psykologi og fenomenkunnskap om vold og overgrep som støtte for politiarbeid og avhør

Hvordan kan vi anvende fenomenkunnskap om

gjerningsmannen i avhør av mistenkt/siktet i

familievoldssaker? Svein Øverland

PsykologspesialistSeksjonssjef, Sentral fagenhet, avd. Brøset

Dunning-Kruger effekten

Fenomenkunnskap• Kategorier er støtte for tanken• De gir et kart som gjør det lettere å

manøvrere etter• Men det krever at kartet er riktig• Og at vi vet hvordan vi skal bruke det

Verden endrer seg, fenomenene også

Porno

Real doll sex

Sleeping beauty/Somnofili

Aktuelle fenomener

partnervold

æresdrap

Drap-selvdrap

Stalking

ManipulasjonPersonlighetsforstyrrelser

Seksuell voldErotomani

Hva skal vi bruke fenomenkunnskap til?

• Avsløre relevante faktorer, egenskaper, motivasjon og konsekvenser hos utøver og offer

• Bruke kunnskapen for å få mer og riktig informasjon, - inkludert risikovurdering

• Få bedre beslutningsgrunnlag • Eventuelt tiltak for å forebygge vold og

beskytte offer

Eks: Barneovergripere

Preferanse Metode Personlighet

Hebefili Trawling/grooming ”normal”

Pedofili Opportunistisk Introvert/asosial

Nepiofili Organisert PF

Omniofili Sadistisk

Eks: Stalking

Partnervold-typologier• Kun familievold type

Lavfrekvent vold

Sjelden vold utenfor forholdet

Lite psykopatologi

Stressrelatert

•Borderlinepreget typeModerat til alvorlig vold

Lite vold utenfor forholdet

Ustabile relasjoner, utrygge, sjalu

Ulykkelige og impulsive

• Voldelige og antisosial typeModerat til alvorlig vold

Dyssosialitet, rus, generell psykopatologi

Nedsatt empati og anger

Eks: hemmelig eller automatisert kommunikasjon

• Voldsutøvere kommuniserer ofte sinne eller trusler med skjulte eller signaler

• Ofte er heller ikke offeret bevisst signalene• Det krever kunnskap om fenomenet å avsløre• Eks: se på klokka

Aggresjonstype og funksjon

Reaktiv type Eksplosiv, opplevelse av krenkelse, "rettferdig harme", stressutløst eller grunnet nedsatte sosiale ferdigheter

Instrumentell type

Bevisst og manipulativ, koblet til bruk av trusler, dyssosial, egoistisk eller egosentrisk, lite anger

Kombinasjon ”Nothing left to loose", "lært hjelpesløshet", knyttet til rus og/eller identitet

Partnervold-matrise

Type Motivasjon Personlighet

Kun familievold Reaktiv vold Normal/situasjonell

Borderlinepreget Instrumentell vold Ustabil PF

Antisosial Rusrelatert vold Narsissistisk/dyssosial PF

Lett antisosial Sjalusi

NB: alle typer kan ha alle motivasjoner og personlighet, tabellen viser bare ”menyen”

TID

KONTROLL

2

3

Økt stress Fremprovoserer konflikt

Uenighet eller reaksjon fra offer som ”rettferdiggjør” reaksjonJeg skal

faen meg ikke la meg kødde med

Vold

Aldri går det min vei!

Livssituasjon

Hun bør vite at det stresser meg

Kontrolltap er en prosess

1

Kontrolltap• Vold har de samme opplevelses- og

hukommelsesprosessene som ved katastrofer• Også for utøver• De fra ”Kun vold-gruppa” har ofte et ”tunnel-syn” på

det som skjedde og kan ha vansker for å beskrive hva som skjedde

• De fra ”Borderline-gruppa” tar lett offer-rollen og bruker bevisst eller ubevisst appell

Pseudologica fantastica

Manipulasjon• Alle manipulerer• Men noen mye mer enn andre• Og særlig når noe alvorlig står på spill

• Gode manipulatører har god treningmye innlevelsegode kommunikasjonsferdigheter

Den vonde manipulasjons-sirkelen

• Manipulatøren forsøker å fremstille seg som mer imponerende eller mer stakkarslig enn han/hun er, eller å bruke avledende manøvrer når det vurderes som vanskelig

• Manipulatøren forsøker å heve intervjuerens selvtillit eller ødelegge den

• Offeret blir lurt til å tro at også han/hun må manipulere, og blir da avslørt, og manipulatøren blir oppfattet som offeret

Affekter, emosjoner og følelser• Affekter er biologisk gitte opplevelsesformer hos

både dyr og mennesker• Emosjoner er det sosiale uttrykket for affekter og

følelser• Følelser er den personlige utformingen av affekter

• Vi kan kun se emosjonene• Spørsmålet blir hvordan man kan fange opp

naturlig forekommende emosjoner eller utløse vanlig forekommende emosjoner

Tolkning av ansiktsuttrykk• Ungdom med atferdsforstyrrelser tolker nøytrale

ansiktsuttrykk som fiendtlige • Personer med depresjon tolker nøytrale ansiktsuttrykk som

negative • Personer med Downs syndrom tolker nøytrale

ansiktsuttrykk som vennlige • Barn med Aspergers syndrom har generelle vanker med

tolkning av ansiktsuttrykk • Noen barn med Autisme unngår ansikt og blikk-kontakt

Sinne

Forakt

Eks: Victim precipitation• Offeret bidrar til at overgrepet skjer eller ikke blir

oppdaget av frykt for konsekvensene dersom han/hun ikke "samarbeider” eller grunnet dype psykologiske mekanismer

• Overgripere bruker dette til å rettferdiggjøre overgrep eller til og med manipulere offer til at de tar kontakt

• Hjelpere blir sinte og gir opp hjelpen

Mikroemosjoner

• De ”ekte emosjonene” før de skjules• I løpet av det første 1/15 – 1/25 sekundet• Både personer og maskiner kan trenes på å gjenkjenne

dem

Paraverbalitet

• Det var ikke det jeg sa

Det var ikke det jeg saDet var ikke det jeg saDet var ikke det jeg sa

Kommunikasjon skjer i kontekstA

Petter ser og hører personalet le på vaktrommet

Personalet trekker igjen gardinen og rister på hodet til Petter

C

BPetter tolker at de ler av ham”Typisk, de ler av meg bak min rygg”

Personalet tolker Petter som masete.”Typisk, han maser igjen”

B

CPetter stirrer inn og banker på døren til vaktrommet

Personalet ser at han er oppjaget og forstyrrer rapporten

A

Avhør/intervju i kontekst• På grunn av alt dette, bør avhør/intervju planlegges i

kontekst• Man bør ha en hypotese om hvilke egenskaper og

motivasjon personen har, og hva, hvor og hvem• Målet er ikke bare å få informasjon, men bruke

informasjonen for å finne ut mer om person og motivasjon (jmf planleggingsfase i K.R.E.A.T.I.V)

• Hvordan man presenterer og utsetter bevis gir f.eks viktig informasjon

• Gode intervjuere gjør dette automatisk• Veldig gode intervjuere gjør det automatisk + planlagt

Eks: en mannlig avbrytelse• Forvaringsdrapsdømt mann med plan om

prøveløslatelse • Fungerer relativt godt ved fremstilling• Benekter sjalusi• Intervensjon: kvinnelig psykolog blir avbrutt av pen

kollega

Noen blir overveldet av ord og gode råd