider av den døves mentale liv.
3. Den pedagogiske komite1. Organisering og metoder
for pedagogisk og utdannende arbeid for døvebarn, spesielt i førskolealderen.
2. Muligheter og midler foropplæring av døve barn ibarnehager og skoler forhørende elever, og formerog metoder for arbeidetmed disse barn, før ogetter deres inntreden i skolen.
3. Midler for å anvende normale omgivelser ved behandling og opplæring avdøve barn.
4. Komiteen for yrkesmessig attføring1. Yrkesmessig rådgiing for
de døve. Organisering ogarbeidsmetoder i forskjellige land.
2. Nye veier i yrkesopplæringfor døv ungdom, som etresultat av vitenskapeligetekniske framskritt i metoder for fabrikkmessigproduksjon.
3. Yrkesopplæring av voksnedøve - retninger, organisering, programmer.
5. Komiteen for meddelelses-metoder1. Ord som middel for den
døves meddeling - overveiing av vanskeligheteneog måter å bekjempe dempå.
2. Tegnspråk-systemet sombelærende og utdannendehjelp i den døves omgivelser.
3. Tegn som et internasjonalt språk for de døve.Vurdering av oppnådderesultater - analyse avvanskelighetene· og etablering aven arbeidsplan.
6. Den sosiale komite1. Den døves situasjon i følge
lovene i de forskjelligeland.
2. De viktigste hindringerfor den døves fulle medvirking i normalt sosialtliv, og måter for fjerningav hindringene.
7. Den kulturelle komite1. De mest effektive former
og metoder for kultureltarbeid sett fra forskjelligesynspunkter og tatt i betraktning moderne teknikk, behov og vanskeligheter.
2. Den døves kunstneriskeutfoldelse - veier og nivå,og faktorer som kan minske eller øke utviklingen avanleggene.
8. Komiteen for fysisk trening ogsport1. Den døves helbred og fy
siske krefter. - Konklusjoner som kan trekkes.
2. Utvikling av fysisk trening og sport blant dedøve. De døves muligheter for å delta i de hørendes fysiske trening ogsport.
3. Indikasjoner for og imotfysisk trening og sport forden døve.
9. Komiteen for hjelp til døve iutviklingslandene1. Den alminnelige situasjon
og de viktigste behov forå forberede døve barn ogvoksne for sosialt liv.
2. Midler for å hjelpe de døvei utviklingslandene.
V. KONGRESSENS FORMELLEAVSLUTTINGtorsdag 17. august, om ettermiddagen.
1. Diskusjon og vedtak av deforskjellige komiteers innleverte konklusjoner.
2. Oppsummering av de vitenskapelige diskusjoner og resolusjoner.
3. Kongressens avslutting.
For hovedkomiteen:K. Zatopianski,
leder av kongresskontoret
Samtale med kringkastingssjefen, dr. med. H. J. Ustvedt,og programdirektør Otto Nes.
Mulighet for små forbedringerfor døve I fjernsynet
, hovedsakelig på langt sikt ...
31. august ble det holdt etmøte på kringkastingssjefenskontor mellom kringkastingssjefen, Hans-Jacob Ustvedt,programdirektør Otto Nes, ogNorske Døves LandsforbundsTV-utvalg ved dets formannJohn Vigrestad, C. Vogt-Svendsen og Egil Tresselt. - Vigrestad har sendt oss nedenståendereferat fra møtet.
\..,----------Til dette møtet hadde vi utarbei
det 10 spørsmål, som vi gjerne villefå besvart fra høyeste hold innenNorsk Fjernsyn. Vi var blitt tilståttet halvtimelangt møte, og dette varjo i knappeste laget, men det varlikevel en del ting vi fikk klarlagtunder møtet.
Spørsmål og svar:1. Vi mener at viktige varsler som
blir gitt i radio og fjernsyn (eksempelvis såkalte katastrofe-varsler) også må bli gitt visuelt i fjernsynet,slik at de kan bli oppfattet av demsom ikke hører. Det må anses nødvendig at det blir gitt tekstete varsler.
Ustvedt/Nes pekte på at det sivileluftvern har laget en informativfilm, som også vil bli forstått av dedøve.
Med utgangspunkt i dette, vil TVutvalget rette en henvendelse tilTelegrafstyret, som for øyeblikketarbeider med hele varslingsproblemet. Dermed vil vi kunne legge framvåre synspunkter mens saken ennåer under forberedelse.
Spørsmål 2, 3, 4 og 5 ble besvartunder ett. Spørsmålene: Kan tidenda kommentatoren vises innskrenkestil fordel for en kort tekst om dethan leser opp? Er det mulig å fåkveldens program i tekst på skjermen, f. eks. som en del av pausesignalet ? I Sportsrevyen skulle detvel være mulig i større utstrekning
10
å få lese resultater, istedenfor at såmeget bare blir lest opp av kommentatorene? Det knytter seg en spesiellinteresse til å få vite hva det gjeldernår det blir vist bilder på skjermenav personer som følge av bragd ellerdødsfall, som vinnere av priser, talsmenn for en ide eller liknende. Skulledet ikke være mulig med korte tekster i slike tilfelle?
Her kom vi altså inn på ting somvi døve og sterkt tunghørte stadigergrer oss over, nemlig kommentatorenes lange «beslagleggelse» av skjermen uten at vi får del i det som blirsagt. Videre stillestående «lysbilde!"»mens kommentatorene snakker ibakgrunnen. Vi spurte om vi kunnefå korte, opplysende tekster.
Vi fikk til svar at dette dessverrevar teknisk ugjennomførlig, fordi enmangler muligheten til å framstilleslike særtekster i løpet av det kortetidsrommet fra meldingene innløper og til de blir vist på skjermen.Det ville derimot være mulig, vedteksting, å meddele i hvilken forbindelse personbilder blir vist, dødsfall, bragdmelding o.l., når det gjelder framstående personer.
Med hensyn til å bringe programoversikt å lese på skjermen istedenforpausesignalet (fiskene eller stillestående bilde), fikk vi til svar at dettekunne la seg gjøre, men ikke før detnye Fjernsynhuset er ferdig.
6. Det er særlig viktig for oss døveog sterkt tunghørte å få filmer tekstet. Er det mulig å utvide omfangetav dette? (Vi håpet med dette spørsmålet å få klarlagt om Fjernsynethar til hensikt å utvide praksisenmed bakgrunns-kommentering avfilmer som blir kjørt, og vi håpet åoppnå at en tvertimot vil øke tekstingen.)
Ustvedt/Nes svarte at de flestefilmer, som reisefilmer o.l. blir litekommentert. Bildene taler for detmeste for seg selv, og ellers er detvesentlig musikkledsakelse.
