politisk kvarter - kommunestyret 1. november 2012
Post on 02-Jul-2015
412 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Politisk kvarter 1. november 2012
Gratulerer til skulane, elevane og foreldra med godt resultat på nasjonale prøver 5 trinn.
Det har vært ferjemøter siden sist
Austevoll kommune saman med næringslivet hadde møte med Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen 26. oktober.#Tema: Ferjetilbodet i dag og ved neste anbod. #
Våre «krav» var å få betre materiell ved neste anbodsperiode (nybygg) og at prosessen må starte snart for å utarbeide grunnlaget slik at det er tid til å bygge nye ferjer. På kortsikt må me få betre materiell (Trondheim + Fosen) samt Herlaug som reserve for alle sambanda for å redusere tida b-ferja er ute. Perioden på dagen b-ferja går bør og utvidast utover dagen / ettermiddagen. Forståelsen for Austevoll og spesielt næringslivet sine utfordringar var der, men ingen lovnader over bordet.
JA til Fiskerihamnen Får midlar i budsjettet for 2013
Reguleringsplanen Planutvalet har lagt ut på høyring
Konkurranseutsetting Tilbudsbefaring 19. oktober !Innleveringsfrist 21. november
Helseservicekontor Kommunen sitt forvaltarkontor
Austevoll kommune – Ordførar Helge Andre Njåstad
Helseservicekontor
• Austevoll kommune sitt kontor for forvaltning og tenesteyting.#
#
• Tilsette og kompetanse#
#
•Sjukepleie#
• Juridisk#
•Økonomisk#
•Annan tenesteyting#
#
• Totalt 4 årsverk. 2 er starta august 2012.
Austevoll kommune – Ordførar Helge Andre Njåstad
Helseservicekontor - ansvarsområder
• Vederlagsutrekning#
• Kontraktsoppfylgjing#
• Vedtak#
• Kvalitetsikring og kontroll#
• Brukarundersøkjingar#
• Annan tenesteyting#
• Annan helseservice#
• Samhandlingsreformen#
• Kontakt mot sekundærhelseteneste
Austevoll kommune – Ordførar Helge Andre Njåstad
Andre funksjoner
• Austevoll kommune har folkehelsekordinator som arbeider for å kordinere folkehelsearbeidet.#
• Det er diskusjon om også å etablere eldrekoordinator / frivillighetssentral. Dette er funksjonar som evt vert lagt under helseservicekontoret.#
#
• Frå 2012 har kommunen etablert ergoterapiteneste.#
#
• Austevoll vurderer rehabiliteringseinig i tilknytning til sjukeheimen.
Pleie og omsorgsenteret Opna i 2004
32 einerom #10 omsorgsbustader
Pleie og omsorgsenteret Utbygd 2012
52 einerom #10 omsorgsbustader
Birgittunet 15 omsorgsbustader på Storebø
Austevoll kommune – Ordførar Helge Andre Njåstad
Blir slik i løpet av 2013. Kommunen eig 15 omsorgsbustader med sjøutsikt !på den beste tomten. For å skape verdens beste eldreomsorg.
Austevoll kommune
8 av 10 veit lite om pensjon
Litt fakta om pensjon Bekymring frå NRK Hordaland 17. oktober 2012
Avisoppslag som seier at mange vil tene på privat pensjon
DN 8. september 2012
Ytelsesbasert pensjon
Dei med lønn på 350.000 i året før 77% av pensjonen sin frå folketrygda og bare 23% frå ordninga. Den del frå folketrygd får dei uansett. Utbetaling frå privat ordning er ofte høgare enn dei 23%.
Lønn: 350.000,- #
Pensjon: 231.000,-
Pensjon
• Lavtlønte subsidierer høgtlønte sin pensjon i den offentlege ordninga.
#
• «Premien» er den samme 2% frå arbeidstakar og prosentvis det samme for alle grupper i samme ordning for arbeidsgjevar.
#
• For lavtlønte (som tjener under 250!000) gjør regler for særtillegg at folketrygden utbetaler mer enn de «egentlig» har opptjent.
#
• For personer med lønn over 6G (i dag 492!732 kr) teller bare 1/3 av det overskytende man tjener som pensjonsgivende inntekt i folketrygden.
