psykiske vanskar, skuleproblemer og rus heng saman. kva kan...
Post on 16-Feb-2021
10 Views
Preview:
TRANSCRIPT
-
Konferanse: Inkluderende fellesskap og tverrfaglig samarbeid
Psykiske vanskar, skuleproblemer og rus heng saman. Kva kan me gjere for å bryte problemutvikling?
Psykologspesialist, PhD, forskerOve Heradstveit, 5. desember 2019
-
Ungdom og rus –
status og trender
-
Alkohol
Ungdata 2019
-
Alkohol
I 18-19-års alder er det vanlig å drikke seg full.
8 av 10 guttar8 av 10 jenter
Ungdata 2019
-
Relativt få ungdommar (16 år) drikk seg fulle (Her: binge drinking)
Andre land har atskillig større utfordringar (f.eks Danmark)
Alkoholbruk blant norsk
ungdom
ESPAD Group. (2016). ESPAD Report 2015. Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs.
-
Narkotika
Ungdata 2019
-
Narkotika
I 18-19-års alder er det blitt vanligare å bruke narkotika.
1 av 4 guttar1 av 8 jenter
Ungdata 2019
-
ESPAD Group. (2016). ESPAD Report 2015. Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs.
Relativt få norske ungdommar (16 år) har brukt cannabis siste månadsamanlikna med andre europeiske land.
Narkotikabruk blant norsk
ungdom
-
Trender
Prøvd alkohol Prøvd narkotika
Generell nedgang siste 20 åra
Variasjonar i frekvens siste 20 år
Ein auke i det siste
Samdal et al. 2016 Folkehelseinstituttet. 2016
-
Kilde: Anders Bakken. Nasjonale resultater Ungdata 2019
-
Rus og
skule-
problemer
-
1
1,5
2
2,5
3
3,5
Rusbruk heng nært samanmed skuleproblemer
Høgt skulefråver
Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., & Hysing, M. (2017). Alcohol and illicit drug use are important factors for school-related problems among adolescents. Frontiers in psychology, 8, 1023.
-
Jo tydelegare rusvanskar jo større risiko for skuleproblemer
1
1,2
1,4
1,6
1,8
2
2,2
2,4
2,6
2,8
3
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
5
Dårlige karakterar Høgt skulefråvær
Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., & Hysing, M. (2017). Alcohol and illicit drug use are important factors for school-related problems among adolescents. Frontiers in psychology, 8, 1023.
Samanhengen består også etter justering for
❑Kjønn❑Alder❑Sosioøkonomisk
status❑Psykisk helse
-
Rus i ungdomstidaEit fenomen i spennet mellom normal og problematisk utvikling
• Eit normativtfenomen
• Kan gå over i problematisk bruk– Ikkje alltid så lett å skilje
mellom normalt og problematisk
Cichetti 1999
-
FOTO: TV2
KORFOR meg?KORFOR ikkje meg?
-
Risiko-
faktorar
Faktorar som heng saman med einhøgare risiko for bruk av rusmidler eller utvikling av eit rusproblem
-
Rusbruk hos
foreldreHøgt rusbruk hos foreldre er ein risikofaktor for at ein sjølv utviklar rusproblemer.
-
Rusbruk hos
venerI ungdomsåra får vener meir å sei og foreldre mindre å sei for kva valg eintar i livet.
-
Tilgang til
rusmidlerForhold som påverkar tilgangen til alkohol og andre rusmidler har mykje å sei for bruken av rusmidlane
-
Kumulativ
risiko
Enkeltstående risikofaktorar har mindre å sei. Summen av risikofaktorar har mest betydning!
-
12/10/2019
Footer Text21
Vonde sirklarNokre individer har ei rekke risikofaktorarsom samspeler i å lage eksplosive vonde sirklar
-
Risikomekanismer
Eksternaliserte vanskar
Internaliserte vanskar
Sårbarhet for avhengighet («ruseffekten»)
Chassin 2013; Hussong 2007
Hussong 2011; Chassin 2013
Verhaul 1999; Chassin 2013
Utviklingspsykologiske «ruter» inn i rusproblemer
-
Eksternaliserte
vanskar
Internaliserte
vanskar
Kven av desse har størst risiko for
rusbruk og rusproblematikk?
-
Colder 2013
Eksternalisertevanskar
Ext+ In
t
Klart auka risiko Mildt auka risiko Redusert risiko
Internaliserte vanskar
http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwiGyv6mqpfUAhUMEiwKHc4vCSsQjRwIBw&url=http://blackjackanime.wikia.com/wiki/File:Warning.png&psig=AFQjCNF0iGglV8a24xk4-uvCjEYSFH2Wnw&ust=1496223841481866
-
0,8
0,9
1
1,1
1,2
1,3
1,4
1,5
1,6
1,7
1 2 3
EXT
EXT EXT
INT INT INT
Redusertrisiko
Økt risiko
Ujustert +SES +SES+INT/EXT
Heradstveit, O., Skogen, J. C., Bøe, T., Hetland, J., Pedersen, M. U., & Hysing, M. (2018). Prospective
associations between childhood externalising and internalising problems and adolescent alcohol and drug use: The Bergen Child Study. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 1455072518789852.
