sjumilsstegkonferansen 2015 alexandra hotell, loen 10 ... · sjumilsstegkonferansen 2015 alexandra...

Sjumilsstegkonferansen 2015

Alexandra hotell, Loen – 10. mars 2015

Helse, levekår og livsløp

– fra barn til voksen

Camilla Stoltenberg

Direktør, Folkehelseinstituttet

Disposisjon

• Mål for folkehelsearbeidet i Norge

• Helsetilstanden i Norge

• Hva slags kunnskap trenger vi for å drive

helsetjenester og folkehelsearbeid?

• Hva kan Folkehelseinstituttet bidra med til

kommuner og fylker?

MÅL FOR FOLKEHELSEARBEIDET

I NORGE

Kunnskap for helse

Mål for folkehelsearbeidet i Norge

• Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder

• Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel

• Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller

Folkehelseloven (2012)

5 prinsipper:

• Utjevne sosiale forskjeller

• Helse i alt vi gjør

• Bærekraftig utvikling

• Føre-var

• Medvirkning

HELSETILSTANDEN I NORGE

Kunnskap for helse

Folkehelsen i Norge er god

Norge 1845-2010: Forventet levealder

1846:2006

no

r.e

0[,

2]

1850 1900 1950 2000

40

50

60

70

80

1846:2006

no

r.e

0[,

3]

1850 1900 1950 2000

40

50

60

70

80

1846:2006

no

r.e

0[,

2]

1850 1900 1950 2000

40

50

60

70

80 Stagnasjon kvinner 1984-1989

83.2*

78.9*

Fattigdom

Krig-pandemi

Krig

Tobakk

Farlig fett

Overvekt

Inaktivitet

Alkohol

Hjertekar-

revolusjon

Fallende spedbarnsdødelighet

Forv

ente

t le

veald

er

(år)

FHI-rapport 2012:4 side 12 Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall for 2010

Stagnasjon menn 1955-1975, 1984-1988

China (76)

India (66)

Sør-Afrika (55)

USA (80)

Egypt (71)

Afghanistan (44)

Kongo (50)

Japan (86)

Økning i levealder

• 2,2 måneder hvert år

• 5 timer hvert døgn

• 12 minutter hver time

Forskjeller i levealder i Norge

• Høyere forventet levealder hos de med lang utdanning

• Kvinner med lav utdanning har dårligst utvikling i levealder

• Store forskjeller mellom fylker

• Store forskjeller mellom bydeler

Vestlandet: Her lever vi lengst

Sogn og Fjordane Forventet levealder, 2006-2012, nyfødte

Sogn og Fjordane 79,8

Menn Kvinner

Sogn og Fjordane 84,3

Sykdomsbyrdeprofil for Norge

Faktaark for Norge 4 sider

På engelsk

Kreft

Hjerte- kar

Antall dødsfall Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak

vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 15

GB

D 2

01

0 r

esu

ltat

er: f

ra w

ww

.hea

lth

dat

a.o

rg

Kreft

Hjerte- kar

Selvmord Trafikkulykker Rus, overdoser

Tapte leveår ved dødsfall Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak

vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 16

GB

D 2

01

0 r

esu

ltat

er: f

ra w

ww

.hea

lth

dat

a.o

rg

Helsetap Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak

Psykiske lidelser (Angst, depresjon m.fl.)

Diabetes

Muskel-skjelett lidelser

(Vondt i ryggen, nakkesmerter)

vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 17

GB

D 2

01

0 r

esu

ltat

er: f

ra w

ww

.hea

lth

dat

a.o

rg

Helsetapsjusterte leveår DALY* Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak * Helsetap + tapte leveår

Kreft

Hjerte- kar

Psykiske lidelser

Muskel- skjelett

Selvmord Trafikkulykker

vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 18

GB

D 2

01

0 r

esu

ltat

er: f

ra w

ww

.hea

lth

dat

a.o

rg

From the lobby of Richard Doll Building in Oxford

vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon 27 oktober 2014 slide 20

DØD KAN IKKE FOREBYGGES – MEN TIDLIG DØD (FØR 70 ÅR) KAN!

