teknologi som støtte til personer med demens og deres pårørende

Ergoterapi og eldres helse25.01.2012

Torhild HoltheErgoterapeut MSc, forsker

Teknologi som støtte til personer med demens og deres pårørende

Bakgrunn• Demensplan 2015-prosjekt: Yngre personer med

demens og bruk, nytte og betydning av tekniske hjelpemidler

• Eksempler på bruk og nytte av velferdsteknologi• Muligheter og utfordringer framover• Implikasjoner for ergoterapi

Yngre personer med demens• Under 65 år når de får en demensdiagnose• Prevalens 1000 – 1400?• Insidens 100 – 150?• Ofte går 2-3 år før diagnosen er avklart• Annen livssituasjon enn eldre som får demens;

– Arbeid– Barn og familieforpliktelser– Sprek kropp

• Utredes og diagnostiseres på Hukommelsesklinikker”Jeg er jo fremdeles ung, og jeg vil nyte livet og oppleve

ting. Jeg kan ikke sette meg ned fordi om jeg har fått Alzheimer!”

Hva var viktig for deltakerne?• Komme ut i naturen• Bruke kroppen; gå tur, yoga, spinning, fisketur,

hyttetur, trimgruppe med venninner etc• Sosial kontakt med barn og barnebarn• Sosial kontakt med tidligere kolleger og venner• Klare seg så lenge en kan hjemme

” Nei, jeg vil ikke være i en gruppe bare fordi jeg har samme diagnose som noen andre…. Det hadde vært bedre om alle i gruppe delte en felles interesse!”

Hvilke hverdagsproblemer opplevde de? • Finne igjen ting• Slå på og av TV, samt velge kanaler• Bruke mobiltelefon• Lese klokka• Huske avtaler • Huske gjøremål: ex. å ta medisiner• Låse døra når en skal ut• Finne veien utendørs når en er sliten• Engstelig for å være alene

Hva strevde pårørende med?• Passivitet – ”Det er lett å ikke å gjøre noe!”• Endringer i humør og stemningsleie• Være pådriver for å holde på daglige rutiner,

motivere ektefellen til aktivitet og deltakelse, passe på avtaler som legetimer etc.,

• Rolleendring• Gjentatte spørsmål• Telefoner på jobben• Følte seg alene med ansvaret”Når jeg skal hjelpe henne, så må jeg passe på å ha rolig stemme. Hvis jeg blir irritert, merker hun tonen med en gang, og da er det kjørt….”

Identifisere hjelpemiddel• For å møte et ”opplevd behov” etter intervju• Kartlegge problem, behov, vaner, preferanser,

ressurser hos deltakerne, teknologierfaring, om de hadde internet, og lignende.

• Bare 4 av 12 hadde hjelpemidler forut for prosj.• Drøyt 40 hjelpemidler • Oppfølging hver 3. mnd opp til 19 måneder• Leveringstid fra 3 dager til 10 uker

Pårørende: ” Å jeg som sa at vi ikke hadde noe behov!!! Den fjernkontrollen vi fikk til TV er jo bare midt i blinken!”

•Tekniske hjelpemidler•Hjelpemidler•Omsorgsteknologi•Smarthus-teknologi•Velferdsteknologi

Begreper

NOU 11:2011 • Trygghets- og sikkerhetsteknologi

– Komfyrvakt, fallalarm, sensorer• Kompensasjons- og velværeteknologi

– Klimakontroll, GPS-sporing, husholdningsapp., syns-/hørselshj.m., tidsansvisere/dagsplan, medisindosetter

• Teknologi for sosial kontakt– Bildetelefon, Paro, sosiale medier,

• Teknologi for behandling og pleie– PC med berøringsskjerm og kamera for kommunikasjon

med helsepersonell, helsedagbok og IP, biosensorer

• Kan teknologi støtte yngre personer med demens og pårørende i hverdagen?

Funn• Teknologien er fortsatt ikke godt nok utviklet for

personer med kognitiv svikt og demens• Levering/formidling tar for lang tid• Infrastruktur og støttesystemer savnes i

kommunene • Pårørende (eller kontaktperson i hjelpeapparatet)

er helt nødvendige som støttepersoner – sikre kontinuitet

• Ikke langt i mellom ”midt i blinken” og ”plunder og heft”

”Laberg-modellen”

kunnskapsbasert organisering

Velferdsteknologi

teknologi produkt

Komfyrvakt

Eksempel om Elisabeth og Frank

•Sårbar situasjon

•Dårlig kommunikasjon

•Usikkerhet

•Resignasjon…da får vi bare finne oss i det, da! ... Det har jo gått bra hittil!

Eksempel om enkel fjernkontroll til TV

Sårbar situasjon

Nederlag

Spør pårørendeelleravviser produktet

” Nei – det er jo lettest for meg å spørre mannen min – han sitter jo bare der i stolen sin!”

Fred hadde vansker med å holde styr på nøkkelen til ytterdøra, og med å låse døra pga nedsatt syn og finmotorikk. Kona var redd han gikk fra huset ulåst.

Fred fikk en elektronisk dørlås, som var åpen når han bar med seg en brikke innenfor en radius av 3 m.

FRED VILLE UT OG GÅ TUR

Maria trengte en påminnelse

Traktet kaffe, men glemte den.Kaffen ble kald fordi tidsbryteren slo seg av etter 10 min.En stemmepåminner sa: ”Nå er kaffen klar!”Maria og mannen fikk varm kaffe.

Kompleksitet krever kunnskap

Person

Relasjon

Typer hjelpemidlerSikkerhet og trygghet

Forenklede grensesnitt

Visuelle strategier

Auditive strategier

Sensorer og sporing

Kompenserer Gir synlig informasjon

Verbale påminnelser

Komfyrvakt og timer

Automatisk dag og natt kalender

White board Talende klokke

GPS Enkel fjernkontroll til TV

Digital kalender Beskjed-boks

Elektronisk dørlås

Merking (farge eller tekst)

Talepåminner

Tingleter Automatisk kalender

Huskeklokke

Enkel mobil telefon

Medisindosett med alarm

Yngre personer med demens og hjelpemidler 2009 - 2011

Muligheter og utfordringer• Velferdsteknologi kan støtte personer med demens og deres pårørende…. så fremt det adresserer et behov! Og - så fremt brukerne har en støtteperson som er

villig til å stille opp og forplikter seg• Gjennomsnittlig 8 ukers ventetid på hjelpemidler• Sårbart og komplekst felt – dialog og samarbeid

over tid krever nye rutiner/tjenesteutvikling IP vil være et godt verktøy Ergoterapeutens rolle i framtida – Hvor vil vi være om 5 år?

Implikasjoner for ergoterapi• Et felt vi har gode forutsetninger for å jobbe i• Prosjekter på brukererfaringer• Fagutvikling og tjenesteutvikling (utvikling av

metoder, begrep m.m.)• Videreutdanning?• Samarbeid med andre faggrupper (IKT, ingeniører

mv.)• Brukermedvirkning og dialog• Samarbeid med pårørende• Dokumentere ”effekt” av velferdsteknologi

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

torhild.holthe@aldringoghelse.no