Ytelsesbasert pensjon Fordeling folketrygd / tenestepensjon
Eksempelet «Lise» Eksempel frå avisartikkel i DN som
viser eksempel på kor mykje man tener på privat ordning
EEEkkksempelll fffrååååå aviiisartttiiikkke
Kven betalar?
• Når Austevoll no gjennomfører konkurranseutsetting og bidrar med færre inn i pensjonsordninga. Kven dekker då kostnaden?
#
• Svar frå pensjonslevrandøren DnB: !Grunnpremieelementet er utjevnet på bestanden i kommunefellesskapet vårt.! Det er utjevnet på samlet pensjonsgrunnlag, slik at om Austevoll kommune foretar grep som gjør at samlet pensjonsgrunnlag går ned, så vil det de må betale i grunnpremie gå ned proporsjonalt med dette. !Om man fjerner lavtlønnede eller høytlønnede har lite å si på dette siden man da som kommune er nødt til å delta i utjevningsfellesskap.
#
• Dvs: Det er utgjevningsfellesskapet (andre kommunar som dekker kostnaden)
Statsbudsjettet og kommuneøkonomi
- litt om økonomi og systemene som oppvarming til budsjett 2013
Vår historikk: !
Sju feite og sju magre
Austevoll kommune
Forklaringen på alt - Inntektsystemet
Austevoll kommune
2 hovudprinsipp
• Inntektsutgjevning!Kommunar med store skatteinntekter skal dela med kommunar med lave inntekter.#
• Utgiftsutgjevning!Kommunar med store utgifter skal få frå kommunar med lavare utgifter.#
• Distriktspolitikk"
• Staten har og ordningar for å fremme ønska politikk. #
#
No ein kortversjon til kommunestyret på inntektsystemet.
Korrigerte frie inntekter 2011
94 – 96,55# 86#96,55 – 99,14 # 86#99,14 – 102,12# 87#102,12 – 108,55# 86#108,55 – 156 # 57
Antall Utgiftskorr frie inntekter
Gjennomsnitt per innbygger 2011: kr 43.101,-!Austevoll: 48.136,- 12% over snittet.
Kort historikk over inntektsystemet• Det norske utjevningssystemet ble innført i 1986 – før dette fikk kommunene
mange øremerkede tilskudd fra staten til dekning av spesifikke oppgaver
• En større revisjon i 1996 (Rattsø-utvalget) med nye kostnadsnøkler og omlegging av inntektsutjevningen
• Ny total gjennomgang i 2005 (Borge-utvalget), men ikke iverksetting før fra 2009
• Det gjensto etter dette fortsatt behandlingen av nye kostnadsnøkler for utgifts utjevningen som ble endret fra 2011 sammen med:
• Senket skatteandel, fra 45 pst til 40 pst
• Nedjustering av nivået på de distriktspolitiske elementene (Nord-Norge-utskuddet) og småkommunetilskuddet
• Innføring av et storbytilskudd (ikke lenger bare for Oslo)
• Egen kompensasjon ved omleggingen (400 mill. kr)
• Barnehagesektoren blir rammefinansiert fra 2011
• Fra 2012 er samhandlingsreformen innarbeidet
Elementene i dagens IS
Innbyggertilskudd UtgiftsutjevningInntektsutjevning
- Skjønn - Eget skjønn samhandling / endringer2011- Eget skjønn samhandling / endringer2011
Ny overgangsordninger - INGAR
- Nord-Norge-tilskudd (inkl tilskudd Namdalen)
- Distriktstilskudd Sør-Norge
- Småkommunetilskudd
- (Deler av skjønnet)
Saker med særskilt fordeling
(blant annet inndelingstilskudd, kvalifiseringsprogrammet med mer)
Storbytilskudd (4 kommuner)
Regionalpolitiske elementer:
Selskapsskatt
Vekstkommunetilskudd
IS-systemet for kommunene!statsbudsjett 2013
115,1 mrd. kroner
Flatt innbygger-#tilskudd
0 109,3 mrd. kr 0
Skjønn#2,2 mrd. krN-N-tilskudd#(inkl Namdalen)#
#
Småkommunetilskudd##
Storbytilskudd
1,447 mrd. kr
930 mill. kr#402 mill kr
InntektsutjevningUtgiftsutjevning
Inntektsgarantitilskudd#INGAR
0
Saker med særskilt fordeling, 389 mill. kr
373 mill. krDistriktstilskudd for Sør-Norge"
60 mill. krVekstkommunetilskudd
Hva er nytt i IS for 2013?