Kringkastingssjef H. J. Ustvedt.
7. Det er et sterkt ønske at det iradio og TV må bli sendt programmer av opplysende art om døvhet ogsterkt nedsatt hørsel, og om deproblemer som følger med disse handikap, slik at det store publikumblir korrekt informert. En må væreoppmerksom på den markante forskjell mellom egentlig og uegentligdøvhet - og forskjellen mellom døvhet og tunghørthet. Hvordan er mulighetene til å få sendt slike programmer?
Ustvedt/Nes viste særlig positivinteresse for dette spørsmålet ogsvarte at ledelsen ville se med allmulig velvilje på forslag til programmer fra vårt TV-utvalg.
8. De døve og sterkt tunghørtebor spredt over hele landet. Med degeografiske forhold vi har, er detfor de fleste av disse vanskelig ellerumulig å komme til gudstjenester dekan forstå. I beste fall blir det sværtlenge mellom slike gudstjenester. Vimener derfor at det i TV burde sendes døvegudstjenester regelmessig ogrelativt sett ofte, til høvelige tider.Er dette mulig?
Under samtalen om dette var detgledelig å kunne konstatere at detvar full enighet om at døvegudstjenestene også dekker behovet forvanlige gudstjenester, fordi jo døvepresten bruker stemmen sammenmed tegnspråket, slik at de hørende kan følge med like godt i døvegudstjenestene som i vanlige gudstjenester. Det ble av Ustvedt/Nessterkt understrekt at en var klar
over at døvegudstjenestene ,i TVvar ~blitt meget populære blant allmennheten. Det ble gitt tilsagn omårvisse døvegudstjenester i TV ijulen og på en av de andre storehøytidsdager.
9. Vi nevnte her ønsket om atFjernsynet måtte legge større vektpå det visuelle, så det ikke blir <<fil~
met radio».Ustvedt/Nes var her helt enige
med oss.10. Arvisst har vi Døves Dag, og
det skulle synes rimelig at vi årligfikk et døveprogram i radio og fjernsyn i denne forbindelse, selvsagtprogrammer som er av interesse både for hørende og ikke-hørende.
Ustvedt/Nes understrekte her atde ikke kunne forplikte seg til regelmessige program knyttet til DøvesDag, fordi det er så mange aksjonerfor sosiale og humanitære formålsom kappes på dette felt at det villefå konsekvenser om en bandt seg tilnoe årvisst. Men det måtte ikke hers~
ke tvil om ledelsens sympati for vårsak.
Hva Døves Dag i år angår, bledet gitt et klart tilsagn om at Dagsrevyen lørdag 24. september skalbringe en reportasje om Speiderjobben til inntekt for «En ny framtid for de unge døve». Likeledes vilFalkeklubben ha et program direkterettet til de døves unge hjelpere (deltakerne i Speiderjobben 1966).
* * *
På den korte tid vi hadde til rådighet, val' det ugjørlig å gå i de~
taljer om alt som vi hadde på hjertet. Dette får vi ta opp med deforskjellige avdelingsledere i Fjernsynet.
Vi foreslo at TV-utvalget måttefå anledning til, når det passet, åinformere Fjernsynets egne medarbeidere om døves forhold og problemer. Dette fikk av ledelsen engunstig mottakelse. Ledelsen delteTV-utvalgets oppfatning om at etbest mulig informasjonsgrunnlag hosfjernsynsmedarbeiderne selv,på mange måter ville føre til at det blir tatthensyn til oss døve og sterkt hørselsvekkete og våre spesielle problemer,i den utstrekning det overhodet ermulig.
Av kringkastingsledelsen ble vimøtt med forståelse og stor velvilje,og vi fikk selvet lite innblikk i devanskeligheter NRK står overfor nårde så langt de kan makte det skalimøtekomme våre krav.
På enkelte punkter støter vi ,påtidsnøden som,. et daglig problem,speslelt i all den virksomhet som harmed tilknytting til informasjon ognyhetsformidling, men vi støter ogsåpå rene tekniske vanskeligheter somhar sammenheng med at Fjernsynetholder til i midlertidige lokaler. Deøkonomiske vansker spiller også enstor rolle.
Hovedpunktet, som vi på nyhadde anledning til å legge fram, erjo vårt utstrakte behov for mer teksting (noe vårt siste landsmøte ogsåga uttrykk for i sin resolusjon tilFjernsynet). Noe kan jo gjøres allerede nå, som nevnt under pkt. 2-5,men det er fremdeles tekniske vanskeligheter. Teksten fra fjernskriveren er f. eks. for liten til å kunnebrukes på skjermen. En hjelp villedet kanskje være å skrive for hånd,med tusj, kortfattet tekst, men detteskal vi ta opp med avdelingene iFjernsynet.
Vi i TV~utvalget el' glade for denpersonlige kontakt vi har fått medkringkastingens ledelse, og vi trorat når de tekniske og økonomiskehindringer etter hvert gjør det mulig, vil Fjernsynet bli mere utbytterikt for oss døve og hørselsvekketeenn det er i dag.
John Vigrestad.
r jez~o~alia "l'--, -- ._.~J
FORLOVELSEer inngått mellom Ragnhild J 0
hanne Aasbø, Saltrød pr. Arendal,og Jul Vangen, Slettås pr. Rena st.
90 ARTidligere skredder Lars Johan
nessen, Døves Aldershjem, GerhardGransvei 35, Bergen, kan 26. septbr.feire sin 90 års fødselsdag. Det er en
kar full av humør, med sjarmerendehvit bart, livlige bevegelser, og alltidomgitt av god sigarlukt.
Lars Johannessens navn er førstog fremst knyttet til døvehytta påTotland, hvor han var en av de drivende krefter ved oppførelsen, oghvor han som hyttesjef i en årrekkegjorde meget for gjestenes trivsel.
Ellers har den gode Lars bl. a.vært formann i Døves Idrettsklubb,og han har i alle år vært levende interessert i døvearbeidet. Hans konevar hørende, men hadde et nydeligtegnspråk. Vi har også av og til gleden av å se parets barn blant oss.Således er sønnen Reidar regnskapsfører for aldershjemmet.
Lars er en kar som riktig liver opppå aldershjemmet, og vi håper ogtror at han vil beholde helsen og humøret ennå mange år framover, tilglede for oss alle.
90 ARAnders Skar, Åsdalsvei 8b, Nord
strandshøgda, runder 90 år 6. oktober.
80 AROle Dalen, Vøyensvingen 4, Oslo 4,
runder 80 år 3. oktober.
75 ARFru Martha Johannessen, Bøga
ten 27, Oslo 6, fyller 75 år 27. september.
