temadag overvann og ekstremvær avløpsstrategien i gvd

Daglig leder/Prosjektsjef GVD, Arild Moen

Temadag overvann og ekstremværAvløpsstrategien i GVD

Foto DT

GVD prosjekter/arbeidsgrupper:

• Informasjon• Rekruttering• Avtalevilkår og Gebyrforskrifter• Lekkasjereduksjon• Nye sonevannmålere, (4 & 5)• Aktivt lekkasjesøk• GIS og modellering• Resultatrapportering

• Vann til brannslokking• Vassdragteknisk ansvarlig• Drift avløpsanlegg

• Strategi avløp• Husvannmålere• VA-norm• Felles innkjøp

Oppsummering GVG-organisering

GVG arbeider med fellesprosjekt som hittil ikke er godt dekket av den enkelte kommune Arbeidet utføres hovedsakelig av GVG-stab og/eller av konsulenter

Kommunenes VA-organisasjoner deltar fra leder og ned i grøfta Deltagerne har innflytelse og blir informert og kanskje litt stimulert Deltagerne prioriterer sin faste jobb og har begrenset tid til å arbeide for

prosjekt De deltar med ideer, grunnlagsdata, kritisk gjennomgang og implementering Vi dekker noe av behovet den enkelte medarbeider har for faglige kontakter

Vi har politiske vedtak i ryggen og fortsatt politisk backing og goodwill. GVD har hittil ikke medført organisatoriske endringer, kun felles

prosjektarbeide og nettverksutvikling.

Hovedplan for vann og avløp 2010 – 2021Hovedutfordringer, vedtatt av alle 9 GVD – kommuner:• ”Drikkevann, overvann og avløpsvann på

avveie – eller vann på avveie”– Fremmedvann, vann på avveie– Forfall, sanering av ledningsnettet– Klimaendringer – ref Frida/dagens tema.

Prosjekter /nettverk innen avløp 2012

• Nettverk for drift avløp• Strategigruppe for avløp• Nye nedbørmålere

Videre strategi avløp

• Under vurdering av et utvalg nedsatt av Programstyret GVD

Utforming av avløpsstrategi, Trinn 1 - kartlegging:• Hvilket ambisjonsnivå/rammevilkår/utfordringer• Hvilke faktorer er de viktigste og vil framtidig være de

viktigste• Kartlegging av hvordan den enkelte kommune i GVD-

samarbeidet følger opp problematikken rundt avløpsvann på avveie –

• Intervjue nøkkelpersonell i kommunene om hvor de mener at de største problemene i avløpsnettet er

• Hvordan best løse framtidige utfordringer når det gjelder prioritering av og behov for ressurser, mannskap, kvalifikasjoner og budsjetter:– I fellesskap – I hver kommune – Hvordan bør ressursene prioriteres?– Hva trengs av opplæring og kunnskapsoverføring?– Hvilken prosess må man forberede for videre

strategi/fremrykning?

Utforming av avløpsstrategi, Trinn 2 - anbefaling:

Bukk fra oven og bukk fra unden - stangedes de i samme stunden? Henrik I.

1. Ekstremnedbør (over ca 75 l/s*ha)

2. Flom i elva ovenfra Hallingdal etc.

3. Stormflo i fjorden (+springflo) undenfra

Stormflo og springflo

• Springflo forsterkes ved fullmåne og nymåne og inntreffer hver 14. dag.

• Stormflo blir forsterka av lavtrykk og vind mot land eller inn en fjord som Drammensfjorden.

Drammensregionen omfatter bl.a. Hurum, Røyken, Svelvik, Sande, Lier og Drammen kommuner som alle er utsatt for Stormflo / springflo – kombinasjonen ved fjorden

• NVE angir normalt +1. 9 meter

• NVE skriver på side 2 i en innsigelse den 16. nov. 2011 til Hurum kom. bl.a. følgende:

– Beregna 200-års stormflo i Oslo: 1,85 moh.

– Observert Oscarsborg: 2,4 moh.

– Forvent opp til kote 3 (tek 10)

• GVD-kommunene angir i tilknytningsvilkår: 2,0 moh.

• Drammen havn observert okt. 1987: +1.68 meter over 0-vannstand.

• Drammen havns interne retningslinjer angir +2,5 meter der det lar seg gjøre

• Klimameldingen min 2,16 og maks 2,71

• Min anbefaling 2,5 m

200-års flom i Drammenselva Mjøndalen

2,3 moh flom Strømsø

Byggteknisk forskriftSikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område

Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet

F1 liten 1/20

F2 middels 1/200

F3 stor 1/1000

F1: garasjer, campingplasser etc.F2: bolighusF3: viktige samfunnsinstitusjoner som sykehus, telegrafvesenets

installasjoner, vannverkenes anlegg, dammer, sivilforsvar.

Hensynssone eller byggeforbud (ADM)?

• Et hus og et avløpsnett bør tåle å stå ute en uværsnatt?

• Ting som ikke tåler vann må beskyttes/heves over terskelverdien. (f. eks. strøm og signal utstyr)

• Klare rutiner på sikring (sandsekker og markering på veggen av høyeste vannstand)

• Sikring mot vanninntrenging bakveien (inn døra og ned trappa i pumpestasjonen)

Frida august 2012

• Meteorologisk institutts ekstremvarsel omfattet ikke Buskerud?

• Varsling tar tid – (MI < NVE < Fy. mann <

kommune < vaktansvarlig)

Vakt / beredskap

• Mannskap som er trent/øvet og av og til blir utsatt for mindre kriser gjennom for eksempel vaktordning, er de som takler en større krise profesjonelt.– De vet hvem som skal varsles– De er lokalkjent– De kjenner øvrige aktører/mannskap– De vet hvor utstyret er– De har løst mindre kriser tidligere

Professor Per Morten Schiefloe, Dr. Philos:

Kopi fra notat til 22.juli-kommisjonen

Erfaringsoverføring og læring

Kopi fra notat til 22.juli-kommisjonen Professor Per Morten Schiefloe, Dr. Philos

Min anbefaling avløpsstrategi 2011GVD-prosjekter:

1. Kunnskap og kompetanse (undersøkelser nett, analyser xist. nett, dimensjoneringsgrunnlag,

værstasjoner, resipientkunnskap, regelverk, fagseminar.)

2. Tette sanere og rehabilitere avløpsnettet ( fornyelse, rehabilitering, styring av nett)

3. Tiltak mot stormflo og flom (avtalevilkår, norm, flomtiltak)

4. Andre avløpsrelaterte tiltak (avtalevilkår, norm, utvidelser nett, påslipp, overvann)

Avslutning

• ”Det nytter ikke å henge med hodet når du står med vann til halsen”