stråleterapi ved kreft

Stråleterapi ved kreft

Stråleterapi ved kreft

Dødsårsaker:• Hjerte- karsykdommer• Kreft• Influensa & lungebetennelse• Ulykker• Andre

47%21%7%5%20%

Stråleterapi ved kreft

Antall nye krefttilfeller pr. år i Helse Øst, med unntak

av Oslo (A), og Helse Sør (B)

Stråleterapi ved kreft• Mer enn 22.000 nye tilfeller per år i Norge i

2000• Forventet økning 2018-2020

– kvinner 36 %– menn 42 %

• Antall behandlingsserier stråleterapi som tilbys svarer til 33% av alle krefttilfeller pr. 2001

• Medisinsk indikasjon svarer til 50-60%

Stråleterapi ved kreft

Washington & Leaver vol. 1, 1996

Stråleterapi ved kreft

22

12

6

518

37

kir. alene

str. alene

kir.+ str.

kjemo.

manglendeloko.reg. kontroll

død av met.sykdom

Kreftnytt 1/97, s.4-8 (Ref. EU-tall)

Stråleterapi ved kreftStråleterapi ved kreftKurativ kreftbehandling:

• kirurgi(alene):• stråleterapi (alene):• kirurgi og stråleterapi:• kjemoterapi:

• Tot. kurerte

22%

12%

6%

5%

~45%(“Kreftnytt”, 1/97)

Stråleterapi ved kreftStråleterapi ved kreft

Land

Storbritannia (1979)

USA (1990)

Nederland (1983)

Sverige (1992)

Canada (1987)

Norge (1994)WHO-anbefalinger

Prosent av alle kreftpas.

45-53 %

57%

44%

30-33%

54%

20-25%40-50%

Stråleterapi ved kreft

Klinisk beslutningsmodell for ca. prostata. Andelen pasienter som forventes å ha nytte av kurativ stråleterapi er indikert ved røde sirkler; palliativt behov med blå.

Stråleterapi ved kreft

Antall pasienter med ca. mammae behandlet pr. år i perioden 2000-2002, samt predikert behov for perioden 2003-2007, fra Helse Øst unttatt Oslo (A) og Helse Sør (B). Antall pasiententer som har/bør motta kurativt rettet terapi er indikert som grå stolper, antall med palliativ behandling med sort stolpe.

År

2000 2001 2002 2003-2007

An

tall

pa

sie

nte

r

0

100

200

300

400

500

2000 2001 2002 2003-2007

A B

Stråleterapi ved kreft

Antall pasienter med ca. pulm. behandlet pr. år i perioden 2000-2002, samt predikert behov for perioden 2003-2007, fra Helse Øst unttatt Oslo (A) og Helse Sør (B). Antall pasiententer som har/bør motta kurativt rettet terapi er indikert som grå stolper, antall med palliativ behandling med sort stolpe.

År

2000 2001 2002 2003-2007

An

tall

pa

sie

nte

r

0

50

100

150

200

2000 2001 2002 2003-2007

A B

Stråleterapi ved kreft

Antall pasienter med ca. prostata behandlet pr. år i perioden 2000-2002, samt predikert behov for perioden 2003-2007, fra Helse Øst unttatt Oslo (A) og Helse Sør (B). Antall pasiententer som har/bør motta kurativt rettet terapi er indikert som grå stolper, antall med palliativ behandling med sort stolpe.

År

2000 2001 2002 2003-2007

An

tall

pa

sie

nte

r

0

50

100

150

200

250

300

2000 2001 2002 2003-2007

A B

Forventet økning i 5-års overlevelse som

følge av bedret strålebehandling

Mer presis definisjon av tumorvolum 3%(MRI, PET etc.)

Bedret bestrålingsteknikk og utnyttelse av biologiske modeller 4%

Mer optimal stråledose pr. behandling, samlet behandlingstid og total stråledose 3%

Ny utvikling og nye forskningsresultater ?

Bedret overlevelse >10%

Kilde: Statens beredning för utvärdering av medicinsk metodik, SBU-129/1

Stråleterapi ved kreft

Kreft oppstår når en eller flere celler unnslipper kroppens kontrollsystem og begynner å vokse på egen hånd.

Stråleterapi ved kreftÅrsaker til kreft

• Livsstil (røkning, soling)

• Arv (genetiske)• Miljø (kjemiske

stoffer)• Virus• Stråling• …..

Philip Rubin, Fig. 1.5, side 3.

Induksjon av kreft forårsaket av kjemikalier

Stråleterapi ved kreft

Kreft kan oppstå trans-formasjon av cellen forårsaket av stråling

Stråleterapi ved kreft

Philip Rubin, Tab. 3.2, side 31.

Stråleterapi ved kreft

Kreftbiologiske karakteristika:

• Proliferasjon

• Invasivitet og metasaseevne

• Tap av differensiering

• Mutasjoner

Stråleterapi ved kreft

• Maligne svulster(ondartete)

• Benigne svulster(godartete)

• Benigne svulster men med malign beliggenhet

Stråleterapi ved kreft

Philip Rubin, Fig. 3.10, side 37.