70 ARFrithjof Jansen, St. Olavsgate 31,
Oslo 1, runder 70 år 2. oktober.
65 AREnkefru Anne Marie Forseth,
Hans Nissensgt. 2, Trondheim, fyller 65 år 26. september.
HØST-FE.ST
avholdes lørdag 29. oktober kl. 18,30
Døveforeningens lokale, Sven
Bruns gate 7, Oslo.
UNDERHOLDNINGDANS DANSPremieutdeling for sesongen 1966.Kaffe, smørbrød, kaker, øl, mineral
vann m.m. fås kjøpt. Alle velkommen,
Entre kr. 3.50(Uføretrygdete og pensjonister har gra~
tis adgang.) Arr.: Oslo Døves
Skytterlag.
11
NYTT FRA FOREN·INGENE
Sommeren på Feriehjemmet Skogheim
Denne sommeren har vært meget varm
og lang. Det var ikke nødvendig å dra tilMiddelhavet for å få varmere sommer. Her
på Gjærdal var temperaturen ofte på omkring 30 grader, og mere eller mindre øns
ket man nok ikke å ha. For oss som oppholdt
oss på feriehjemmet «Skogheim» var deten sann nytelse å feriere der.\ disse sommerdagers overdådige herlighet misunte vi ikke
noen. I slik varme gikk isen av sjelen, telenav ryggraden, og virkningen av den lange
og kalde vinteren var dermed borte. Det
syntes ihvertfall vi.Vi har på feriehjemmet anskaffet oss en
påhengsmotor til robåten. Det viste seg åvære et stort pluss for ferielivet. Med den
kunne vi atter «putre» til fiskeplassene vedSvelvik, Holmsbu eller Krok. Når vi nåhar denne motoren, må det neste skritt bli
at vi anskaffer oss laksegarn, slik at vi kan
være med på laksefisket med virkelig godesjanser til resultat.
I år var vi heldige som hadde en ny hyttesjef i Leif Emilsen. Han er fra Sarpsborg og
arbeider på et verft i Drammen. Vi håperat de gode østfoldingene som har «avgitt»
ham til oss ikke prøver å ta ham tilbake igjen.Leif Emilsen har nemlig stått i spissen for
en flokk unge døve samt et par eldre oggjort et godt arbeid på feriehjemmet i vår.
Han kan ikke sies å være en hyttesjef somvelter arbeidet over på andre og holder
seg selv i bakgrunnen. Blomster skal han ha!
*På St. Hans-festen fikk vi besøk av 42
svenske døve, fra Eskilstuna, Vasterås, Ore
bro og Arboga. Først, om formiddagen lørdag 25. juni, var svenskene i byen på sight
seeing. Om kvelden var det St. Hans-fest,som begynte med håndballkamp som svens
kene vant med 10-4. Det var meningen atlagene skulle bestå både av jenter og gutter,
men p.g.a. regnværet ble det bare guttersom tok del i dysten ute på lekeplassen.
12
Det var en morsom og underholdendekamp. Etter at formann Ragnar Woll hadde
holdt velkomsttale og avsluttet med et diktav Wildenvey, «Sommertegn», overrakteEskilstunas formann, Karl-Axel Karlsson,
en minnegave; en vakker krystallvase med
motiv: Smeder i sving med slegge og ambolt, og med «Smederna» under. Eskils
tuna er nemlig «kniv-byen» i Sverige. Uteble det tent St. Hans-bål. Noe slikt brukesikke i Sverige. Og så var det salg av pølser,
rundstykker, forfriskninger og kaffe samt
«nattsuppe» (ertersuppe). Festkomiteenhadde planer om leker ferdige, men det våte
været hindret uteleker. Og lekersom kunnegjøres inne ble det vist liten interesse for,
så det ble mest dans, pilkast samt å koseseg klikkevis ved bordene. Hyttesjefen
kunne telle 97 deltakere.
25 års festFINN JOHANSEN OG GUNNARJACOBSEN ÆRESMEDLEMMER
6. august hadde vi stor fest på feriehjemmet i anledning av at det er 25 år
siden feriehjemmet ble innvidd. Til festenkom formann Eilif Ohna og Thor Gisholt
fra Landsforbundet, og pastor C. Bonnevie
Svendsen, etter innbydelse. Hyttesjef LeifEmilsen ønsket velkommen. Menyen var
svinestek med grønnsaker, øl og is. Detvar hyggelig å se at mange av dem som var
med på innvielsesfesten nå var å se 25 åretter. Da formann Ragnar Woll ga en histo
rikk om feriehjemmet, ble byggekomiteensmedlemmer, Sverre Klemetsen, Sven Braa
then og Nils Frydenlund, som på innvielsesfesten i 1941 ble tildelt diplom for verdifullt
arbeid ved reising av feriehjemmet, hyllet.Det føles sikkert rart for dem å se andre
høstet' fru kten av det arbeidet de har stått
i spissen for. Pastor C. Bonnevie-Svendsen
pekte på den gode ånd som har gjennomsy
ret alle som tok del i feriehjemsarbeidet.Og det var et levende liv som ga utslag i«spiring» på andre steder også. Gisholttakket for maten. Sene're kom forbundsfor
mannen og røpte at vårt feriehjem var det
siste han har besøkt og sett i Norge. Detforbauset oss at han aldri hadde vært her
før. Han betegnet feriehjemmet som en perlei raden av feriehjem rundt omkring i Norge.
Etter forbundsformannens tale meddelteformann Ragnar Woll at foreningsstyret
hadde besluttet å utnevne Finn Johansen ogGunnar Jacobsen til æresmedlemmer, og
han tildelte dem under stor applaus diplomer for æresmedlemskap. De hadde vist
dyktig og trofast arbeid for foreningen. Fin!)Johansen er medlem av foreningen fra stif
telsen, altså i 34 år. Gunnar Jacobsen harvært medlem i 31 år.
Festen forløp i fin stemning, hvilket for
bundsformannen også komplimenterte. Fe
riehjemmet ble på festen gjenstand for oppmerksomhet på mange måter. Landsfor
bundet ga en morsom gave, nemlig en trolIdukke, som nå står på hyllen på peisen, og
som har til oppgave å passe på ungdommen.Fra Olaf Hassel, som var formann i innvielses
året 1941, ble det lest opp en hilsen. Og franaboer på Gjærdal, som takket for godt na
boskap gjennom alle år. Gaver fikk feriehjemmet fra Døves Ungdomsklubb, Dame
klubben, Bridgeklubben og fra en døv i
Haugesund.Arrangementet av ju bileu msfesten var
meget lett, idet vi overlot det til 4 hørendedamer, slik at alle døve, nesten uten unn
takelse, fikk føle seg som gjester på den vel
lykte 25 års festen.R.W.
