traumeforståelse, «den tre-delte hjerne» og …...•om traumer, den tredelte hjernen,...

Post on 03-Jan-2020

5 Views

Category:

Documents

0 Downloads

Preview:

Click to see full reader

TRANSCRIPT

TRAUMEFORSTÅELSE, «DEN TRE-DELTE HJERNE» OG TOLERANSEVINDUET.

Utarbeidet av Siri Christensen © SMISO Elverum 2019

• Litt om traumeforståelse og traumebevissthet

• Om traumer, den tredelte hjernen, toleransevinduet,

og regulering

Traumer

Ordet traume betyr sår eller skade, enten skaden er fysisk eller psykologisk.

I psykologisk forstand så baseres det på enkeltpersonens opplevelse av hendelsen

(Anstorp & Benum, 2015, kap. 14)

Traume er «en reaksjon på uutholdelige hendelser som overvelder

sentralnervesystemet, der aktiveringen som følger med hendelsen

ikke blir stabilisert».

HVA ER TRAUMER?

Traumebegrepet omfatter hendelser der den utsatte opplever seg truet på sin personlige integritet,

altså opplever seg i "psykologisk livsfare".

Med et opplevd tap av kontroll over egen kropp og vilje (integritet) som følge av hendelsen(e), kan det

medføre tap av evnen til å regulere indre tilstander/responser.

Sammenheng mellom krenkelser, traumer og kropp.

Traume kan forstås som brudd mellom tanke, følelse og kropp. Hvordan-traumer-former-hjernen

HVA ER TRAUMER?

• Overveldende hendelser uten påfølgende reguleringsstøtte

• Disse uintegrerte hendelsene er selve motoren i traumelidelsen

• Fravær av trygghet og manglende regulering

Helt sentralt i all traumereaksjon er:

TRAUMEFORSTÅELSE

• TRAUMEFORSTÅELSE BETYR

AT DU HAR KUNNSKAP OM OG FORSTÅELSE AV HVORDAN KRENKELSER KAN UTVIKLE SKADE

• DET ER VIKTIG Å MØTE DEN SOM STREVER MED SLIKE SKADER/SYMPTOMER PÅ EN TRAUMEBEVISST MÅTE.

FOR Å KUNNE GJØRE DET, MÅ VI HA KUNNSKAP OM

HVA TRAUMEFORSTÅELSE ER OG HVA SOM SKJER I KROPP OG HJERNE UNDER TRAUMATISK STRESS.

• «….TERAPEUTISK ENDRING SKJER BARE HVIS PASIENTEN/KLIENTEN/BRUKEREN OPPLEVER

TERAPEUTEN OG TERAPIROMMET SOM TRYGG BASE» (BENUM ET AL. 2013, S.29).

TRAUMEFORSTÅELSEN ER HENTET FRA ET BREDT KUNNSKAPSGRUNNLAG

• UTVIKLINGSPSYKOLOGI

• TILKNYTNINGSFORSKING

• NEVROLOGISK OG NEVROBIOLOGISK FORSKING

• STRESSFORSKING

• TRAUMEFORSKING

• ENDOKRINOLOGISK FORSKING

• PSYKOSOMATISK FORSKING

Alle disse forskingsbidragene supplerer hverandre i en ny forståelse av virkemekanismene bak neurodevelopment.

(Utviklingen av hjernen/nervesystemet refererer til prosessene som genererer, former og omformer nervesystemet)

TRAUMEBEVISSTHET I MØTE MED……

VIKTIG Å MØTE DEN SOM STREVER PÅ EN TRAUMEBEVISST MÅTE,

OG DER ER DE BÆRENDE ELEMENTENE:

• RELASJON

• TRYGGHET

• FØLELSESREGULERING

TRAUMEBEVISSTHET

DET HANDLER ALTSÅ OM FRAVÆR AV TRYGGHET.

SÅ HVORDAN MØTER DU DETTE I DIN JOBB?

• «DEN TREDELTE HJERNE»

• TOLERANSEVINDUET

• REGULERING OG «DE TRE R’ER»

DEN TREDELTE HJERNEN

• 1 SANSEHJERNEN

• 2 FØLELSES/AFFEKT HJERNEN

• 3 TENKEHJERNEN

• OM HVORDAN STRESS OG TRAUMER PÅVIRKER BARNS UTVIKLING

Barnefokus Sør - Inger Lise Andersen

3 Tenkehjernen

(Neocortex og «menneskehjernen»)

2 Følehjernen

(det limbiske system og «pattedyrhjernen»)

1 Sansehjernen (hjernestammen og «krypdyrhjernen».)

13

Den tre-delte hjernen.

Impulser, instinkter, kroppsfornemmelser.

Temperatur, BT, hjerterytme, pust,

søvn, appetitt, stressaktivering

Kroppsregulerende del av hjernen,

sterke kroppslige reaksjoner; «overlevelsesreflekser».

Hukommelse for hendelser,

emosjoner, tilknytning,

belønningssystem og motorikk.

Fornuft, analyse/logikk,

verbalt språk, tenking

AMYGDALA

Hjernen har en «røykvarsler», som varsler hvis den oppfatter det som at vi er i fare.

Amygdala kommuniserer to veier;

oppover mot hjernebarken og nedover til det limbiske system i og til hjernestammen

Hva skjer når vi opplever fare / blir trigget?

“Reptilhjernen og følelseshjernen”

reagerer med alarm (Amygdala),

og gir beskjed til den tenkende

hjernen(Prefrontal cortex) om å slå

seg av.

