Årsplan matematikk 16-17 - sinsen skole · algoritmer for addisjon og subtraksjon av flersifrede...
Post on 11-Jul-2020
2 Views
Preview:
TRANSCRIPT
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE 4.trinn
Sist revidert: 25.08.2016 av Charlotte Ivarjord
Læreverk:
Radius 4ab Grunnbok
Nettressurser:
Radius http://radius1-4.cappelendamm.no
Dreambox Learning http://www.dreambox.com/teachertools
Abakus http://www.lokus123.no/
Matematikkmandag! Ukentlig matematikkmoro fra
matematikksenteret: http://www.matematikksenteret.no/bloggarkiv/
Matte overalt (med oppgaver som kan endres og skrives ut) http://matteoveralt.samlaget.no/
Tverrfaglighet:
Mat og helse Måleenheter innen vekt og volum
Kroppsøving Måleenheter innen lengde
Grunnleggjande ferdigheiter i matematikk
Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare
ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem
og løysingsstrategiar med andre.
Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein
tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg
nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget.
Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv
og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement.
Å kunne rekne i matematikk utgjer ei grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om problemløysing og utforsking
som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For å greie det må ein kjenne godt
til og meistre rekneoperasjonane, ha evne til å bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rimelege svara er.
Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og
publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og
modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege
hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.
Tid Emne Kompetansemål Læringsmål Lærestoff Konkretisering Vurdering
August
September
Uke 34 - 35
Husker du? Repetere noen lineære
hoderegningsstrategier i
addisjon og subtraksjon.
Løse tekst- og
problemløsningsoppgaver.
Jeg kan tenke via
tiervennene.
Jeg kan tenke via tierne.
Jeg kan tenke lineært.
Kapittel 1 i
Radius 4a
Tom tallinje
Tiervenner
M3
”Kan du
dette?” s 23 i
Radius 4a.
September
Oktober
Uke 36 – 41
(Høstferie
uke 40)
Tall Beskrive plassverdisystemet
for de hele tallene, bruke
positive og negative hele
tall, enkle brøker og
desimaltall i praktiske
sammenhenger, og uttrykke
tallstørrelser på varierte
måter.
Jeg kan lese og skrive tall
i tallområdet til minst 10
000, for eksempel 6574.
Jeg kan telle videre fra
tall med stor verdi med
tieroverganger, forlengs
og baklengs, f.eks. 5698,
5699, 5700.
Kapittel 2 i
Radius 4a
Cuisenairestaver
Get Smart-kort
Terninger
Vanlig kortstokk
”Kan du
dette?” s. 51 i
Radius 4a.
Jeg kan dele og sette
sammen tall i tusenere,
hundrere, tiere og enere,
dvs. utvidet form.
Jeg kan avgjøre verdien
til et siffer ut fra
plassering, f.eks. 3654 og
7869.
Jeg kan addere og
subtrahere hele tiere,
hundrere og tusenere.
Jeg kan angi tallenes
verdi og plassere tallene
på tallinja.
Jeg kan sortere tall i
stigende og synkende
Gjøre overslag over og finne
antall ved hjelp av
hoderegning, tellemateriell
og skriftlige notater,
gjennomføre
overslagsregning med enkle
tall og vurdere svar.
rekkefølge.
Jeg kan bruke tall i
praktiske
sammenhenger, f.eks. i
forbindelse med
temperatur.
Jeg kan skille mellom
fortegn og
operasjonstegn,
f.eks. (-5) – 2 er negativ 5
minus 2.
Jeg kan gjøre
hensiktsmessige
avrundinger for å komme
nærmest mulig et
nøyaktig svar, f.eks.
avrunding av priser med
vekselvis avrunding opp
og ned.
Jeg kan runde av til
nærmeste tier, hundrer
og tusener og bruke
dette i overslagsregning.
Jeg kan bruke
overslagsregning til å
vurdere om et svar er
rimelig.
Jeg kan forklare og bruke
= som uttrykk for en likhet.
Jeg kan lage og
presentere egne
oppgaver med
illustrasjon, tekst og
regneuttrykk.
Utvikle, bruke og samtale om
ulike regnemetoder for
addisjon og subtraksjon av
flersifrede tall både i hodet
og på papiret.
