private sugerør i offentlige kasser

Private sugerør i offentlige kasser

Helene Bank, Spesialrådgiver, For velferdsstaten

Havnakonferansen 5.11.2010

Ta styringen tilbake

3 utviklingstrekk– Synet på det offentlige– Finanskrisa– Markedstyring av det offentlige – New public management

Offentlig eller kommersiell?– En ny virkelighet i velferdsstaten

Fra motstand til motmakt– Tiltak 1: Stopp privatisering og konkurranseutsetting– Tiltak 2: Hindre privat profittuttak

Fra motmakt til alternativer – Tiltak 3: Fra markedsretting til offentlig kvalitetsutvikling

Tiltak 4: Egenregi – normaltilstanden Konsekvenser for valgkampen

Synet på det offentlige:

Velferdsstaten – resultat av samfunnskamp

Trepartssamarbeid - Hovedavtalen Skjerme offentlig sektor – i vid forstand Restriksjoner i markedet

Ikke fagbevegelsens første valg, men kapitalens svar på alternativet

Målet: Universelle tjenester/sosial trygghet Yte etter evne – motta etter behov Utjevning/omfordeling Samfunnsmakt

Et spørsmål om makt

Velferd er et spørsmål om fordeling av samfunnets ressurser

Fordeling av samfunnets ressurser er et spørsmål om samfunnsmessig makt

Kontroll over og eierskap til samfunnets ressurser gir grunnlag for samfunnsmakt

Vendepunktet:Synet på det offentliges rolle

”Offentlig sektors eneste rolle vil være å sikre adgang til utdanning for dem som aldri vil kunne bli et profitabelt marked, og som vil bli enda mer ekskludert fra samfunnet etter hvert som de andre fortsetter å gjøre framgang.” OECD-rapport

Konkurranse som ideologi

«Konkurranse er bra, både i idrett og i skolen. Det bidrar til å skape vinnere, ikke tapere som venstresida hevder.»

(Torger Ødegaard (H), skolebyråd i Oslo)

Synet på de ansatte

Offentlig ansatte forfølger sine egeninteresser Befolkningens behov kommer i annen rekke Underslår at motivasjon kan være profesjonsetikk,

faglige utfordringer, lojalitet og solidaritet

Toppstyring, økt kontroll, samlebåndsmodeller

Synet på innbyggerne:«Ikke alle passer inn»

«Kravene for å innfri visse standarder i arbeids-markedet gir mindre spillerom for mangfold, og tersklene til arbeidslivet er blitt høyere. Ikke alle passer inn, og for å bøte på dette er hovedstrategien i dag å tilpasse individene slik at de kan bli fullverdige arbeidstakere.»

(T. Fløtten, Hamskifte, FAFO)

En naturlov?

«Utviklingen i arbeidslivet preges i større grad enn tidligere av krav til effektivitet, mer krevende kunder, rask teknologisk utvikling og hyppige organisatoriske omveltninger. Omstillinger på arbeidsplassen finner sted både i privat og i offentlig sektor.Denne utviklingen er naturlig og verken kan eller bør stanses.» Victor Normann, artikkel i Nordlys 26.10.02

Kapitalen svar på profitt- og finanskrise: Utvide markeder!!!!!!!!

Markedsadgang i utviklingsland Utvide hva som anses for å være marked –

konkurranseutsetting og privatisering Eiendomsrett til allmenningene Frihet på finansområdet – total frihet Øke utlån (risiko og gjeld nasjonaliseres)

Verktøy WTO, GATS, IMF, EU/EØS, OECD, G20, NPM, SSØ, Difi …….

Alle var enige….

Stor og robust offentlig sektor og universelle tjenester

….. var en god buffer mot finanskrise

NHO – Frekkhetens nådegave

"Vi ønsker økt bruk av konkurranse både i privat og offentlig sektor. Det kan gjøre at Norge kommer styrket ut av krisen og de ulike virksomhetene blir levedyktige på lang sikt."