Hyggelig sammen,kon1st i ·Oslo
De Døves Forening, Oslo, arrangerte
kaffe-fest søndag 4. september. Frammøtetvar ikke så godt som ønskelig kunne vært,men det dårlige været får ta skylden denne
gang. Om været ikke var så bra, så var til
gjengjeld programmet lagt godt opp, og bevertning og utlodning var rikholdig.
Formann Alf Olsen innledet med å ønske
velkommen til den første kaffe-fest etter
ferien, spesielt de innbudte som hadde tros
set været. Han ga så ordet til Karin Jensen,som kåserte om «Skikk og bruk i dagliglivet». Hun høstet fortjent bifall. Vår sosial
sekretær Harry Landen hadde som vanligsørget for film. Denne handlet om fiskeri-
næringen på Møre-kysten, som jeg her skal
fortelle Iitt om.Filmen «Mennesker i storm» skildrer den
seige kamp som fiskeri befolkningen måtte
føre for samvirke-tanken i vårt land. Hen
dingene er i filmen hentet fra virkeligheten
og fant sted på Veidholmen i midten av 30årene. - Veidholmen er et lite øysamfunn i
havgapet på Møre-kysten. Filmen åpnet medå vise oss livet der ute mellom holmene i
våre dager. Her leker nå glade barn mellomvelstelte hageflekker, mens sjøfuglen seiler
over sommerhimmelen. Men det kan også
gå på livet løs, når Nordsjøen reiser seg i sinvelde en mørk høstnatt. Vi fikk se hvordan
Veidholmen har fulgt med i utviklingen. Også her går det i dag med snarkjøpsfart når
ungdommen kjøper fjernsyn. Men plutseliger vi en mannsalder tilbake i tiden. Andre
forhold rådde da i våre små fiskerisamfunn.
Filmen viser hvordan dyrtiden og arbeidsløsheten i 30-årene rammet vårt samfunn.
Væreieren på Veidholmen går konkurs og
må forlate alt han har bygd opp. Fiskernestår igjen og stirrer inn i en framtid uten
håp. På denne bakgrunn fødes tanken omsamvirke. Tanken var ny og møtte motstand.
Arbeidet som skulle gjøres var uvant, mendet var ingen annen vei ut av uføret. Med
utrolig slit og pågangsmot skaper de fattige
folkene på Veidholmen landets første samvirkelag. I «Mennesker i storm» blir det
lille øysamfunnet satt opp som eksempelpå hvordan mennesker må innrette seg i et
tidsskifte. Filmen ga perspektiver til denaktuelle situasjon. For når det gjelder vår
fiskerinæring, står vi kanskje i dag overfor
en ny omstillingsprosess, annerledes i sinkarakter, men ikke mindre.
Med dette resymeet håper jeg at lesernesom så filmen vil få et bedre innblikk i ogforståelse av den, da den ikke var tekstet.
Formann Alf Olsen fortalte så løst og fast
til medlemmenes orientering.Kaffe-festens leder, Kristine Martinsen,
med sin flinke stab, skal ha en varm takkfor vel utført jobb. Og vel blåst!
Karin Jensen.
Program for Vestfold
lørdag 24. september kl. 16.00 i Sandarherredshus: Medlemsmøte.
Danmark-tur er planlagt i dagene 14.-16.
oktober.
Søndag 13. november kl. 16.00 i Frimu
rerlosjen, Tønsberg: Spesielt møte med
hedersmedalje-overrekkelse. - Samme dagkl. 11.00 døvegudstjeneste i Tønsbergdomkirke.
Tirsdag 27. desember kl. 16.00 Sandar
herredshus: Juletrefest.
Program forSkien-Telemark
Tirsdag 13/9 kl. 18.30 hos Thor Gisholt,
Storgt. 88, Porsgrunn.Søndag 25/9 kl. 18.00 i Indremisjonsheimen,
Skien. - Døves Dag.Onsdag 12/10 kl. 18.30 i Kafe Williams,
Porsgrunn.Onsdag 9/11 kl. 18.30 i Kafe Williams, Pors
grunn.Onsdag 7/12 kl. 18.30 i Indremisjonsheimen,
Skien.
Program for Trondheim
Fred 16/9: Dameforeningen.Fred. 23/9: Døves Dag i Domkirkens Me
nighetshus, program senere.
Onsd. 28/9: Kulturaften.Fred 30/9: Dameforeningen.
Program for Bergen
15/9 to: Foredrag av akkvisisjonssjef Roald
Tvedt: «Privatmannens forsikringsmuligheter.» (Opplysningskomiteen.)
18/9 sø: Rebus-løp på Totland, arrangeresmed 50 deltakere (1) i alle aldre, damer
og herrer. Alle har like god sjanse til åvinne. Maksimaltid. Arrangeres i felles
skap av idrettsklubben og ungdomsklubben. Motto: «Gå en morsom tur og få
premie!»19/9 ma: Ungdomsklubben.
20/9 ti: Dameklubben. Kåseri av formanneni Norges Husmorforbunds avd. i Bergenog demonstrasjon vi Margarincentralen.
21/9 on: Start av tolk-kurs for viderekom-ne. Sted ikke bestemt.
22/9 to: (Vi forbereder oss til Døves Dagarrangementene.)
24/9 lø : Hyggekveld i foreningen med mangegjester fra Haugesund. Framvising avprivatfilmer ved Andreas Kallevig. Dans.
Servering. Gratis adgang. Se eget pro
gram!25/9 sø: Døves Dag.
Kl. 11.00: Døvegudstjeneste i Mariakir
ken.Kl. 17.00: Stor fest i Folkets Hus. Se eget
program!26/9 ma: Ungdomsklubben.27/9 ti: Misjonsforeningen hos fru Hammer.
(lokalet bortleid).29/9 to: Program ved Opplysningskomite
en.3/10 ma: Ungdomsklubben.
4/10 ti: Basar ved «Døves Glede» i foreningen.
5/10 on: Døveforeningen har styremøte på
kontoret kl. 19.30.
6/10 to: «Døves Glede»s basar fortsetter ogavsluttes.
8/10 lø: Ta en tur til feriehjemmet. Hjelpmed å sette inn motorbåten for vinteren!
9/10 sø: Sjakk-bykamp i Stavanger.10/10 ma: Idrettsklubben styremøte kl. 18
20.Ungdomsklubben.
11/10 ti: Dameklubben har hyggekveld bare
. for sine medlemmer. Ikke adgang forandre!
13/10 to: Menighets-aften i foreningen.
