relasjonsbasert klasseledelse faktorer i …...• klasseledelse vil slik også måtte innebære at...

Relasjonsbasert klasseledelse – faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt

læringsutbytte

Thomas Nordahl

09.09.15

Innhold

• Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt på elevenes læring

• Læreren som leder av klasser og undervisningsforløp

• Relasjon mellom elev og lærer

• Betingelser for utvikling og forbedring av pedagogisk praksis

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Hvis du er i en rolle som gir deg regelmessig kontakt med unge mennesker - husk dette:

Noen ser på deg nå og forventer ledelse.

(Dufour & Marzano, 2011, s. 3)

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt på elevenes læring

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Faktorer i læringsmiljøet

• Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen som:

Vennskap og relasjoner til jevnaldrende

Relasjoner mellom elev og lærer

Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp

Normer og regler

Elevsyn og forventninger til læring

Det fysiske miljøet i skolen

Samarbeid mellom hjem og skole

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Lærerkompetanser med god effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012)

Område

Formativ evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser

Klare standarder for god undervisning

Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen

En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer

Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring

Samarbeid mellom hjem og skole og foreldre med realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang

Thomas Nordahl

Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse)

Relasjonen mellom lærer og elev

.54

.59

Struktur og tydelighet

.60

Feedback i undervisningen

Konklusjoner hos Hattie

• Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring.

• Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på den måten gjøre læring synlig for eleven selv.

• Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap.

• Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen.

Kjenn din innflytelse

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Framgang i læring (skoler, klasser og elever)

God prestasjon God prestasjon

Lav framgang God framgang

Prestasjon

Lav prestasjon Lav prestasjon

Lav framgang God framgang

0,4 sta.

Framgang i læring

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

2,40

2,60

2,80

3,00

3,20

3,40

3,60

3,80

-1,50 -1,00 -0,50 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50

Fra

mg

an

g

Skåre

Læreren som leder av klasser og undervisningsforløp

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Fire grunnleggende oppgaver for alle lærere

• Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev.

• Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Spesielt viktig om læringsarenaen i seg selv ikke har klare rammer og strukturer (f.eks. baseskoler)

• Tydelige forventninger til og motivering av elevene.

Thomas Nordahl

Tre typer av eller kilder til forventninger

1. Elevenes egen tro på at de kan påvirke og regulere sin egen læring, det vil si en forventning i eleven om at de kan mestre det de skal lære. (Manger 2012).

2. Lærerens tro på egen evne til å kunne motivere elevene til å prestere og gjennom dette påvirke forventinger, positiv utvikling og læring hos elevene.

3. Forventninger og innstillinger til elever som ligger implisitt og eksplisitt i skolens kultur. Kollektive forventinger som gir et læringstrykk.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Fire grunnleggende oppgaver for alle lærere

• Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev.

• Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Spesielt viktig om læringsarenaen i seg selv ikke har klare rammer og strukturer (f.eks. baseskoler)

• Tydelige forventninger til og motivering av elevene.

• Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring.

Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elever og voksne .

Thomas Nordahl

Lærere og elever er tildelt hverandre

• ”Elever og lærer er tildelt hinanden. De vælger ikke hinanden på basis af en formodet affinitet. Interaktionssystemet ’undervisning’ må derfor vinde sin egen orden, sin ’selvorganisation’, på basis af en ufrivillighed i samværet og ud fra nogle institutionelle forskrifter.” (Luhmann 2002: 133)

• Interaksjonssystem

• Ufrivillighet

• Selvorganisering

• Institusjonell forskrift: Kompleksitetsreduksjon

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Ledelse er en integrert kompetanse

• I klasseledelse er det viktig å forholde seg til både en strategisk og situasjonsbestemt ledelse.

• I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktmessig balanse mellom lærerkontroll og elevkontroll.

• Klasseledelse handler om å være mer proaktiv enn reaktiv.

• God klasseledelse kjennetegnes av at den integrerte kompetansen har en merverdi forstått som en sterk tilstedeværelse

Thomas Nordahl

Ledelse og ansvar

• En lederposisjon og forventet utøvelse av ledelse vil i alle organisasjoner være forbundet med å måtte ta et ansvar

• Klasseledelse vil slik også måtte innebære at læreren alltid har et ansvar for det som foregår i undervisningen på ulike læringsarenaer

• I praksis vil det innebære at læreren som leder har et vist ansvar for lav motivasjon, dårlig arbeidsinnsats, lite tilfredsstillende læringsutbytte, lavt engasjement, frafall, problematisk atferd og lignende.