• Kostnadsnøkkelen for barnehage justeres ettersom det ikke lenger gis kontantstøtte for 2-åringer
• Det innlemmes/oppgavekorrigeres om lag 1 mrd kr til kommunene:
• Rusarbeid fra øremerket tilskudd (333 mill kr)
• Korreksjon:
• vedr barnehager knyttet til foreldrebetaling, kontantstøtte og likebehandling private barnehager
• Valgfag ungdomstrinnet samt kulturskoletilbud
• Uttrekk av rammen for: Vergemålsreform, øyeblikkelig hjelp, nye plasser statlige og private skoler
• I tillegg flyttes midler for fysioterapi og kvalifiserings-programmet og fordeles etter kostnadsnøkkelen for helsetjenester og sosialhjelp
• Sektorandelene ved utgiftsutjevningen er regulert på grunn av disse endringene
Nye utgiftsandeler mellom sektorene inkl. samhandling fra 2013, med nye vekter (rød skift)
9,41 %
28,40%
31,4 4%
4,82%
4,10%
16,14%
2,61%
Basiskriteriet
• Et kriterium hvor alle kommuner teller likt, 1/428
• Årets verdi bestemmes da av vekten i kostnadsnøkkelen. For 2013 er den på 2,24 pst
• Med et UB på 228 mrd. kr i 2013 betyr da dette:
=228 * 2,24=5,107 mrd. kr dividert med 428 er lik:
kr 11.930.111
• Dvs. at dette beløpet tildeles alle uansett folketall Utsira som Oslo
Inntektssystem - utgiftsutjevningen
• Det foretas en utjevning av kostnadsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Det gis et trekk i innbyggertilskuddet for de relativt sett lettdrevne kommunene og det gis et tillegg for de relativt sett tungdrevne.
• Kommunene vurderes etter ett sett med objektive kriterier gitt ved en kostnadsnøkkel med vekter og kriterieverdier. Hver kommune får ut av dette et beregnet utgiftsbehov.
Gjennomsnitt
Beregnet utgiftsbehov kr pr innb
Kommune
A
Kommune
B
Omfordeling
trekk
Omfordeling
tillegg
Normert utgiftsbehov i 2013: kr 45.452,- per innbygger #
Utregningen for kommune A: Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr 45.452- kr 45.452 = - kr 4.545 #
Utregning for kommune B: Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr 45.452 - kr 45.452 = kr 4.545
Kr 45.452
Innbyggere per 1.7.2012
Samlet kostnadsnøkkel 2013Kriterium Vekt
Innbyggere 0-1 år 0,0054
Innbyggere 2-5 år 0,1245
Innbyggere 6-15 år 0,2836
Innbyggere 16-22 år 0,0205
Innbyggere 23-66 år 0,0926
Innbyggere 0-17 år 0,0021
Innbyggere 18-49 år 0,0055
Innbyggere 50-66 år 0,0068
Innbyggere 67-79 år 0,0496
Innbyggere 89-89 år 0,0706
Innbyggere 90 år og over 0,0453
Landbrukskriteriet 0,0029
Sonekriteriet 0,0128
Nabokriteriet 0,0128
Basiskriteriet 0,0224
Kriterium Vekt
Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia
0,0082
Norskfødte med innvandrere foreldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia
0,0009
Dødelighetskriteriet 0,0438
Barn 0-15 år med enslige forsørgere 0,0110
Lavinntektskriteriet 0,0059
Uføre 18-49 år 0,0045
Flyktninger u/ integreringstilskudd 0,0046