President i NHO, Paul-Chr. Rieber, januar 2009

Markedsstyring av det offentligeNew public management (NPM)

Markedsideologi – Vendepunktet: 1980-tallet og1989(England, New Zealand, Australia)

Tvinge de trege reformister – NPM (1991 ->)ProduktmarkedsreformArbeidsmarkedsreform Finanssektor reform (1998->)

Avpolitisere og avideologisere – De hemmelige tjenestene – målstyring, regnskapssystem etter privatsektor mal, bunnlinjestyring

Mistillitsstyring: Måling og rapportering

Bestiller/utførermodeller En voldsom vekst i rapporteringssystemer Legger til rette for sammenlikning med private Bygger på mistillit og behov for sentral kontroll Sluker tid fra de egentlige velferdsoppgavene Økt arbeidsbelastning for de offentlig ansatte Vrir fokuset til det som kan måles Kompetanse, kvalitet og omsorg i annen rekke Markedsspråk

Markedsretting i forvaltningen Fra NOU 2000:19: side 104 – eks Sverige

1. Skape markedslignende ordninger innenfor virksomheten. Bestiller/utfører-modeller (med bare interne aktører), internprising og -salg, innføring av resultatenheter og lignende.

2. Budsjettfinansiert virksomhet settes ut på anbud til eksterne tjenesteleverandører. Evt uten at egen virksomhet tillates å legge inn anbud.

3. Når virksomhet føres bort fra forvaltningsvirksomheten, f.eks. i form av en omdanning til et statlig selskap. Selskapsetablering kan skje ved hjelp av stegene over.

4. Selskapet kan eies av staten eller som et ytterligere steg privatiseres.

IMF: Privatisér og konkurranseutsett

IMFs råd 2002 Norske reformer IMF 2007

”Produkt-markedsreform” / konkurranseutsetting vil styrke privat sektor

Øke deregulering og privatisering

Redusere den høye andel av offentlig eierskap

Tak på vekst i offentlig sektor

2002: Mesta, Posten NSB blir AS. Sykehusreformen, moderniserings-program for offentlig sektor

2003: ny kommunelov- nye regnskapsregler

2004: SSØ

2005: 10 statlige virksomheter får AS-regnskapsregler Utvides i 2007

2006: Nav reformen

Roser regjeringens produkt-markedsreform.

Anbefaler videre reformer som kan sikre økt konkurran-se mellom offentlig og privat sektor

Fortsette styringsreformer for videre privatisering

Offentlig eller kommersiellEn ny virkelighet i velferdsstaten

Konkurranseutsetting, privatisering og annen markedsretting utfordrer grunnvollene i velferdsstaten

De nye kommersielle aktørene er av en annen karakter enn tidligere private innslag i velferdsstaten

– Formålet er profitt, fremfor alternativ/supplement til det offentlige– Konkurrerer i hovedsak på lavere personalkostnader– Strategisk selskapsstrukturering og markedsanalyser

De ideelle og ikke-kommersielle gir opp eller blir kjøpt opp

Utviklingen skøyt fart først på 2000-tallet, og det finnes lite statistikk og forskning på området.

Hvordan tjene penger på velferdstjenester?- Konkurranse på lønn, pensjon og bemanning

Ca. 80% av kostnadene innen velferdstjenester er personalkostnader

Lønn– Lavere lønninger (ca.30.000)– Timelønn heller enn fast månedslønn– Uten tillegg for ubekvem arbeidsliv

Pensjon– Innskuddsbaserte pensjonsordninger vs. ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Bemanning– Ulike turnuser, doble vakter og lignende– Innleid/midlertidig– Mindre fagpersonell (eks. dispensasjoner i barnehagene)

Behov for bedre kartlegging og flere eksempler.

6 måter å omgå utbyttebegrensning

Dele selskapet opp i et driftsselskap og et eiendomsselskap som tar høy husleie.

Drive gjennom enkeltpersonforetak Ta ut høyere lønn, pensjonsrettigheter og ulike former for

frynsegoder Familiemedlemmer i styret og som ansatte mot god betaling. Skille ut selskapets finansielle plasseringer i et eget selskap Betale konsernbidrag til morselskap

Prof NHH, Terje Hansen, DN 18. august

Samt bruk av skatteparadis.

