slaget om okinawa

SLAGET OM OKINAWA1945

Slaget om Okinawa- kodenavn «Operation Iceberg» (Operasjon Isfjell), var et stort slag under andre verdenskrig mellom allierte, hovedsakelig amerikanske styrker med støtte fra det britiske samveldet, og japanske styrker som ble utkjempet på Ryūkyū-øya Okinawa sør i Japan, og som var den største amfibiske landingen under Stillehavskrigen i Stillehavet.

Slaget regnes også for å være det største kombinerte land-sjø-luft-slaget i krigshistorien.

Det 82 dager lange slaget varte fra april til midten av juni 1945, i krigens sluttfase.

Simon Bolivar Buckner jr. var de allierte styrkenes kommandant i slaget, mens japanerne ble kommandert av Ushijima Mitsuru.

Japanske offiserer på Okinawa.

USS Bunker Hill har blitt truffet av to Kamikazefly..

Det japanske slagskipet Yamamoto går i lufta.

På våren 1945 hadde Japan i virkeligheten allerede blitt beseiret på grunn av de forente staters overlegenhet både i flykrig og på havet, men fremdeles var det ingen tegn på at Japan vill kapitulere.

Okinawa, som i motsetning til Iwo Jima er en del av det «egentlige» Japan, var en strategisk øy for de allierte styrkene før en invasjon av de fire japanske hovedøyene kunne begynne.

Øya var siste skanse før invasjonen, og den hadde to flystriper som de allierte ønsket å bruke for angrep på resten av Japan.

USS Idaho fyrer av en bredside mot Okinawa.

Et amerikansk jagerfly gir støtte til egne tropper.

Amerikanske soldater passerer en ødelagt landsby.

Amerikanske soldater sprenger en japansk hule i lufta.

Invasjonen, som begynte 1. april, startet med ~150 000 soldater fra den allierte siden, en styrke som senere ble mer en fordoblet. Av disse ble 12 500 drept og nesten 40 000 såret, og mangfoldige flere tusen døde av skader og sykdommer senere.

Rett i underkant av 5 000 døde og i underkant av 5 000 ble skadet av det største kamikaze-angrepet som japanerne noensinne satt i gang, som også resulterte i 28 sunkne allierte skip. Slaget var det blodigste amerikanerne opplevde i Stillehavskrigen.

Tapet på den japanske siden var sannsynligvis over 100 000 døde soldater. I begynnelsen av slaget forsøkte japanerne gjennom Operasjon Tengō med det enorme slagskipet «Yamato» å stanse den amerikanske landgangen, men dette mislykkes.

Den amerikanske flåten senket Yamato da det angrep 7. april. Slaget om Okinawa ble også den første gangen under Stillehavskrigen at japanske soldater overga seg i større omfang.

Amerikanske soldater lytter på radio.

Amerikanske offiserer prøver å danne seg et bilde over situasjonen.

En gruppe japanske krigsfanger.

Sivilbefolkningen på Okinawa.

Sammenlignet med mange av de andre øyene hvor det ble utkjempet kamper på under Stillehavskrigen, med viktige unntak som Timor og Luzon, hadde Okinawa en stor sivilbefolkning.

Okinawa var den eneste bebodde delen av Japan hvor det forekom omfattende kamper. Man vet ikke sikkert hvor mange sivile som omkom i dette slaget, men det kan ha vært over 100 000, én fjerdedel av befolkningen. Mange døde også kjempende i organiserte militser mot amerikanerne.

Nitti prosent av bygningene på øyen ble ødelagte. Den japanske propagandaen skal ha skremt tusenvis til å begå selvmord i stedet for å la seg ta til fange av de allierte.

Slaget har derfor i senere tid vært et kontroversielt tema i Japan og på Okinawa. Japanske soldater drepte også omtrent 1 000 okinawanskspråklige av frykt for at de var amerikanske spioner. Det har også blitt reist påstander om at begge sidene drev med utstrakt voldtekt av de innfødte.

Sivilbefolkningen får utdelt propagandamateriell.

En amerikansk stridsvogn har her blitt skutt i stykker.

A m e r i k a n s k e s o l d a t e r i h a r d e k a m p e r .

Slaget om Okinawa endte med en alliert seier, men de store amerikanske tapene i slaget var en medvirkende faktor til at USA valgte å slippe atombombene over Hiroshima og Nagasaki for å tvinge Japan til å overgi seg, i stedet for å invadere de japanske hovedøyene, som mest sannsynlig ville ha vært enda blodigere for amerikanerne.

Okinawa forble okkupert av amerikanerne fram til 1972, lenge etter at okkupasjonen av resten av Japan hadde endt, og fremdeles har USA kontroversielle militærbaser på øya.

Slaget har i ettertid blitt kalt «Typhoon of Steel» på engelsk (Ståltyfonen) og «Tetsu no Ame» (Stålregnet) og «Tetsu no Bōfū» (voldelig stålvind) på japansk. Disse navnene hentyder til voldsomheten under kampene, skuddintensiteten og det store antallet allierte skip og stridskjøretøyer som deltok i slaget.