Opphopningsindeks 0,0135
Urbanitetskriteriet 0,0172
Psykisk utviklingshemmede 16 år og over
0,0439
Ikke-gifte 67 år og over 0,0416
Andel barn 1 år uten kontantstøtte 0,0291
Innbyggere med høyere utdanning 0,0184
SUM 1,0000
Kostnadsnøkkel administrasjon, landbruk og miljøvern
Kriterium Vekt
Basiskriteriet 0,1172
Innbyggere i alt 0,8518
Landbrukskriteriet 0,0310
Sum 1,0000
Kostnadsnøkkel grunnskoleKriterium Vekt
Innbyggere 6 -15 år 0,8988
Sonekriteriet 0,0254
Nabokriteriet 0,0254
Basiskriteriet 0,0184
Innvandrere 6-15 år,#ekskl. Skandinavia
0,0288
Norskfødte med innvandrere- foreldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia
0,0032
Sum 1,0000
Kostnadsnøkkel pleie og omsorg
Kriterium Vekt
Innbyggere 0-66 år 0,1146
Innbyggere 67-79 år 0,1102
Innbyggere 80-89 år 0,1971
Innbyggere 90 år og over 0,1383
Psykisk utviklingshemmede 16 år#og over
0,1400
Ikke-gifte 67 år og over 0,1323
Dødelighetskriteriet 0,1323
Sonekriteriet 0,0116
Nabokriteriet 0,0116
Basiskriteriet 0,0120
Sum 1,0000
Kostnadsnøkkel helsetjenester
Kriterium Vekt
Innbyggere 0 -22 år 0,3449
Innbyggere over 22 år 0,4481
Dødelighetskriteriet 0,0546
Sonekriteriet 0,0478
Nabokriteriet 0,0478
Basiskriteriet 0,0568
Sum 1,0000
Kostnadsnøkkel barnevern
Kriterium Vekt
Barn 0-15 år med enslige forsørger
0,3590
Lavinntektskriteriet 0,1926
Innbyggere 0-22 år 0,4484
Sum 1,0000
Kostnadsnøkkel barnehage
Kriterium Vekt
Innbyggere 2 – 5 år 0,7056
Innbyggere 1 år uten kontantstøtte
0,1802
Innbyggere med høyere utdanning
0,1142
Sum 1,0000
Kostnadsnøkkel sosialhjelp
Kriterium Vekt
Uføre 18-49 år 0,0924
Flyktninger uten integreringstilskudd
0,0948
Opphopningsindeks 0,2793
Urbanitetskriteriet 0,3575
Innbyggere 16-66 år 0,1760
Sum 1,0000
Kostnadsnøkkel samhandling!(medfinansiering/utskrivningsklare pasienter)
Kriterium Vekt
Innbyggere 0-17 år 0,0819
Innbyggere 18-49 år 0,2095
Innbyggere 50-66 år 0,2615
Innbyggere 67-79 år 0,2341
Innbyggere 80-89 år 0,1707
Innbyggere 90 år og over 0,0423
Sum 1,0000
Ny kostnadsnøkkel 2013
0,91 - 1,00 90
1,00 - 1,06 81
1,06 - 1,13 90
1,13 - 1,25 90
1,25 – 2,22 77
Kostnadsindeks Antall
kommuner
Nasjonalt utgiftsbehov (UB): 228 mrd. kr/ Kr 45.452 pr innb. Beregnet utgiftsbehov fra
kr 41.195 (Tromsø) per
innb. til kr 101.496 per
innb. (Utsira)
Utgiftsutjevning !barnehager 2013
0,50 - 0,74 88
0,74 – 0,83 81
0,83 – 0,90 85
0,90 - 1,00 78
1,00 – 1,36 96
Kostnadsindeks Antall
kommuner
Andel: 16,14 pst av
sektorene
#
UB barnehage:
36,8 mrd. kr/
Kr 7.335 pr innb.
Beregnet utgiftsbehov fra
kr 3.708 (Ibestad) per
innb. til kr 9.999 per
innb. (Rennesøy)
Utgiftsutjevning !sosialhjelp 2013
0,38 - 0,57 96
0,57 – 0,65 102
0,65 – 0,77 99
0,77 - 1,00 102
1,00 – 1,82 29
Kostnadsindeks Antall
kommuner
Andel: 4,82 pst av
sektorene
UB sosialhjelp:
11 mrd. kr/
Kr 2.190 pr innb.