• Det er avgjørende å forstå at ansvar ikke handler om skyld.

Thomas Nordahl

Undervisningstid og læring

• Avsatt tid – timeplanlagt undervisning

• Undervisningstid – tid læreren bruker til undervisning og andre læringsaktiviteter

• Elevengasjert tid – tid der elevene har oppmerksomhet tilknyttet undervisning og læring

• Akademisk læringstid – tid der elevene lærer og responderer.

Drøfting:

Hvor mye tid tror dere det i gjennomsnitt er av undervisningstid, elevengasjert tid og akademisk læringstid i ei undervisningsøkt på 45 min?

Tid, undervisning og læring

Aktivitet Tidsbruk snitt i en klasse

Variasjoner mellom elever

Avsatt tid – timeplanlagt undervisning 45 min ingen

Undervisningstid – faktisk undervisning og læringsaktiviteter

41 min 34 – 44 min

Elevengasjert tid – elever har oppmerksomhet på undervisning og læring

31 min 17 – 38 min

Akademisk læringstid – tid der elevene lærer og responderer

24 min 3 – 34 min

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Læreren som aktivator eller tilrettelegger (Hattie & Yates, 2013)

Læreren som aktivator –

stor effekt på læring

Læreren som tilrettelegger

liten effekt på læring

Feedback Oppdagende læring

Metakognitive strategier Individualisert undervisning

Direkte instruksjon Åpne arbeidsplaner

Tydelighet og struktur Ansvar for egen læring

Kriterier og standarder

• Innenfor en rekke fagområder viser det seg at enkle statistiske regler og kriterier predikerer langt bedre ulike utfall enn fageksperter som baserer seg på subjektivt skjønn, autonomi og intuisjon.

• Et godt eksempel er Apgar-testen som brukes på alle fødsler over store deler av verden. Tre skåringsverdier (0, 1, 2) på fem variabler. Skåre over 8 ett og fem min etter fødsel og barnet vil sannsynligvis klare seg bra.

• Innenfor klasseledelse er det gode argumenter for å innføre noen kriterier og standarder basert på forskningsbasert kunnskap.

• Det er liten grunn til å tro at de enkelte lærers subjektive skjønn alltid er bedre enn systematisert forskning.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Eksempler på mulige standarder relatert til klasseledelse

• Oppstart av alle timer skal skje ved at lærere og elever er til stede når timen begynner, læreren skal hilse på elevene, gi noen korte enkle beskjeder kollektivt og det skal eksistere klare mål for timen som formidles til elevene.

• Alle timer skal inneholde

presentasjon av lærestoffet

utprøving av lærestoffet

oppsummering/sammenfatning av lærestoffet.

• Alle elever skal møtes med respekt uavhengig av deres atferd og forutsetninger for læring

• Alle klasserom og andre læringsarenaer skal holdes ryddige og overlates slik at de er klare til neste lærer.

Relasjon mellom lærer og elev

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Etablering av relasjoner til elevene

• Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg?

• De voksne har hovedansvar for relasjoner til elevene. Det asymmetriske forholdet

• Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett.

• Det er vesentlig å snakke med og verdsette det elevene synes er viktig og interessant.

• Humor opprettholder og forsterker relasjoner.

Thomas Nordahl

Anerkjennelse av elever

• Alle elever har et grunnleggende behov for anerkjennelse.

• Voksnes forpliktelse innebærer at oppmerksomheten må flyttes fra en selv til den andre. Dette er en etisk fordring (Løgstrup).

• Vanlig høflighet har en fundamental virkning. Smil, håndtrykk, blikkontakt, interessert lytting o.l. er uttrykk for anerkjennelse. Kroppsspråk er viktigere enn språket.

• Eleven må møtes som en aktør i eget liv med en grunnleggende respekt for sin meninger og sine mestringsstrategier.

Thomas Nordahl

Dimensjoner i lærerrollen

Kontroll

Autoritær Autoritativ

Varme

Forsømmende Ettergivende

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Utvikling og forbedring av pedagogisk praksis

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Det vi ikke har innflytelse på i skolen

• Skolen har de elevene den har. Foreldrene har sendt de beste barna de har.

• Elevene har de foreldrene de har. Som skoleleder og lærer har du ingen kontroll på foreldrene og deres innflytelse på egne barn.

• Læreplan, lovverk og skolens økonomiske rammer er vedtatt i demokratiske prosesser.