Jeg kan bruke
hensiktsmessige strategier
for å løse addisjons- og
subtraksjonsoppgaver.
Jeg kan utvikle metoder
for addisjon og
subtraksjon av flersifrede
tall, basert på strategier
for tosifrede tall.
Jeg kan forklare og
diskutere hvilke
fremgangsmåter som blir
brukt for å løse
oppgaver, og avgjøre
hvilken strategi som er
mest hensiktsmessig.
Jeg kan forklare og
diskutere hvilke
hoderegningsstrategier
som er hensiktsmessige
for addisjon og
subtraksjon av flersifrede
tall.
Jeg kan forklare og bruke
algoritmer for addisjon og
subtraksjon av flersifrede
tall når det er
hensiktsmessig.
Oktober
November
Desember
Uke 42 – 49
Multiplikasjon
og divisjon
Tall
Utvikle og bruke varierte
metoder for multiplikasjon og
divisjon, bruke disse i
praktiske situasjoner og bruke
den lille
multiplikasjonstabellen i
Jeg kan utvikle og bruke
ulike strategier i
multiplikasjon.
Jeg kan automatisere 1-
10-gangen.
Kapittel 3 i
Radius 4A.
Radius
emnehefte
Cuisenairestaver
Get Smart-kort
Terninger
Vanlig kortstokk
”Kan du
dette?” s. 81 i
Radius 4A.
Den lille
Multiplika-
sjons-
hoderegning og i
oppgaveløsning.
Jeg kan løse
multiplikasjonsstykker der
et ensifret tall multipliseres
med tiere og hundrere.
Jeg kan løse
multiplikasjonsstykker ved
å dele opp flersifrede tall,
med og uten støtte i
illustrasjoner som rutenett.
Jeg kan forklare og
nyttiggjøre
sammenhengen mellom
multiplikasjon og divisjon.
Jeg kan løse
divisjonsoppgaver med
og uten rest, knyttet til
praktiske situasjoner.
tabellen.
Finne informasjon i tekster
eller praktiske
sammenhenger, velge
regneart og begrunne
Jeg kan lage og
presentere egne
multiplikasjons- og
divisjonsoppgaver med
illustrasjon, tekst og
regneuttrykk.
Jeg kan løse
tekstoppgaver med
målingsdivisjon og
delingsdivisjon, gjerne
ved å lage en
arbeidstegning ved hjelp
av blokker.
Jeg kan velge
hensiktsmessig regneart
og begrunne valget.
Jeg kan bruke
valget, bruke
tabellkunnskaper og utnytte
sammenhenger mellom
regneartene, vurdere
resultatet og presentere
løsningen.
multiplikasjon for å løse
divisjonsoppgaver.
Jeg kan bruke
tabellkunnskapene i
addisjon, subtraksjon,
multiplikasjon og divisjon
til å løse oppgaver med
tall som har større verdi.
Jeg kan finne relevant
informasjon i praktiske
situasjoner og i oppgaver
med tekst, vurdere
resultatet fra en
utregning og presentere
løsningen.
Jeg kan sortere innholdet
i tekstoppgaver, og løse
tekstoppgaver ved å
lage en arbeidstegning.
Desember
Uke 50-51
Symmetri og
mønster
Geometri
Kjenne igjen, bruke og
beskrive speilsymmetri og
parallellforskyvning i konkrete
situasjoner.
Lage og utforske
geometriske mønstre og
beskrive disse muntlig.
Jeg kan finne og beskrive
speilsymmetri og
parallellforskyvning i for
eksempel kunst og
mønster.
Jeg kan bruke
speilsymmetri og
parallellforskyvning til å
lage egne mønstre.
Jeg kan utforske
geometriske mønstre og
beskrive dem, for
eksempel studere
gjentakende mønstre og
Multi 4b?
(Ikke fått
ennå)
Geobrikker
Lego
Polydron
Presentasjon
av selvlaget
geometrisk
mønster.
gjenkjenne hvilke
elementer som gjentas.
Jeg kan utforske og lage
geometriske mønstre ved
å sette sammen og
repetere former og
figurer.
Januar
Februar
Uke 1 –7
Vinterferie
uke 8
Måling Gjøre overslag over og måle
lengde, areal, volum, masse,
temperatur, tid og vinkler,
samtale om resultatene og
vurdere om de er rimelige.