Stråleterapi ved kreft

Hovedgrupper kreft– hud eller celler som kler organer

(karsinomer)– blod (leukemier)– lymfekjertler (lymfomer)– muskler benvev (sarkomer)

Stråleterapi ved kreft

Philip Rubin, Fig. 3.4, side 33.

Stråleterapi ved kreft

Klassifikasjon av kreftsykdom

T – utbredelse av primærtumor

N – involvering av lymfeknuter (glandler)

M – grad av metastasering

Stråleterapi ved kreft

T-kategori angir tumor størrelse

Philip Rubin, Tab. 1.5, side 9.

Stråleterapi ved kreft

N-kategori angir involvering av glandler

Philip Rubin, Tab. 1.6, side 9.

Stråleterapi ved kreft

M-kategori angir graden av metastasering

Philip Rubin, Tab. 1.7, side 10.

Stråleterapi ved kreftProstatakreft er den hyppigste kreftform for eldre menn.

Den første mistanke for man ofte pga vannlatningsproblemer, men dette er også symptom ved en godartet forstørrelse av prostatakjertelen.

Som regel er utviklingen langsom og nærmest symptomfri, derfor venter man ofte med behandling

Prostatakreft

Stråleterapi ved kreft• Behandlingsalternativer:

– Kirurgi– Strålterapi– Hormonbehandling– ..

• Behandlingsvalg avhenger av:– Svulstens størrelse– Spredning– Pasientens alder, almentilstand og eget ønske

Prostatakreft

Stråleterapi ved kreft• Brystkreft er vår vanligste kreftform. Hvert år får

over 2000 kvinner her i landet denne diagnosen. Dette tallet øker årlig med ca 50.

• Sykdommen kan også, i svært sjeldne tilfeller, ramme menn.

• De fleste svulster oppdages ved selvundersøkelse eller røntgenundersøkelse av brystet (mammografi).

Brystkreft

Stråleterapi ved kreft• Svulsten kan spre seg til lymfekjertler,

skjelett, lunger, lever og andre organer.

• På et tidlig stadium, når svulsten er liten, er risikoen for spredning mindre og helbredelsesmulighetene best. Derfor bør alle kvinner regelmessig undersøke seg selv.

Brystkreft

Stråleterapi ved kreft• Behandlingsalternativer:

– Kirurgi– Strålterapi– Cellegift– Hormonbehandling

• Behandlingsvalg avhenger av:– Svulstens størrelse– Spredning– Pasientens alder, almentilstand og eget ønske

Brystkreft

Stråleterapi ved kreft• Lungekreft deles i to hovedgrupper småcellet-

og ikke-småcellet lungekreft. • Sykdomsutvikling, behandlingsopplegget og

prognosene er helt forskjellige; småcellet er mest agressiv

• Bruk av tobakk relatert til lungekreft er godt dokumentert, men andre miljøfaktorer kan også være medvirkende årsaker.

• Røykekutt og tidlig diagnose øker overlevelsen

Lungekreft

Stråleterapi ved kreft• Behandlingsalternativer:

– Kirurgi– Strålterapi– Cellegift– ..

• Behandlingsvalg avhenger av:– Svulstens størrelse– Spredning– Pasientens alder,

almentilstand og eget ønske

Lungekreft

Stråleterapi ved kreft

Terapeutisk ratio, d.v.s forholdet mellom tumorrespons og normalvevseffekt, søkes maksimalisert gjennom:

• fysikalsk optimalisering• biologisk optimal-

iseringStråledose (Gy)

0 20 40 60 80 100 120

Res

pons

(%

)0

20

40

60

80

100

normal-vev

tumor

Stråleterapi ved kreft

For å oppnå en høy terapeutisk ratio er det nødvendig å avgrense stråledosen til det volum som skal behandles, samt skjerme normalvevs områdene.

CI=Vtreated/Vtarget

Vtarget

Vtreated

Stråleterapi ved kreft

Ved å la målvolumet dekkes av “kryssild” oppnås:

• En homogen og konform tumordose

• Liten dosebelastning til normalvevet

Stråleterapiprosessen• Innsamling av diagnostisk informasjon og

rekvirering av stråleterapi (fraksjonering)• Planlegging av stråleterapi

– Vurdering av pasientleie (behandlingsposisjon)• fiksering

– Definisjon og lokalisasjon av behandlingsvolumet i behandlingsposisjon.

– Vurdering av feltarrangement– Fastsettelse av felt og påtegning på pasientens hud– Beregning av dosefordelingen– Utregning av monitor

• Godkjenning av planen• Strålebehandling• Oppfølging

Stråleterapiprosessen

Stråleterapiprosessen

RekvisisjonFiksereKartlegge anatomi ogforhåndsplanlegge felt Simulere felt Beregne fordelingDirektinstille felt Beregne monitor og behandle

Planleggingsfasen

Oppfølging

Behandlingsfasen

Rekvisisjon

FiksereKartlegge anatomi ogforhåndsplanlegge felt Simulere felt Beregne fordeling

Direktinstille felt

Beregne monitor og behandle

Planleggingsfasen

Oppfølging

Behandlingsfasen

Identifikasjon av behandlingsområde