• Bruk energi og innsats til å påvirke de faktorene du og skolen har innflytelse på.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Standarder for god klasseledelse ved Tiurleiken skoleMÅL

- God struktur, med markert start av

timen

- Klare og direkte instruksjoner om

arbeidsinnsats, læringsmål og adferd

- Fokus på forkunnskaper, aktivisering, lese- og

læringsstrategier, tolke/reflektere, variasjon,

aktivisering, tilpasset opplæring, vurdering og

formative tilbakemeldinger

- Undervisningen har en klar

avslutning/oppsummering

AKTIVITETER

OPPSTART ARBEIDSØKT OPPSUMMERING/AVSLUTNING

- Elevene hentes presis til timen

- Elevene hilser på læreren ved inngang

om morgenen og i møte med ny lærer

(øyekontakt med alle)

- Læreren starter timen med ”et smil” –

hyggelig oppstart

- Undervisningen starter først når alle

elevene har tatt frem utstyrt, kommet til

to og er oppmerksomme

- Faglige og sosial mål med

vurderingskriterier for økten

formidles skriftlig og muntlig

- Plan for timen formidles skriftlig og

muntlig (plan for dagen i første time)

- Læreren gir kollektive beskjeder i

starten av timen og sjekker at alle

elevene forstår

- Elevenes forkunnskaper aktiviseres gjennom

styrt lærersamtale og læringssamtaler elevene

mellom, eller på annen måte

- Lesestrategier blir undervist i henhold til LP

- Viktige begreper undervises

- Det formuleres muntlige og skriftlige

spørsmål/læringsmål/oppgaver som ivaretar

aspektene tolke og reflektere i møte med tekst,

og i muntlige diskusjoner

- Alle elevene aktiviseres og ansvarliggjøres i

timene

- Variasjon mellom formidling, elevaktivitet, dialog,

diskusjoner, praktiske oppgaver osv.

- Tilpasset undervisning

- Høyt fokus på formative tilbakemeldinger og

vurdering

- Klar avslutning med oppsummering av

faglig/sosial mål, samt viktige begreper – alle

elevene blir aktivisert

- Elevene minnes om hva som skjer neste time

- Rydde

- Lærer er til stede i korridoren til alle elevene er

ute

GENERELT

MÅL AKTIVITET

- Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer–elev og tar ansvar for

kvaliteten på denne relasjonen

- Det er høy grad av ros og oppmuntring i undervisningen

- Det jobbes kontinuerlig med relasjonen mellom elevene

- Autoritativ klasseledelse

- Uønsket adferd blir håndtert på en profesjonell måte

- Læreren fokuserer på positive ”anmerkninger”

(5-1 regelen) og gir os underveis i økten

- Trening av sosiale ferdigheter er en sentral

del av undervisningen

- Det er høyt fokus samarbeidsaktiviteter og

felles opplevelser

- Læreren følger prinsipper i plan for håndtering

av uønsket elevadferd

August

Oppstart

September

Avslutning

Oktober –november

Hovedelementer:

Forkunnskaper

Aktivisering

Tolke/reflektere

Lærings-

Strategier

Ros

……osv.

Desember:

Hele økter

Fram mot medarbeidersamtaler i januar

Tiurleiken skole

Etableringsfase – 1. termin

Hyppighet:

1-2 ganger pr uke

for alle lærere

Observasjon:

Ca. 15 min – 60 min

Samtale : Ca. 15 min

LESEPROGRESJONSPLAN

Nasjonale prøver lesing 5. trinn

Etabler profesjonelle læringsfelleskap

• Om skoler skal forbedre seg, er det nødvendig med en systematisk og kollektiv innsats i stedet for individuelle tilnærminger basert på de profesjonelles egne behov

• Hvis elevene skal realisere sitt potensial for læring, må lærerne og pedagogene arbeide systematisk og aktiv sammen for selv å lære. Slik utvikles de ansattes og institusjonens kapasitet og kompetanse.

• Vektlegg den samarbeidende og kunnskapsinformerte profesjonsutøveren.

• Handling er det mest avgjørende i kompetanseutvikling og forbedringsarbeid, både for ledere og ansatte.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en

forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre?

(Dufour & Marzano 2011, s. 208)

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Referanser

• Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press.

• Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge.

• Hattie (2012): Visible learning for teachers. Maximazing impact on learning. New York: Routeledge.

• Helmke, A. (2013): Undervisningskvalitet og lærerprofesjonalitet. Fredrikshavn: Dafolo forlag.

• Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal forlag

• Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Thomas Nordahl