16/10 sø: Idrettsklubbens marsjkonkurransetil 'døvehytta.
«Døves Dag»i Bergen
lørdag 24. september myker VI oss oppmed hygge-samvær i foreningen kl. 19-24.
Det kommer bl. a. mange døve fra Hauge
sund. Det blir lek, underholdning og dans.Kaffe, mat og forfriskninger fås kjøpt. Fram
visning av privatfllmer om døve av AndreasKallevig. Utlodning. Gratis adgang.
Døves Dag, søndag 25. september, starter vi med døvegudstjeneste kl. 11.00 i
Mariakirken. Offer til Døves Aldershjem.Kl. 17.00 stor fest i Folkets Hus, Håkons
gt. 5. Svinekoteletter, kaffe og kaker. Tale
for dagen av forbundsformann Eilif Ohna.Sketsjer vises av Døves Ungdomsklubb.Dans til orkestermusikk. TV-overføring.
Pris kr. 20.- (ektepar kr. 35.-). Meld degtil Dagny Nesse, Erling Buanes, Arnold
Valland eller Th. Sander. Vi ordner også med
hotell for utenbys deltakere.
FjernsynetOmkring Døves Dag 25. septem
ber og Speiderjobben 1966 ventesfølgende programmer av spesiell interesse i Fjernsynet:
Lørdag 24. september:I «Dagsrevyen» kl. 20.00 ventes en
kort reportasje om Speiderjobben tilinntekt for «En ny framtid for deunge døve».
Søndag 25. september:Kl. 18.45 til 19.45 kommer et
program: «Hvor internasjonalt er dedøves tegnspråk?», hvor døveprestConrad Vogt-Svendsen innleder til«Gudstjeneste fra de døves kirke iGlasgow», ved døveprest J. StewartLockrie (Eurovisjon fra BBC).
Tirsdag 27. september:I «Falkeklubben» kl. 19.00 ventes
et program rettet til deltakerne iSpeiderjobben.
13
Norges Døve-Idrettsforbund:Formann Fridtjof M. Tenden, Vetlandsveien 93 b, Oppsal, 05106.
Redaktør: Tore Christiansen, Sven Brunsgt. 7, 0510 1
10. Asle Karlsen 200 m 25.7 49911. S. Tømmerbakke diskos 30.60 48812. Asle Karlsen 100 m 12.5 48213. Alfinn Nordøy Luft. 2.79 47614. Asle Karlsen h.uft. 1.40 47015. Svein I. Hansen høyde 1.55 44416. Kjell Fiskergård 100 m 12.7 44417. Pål Kjellid Luft. 2.73 44018. K. Fiikergård 200 m 26.5 43719. Asle Karlsen 1500 m 4.56.5 42720. Pål Kjellid lengde 5.19 418
10.060Nye: Pål Kjellid 800 m (før 2.11.1) og
1500 m (før 4.55.0). A. Karlsen 200 m. K.Fiskergård 100 m.
Utgått: Asle Karlsen lengde 5.08, KnutNilsen 800 m 2.23.9.
Fri-idrettsserien 19661. OSLO
1. R. Brenden 3000 m 8.41.8 8292. R. Brenden 3000 m hinder 9.34.1 .. 8173. R. Brenden 1500 m 4.06.0 7674. R. Brenden 5000 m 15.38.0 7595. Per Chr. Larsen 100 m 11.4 7106. Bjørn Myran 3000 m 9.14.0 7097. Per Chr. Larsen 200 m 23.5 6918. R. Brenden 1000 m 2.41.2 6859. Bjørn Myran 1500 m 4.19.8 661
10. Per Chr. Larsen Luft. 3.03 64211. Bjørn Myran 800 m 2.06.6 64112. Tore Christiansen 800 m 2.08.3 61413. Tore Christiansen 400 m hekk 63.9 60114. G. Kvitvær tresteg 12.27 59815. B. Dammen spyd 46.06 57916. Per Chr. Larsen lengde 5.88 57717. T. Christiansen tresteg 12.03 57118. Per Chr. Larsen 400 m 55.9 56919. T. Christiansen lengde 5.84 56820. T. Christiansen 400 m 56.0 . . . . . .. 566
13.194Nye: R. Brenden 1000 m. T. Christiansen
400 m hekk, lengde og 400 m. B. Dammenspyd. P. Larsen lengde og 400 m.
Utgått: Gunnar Kvitvær Luft. 2.74, h.uft.1.40, lengde 5.49, 200 m 25.8 og 100 m 12.3.I. Engebretsen Luft. 2.86.
2. TRONDHEIM1. O. Garberg slegge 51.06 8182. O. Garberg diskos 36.76 , 6203. W. Pedersen lengde 5.91 5844. O. Garberg kule 11.39 5585. O. Garberg h.uft. 1.46 5556. O. Garberg høyde 1.65 5407. Jon Stokvik høyde 1.65 5408. Jon Stokvik lengde 5.67 . . . . . . . . .. 5309. O. Garberg h.uft. 1.46 555
10. A. Naurstad spyd 41.94 52011. O. Garberg Luft. 2.84 50812. Jon Stokvi kLuft. 2.81 . . . . . . . . . . .. 48813. Ola Sande spyd 39.68 48614. W. Pedersen 100 m 12.5 48215. A. Karlsen 1000 m 3.00.2 47716. I. Rønning 1000 m 3.00.3 47617. Walter Pedersen h.uft. 2.78 47018. Reidar Jacobsen Luft. 2.78 47019. A. Karlsen 1500 m 4.51.4 45620. Olav Moen spyd 37.33 450
10.513Nye: W. Pedersen lengde (før 5.81), 100 m
(før 12.5). O. Garberg kule og høyde. J.Stokvik høyde og lengde. O. Sande spyd.A. Karlsen 1000 m. I. Rønning 1000 m. O.Moen spyd.
Utgått: R. Jakobsen h.uft. 1.21. Kåre JakolaLuft. 2.41. A. Naurstad Luft. 2.48. I. Rønning h.uft. 1.27 og Luft. 2.59. T. PedersenI.uft. 2.54. Geir Jensen h.uft. 1.35 og Luft.2.68. J. Stokvik h.uft. 1.36.