Holbekk Barnehagetun ASBarnehageselskap

Emmek ASEiendomsselskap

MKE Holding ASMorselskap

Askeladdens SjarmtrollBarnehageselskap og arbeidsformidling

(enkeltmannsforetak)

Askeladden Barnehage ASBarnehageselskap

Mereo ASInkassoselskap

De nye aktørene - bare en barnehage?Eierstruktur i Askeladden barnehage, Grimstad

Kjøper arbeidskraft fra

Leier eiendom av....

Offentlige tilskudd til drift av barnehage

Offentlige investeringstilskudd til bygging av barnehage

100%

100%

50%

100%

100%

Forvalter investeringstilskudd..

Husøy Maritime FUS AS

FUS ASDriftsselskap

11 mill driftsinnt (09)Styreverv med 2/3

majoritet

Eli Sævereid247 roller i næringslivetInntekt 3.4mill, formue

46mill(09)

Vanadis ASSkattebetingete

investeringsselskap 4 mill (09)

Eiendeler 12 mill (09)

Bare en barnehage i Vestfold?

Trygge barnehager ASDriftsinnt 430 mill (09)

Anleggsmidler 82 mill (09) Vista holdingInvestering

1.3 mrd driftsinnt (09)1.2 mrd fast eiendom

Lederlønn 0 kr (09)

Bisjord FUS AS

Smidsrød FUS

Bifrost og Draupne Skattebetingete

investeringsselskap Eiendeler 27 mill (09)

Sigurd Steen AaseElis mann. 36 roller i nær.livet

Inntekt 1.8mill, formue 52mill (09)

Offentlige investeringstilskudd

til bygging av barnehage

Offentlige tilskudd til drift av barnehage

Salbutangen FUS

Eystein Sævareid AaseSønn (f 1984) 10 roller, styremedlem

Inntekt 0.9mill, formue 31mill (09)

En ny virkelighet i velferdsstaten- De nye, kommersielle aktørenes inntog

Internasjonale eller nordiske omsorgskonsern som Aleris og Norlandia.

Holdingselskaper med investeringer i ulike sektorer, eid av norske omsorgsmillionærer, eksempelvis Vista Holding AS som eier barnehager, eldreboliger med mer.

Vikarbyråer, som Adecco Helse AS, som både driver utleie av helsepersonell og drifter sykehjem i Oslo.

Kontraktører, som Boenheten AS i barnevernet, som videreformidler konsulenttjenester fra selvstendig næringsdrivende.

Internasjonale investeringsselskaper, som finske Capman Buyout som eier 60-70 prosent av barnehagekjeden Espira (tidligere Barnebygg).

Fra motstand til motmakt

Tiltak 1: Stopp privatisering og konkurranseutsetting

Modellkommune: Kvalitetsutvikling og ” Fredningsavtale” mot privatisering

Lokalvalget 2003 – H: NKF er hovedmotstander Privatisering og Konkurranseutsetting – ”ikke-ord” 2005 valget – allianser mot privatisering og GATS Soria Moria I – politisk styring, stopp privatisering 2009 – Kampen mot NPM 2010 – kampen mot sugerør i offentlige kasser Lokalvalget 2011?

Tiltak 2Forbud mot privat profittuttak:

Alle pengene skal komme innbyggerne til gode

Privatskolelovens forbud mot privat profittuttak (”alle pengene skal komme elevene til gode”) bør overføres til alle velferdstjenester!

Privatskoleloven Forbud mot kommersielle aktører Forbud mot utbytte og overføring av verdier gjennom andre måter Registrering i Norge Departementet kan løpende lage forskrifter som hindrer omgåelse

Like lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår – stille krav om tariffavtaler

Prioriter ikke-kommersielle fremfor kommersielle

Ikke-kommersielle fram for kommersielle

Tildelingsbrev til BUF-dir 2010 Bufdir skal i størst mulig grad benytte offentlig drevne tiltak,

dernest ideelle. Det er et mål å redusere brukes av kommersielt drevne barneverntiltak

Lov om offentlige anskaffelser skal følges. Idelle organisasjoner skal prioriteres framfor kommersielle…ved samme kvalitet…dersom de er konkurransedyktige på pris

ESA har bekreftet at det er lov

l

Ikke konkurranse på lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår

Siden de kommersielle aktørenes beste konkurransefortrinn er kutt i personalutgifter, vil alle tiltak for å harmonisere lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår hemme de kommersielle aktørenes inntog og posisjon.