Beregnet utgiftsbehov fra
kr 828 (Røyrvik) per
innb. til kr 3.981 per
innb. (Oslo)
Utgiftsutjevning pleie og omsorg 2013
0,71 - 1,00 93
1,00 - 1,14 77
1,14 - 1,31 87
1,31 - 1,48 84
1,48 - 2,00 87
Kostnadsindeks Antall
kommuner
Andel: 31,44 pst av
sektorene
#
UB PLO:
71,7 mrd. kr/
Kr 14.291 pr innb.
Beregnet utgiftsbehov fra
kr 10.150 (Gjesdal) per
innb. til kr 28.534 per
innb. (Torsken)1,0000Sum
0,0120Basiskr i ter iet0,0116N a b o0,0116Sone0,1323Døde l i g he tskr i t e r i e t0,1323I k k e-gifte 67 år og over
0,1400Psykisk utvikl ingshemmede 16 årog over
Kriterium Vekt
Innbyggere 0-66 år 0,1146Innbyggere 67-79 år 0,1102Innbyggere 80-89 år 0, 1971
Innbyggere 90 år og over 0,1383
1,0000Sum
0,0120Basiskr i ter iet0,0116N a b o0,0116Sone0,1323Døde l i g he tskr i t e r i e t0,1323I k k e-gifte 67 år og over
0,1400Psykisk utvikl ingshemmede 16 årog over
Kriterium Vekt
Innbyggere 0-66 år 0,1146Innbyggere 67-79 år 0,1102Innbyggere 80-89 år 0, 1971
Innbyggere 90 år og over 0,1383
Utgiftsutjevning skole 2013
0,78 - 1,00 76
1,00 - 1,08 93
1,08 - 1,14 89
1,14 - 1,21 86
1,21 - 2,19 84
Kostnadsindeks Antall
kommuner
Andel: 28,40 pst av
Sektorene
#
UB grunnskole:
64,8 mrd. kr/
Kr 12.910 pr innb.
Beregnet utgiftsbehov fra
kr 10.095 (Oslo) per
innb. til kr 28.230 per
innb. (Utsira)
Kriterium Vekt
Innbyggere 6 -15 år 0,8988
Sone 0,0254
Nabo 0,0254
Basis 0,0184
Innvandrere 6-15 år,#ekskl. Skandinavia
0,0288
Norskfødte med innvandrere- foreldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia
0,0032
Sum 1,0000
0-1 år
2-5 år
6-15 år
16-22 år
23-66 år
0-17 år
18-49 år
50-66 år
67-79 år
80-89 år
over 90 år
Basistillegg
Sone
Nabo
Landbrukskriterium
innvandrere 6-15 år eks sk.
norsk fødte med innvadrar foreldre
Flytninger uten integreringstilskudd
Dødlighet
Barn 0-15 med enslige forsørgere
Lavinntekt
Uføre 18-49 år
Opphopningsindeks
Urbanitetskriterium
PU over 16 år
Ikke-gifte 67 år og over
Barn 1 år uten kontantstøtte
Innbyggere med høyere utdanning -1!429
1!549
-248
7!642
-1!374
-2!531
-144
-582
-651
-1!456
-941
-170
-232
291
5!412
2!989
7!012
1!659
-63
-739
-37
-62
68
-1!095
369
6!304
5!828
260
55 til 75 % 104
75 til 80 % 90
80 til 90 % 101
90 til 100% 71
100 til 110 % 26
Over 110 pst 38
Skatt per innbygger 2011
Skattenivå norske kommuner 2011 (landsgjennomsnitt kr 22.754,- per
innbygger)
Pst av landsgj. Antall
Skatteutjevningen !
(skatt på formue og inntekt inkl. naturressursskatt)
50
100
90
Skatteinntekt i pst av landsgjennom-snittet 60
%
60%%35%
Kommune A
Kommune B
Kommune C
TrekkKompensasjon
60%
Skatteinntekt
KompensasjonTilleggskompensasjonFinansiering tilleggskomp.