14
3. HAMAR1. T. Gunnarrud 800 m 2.06.0 6502. Johnny Olsen 1000 m 2.48.4 6003. K. Johansen spyd 46.94 5914. Johnny Olsen spyd 46.49 5855. J. Olsen lengde 5.91 5846. Johnny Olsen 800 m 2.10.4 5837. A. Vangen 1000 m 2.51.5 5668. T. Gunnarrud 400 m 56.1 5629. Arne Olsen 100 m 12.2 540
10. J. Olsen diskos 32.99 54011. E. Eriksen lengde 5.62 51912. Johnny Olsen 400 m 57.8 50413. Per Byvold kule 10.56 50114. T. Gunnarrud 1500 m 4.46.9 48315. E. Eriksen 100 m 12.6 46316. B. Bekkevold Luft. 2.74 44617. B. Bekkevold 100 m 12.7 44418. A. Vangen 1000 m 3.04.0 44019. A. Vangen 1500 m 4.57.5 42220. Per Byvold diskos 26.35 417
10.440Nye: J. Olsen 1000 m og spyd (før 45.06).
A. Vangen 1000 m.Utgått: E. Eriksen tresteg 10.33. J. Olsen
høyde 1.60 (etter 6 beste øvelser).
4. DRAMMEN1. B. Gunnerud h.uft. 1.64 8832. B. Gunnerud Luft. 3.15 7383. B. Gunnerud 100 m 11.7 6434. Erik Johansen 100 m 11.8 6225. Erik Johansen 400 m hekk 63.2 6186. Erik Johansen lengde 6.01 6067. B. Gunnerud 400 m 55.6 5808. B. Gunnerud høyde 1.68 5699. B. Gunnerud lengde 5.84 568
10. E. Johansen høyde 1.65 54011. E. Johansen 400 m 56.9 53412. Ulf Peder;;en høyde 1.60 49313. E. Johansen 200 m 25.8 49114. Nils Holtungen Luft. 2.64 38615. Kjell Danielsen Luft. 2.60 , 36416. Ulf Pedersen Luft. 2.58 35417. Rolf Hansen I.uft. 2.49 30918. Nils Holtungen h.uft. 1.25 29019. Magne Gaustad Luft. 2.45 28920. Kjell Danielsen h.uft. 1.20 240
10.116Nye: E. Johansen 400 m hekk, lengde (før
5.65), høyde. 400 og 200 m. B. Gunnerud400 m.
Utgått: M. Gaustad h.uft. 1.15. Ulf Pedersen h.uft. 1.20.
5. BERGEN1. Asle Karlsen 800 m 2.08.8 6072. K. Fiskergård lengde 5.96 . . . . . . .. 5953. Kjell Olsen 800 m 2.10.2 , 5863. Pål Kjellid 800 m 2.10.2 5865. Pål Kjellid 1500 m 4.32.0 5766. Asle Karlsen 200 m 25.2 5407. K. Fiskergård tresteg 11.73 . . . . . .. 5388. Kjell Olsen 1500 m 4.38.0 5379. Pål Kjellid 200 m 25.4 523
Oslo-Trondheim 7-0En vennskapskamp i fotball mel
om Oslo og Trondheim ble spilt påEkeberg gressbane lørdag 27. augusti strålende vær, skyfri himmel ogveldig varmt. Det var omtrent 100døve fra bl. a. Oslo, Trondheim,Drammen og Hamar som var meden tur opp for å se på kampen.
Da kampen begynte, spilte Oslogodt og leverte ballen direkte tilhverandre. De angrep meget motgjestenes mål. Første mål notertesfor hjemmelaget, da Arne Stenberg scoret. En stund etter skjøtmidtbanespiller Harryjegersen pent,og ballen gikk over keeperen hosTrondheim og i nettet; 2-0 til Oslo.Etter en halv times spill dribletArne seg gjennom Trondheim-forsvaret og ga ballen til Rolf Johansen,som skjøt rolig i åpent mål. Det blealtså en 3-0-ledelse til Oslo før pause, absolutt fortjent. De fleste spillerne klaget over for meget varme,og det ble da satt to bøtter medkaldt vann ved banen, som spillernebenyttet meget flittig.
I begynnelsen av annen omgangspilte hjemmelaget dårlig og svakt,og samspillet var ikke bra. Trondheim kjempet godt, men de fikkikke til det de ville. Det tok en godstund før Oslo økte til 4-0, på straffespark satt inn av senterhalf RoarPedersen. Senterløperen fra Oslodriblet for meget og misbrukte mange målsjanser.En gang var han alenemed Trondheims keeper, TorbjørnPedersen, men bommet. Oslo øktetil 5-0 ved Vidar Gran, som løpmed ballen mot venstre og skjøt ihøyre hjørne. Oslo fortsatte ved åøke til 6-0 ved Arne Stenberg. Etøyeblikk etter skjøt v.h. Trond Wilhelmsen ballen i nettet via keeperen,og 7-0 til Oslo ble slutt-resultatet.
Hos Trondheim-laget gjorde ArntNaurstad det best, men også JohnStokvik gjorde det meget bra.
Red.
Resultatene på Nadderud stadion:
Høyde1. Erik Johansen, Drammen .. 1.652. Olaf Garberg, Trondheim 1.653. Jon Stokvik, Trondheim 1.654. Vidar Gran, Oslo 1.555. Gunnar Kvitvær, Oslo 1.556. Ingolf Rønning, Trondheim. 1.45
Oslo 3 p., Trondheim 8 p.
100 m1. Per Chr. Larsen, Oslo ..... 11.62. B. Gunnerud, Drammen .. 11.93. Erik Johansen, Drammen . 12.04. W. Pedersen, Trondheim .. 12.55. Gunnar Kvitvær, Oslo 12.65. T. Christiansen, Oslo 12.67. R. Jakobsen, Trondheim .. 12.98. Vidar Gran, Oslo 13.09. O. Garberg, Trondheim 13.1
10. Arne Stenberg, Oslo 13.6Oslo 7 poeng, Trondheim 4. p.
11.399.929.759.238.888.878.728.717.73
Sluttsum:Oslo 46 poengTrondheim . . . . . . . . . 38 »
400 m1. B. Gunnerud, Drammen 55.62. Per Chr. Larsen, Oslo 55.93. Tore Christiansen, Oslo 56.04. Erik Johansen, Drammen .. 56.95. Gunnar Kvitvær, Oslo 57.76. W. Pedersen, Tr.heim 61.57. Arnt Naurstad, Tr.heim 61.98. Ole Sigvartsen, Oslo 62.0
Oslo 8 p., Trondheim 3 p.
Lengde1. Erik Johansen, Drammen .. 6.012. W. Pedersen, Trondheim .. 5.913. Per Chr. Larsen, Oslo 5.884. T. Christiansen, Oslo 5.845. Jon Stokvik, Trondheim 5.676. Johnny Olsen, Hamar 5.677. Gunnar Kvitvær, Oslo 5.67
Oslo 5 p., Trondheim 6 p.