Jeg kan bruke
måleredskaper som linjal,
meterstokk og målebånd
og sammenlikne
måltallet for lengden i
meter, centimeter og
millimeter.
Jeg kan anslå lengder i
millimeter, centimeter,
meter og kilometer.
Radius 4b?
(ikke fått
ennå)
Linjal
Rutenett
Retesting M3
Jeg kan anslå og måle
liter og desiliter, for
eksempel
melkekartongen og
drikke i glass, og avgjøre i
hvilke praktiske
situasjoner det er naturlig
å ta i bruk liter eller
desiliter.
Jeg kan anslå masse og
måle masse ved hjelp av
analog og digital vekt,
og avgjøre i hvilke
praktiske situasjoner det
er naturlig å ta i bruk
kilogram eller gram.
Jeg kan utføre egne
målinger, for eksempel i
kaldt og varmt vann, is
og luft, og lese av
analoge og digitale
termometre, og bruke
dette til å finne
temperaturforskjeller.
Jeg kan angi alle
klokkeslett på både
analoge og digitale
klokker.
Jeg kan regne med tid,
for eksempel hvor mye
klokka er om en time,
eller regne ut hvor
mange minutter et TV-
program varer.
Jeg kan bruke
begrepene time og
minutt.
februar-
mars
Uke 9 - 12
Måling og
desimaltall
Bruke ikke-standardiserte
måleenheter og forklare
formålet med standardisere
måleenheter, og bruke og
gjøre om mellom vanlige
måleenheter.
Jeg kan gjøre om mellom
millimeter, centimeter,
meter og kilometer.
Jeg kan gjøre om mellom
liter og desiliter.
Jeg kan gjøre om mellom
gram, hektogram og
kilogram.
Jeg kan samtale om
måling og måleresultater,
for eksempel om når vi
trenger nøyaktige
resultater, og når det
holder med å vite
omtrent.
Radius 4b?
(ikke fått
ennå)
Linjal
Skålvekt
Målebånd
Litermål
Sammenligne størrelser ved
hjelp av hensiktsmessige
måleredskaper og enkel
beregning, presentere
resultatene og vurdere om
de er rimelig.
Beskrive plassverdisystemet
for de hele tallene, bruke
positive og negative hele
Jeg kan gjøre
beregninger for å
sammenlikne størrelser,
og vurdere hvilken
måleenhet som er
hensiktsmessig å bruke for
å presentere resultatene.
Jeg kan gjøre
beregninger ved å
addere/subtrahere målte
størrelser.
Jeg kan vurdere om et
måleresultat er rimelig.
Jeg kan bruke desimaltall
i praktiske
sammenhenger, for
tall, enkle brøker og
desimaltall i praktiske
sammenhenger, og uttrykke
tallstørrelser på varierte
måter.
eksempel i forbindelse
med målinger med bruk
av liter- og desilitermål.
Jeg kan bruke desimaltall
og brøk parallelt når det
er behov for å uttrykke
tall mellom de hele
tallene.
Jeg kan lese og skrive tall
med desimaler.
Jeg kan plassere
desimaltall på tallinja,
telle forover og bakover
med tideler.
Jeg kan sammenligne
desimaltall.
Jeg kan summere
desimaltall der svaret blir
en hel.
Mars
April
Uke 13 – 16
Påskeferie
uke 15
Brøk Beskrive plassverdisystemet
for de hele tallene, bruke
positive og negative hele
tall, enkle brøker og
desimaltall i praktiske
sammenhenger, og uttrykke
tallstørrelser på varierte
måter.
Jeg kan forklare hva
teller og nevner betyr.
Jeg kan fortelle hvor stor
brøkdel som mangler for
å få en hel.
Jeg kan forklare og vise
brøk som del av en hel
eller del av en mengde
ved hjelp av konkreter.
Jeg kan plassere brøker
etter verdi på tallinja.
Jeg kan sammenlikne
brøker, og avgjøre
Kapittel 4 i
Radius 4a.
Brøk-kaker
Get Smart-kort
Cuisenairestaver
Lommeregner
Vanlig kortstokk
”Kan du
dette?” s.