Røyking Stoffmisbruk

Alkohol

Usunt kosthold

Høyt blodtrykk

Høyt kolesterol

f-blodsukker

Risikofaktorer Norge 2010 (Alle «store risiko-faktorer) % av dødsfall i hver 5-års aldersgruppe som kan tilskrives hver enkelt faktor

Fysisk inaktivitet

Overvekt/fedme

vollset - Sykdomsbyrde - en introduksjon

GB

D 2

01

0 r

esu

ltat

er: f

ra w

ww

.hea

lth

dat

a.o

rg

HVA SLAGS KUNNSKAP TRENGER

VI FOR Å DRIVE HELSETJENESTER

OG FOLKEHELSEARBEID?

Kunnskap for helse

Hva slags kunnskap trenger vi for å drive

helsetjenester og folkehelsearbeid?

• FOREKOMST Hva er forekomsten og fordelingen av helsefremmende forhold, risikofaktorer, sykdom og død?

• ÅRSAK Hva er risikofaktorene og årsakene til sykdom og død? Hva fremmer helse?

• EFFEKT Hva virker? – Hva koster det?

FOREKOMST

Kunnskap for helse

Forekomst ved 11 års alder

• Autisme (ASD) 0,8%

• ADHD 3,4%

• Epilepsi 1,1%

• CP 0,3%

• Minst 5% har en eller flere slike diagnoser

• Antagelse: NPR 2008-10 har fanget opp

60% av ASD/ADHD/epilepsi, 85% av CP

ADHD

Barn i Norge 6-12 år

Strand BH, et al BMC Public Health 2014

MENN

KVINNER

• MENN: Ulikhetene har for første gang siden 1960-

tallet begynt å flate ut siden år 2000

– Betydelig nedgang i ulikhetene i dødelighet av hjerte- og

karsykdommer

– For lungekreft og KOLS er det fortsatt økning i forskjellene

mellom de på bunn og topp i utdanningshierarkiet

• KVINNER: Vi ser fortsatt økning i totale

dødelighetsforskjeller etter år 2000

– Det er minkende forskjeller i hjerte-kardødeligheten også hos kvinner

– Men for kvinner er økningen i forskjellene i lungekreft og KOLS-dødeligheten enda mer uttrykt

Strand BH, et al BMC Public Health 2014

ÅRSAK

Kunnskap for helse

39

Folattilskudd -4 til +8 uker i

svangerskapet

MoBa koblet til Norsk pasientregister og

klinisk undersøkelse

40

Autisme hos barna

• Mødre som tok folat 0.10%

• Mødre som ikke tok folat 0.21%

Mødre som tok folat (kun folat)

• Justert OR 0.61

(95% CI 0.41-0.90)

Nesten halvert risiko

Helsevaner er spesielt viktige for de store

dødelighetsforskjellene i Norge

Tenkt scenario

Hvis de med lav utdanning hadde

samme andel tobakksrøykere som de

med høy utdanning

MENN: 44% reduksjon av

levealdersforskjellene

KVINNER: 21% reduksjon

Data fra Norge: HUS 2002, og død 1990-99 Kilde: Hoffmann et al, JECH, 2013

Tenkt scenario

Hvis de med lav utdanning hadde

samme andel tobakksrøykere, fysisk

inaktive, alkoholkonsum, fete som de

med høy utdanning

MENN: 94% reduksjon av

levealdersforskjellene

KVINNER: 59% reduksjon Data fra Norge: HUS 2002, og død 1990-99 Kilde: Hoffmann et al, JECH, 2013

EFFEKT

Kunnskap for helse

«Kuvøse gir karakterhopp»

Bedre behandling rett etter fødselen, for eksempel økt oksygentilførsel de første dagene etter at barnet er født, kan hjelpe utviklingen av hjernen

Forskningen tyder på at også babyer over 1500 gram burde få mer oppfølging – hvis helsebudsjettene tillater det

Fredagskronikk 13. november 2014 Katrine Løken, UiB

Bharadwaj, Prashant, Katrine Vellesen Løken, and Christopher Neilson American Economic review 2013

© Dagens Næringsliv, Istock

Pandemivaksinen økte ikke risikoen for dødfødsel

• Gravide som ble vaksinert i svangerskapet

hadde ikke økt risiko for dødfødsel.

• Gravide som ble vaksinert i svangerskapet

hadde en betydelig lavere risiko for å få

influensa.