1000 m1. Reidar Brenden, Oslo 2.41.22. Bjørn Myran, Tr.heim .. 2.47.53. Johnny Olsen, Hamar 2.48.44. A. Vangen, Hamar 2.51.55. Arne Karlsen, Tr.heim .. 3.00.26. Ingolf Rønning, Tr.heim .3.00.37. Reidar Jakobsen, Tr.heim 3.09.18. Kjell Nysted, Oslo 3.09.39. Rolf Smenes, Oslo 3.10.5
10. Ole Sigvartsen, Oslo 3.13.511. Arnt Naurstad, Tr.heim . 3.14.1
Oslo 6 p., Trondheim 5 p.
Kule1. Olaf Garberg, Trondheim ..2. Johnny Olsen, Hamar ....3. Brynjulf Dammen, Oslo ..4. Jon Stokvik, Trondheim ..5. Jan Thomassen, Oslo .6. Olav Moen, Trondheim .7. T. Christiansen, Oslo .8. Egil Haugen, Oslo .9. Kjell Nysted, Oslo .
Oslo 4 p., Trondheim 7 p.
1000 m stafett1. Oslo 2.09.92. Hamar/Trondheim 2.12.03. Trondheim 2.19.3
Oslo 5 p., Trondheim 2 p.
Nordisk serie i 5-kampDansk Døve-Idrettsforbund inn
byr NDI til deltaking i ovennevnteserie. Resultatene må være oppnåddi tiden juni-september 1966.
Lagene tilskrives og bes om å sendeoss resultater for gutter som harstartet i 5-kamp i ovennevnte tidsrom, innen 25. september 1966.
46.4946.0642.1940.0739.6837.7437.3335.1934.0231.78
som vanlig. På 1000 m fikk vi detmorsomste oppgjør, med hele 11løpere. Som ventet vant ReidarBrenden, bare 0,3 sek. etter sin egendøverekord. Men han var plaget avstivhet i beina etter 10.000 m gangpå Frogner stadion nylig, så han bleselv overrasket over tiden. BjørnMyran hang godt etter Reidar, menhan sprakk da 250 m gjensto. Hamar-guttene, A. Vangen og J. Olsen,satte i sitt første løp ny pers. rek.og besatte 4.- og 3.-plass. Sisteøvelse var kulestøt som Olaf Garberg vant med solid margin. Hanble nr. 6 i slegge ved NM noen ukerfør, med 50.30 m.
Etterpå hadde vi en diskusjonmed uttakningskomiteen på stedetder vi drøftet hvem som skulle væremed til juniorlandskampen i Stockholm kommende helg. Uttatte ellerforeløpige kandidater ble følgende:Per Chr. Larsen, Oslo; Erik Johansen, Drammen; Pål Kjellid, Bergen;Trygve Gunnarrud, Hamar og KjellNysted, Oslo. F. Tenden blir reiseleder med Tore Christiansen som lagleder og referent.
Spyd1. Johnny Olsen, Hamar2. Brynjulf Dammen, Oslo .3. T. Christiansen, Oslo ....4. Arnt Naurstad, Tr.heim .5. Ola Sande, Trondheim .6. J. Thomassen, Oslo .7. Olav Moen, Trondheim ..8. Vidar Gran, Oslo .9. M. Pedersen, Trondheim .
10. Reidar Brenden, Oslo ....Oslo 8 p., Trondheim 3 p.
E. Haugen, ref.
Oslo-seier med 8 p.
Hos Oslo-laget var Vidar Gran ogKjell Nysted meget arbeidsomme påmidtbanen, og Arne Stenberg klarteseg best i angrepet, men han dribletfor mye og ødela noen målsjanser,men han skjøt jo 2 mål selv. HarryJegersen spilte bra og leverte megetgodt til medspillerne.
Det var god underholdning og enbra kamp. Etterpå var det fest idøveforeningen med fri-idrettsgruppa og fotballgruppa som arrangør.Det gikk livlig for seg på festen, ogarrangøren fikk godt overskudd ikassa.
Dagen etter fotballkampen ble detkjempet for annen gang i fri-idrettmellom Oslo og Trondheim på Nadderud stadion, en ideell bane sombåde publikum og de aktive· sattestor pris på. Forskjellen fra i fjorvar været. I fjor sto banen undervann, mens banen i år var megetgod, og det var skyfri himmel. Mendet var litt for varmt for de fleste,Hamar-laget, som var med i fjor.stilte ikke opp i år, men til gjengjeldble det arrangert som et nasjonaltstevne, slik at flere fra Hamar, Oslo,Drammen og Trondheim fikk stilleopp. Deltakelsen var minst likestor som ved DM i Trondheim i fjor.Men så mange døve tilskuere harvi ikke sett på andre steder. Det varfolk i alle aldre til stede, med småbarn løpende rundt omkring underskrik og skrål. Stevnet begynte kl.15, noe som vi syntes var litt sent,men vi fikk dagen før beskjed omutsettelse fra kl. 13 til kl. 15 grunneten fotballkamp. Men da vi komfram, merket vi straks at det ikkehadde vært fotballkamp der i det heletatt. Hvordan dette hadde seg, vetvi ikke. Kanskje hadde vi misforstått, eller ble vi narret? Dyktigeautoriserte dommere med hjelperegjorde det godt, med Odd Landehagen som starter, og arrangementetgikk greit, men det ble ihvertfall ensmule sent før det hele var over.
Resultatene ble stort sett megetgode. Oslo vant som ventet, med 8poeng foran Trondheim, 46-38 p.Men utenom dette merket vi ossmest den lovende junior Erik J 0
hansen fra «Hellas», Drammen. Hansatte ny pers. rek. i høyde og lengdepå henholdsvis 1.65 og 6.01 m, somvar stevnets beste resultat. Påsprinten var Per Chr. Larsen uslålig
15
__O_S_L_0_--:1 I B_E_RG_E_N_--:I 1~_D_RA_tv1_tv1_E_N__
25/8: Nasjonalt stevne på Frognermed kretsen som arrangør. ToreChristiansen ville prøve seg på 400 mhekk. Han hadde dessverre ikke trentpå forhånd på denne øvelsen, slik athan bremset for mye opp og hoppetsom en høydehopper over noen avhekkene. Men tiden ble likevel bra,63.9 sek., bare ett sekund svakereenn hans pers. rek. Dersom han villetrene mere i denne grenen, er 61 sek.ikke umulig for ham, og det snart.
Etterpå var det 200 m, hvor 3 døvevar med, men de måtte vente en godstund. Endelig ved mørkets frambrudd gikk starten. Per Chr. Larsenvant sitt heat på tiden 23.6. Detviser at hans første løp på 200 mnylig ikke bare var flaks. Han varlitt sen i starten denne gang. Somvinner av sitt heat fikk han en flottpremie, i glass. Tore fikk tiden 25.3,og Gunnar Kvitvær forbedret sinpers. med 1/10 til 25.7.