100%
159,4%
100%
159,4%
60% av alt over 100% sendes «skattesvake» kommunar. #
39,5 mill i 2011
Småkommunetilskudd 2013 !(tidligere regionaltilskudd)!
med 930 mill. kr
Kommuner under 3.200 innbyggere gis:#
Kr 11.177.000 (19 kommuner)#Kr 5.161.000 (139 kommuner)#
Skatteinntektene må være under 120 pst av landsgjennomsnittet de tre siste årene#
Ut fra folketall per 1.1.2012
Flere innbyggere gir ikke mer penger
Nord-Norge-tilskudd og Namdalstilskudd 2013
Kr 0#
Kr 1.550 per innbygger#Kr 1.550 per innbygger#Kr 2.973 per innbygger#Kr 3.503 per innbygger#Kr 7.259 per innbygger
Beløpene per innbygger 2013
Utvidet i 2009 til også å gjelde for 14 kommuner i Namdalen
Folketall per 1.1.2012
NB! Fra 2010 får 7 kommuner i
Nord-Troms høyere sats
Kommuner med distriktspolitisk tilskudd Sør-Norge 2013
64 kommuner får
distriktstilskudd Sør-
Norge, i alt tildeles det
nær 361 mill. kr.
#
Tilskuddet gis både per innb. og per kommune
Distriktstilskudd Sør-Norge til kommuner
med over 3.200 innbyggere
Kr 128,- per innb. / kr 544.000 Kr 256,- per innb. / kr 1.087.000 Kr 382,- per innb. / kr 1.631.000 Kr 510,- per innb. / kr 2.172.000 Kr 636,- per innb. / kr 2.715.000 Kr 850,- per innb. / kr 3.619.000
Folketall pr 1.1.2012
Illustrasjon av vekstkommunene i IS 2013
22 kommuner fra Træna med 497
innbyggere til Ullensaker med
31.044 innbyggere, vokser
sterkere enn 2,24 % per år i tre-
årsperioden 1.1.2009 til 1.1.2012
Kun per innbygger over grenseverdien på 175 pst av gj. årlig vekst i 3 års perioden med kr 43.774,- per innbygger
Austevoll faller ut pga for
høge skatteinntekter.
Austevoll kommune
Eit meir rettferdig inntektsystem for kommunane?
Austevoll kommune
Austevoll kommune
Ein logisk vrist i inntektsystemet
• To formar for inntekter er halden utenom ordninga. Det er eigedomsskattinntekter og konsjesjonskraftinntekter.#
• Det betyr at ein kommune kan ha store inntekter frå det og likevel i IS sjå ut som ein fattig kommune som må ”få” frå andre.#
• Desse kommunane er svært rike fordi konsesjonskraftinntekter frå vasskraft eller ekstra ordinære eigedomsskattintekter frå store statlege selskap utgjer i kronebeløp svært store summar.#
• Samla sett dreier dette seg om få kommunar. Få stiller spørsmålsteikn om dette.
Austevoll kommune
Døme på to ganske like øykommunar
Øygarden - 4485 innbyggere!Store inntekter frå anlegga Kolsnes og Sture. Dette gjer kommunen ca 116 millionar årleg. Kommunen får behelde alt pga at eigedomsskatt ikkje er med i utgjevninga. #
Austevoll - 4835 innbyggere!Samfunnet bidrar med stor verdiskaping. Men verdiar skapt av fiskerinæringa, offshore og havbruk gjer ingen direkte inntekter til kommunen. All selskapsskatt skal direkte til Oslo frå 2009. Austevoll sine 4835 har 116 mill mindre å bruke på tenester enn Øygarden.#
Austevoll kommune
Vekst i frie inntekter fra 2012 til 2013
2012 2013
Nivå RNB 2012
#
5 mrd. kr2,6 mrd. kr
Anslag på regnskap 2012
Austevoll kommune
Økte pensjonskostnader i 2013
Underliggende årsaker: #
•Lave renter – redusert garantert avkastning •Lav avkastning – reduserte overskudd i 2011 •Høy datolønnsvekst i 2012 •Tilpasning til nye soliditetskrav (Solvens II)
Økte pensjonskostnader i 20132013
Økte pensjonskostnader i 2013
Austevoll kommune
Skole
• Innføring av 1,5 timer valgfag på 9. trinn##
• Innføring av én times gratis kulturskoletilbud i skole/SFO#
#
• Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg: ytterligere én mrd. kroner fases inn
Austevoll kommune
Skole (forts.)#
• Forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen – fireårig tilskuddsordning#
#
• For kommuner med ungdomsskoler med både grunnskolepoeng under snittet og gruppestørrelse over 20 elever per lærer#
Austevoll kommune
Barnehage#
• Nominell videreføring av makspris##
• Likeverdig behandling av kommunale- og ikke-kommunale barnehager – videre opptrapping av minimumstilskudd
6666666666666666666666666666666
Austevoll kommune
Barnevern#
• Øremerket tilskuddsordning videreføres og økes med 205 mill. kroner – totalt om lag 500 mill. kroner i 2013#
#
• Tilskudd til stillinger, kompetanse- og samhandlingstiltak
Austevoll kommuneAustevoll sin situasjon:
• Austevoll har store inntekter som i stor grad går til skattesvakekommunar og staten (selskapsskatten). Dette oppleves som feil at så mykje av vår verdiskaping ikkje blit att i Austevoll.#
• Likevel har Austevoll eit utgangspunkt som gjer det mogleg å drive kommunen, men det trengs prioritering og ansvarleg styring.