-
2018: Studie av ungdom i Norge, Danmark og Grønland (6 ulike utvalg)
Eksternaliserte vanskarhang sterkt saman med røyking, alkohol og narkotika
Overgrep og omsorgs-svikt i barndom hang saman med røyking og narkotika)
Internaliserte vanskarHadde liten betydning i forhold til rusbruk
Svært like samanhengar i alle seks utvalgene
Pedersen, M. U., Thomsen, K. R., Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hesse, M., & Jones, S. (2018). Externalizing behavior problems are related to substance
use in adolescents across six samples from Nordic countries. European child & adolescent psychiatry, 1-11.
-
INTERNALISERTE
VANSKAR
Ingen auka risiko
for rus???
Bilde: Dreamstime
Jo da, av og til!!!
-
ung@hordaland-undersøkelsen2012
Ny studie
Norsk Pasientregister
Linka med…
2008 - 2011
Heradstveit et al., (2019)
-
Heradstveit et al. (2019)
• Formål:
• Å vurdere risikoen for rusvanskar på tvers av ulike psykiske lidingar
-
Bilde: Dreamstime
TYPEN PSYKISK
LIDELSE ER
AVGJERANDE I FORHOLD TIL
RISIKOEN FOR RUSVANSKAR
Funn
-
DEPRESJON
Har oftare rusproblemRus som uttrykk for sjølvmedisinering?
Bilde: Dreamstime
-
TRAUME-
LIDINGAR
Bilde: Dreamstime
Har oftare rusproblemRus som uttrykk for sjølvmedisinering?
-
Høg alkoholbruk ved
traumelidingar (som f.eks PTSD)
Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., Stewart, R., & Hysing, M. (2019). Psychiatric diagnoses differconsiderably in their associationswith alcohol/drug-related problems among adolescents. A Norwegian population-based survey linked withnational patient registry data. Frontiers in psychology, 10, 1003.
-
ATFERDS-FORSTYRRINGAR
Bilde: Pixabay
Har oftare rusproblemBekreftar atferdsproblematikk
som sentral «rute» inn i rus
-
Høg narkotikabruk ved
atferdsforstyrrelsar
Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., Stewart, R., & Hysing, M. (2019). Psychiatric diagnoses differconsiderably in their associationswith alcohol/drug-related problems among adolescents. A Norwegian population-based survey linked withnational patient registry data. Frontiers in psychology, 10, 1003.
-
Barneverns-ungdom og rus
• Foreløpige funn: 7-8 dobla risiko for rusproblemer i ungdomstida
• Er ei gruppe prega av mange traumer og vanskelige liv
• Også innad i denne gruppa har eksternaliserte vanskar mykje å sei
-
12/10/2019
Footer Text37
Det store spørsmåletKorleis kan me unngå at risikoutsatte unge havnar inn i vonde sirklar, prega av rusvanskar m.m.?
-
Barns utvikling
– ein heilskap
-
12/10/2019
Footer Text39
Snøballeffekten• Lettare å førebygge rusproblemer enn
å behandle det• Jo tidlegare innsats, jo betre
-
Korleis løyse
dette problemet?
-
Newtons lover
KRAFT = MOTKRAFT
Poeng: Det kan vere sterke krefter i sving som driv unge inn i rusproblematikk – då må me også ha mottiltak som har tilstrekkelig styrke
-
TiltakTiltak
Tiltak
Tiltak Tiltak
God tverrfaglig innsats er nødvendig!
-
Spesifikke programmer
knytta til rus?
-
https://forskning.no/partner-alkohol-og-narkotika-barn-og-ungdom/forebygging-i-skolen-utsetter-ikke-alkoholdebut/476449
- «Skolebaserte forebyggingsprogrammer har liten effekt på alkoholbruken blant norske ungdommer.»
https://forskning.no/partner-alkohol-og-narkotika-barn-og-ungdom/forebygging-i-skolen-utsetter-ikke-alkoholdebut/476449
-
Skuleprogrammer som
førebygging av rus?
- Begrensa kunnskap
Ungsinn
- Har evaluert «Kjærlighet og grenser» (Strengthening Families Program)
- Godt dokumentert internasjonelt at dette programmet har positive effektar(!)
- ...men virkar det i nordisk kontekst?