26/8: Dagen etter var de tre guttene igjen i ilden på samme sted,Frogner, ved «Fredagstnff», som blearrangert av Bygdegutten. Dennegang var det 100 m, og Per var igjenbest i sitt heat, til tross for en senstart, og tiden ble 11.6 sek. Gunnarfikk 12.3 som tidligere i år, mensTore var svært misfornøyd med sintid, 12.7. Gunnar kastet 20.28 m idiskos.
Oppm.
Seriestevne : Bergen Fri-Idrettskrets som arrangør på Skansernyren18. augmt. Været var bra, med littlett tåke. Asle Karlsen forsøkte segpå 800 m, tid 2.10.2. Han hadde myekrefter igjen, etter at han haddeåpnet forsiktig. Han er ennå uerfaren, så det tyder på at han blir åregn," med som en habil løper framover.
Nasjonalt guttestevne på Skansernyren, 28/8, med alle tiders sommervær og bra bane: Pål Kjellid deltok på 1500 m. Han åpnet klokt ogla seg som nr. 8 av 10 løpere, menda 250 m gjem to, spurtet han, sloto løpere til og kom inn på den godetiden 4.32.0. Hans tid fra forrige løpi år var 4.55.0, altså hele 23 bek.forbedring.
Ålesund. - Aksla ILs seriestevne11. august: Det var surt, regnvær ogkaldt, bare 12 grader. Kjell forsøkteseg på 100 m og ble klokket inn på12.7. Han var likevel fornøyd, Etterdårlig start. Han skulle delta i tresteg etterpå, men var uheldig ogskadet foten sin. Kjell O. Olsen komdirekte til 800 m løpet fra garderoben, uten oppvarming. Det ble bare2.14.5.
Nils Bjørøs råd til alle døve løpereer: Delta aldri i en løpskonkurranseuten skikkelig oppvarming på for-hånd! Oppm. N. B.
KM-junior på Marienlyst i Drammen. Arrangør «Hellas», onsdag 31.august: Erik Johansen løp 400 mhekk på 63.2 sek. Han kom rett fragarderoben til startgropen. Han blenr. 4 og siste mann i dette selskapet.Etter målpassering måtte han løpeover på den andre siden av banenog stille til start på 200 m. Men dahadde han nesten ikke mere krefterigjen, da det gjensto 100 m. Her blehan nr. 6 og igjen siste mann. Tidenble 25.8. Litt senere hoppet hanlengde og resultatet ble her 5.30.
NORSK SEIERNorges døves juniorlag vant en
solid seier med 54 poeng mot Sveriges 38 poeng ved juniorlandskampen i fri-idrett i Stockholm, 3. september. Full rapport og resultaterkommer i neste nummer.
SVERIGESverige kan også sies å være med
på notene, når det dreier seg om åsette verdensrekorder. Ja, ennå harman ikke satt ny verdensrekord iSverige, men lenge varer det visstikke før Bo-G6ran Henriksson kangjøre seg gjeldende på sin spesialøvelse, kulestøt. Som den førstedøve svenske har han støtt kulenover 14-metergrensen, til 14.06,hvilket naturligvis er ny svenskrekord.
Andresen & Halvorsen A.sMURMESTER & ENTREPRENØR
Bern h. Getzgt. 3 • Oslo 1Tlf. 33 22 09 - 33 13 65
Astrid GulhaugenSpesialforretning:Lærvarer og reise-effekterKLAUSENGARDEN - Telefon 4722DRAMMEN
Chr. Setsaas A.sTRONDHEIM
Telefon *20025
16
A. & R. Ødeby
HERRE EKVIPERING
LILLESTRØM
Bugge & Gjertsen A.sMøbelfabrikk
Drammen
Støtt Døvesaken!
Magnus Larsen A.sEtablert 1890
TØNSBERG
Manufaktur - Utstyr
Fredrikstad Monterings Co.& Metalstøperi A.s
Telefon 11274
FREDRIKSTAD
VELKOMMEN TIL
AfS THOR DAHL8yens spiskammer
på bryggen i Sandefjord
Aktieselskabet Sydvaranger
OSLO - KIRKENES
Tangen MetalstøperiUtfører:STØPEGODS I BRONSERØDGODS OG MESSINGOslokontor: Kr. Augustgt. 7 b - OSLOTelefon: 202727
A.s Jøvik Sildeolje- &Kraftforfabrik
JØVIK I ULLSFJORD
KU N DENS TILLIT ER VÅRT MÅL
PER ONSAGERPatentingeniør
Camilla Colletts vei 4 - OSLOTelefon 55 1386
Medlem Norske Patentingeniørers Forening
Aksjeselskapet BjølvefossenFabrikker: Indre Alvik. Hardanger
OSLO
Akersgt. 8
A.S INGENiØR GRANPostboks 1
DRAMMEN
Otto Koch A.sEtabl. 1874
Nord-Norges største manufaktur ogutstyrsmagasinBODØ
ØrnenFORSIKRING
Karl Johansgt. 6 - O S L O
FONAS Fabrikker a·s
Postboks 4225 - Telefon 381470
O S L O
Volkswagen
Østbye-Pedersen Auto A.s
SKI E NTelefon 20092
Gunnar ThingelstadMØBELFORRETNINGSchultzgt. - Telefon 831441DRAMMEN
Møbler (or olle hjem
P. M. Engebretsen A.sManufaktur og utstyrsforretning
Grensen. Hj. Akersgt. - OSLO
O. MUSTAD & S0N
Kull - koks - sinders - fyringsolje - petroleum- sement - glasserte lerrør - drensrør - linolitgulvbelegg.
Wessels Kulforretning A.sDRAMMENCentralbord 832480
Astrid Jacobsen
MANUFAKTUR- OG BRODERIFORRETNING
DRØBAKTelefon 308
Steinkjer komm. E/.verkAutorisert installasjonsforretningRadio- og TV-forhandlerSalg av elektrisk utstyrKoke- og varmeapparater
Frognerseteren Hovedrestaurantmed den verdensberømte utsikt over Oslo og fjorden. Høyde over havet 1700 fot.DINER - SOUPER - A LA CARTE - Delikate smørbrød etc. Konditorservering.
Direksjon: Karl A. Samuelsen
LIND & GREVABILVERKSTED
MOSJØEN tlf. 70711
FORD service
Kommisjonslager forGood Year bilgummi
Døves Trykkeri A.5, Bergen
Briller
OPTISK KOMPANI AfS
Grensen l2B
OSLO 1
top related