Austevoll kommuneAustevoll sin situasjon:
• Kommunestyret og administrasjonen har hatt stor fokus på økonomistyring og ansvarleghet. Mindreforbruk over stort sett heile linja gjer det lettare å lage budsjett.#
• Auka folketal bidrar til auka inntekter for kommunen#• Strukturtiltak bidrar (konkurranseutsetting av reinhald og
bank)#• Dette bidrar til at budsjettet blir enklare enn vanlegvis.
Dette bidrar til at kommunen kan investere i skule slik kommunestyret har sterkt ynskje om.#
• Men viktig å bygge opp fond slik at svingingar i drifta og inntektene kan håndteres utan store utfordringar. 2012 teiknar til å bli eit år der me kan bygge opp fondet.
2012 I Austevoll
Mykje har gått rett veg for Austevoll kommune i 2012 i tillegg til at kommunestyret vedtok eit ansvarleg budsjett som tok opp i seg reduksjon i formueverdiar. (budsjettert i 2012, men slik det er varsla til kommunestyret tidlegare slår det ikkje inn før 2013 pga fordelingstal og at me valde å ikkje endre fordelingstala for i år.) #
Skatten auker nasjonalt 2,7 mill Justering på barnehageberekninger 2,8 mill Eigenandel pensjon 2,6 mill Konkurranseutsetting bank / mykje innskot Pluss god økonomistyring i einingane #
= Ansvarleg, sunn økonomistyring. #
= Me kan setje av eit fond frå 2012 til dekking av inntektsreduksjonar i framtida. På den måten vert ikkje kommunen sårbar for svingingar frå eit år til eit anna på same måte som tidlegare.
Rådmannen sitt budsjett for 2013
• Blir lagt fram ved møteslutt i dag
• Utgangspunkt for Formannskapet sin innstilling som skal gjerast 27. november
• Kommunestyret vedtar budsjett 13. desember
Symjehall Skisseprosjekt
Symjehall I Austevoll
Onsdag 24. oktober 2012 var svømmepresident Per Rune Eknes på besøk i Austevoll og møtte AIK svømmegruppa, næringsliv og kommune. #
Svømmeforbundet er på utikk etter «pilot kommune» på bygging av symjehall for å danne mal for rimelege symjehallar. Ekstra spelemidlar på 5 mill til dei som blir med (3 kommunar blir med) #
Symjeforbundet har i ettertid av møtet utarbeida skisse til Austevoll kommune for symjehall på Storebø. Næringslivet har signalisert ynskje å vera med i spleiselag og bruk av spillvarme frå fiskeindustrien. #
Skissen viser 25 meters basseng x 15 meter. 8 x 12,5 m varmtvatnsbasseng inkl 1 og 3 meter stup. Garderobe. Klubblokale / kafe. #
Kostnadsoverslag 60 mill eksl mva (må kvalitetsikrast). 20 mill kan koma frå tippemidlar.
Symjehall Skisseprosjekt
Symjehall I Austevoll
Austevoll kommune søker om å bli pilot og saman med næringsliv og idretten arbeider vidare med dette for å få fram eit beslutningsgrunnlag for framtidige prioriteringer og samfunnsutviklingsprosjekt.
Symjehall Skisseprosjekt
top related