Ta ”sosiale hensyn” i anbudskonkurranser – krav om tariffavtaler

Tiltak mot sosial dumping i offentlige anskaffelser

Men: Innsyn, ettersyn og kontroll er nødvendig, omfattende og til tider vanskelig… (for eksempel forhold lønnsutgifter og andre driftsutgifter)

Fra Motmakt til alternativer

Et annet menneskesyn Mennesket er sosialt og solidarisk Menneskene er avhengige av hverandre Når folkelige bevegelser vinner makt,

organiserer de samfunn solidarisk Styrk innbyggernes, brukernes og de

ansattes demokratiske styring/kontroll

Tiltak 3:

Fra markedsretting til offentlig kvalitetsutvikling

Omstilling under tillit – ikke konkurranseutsetting Gi ansatte innflytelse og likeverdig medvirkning - 3-

partssamarbeid Hva måler vi? Kvalitativ måloppnåelse og opplevde

forbedringer Ta med innbyggere og brukere av velferdsytelsene Nedefra og opp – søk unntak fra visse regler Stolt over å være kommunalt ansatt

Kvalitetskommunemetoden!

Demokrati og medvirkning? Stortingets behandling av Forvaltningsmeldingen

Stortingskomiteens flertall (unntatt H og FrP): ” ber samtidig Regjeringa vurdere tiltak som kan bidra

til samarbeid, innovasjon, kompetanseutvikling og ansatte- og brukermedvirkning, som middel til effektiv ressursbruk.”

Flertallet ber ”Regjeringa legge økt vekt på kvalitative mål i styringen av statlige virksomheter og analyse og evalueringer i vurderingen av statlige virksomheters måloppnåelse.

Tiltak 4

Egenregi - normaltilstanden

Å utføre tjenester med egne ansatte kalles i EU-retten for ”egenregi”: unntatt fra EUs konkurransepolitikk og Lov om offentlige anskaffelser.

– Ingen private eiere i virksomheten – Samme kontroll med virksomheten som med egne

avdelinger ( selskapsorganisering risikabelt). – Hovedparten av virksomheten rettet mot det offentlige. Hvor

mye ”hovedparten” utgjør, er uklart. – En tjeneste som har vært konkurranseutsatt kan tas tilbake

ved å iverksette punktene over.

Ikke la oss skremme med ESA…

”….. opp til medlemslandene hvordan håndteringen av tjenester av allmenn interesse skal foregå, - om tjenesten skal leveres av myndigheten selv (egenregi) - eller konkurranseutsettes. ”

Den norske EU-delegasjonen i Brussel.

Valg 2011:Høyre/Frp – de nye velferdspartiene?

Valg 2011:Høyre/Frp – de nye velferdspartiene?

Kampen for det universelle og offentlige velferdssamfunnet Velferdsstatens grunntanke er utjevning, universalitet, og å gi etter evne og få etter behov. Tillit og fleksibilitet er nødvendig for kvalitetsutviklingen

Det HAR noe å si hvem som utfører tjenestene, når det fellesskapet betaler.

SLUTT på naiviteten: Erfaringer og konsekvenser med de kommersielle omsorgskonsernenes. De kommersielle aktørenes formål er å tjene penger

Valg 2011:Kampen om velferdssamfunnet

Alle kjemper for bedre velferd. Hva er forskjellene?

Utjevne levekårsforskjeller – suksesskriterie nr 1 Stopp konkurranseutsetting og privatisering Finansieringssystem: Like verdig for bruker/innbygger – ikke stykkpris Alle offentlige penger skal komme innbyggerne/brukerne til gode Betingelse om lønn/arbeidsbetingelser/pensjon etter tariff ved anbud

og tilskudd til private Kvalitetsutvikling med ansatte og innbyggere Drive offentlige tjenester i egen regi Sikre styring og kontroll med interkommunalt samarbeid Rekommunalisere/ta tilbake offentlige tjenester som er satt ut STOPP OPS der det er tenkt

Snarere tvert i mot: Vi godtar for myeog krever for lite

Hjemmeside: www.velferdsstaten.noAbonner på elektronisk nyhetsbrev hos:

aksjon@velferdsstaten.no

Har vi blitt for kravstore?