• Gravide som fikk influensadiagnose under

pandemien hadde nesten doblet risiko for

dødfødsel.

Mobbing blant barn og unge

• Til enhver tid mobbes om lag 63 000 barn og

unge i Norge

• Belastningen medfører blant annet betydelig

økt risiko for å utvikle psykiske plager og

lidelser.

• Risikoen varer i mange tilfeller til voksen alder.

• Flere ulike programmer kan redusere mobbing

ved skoler.

HVA KAN FOLKEHELSEINSTITUTTET

BIDRA MED TIL KOMMUNER OG

FYLKER?

Kunnskap for helse

Lov om folkehelsearbeid

Kommunen (§ 5):

Skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.

a)Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig

b)Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene

b)Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse

Noen verktøy i folkehelsearbeidet

Folkehelseprofiler Kommuner Fylker

Statistikkbank

Faktaark

Folkehelserapport

Folkehelseprofiler

Ikke forskjellig fra landet

Dårligere enn landet

Bedre enn landet

Tema for folkehelseprofiler i 2015

- psykisk helse blant barn og unge

- hvordan kommunens arbeid kan legge til

rette for trivsel og god psykisk helse blant

barn

- Nabolag

- Barnehage

- Skole

- Frafall i videregående skole

Nye indikatorer for 2015

• Utdanningsforskjeller i forventet levealder

– Dette er en ny indikator som viser antall år forskjell

i forventet levealder mellom to

utdanningsgrupper: grunnskole

og videregående skole/ høyere utdanning.

• Antibiotikabruk i kommunen

• Andel på laveste mestringsnivå i regning i 5.

klasse

• Ny drikkevannsindikator

– leveringsstabilitet er inkludert i tillegg til

analyseresultater for E.coli

Nye folkehelseprofiler 2015

Kommunehelseprofiler - 11. mars

Fylkeshelseprofiler – 25. mars

www.fhi.no

To statistikkbanker

Kommunehelsa

• Tilpasset kommunenivå

• Oppdateres én gang i året

• Kilde til folkehelseprofiler for

kommuner

Norgeshelsa

• Tilpasset lands- og fylkesnivå

• Oppdateres fortløpende

• Kilde til folkehelseprofiler for

fylker

Mer detaljert informasjon Kan lage tabeller og figurer selv

Sogn og Fjordane Frafall i videregående skole

Sogn og Fjordane Mobbing, 7. og 10. klasse, kjønn samlet

Folkehelserapporten 2014

Kapitler om • Psykisk helse hos

barn og unge

• Fysisk aktivitet

• Overvekt og fedme

• med mer…

Kan lastes ned/bestilles fra:

www.fhi.no

publikasjon@fhi.no

Visjon

Prioriteringsdilemmaet

• Vanskelig å prioritere forebygging framfor

behandling selv om dette gir mer helse for

pengene

– Det vil alltid være uløste behandlings- og

omsorgsbehov

– Sterke økonomiske interesser, media og

profesjoner trekker oppmerksomhet og ressurser

til spesialisert behandling

– Bilder og historier om framtidig syke mennesker

finnes ikke i dag

Forebyggingsparadokset

• Tiltak som tilsynelatende har beskjeden

effekt, men er rettet mot mange, kan ha

langt større effekt enn tiltak som har stor og

målbar effekt på individnivå, men som

treffer få

• Prioritering mellom målrettede

forebyggende tiltak for risikogrupper og

brede forebyggende tiltak rettet mot hele

befolkningen er politisk utfordrende

Universelle ordninger

• Generelle velferdsordninger er effektive for

utsatte grupper

• Velferdsordninger som er universelle og

tilgjengelige for alle gir bedre helse i

befolkningen, er ikke stigmatiserende og

bidrar til å forebygge at mennesker havner i

sårbare situasjoner

• Verdens helseorganisasjon og

Verdensbanken anbefaler universelle

ordninger som en viktig tilnærming i post

2015-utviklingsagendaen

Takk

for oppmerksomheten

Takk til Stein Emil Vollset, Vegard Skirbekk, Bjørn Heine Strand,

Else Karin Grøholt, Fredrik Swift og mange andre

Camilla Stoltenberg

Direktør, Folkehelseinstituttet