Trussel

“Den tenkende

hjernen” slås

av, for å sikre

instinktiv

handling

Ogden, 2005; Fisher, 2008Inger Lise Andersen - Barnefokus Sør 14

HJERNENS AUTONOMI OG «RØYKVARSLER» OG DENS TO NERVEBANER:

Amygdala(alarmen)

Nedre deler av hjernen

• AMYGDALA KOMMUNISERER MED DE NEDRE

DELER AV HJERNEN (REPTILHJERNEN).

• GJØR AT DET SETTES I GANG KRAFTIGE,

INSTINKTIVE, KROPPSLIGE RESPONSER

(OVERLEVELSE)

• RESPONSER KAN DELES INN I

«OVERAKTIVERING» OG «UNDERAKTIVERING» (FIGHT & FLIGHT ELLER SUBMIT)

= KRAFTIG AKTIVERING I AMYGDALA

Bane 1

HJERNENS AUTONOMI OG «RØYKVARSLER» OG DENS TO NERVEBANER:

Amygdala(alarmen)

Øvre deler av hjernen

• AMYGDALA KOMMUNISERER MED DE ØVRE

DELER AV HJERNEN (MENNESKEHJERNEN)

• GJØR AT DU REFLEKTERER/EVALUERER DE

SANSEINNTRYKK SOM HAR TRIGGET DEG.

• NÅR DENNE KOMMUNIKASJONEN SKJER PÅ

GOD MÅTE

= ROER AKTIVERING I AMYGDALA

Bane 2

AKTIVERING

• VI ER ALLE SKAPT FOR Å OVERLEVE FARESITUASJONER GJENNOM Å:

• OPPFATTE FAREN RASKT OG KOMME SEG UNNA.

• IKKE TID TIL Å TENKE, AUTOMATISK RESPONS GJENNOM NERVESYSTEMET, SOM IKKE ER VILJESTYRT.

• FIGHT AND FLIGHT-RESPONS/ OVERAKTIVERING

• NÅR DET IKKE ER MULIG Å FLYKTE ELLER KJEMPE I MOT:

• NÅR DU MÅ OVERGI DEG TIL LIDELSE SETTES REAKSJONER I GANG, DER NERVESYSTEMET SØRGER

FOR MINDRE FRYKT OG SMERTE.

• SUBMIT-RESPOINS/ UNDERAKTIVERING

TOLERANSEVINDUET

• DET ER STOR FORSKJELL PÅ HVORDAN NERVESYSTEMET VÅRT REAGERER PÅ FARESIGNALER.

• NÅR VI ER OVER- ELLER UNDERAKTIVERT , VIL VI KJENNE TEGN PÅ UTRYGGHET OG REAGERE RASKT.

DA HAR VI LETT FOR Å FEILTOLKE SITUASJONERS SOM EGENTLIG IKKE ER FARLIGE, SLIK AT VI REAGERER MED

REDSEL/FRYKT – NÅR VI EGENTLIG ER TRYGGE

• NÅR VI DERIMOT IKKE ER OVER- ELLER UNDERAKTIVERT, ER NERVESYSTEMET VÅRT INNSTILT PÅ ROLIG AKTIVITET.

DA REAGERER VI IKKE SÅ LIKE LETT PÅ FARESIGNALER, MEN ER I FOKUS PÅ Å TENKE, FØLE, LÆRE ELLER VÆRE I

KONTAKT MED ANDRE.

• MENNESKER MED TRAUMELIDELSER HAR OFTE VANSKELIG FOR Å VÆRE I SITT TOLERANSEVINDU.

« ER PÅ VAKT», I ALARM OG «I BEREDSKAP» HELE TIDEN

TOLERANSEVINDUETOptimal trygghetssone «Nå-tid».

OveraktiveringFaresone

UnderaktiveringFaresone

Toleransevinduet – et nyttig verktøy

Tid/eksponering

Aktive

ring

Føle

seg f

ang

et

Ind

re u

beha

g/ f

rykt

Gje

nopple

velser

Gje

noople

velser

?

Er tilgjengelig

3 Tenkehjernen

(Neocortex og «menneskehjernen»)

2 Følehjernen

(det limbiske system og «pattedyrhjernen»)

1 Sansehjernen (hjernestammen og «krypdyrhjernen».)

20

Den tre-delte hjernen.

Impulser, instinkter, kroppsfornemmelser.

Temperatur, BT, hjerterytme, pust,

søvn, appetitt, stressaktivering

Kroppsregulerende del av hjernen,

sterke kroppslige reaksjoner; «overlevelsesreflekser».

Hukommelse for hendelser,

følelser, tilhørighet/relasjon,

tilknytning, motorikk, belønningssystem

Fornuft, analyse/logikk,

verbalt språk, tenking

AMYGDALA

Hjernen har en «røykvarsler», som aktiveres hvis den

oppfatter at vi er i fare. Amygdala kommuniserer to veier;

oppover mot hjernebarken og nedover til det limbiske

system og til hjernestammen

DE TRE R`ENE –3 LEVELS OF HEALING

1 REGULERE/regulate

sansehjernen

3 REFLEKTERE/reason

tenkehjernen

2 RELATERE/relate

følelseshjernen

DE TRE R`ENE –3 levels of healing

Sansemotorisk regulering gjennom bruk av sansene.

Relasjonell co-regulering

Regulering via pre-frontal cortex som sender

signaler til stressresponssystemet om å

regulere ned.

Forutsetter kontakt mellom de 3 «hjernene».

Her & Nå

Top-down

Bottom-up

Bottom up – istedenfor top down

1 ) Først må affekten reguleres

(tilbake i toleransevinduet sitt)

2) Så kan vi relatere/ få kontakt gjennom

inntoning/sensitive relasjon

3) Så kan vi gå i dialog, snakke om og reflektere, lære av, huske,

navngi osv.

To gode pedagogiske videoer:

Hvordan traumer former hjernen Dag Nordanger

Toleransevinduet Dag Nordanger

Bottom-up

top related