-
https://ungsinn.no/post_tiltak_arkiv/kjaerlighet-og-grenser-2-utg/
https://ungsinn.no/post_tiltak_arkiv/kjaerlighet-og-grenser-2-utg/
-
Kjærlighet og grenser
- Vurdert som uvirksomt tiltak i Ungsinn
- Viktig begrensning ved evalueringane
- Effekten er ikkje vurdert for sårbare ungdommar – dvs. ikkje vurdert som selektiv forebygging
- Tiltaket er kun prøvd ut universelt - dvs. ein har kun målt effekten på heile gruppa av barn og unge som har vore berørt av programmet
- Derfor: viktig å få meir evalueringar av tiltaket i Norge –spesielt med fokus på unge i høgrisikogrupper for rus
-
Alternative innsatser i
skulen ifht rus
- F.eks antimobbeprogrammer som Olweus- Mobbing → antisosial atferd- Å vere offer for mobbing → kan gi psykiske vanskar
- Å bryte opp mønstre av antisosial atferd- Amundsen 2011: Positive effektar av Olweus-programmet
ifht ungdoms alkoholbruk og narkotikabruk
-
Styrke foreldre
i deira foreldrerolle
-
Det følger ingen bruksanvisning med å skulle ta seg av eigne barn
Det følger heller ikkje med brukarstøtte og support
-
REVIEW
• Foreldrepraksis som heng saman med rusbruk blant ungdom
❑ Foreldres eigen rusbruk
❑ Monitorering / følge med
❑ Grensesetjing og reglar
❑ Relasjonen voksne-barn
Ryan et.al, 2010
God foreldrepraksis
-
• Det er dokumentert gode effektar av slike tiltak i tidlegare forskning som rus-førebygging (!)
F.eks multisystemiskterapi (MST)
Styrking av
foreldreferdighetar
Tripodi, S. J., Bender, K., Litschge, C., & Vaughn, M. G. (2010). Interventions for reducing adolescent alcohol abuse: a meta-analytic review. Archives of pediatrics & adolescent medicine, 164(1), 85-91.
-
Styrke unges
meistringsevner
-
Livsmestring i skulen
Døme: Life Skills Training
❑ Mestringsevner – f.eks problemløysing, stressmestring
❑ Sosiale ferdighetar – f.eks kommunikasjonsferdigheter
❑ «Refusal skills» – evner til å stå imot press til å bruke rusmidler
Botvin, G. J., & Griffin, K. W. (2015). Life Skills Training: A competence enhancement approach to tobacco, alcohol, and drugabuse prevention. Handbook of adolescent drug use prevention: Research, intervention strategies, and practice, 177-196.
-
Effekten av universelle
førebyggingstiltak i skulen
ifht rus
Virkar det?
6-10 11-13 14-15 16-19
Mestringsevner
Mestringsevner+
Sosiale ferdighetar
Mestringsevner+
Sosiale ferdighetar
+Refusal skills
Generelle livsmestringstiltak
har liten eller ingen effekt ifht rus
Onrust et. al, 2016
Vidaregåande skule er ein spesielt
viktig alder for å gi ungdom verktøy for livsmestring
-
Gi unge gode
alternativer til rus
-
12/10/2019
Footer Text58
Islands-
modellen
https://www.theatlantic.com/health/archive/2017/01/teens-drugs-iceland/513668/
❑ Sentrale elementer
▪ Fysisk aktivitet / positiv fritid (‘fritidskort’)
▪ Foreldreengasjement for å skape felles normer og praksis for grensesetjing
▪ Foreldremonitorering▪ Samarbeid mellom
forskarar, praksisfelt og politikarar
F.eks: Kristjansson 2010
Ei multikomponent-
tilnærming
-
12/10/2019
Footer Text59
The comprensive prevention
and health promotion model in
Iceland
https://www.theatlantic.com/health/archive/2017/01/teens-drugs-iceland/513668/
Dramatisk positive endringar i rusbruk på Island siste 20 år, som er unike i europeisk samanheng ifhtstyrken på nedgangen
• Men… samanfell også til ein viss grad med trender, spesielt ifht alkohol
• Vanskelig å bedømme kausalitet ifhtendringane
Ei multikomponent-
tilnærming
-
Gi hjelp til å bryte
påbegynte rusvanskar
-
Individuelle intervensjonar
Tait, R. J., & Hulse, G. K. (2003). A systematic review of the effectiveness of brief interventions with substance using adolescents by type of drug. Drug and Alcohol review, 22(3), 337-346.