103 i Radius
4a.
hvilken av brøkene som
har høyest verdi.
Jeg kan forklare hvordan
brøkdelen av en hel eller
av en mengde avhenger
av brøkgrunnlaget.
Jeg kan løse
tekstoppgaver med brøk
ved å lage å lage en
arbeidstegning ved hjelp
av blokker.
April
Mai
Uke 17 - 18
Regning Kjenne igjen, eksperimentere
med, beskrive og videreføre
strukturer i tallmønstre.
Jeg kan telle med 6, 7, 8,
og 9 om gangen
(multiplikasjonstabellene).
Jeg kan telle med 20, 30,
40, 50 og 100 av gangen.
Kapittel 3 i
Radius 4a.
Radius 4b?
(ikke fått
ennå)
Brøk-kaker
Get Smart-kort
Cuisenairestaver
Gjøre overslag over og finne
tall ved hjelp av
hoderegning, tellemateriell
og skriftlige notater,
gjennomføre
overslagsregning og vurdere
svar.
Jeg kan telle med
desimaltall, for eksempel
0,4, 0,5, 0,6 …
Jeg kan finne, beskrive
og fortsette ulike
tallmønstre, for eksempel
kvadrattallene.
Jeg kan lage egne
tallmønstre
Jeg kan gjøre
hensiktsmessige overslag
for å komme nærmest
mulig et nøyaktig svar, for
eksempel avrunding av
priser.
Jeg kan bruke
Lommeregner
Vanlig kortstokk
Kopipenger
Løse praktiske oppgaver som
gjelder kjøp og salt
overslagsregning til å
vurdere om et svar er
rimelig.
Jeg kan regne ut
summen av to eller flere
priser, finne ut hva en må
betale, og regne ut hva
som eventuelt blir igjen
etter betalingen.
Jeg kan regne ut
differansen mellom to
priser, også med
desimaltall.
Jeg kan regne ut hvor
mye som mangler for å
kjøpe én eller flere varer,
også med desimaltall.
Jeg kan gjøre overslag
som sikrer at en har nok
penger til det en kjøper.
Mai
Uke 19 - 20
Statistikk Samle, sortere, notere og
illustrere data med
tellestreker, tabeller og
søylediagram, og
kommentere illustrasjonene.
Jeg kan finne informasjon
i tabeller og
søylediagram
Jeg kan samle data,
sortere dataene og lage
tabell og søylediagram,
med og uten digitale
verktøy.
Jeg kan lage egne
undersøkelser og
presentere resultater ved
hjelp av tabeller og
søylediagram .
Jeg kan samtale om
Radius 4b?
(ikke fått
ennå)
Cuisenairestaver
hvordan og hvorfor vi kan
illustrere data i tabeller
og diagrammer.
Mai
Juni
Uke 21 - 24
Geometri Kjenne igjen, beskrive trekk
ved og sortere sirkler,
mangekanter, kuler, sylindrer
og polyedre.
Tegne, bygge, utforske og
beskrive geometriske figurer
og modeller i praktiske
sammenhenger, medregnet
teknologi og design.
Jeg kan beskrive sirkel, kule
og sylinder ved hjelp av
begrepene sidekant,
hjørne, sentrum, radius,
diameter og høyde.
Jeg kan bruke begreper
som radius, diameter,
sidekant, sideflate og
hjørne for å beskrive
geometriske figurer.
Jeg kan tegne og beskrive
tredimensjonale
geometriske figurer.
Jeg kan forklare hvilke flater
en tredimensjonal figur
består av når den brettes
Kapittel 5 i
Radius 4a.
Geobrikker
Polydron
Passer
Gradskive
”Kan du
dette?” s.
136 i Radius
4a.
Lese av, plassere og beskrive
posisjoner i rutenett, på kart
og i koordinatsystem, både
med og uten digitale
verktøy.
ut.
Jeg kan bygge og designe
egne modeller ut fra
geometriske figurer, for
eksempel hus og tårn.
Jeg kan beskrive bevegelse
i koordinatsystemer og
digitalt regneark.
Jeg kan finne plassering i
rommet ut fra gitt eller valgt
referansepunkt.
Jeg kan bruke graftegner i
arbeidet med rutenett.
top related