Motivational interviewing (MI)– F.eks utforske ambivalens ifht eigen rusbruk, å
setje seg mål, mestring av tilbakefall
Kognitiv atferdsterapi (CBT)– Spesifikt retta imot reduksjon av rusbruk
• Konklusjonar– Positive effektar av desse tiltakene
Tripodi, S. J., Bender, K., Litschge, C., & Vaughn, M. G. (2010). Interventions for reducing adolescent alcohol abuse: a meta-analytic review. Archives of pediatrics & adolescent medicine, 164(1), 85-91.
-
Mentoring
Ein personlig relasjon kor mentor gir personlig veiledning og støtte over tidPositive effektar, men få studierVanskeleg å vurdere effekt pga at tiltaket har ofte ein nokså uformell karakter
Keller 2007
-
Intervensjonar for unge som
har eit påbegynt rusproblem
Carney 2012
• Review og meta-analyse
• Viste seg at:
• Individuelle sesjonar hadde positive effektar
• Lengre varighet på tiltaket auka effekten
• Gruppesesjonar hadde ingen effekt
-
Universitetet i BergenSide 64
Deviancy trainingDishion 1996
Tendensen til å «ta opp» / etterlikne tendensar til antisosial atferd frå jevnaldrande
Utgjer ein potensiell risiko for bi-virkningar ved førebyggandetiltak
-
• Av og til har intervensjonar negativ effekt
• Døme: CSYS-studien
• Deltaking på ein sommarleir for sårbare unge
• Hang saman med dramatisk auka risiko for rusproblemer seinare i livet
• Tolkning
• Negativ vennepåvirkning gjorde stor skade
• NB: risikoutsatte unge er sannsynligvis meirsårbare for negativ vennepåvirkning enn andre
Dishion 1999
When interventions harm
-
Oppfølging av
høgrisikogrupper av ungdom
-
• Unge lovbrytarar• Marginaliserte grupper• Ungdom på institusjon• Barn av psykisk sjuke eller
rusmisbrukande foreldre• Unge med betydelige
psykiske lidingar
Høgrisiko-
grupper
DØMER
-
• Unge lovbrytarar
• Marginaliserte grupper
• Ungdom på institusjon
• Barn av psykisk sjuke ellerrusmisbrukande foreldre
• Unge med atferdsvanskar
• (Unge med psykiske vanskar)
Høgrisiko-
grupper
DØMER
Ein rekke innsatser som fremjarmestring og inkludering blant
sårbare grupper er sannsynligvis nyttige som ledd i førebygging av
rusvanskar
Oppfølging fråpsykisk helsevern for barn og unge
(BUP)
Tiltak fråbarneverntenesta
Oppfølging fråulike kommunale tenester samtidig
-
ÅRSAKER TIL RUS
• Flykter fra vondt• Mangler tilhørighet• Bærer på vold og omsorgssvikt
Råd til tjenestene...
-
Ungdom og psykisk helse
• Utgis 12. des 2019• Fokus på det særeigne ved ungdom som gruppe i møte med hjelpeapparat• Tiltak ved ulike tilstandsbilder, inkludert rus og rusproblemer
-
Behovet for
god tverrfaglig innsats
-
UtfordringEIN JUNGEL AV DOKUMENTER, SATSNINGAR, VEILEDARAR, REFORMER
• Bedre tverrfaglig innsats• 0-24-samarbeidet• Program for folkehelsearbeid• Opptrappingsplanen for rusfeltet• Opptrappingsplanen for barn og unges
psykiske helse• Mestre hele livet• Pakkeforløp om psykisk helse• Samhandlingsreformen• Rusreformen• Kommunereformen• +++
-
«Kenguru-
skulen»
Forbedring og nye tiltak er ofte bra – men ta også vare på det som alt er implementert og som fungerer!
-
Foreldre-styrkande tiltak
Inkluderandeskulemiljø
Rusfrie fritidstilbod
Oppfølging av høgrisikogrupper
Individuelle samtaler ifht rus
Livsmestrings-program i skulen
Gripe inn ved omsorgssvikt o.l.
Sikre behandling ved psykisk lidelse
-
Foreldre-styrkande tiltak
Inkluderandeskulemiljø
Rusfrie fritidstilbod
Oppfølging av høgrisikogrupper
Individuelle samtaler ifht rus
Livsmestrings-program i skulen
Gripe inn ved omsorgssvikt o.l.
Sikre behandling ved psykisk lidelse
Å sikre og samordne slike tiltak er ein omfattandejobb, og krev ein god tverrfaglig innsats
-
Å bryte vonde sirklar, og å stimulere til gode sirklar
Behov for samansettetilnærmingar og tiltak
Universell og målretta førebygging
Over fleire settingar
Frå fleire tverrfaglige tenester
Som rettar seg imot sentrale risiko-og beskyttande faktorar ifht rus
Det store perspektivet
-
Takk for
oppmerksomheten
top related