”vi blir aldri ferdig med lmh”

”Vi blir aldri ferdig med LMH”

Lars Arild MyhrSePU, Høgskolen i Hedmark

Initiere Implementere Institusjonalisere

Fasene i implementering

www.sepu.no

www.sepu.no

• Kunnskapsløftets overordnede mål for elevene: Bedre læringsutbytte Økt gjennomstrømming

• Kunnskapsløftets overordnede mål for skolene Skolene skal gi tilpasset opplæring Skolene skal utvikles som lærende organisasjoner

Fire grunnleggende premisser for skoleutvikling (Timperley 2008):• God undervisningspraksis har en utjevnende

effekt i forhold til faktorer som sosioøkonomi og hjemmeforhold. Se i speilet – ikke ut av vinduet! ”The parents are sending the best children they have. They are

not keeping the bright one at home.”• Undervisning er en kompleks aktivitet.

Refleksjon framfor instrumentalisme• Utvikling av lærerens praksis er sterkt påvirket av

den skolen læreren praktiserer i. Læring bør involvere hele organisasjonen

• Det er viktig å bygge på betingelser som støtter lærernes læring.

www.sepu.no

www.sepu.no

”Teacher proffessional learning and development” (Timperley 2008):1. Fokus på ønsket læringsutbytte, ansvarlighet for å

sjekke resultater.• Ingen prosjekter / metoder har egenverdi.• Bruke forskningsbasert kunnskap til å velge innhold

2. Integrasjon av kunnskap og ferdigheter hos lærerne.• For mange eksempler på enten / eller, integrasjon krever

utprøving og refleksjon3. Utfordrer lærernes grunnleggende faglige begreper /

holdninger.• Involvere etablerte sannheter • Varierte læringsformer, inkl praksis• Ta høyde for at dette berører faglig og personlig identitet

www.sepu.no

”Teacher proffessional learning and development” (Timperley 2008):

4. Muligheter til å bearbeide ny kunnskap sammen med kolleger.• Økt læring• Skolekultur

5. Involvering av eksterne veiledere. Expertise external to the group of participating teachers is

necessary to challenge existing assumptions and develop the kinds of new knowledge and skills associated with positive outcomes for students.

www.sepu.no

”Teacher proffessional learning and development” (Timperley 2008):

6. Aktivt lederskap med skoleledere som støtter og etterspør lærernes utviklingsprosess. Tre roller som må fylles:• Utvikle en visjon for nye muligheter.• Administrere og organisere læringsmuligheter• Prioritere, unngå konkurrerende prosjekter.

7. Opprettholde momentum.• Endringsarbeid har en varighet på tre til fem år for å sikre

varig endring i praksis.

”Teacher proffessional learning and development” (Timperley 2008):1. Fokus på ønsket læringsutbytte, ansvarlighet for å

sjekke resultater.2. Integrasjon av kunnskap og ferdigheter hos lærerne.3. Utfordrer lærernes grunnleggende faglige begreper /

holdninger.4. Muligheter til å bearbeide ny kunnskap sammen med

kolleger.5. Involvering av eksterne veiledere.6. Aktivt lederskap med skoleledere som støtter og

etterspør lærernes utviklingsprosess.7. Opprettholde momentum.

www.sepu.no

Hva kjenner dere igjen fra LMH?

Hva vil dere beholde?Hva må dere gjøre mer av?

www.sepu.no

Organisatorisk hukommelse,hva sitter igjen når prosjektet er over?Hvordan kan utviklet kompetanse ”lagres” på skolen (F. Blackler):• Kognifisert – som kunnskap

”Det sitter her i hue”• Kroppsliggjort – som ferdigheter

Praksis i klasserommet, klasseledelse og vurdering for læring• Kulturifisert – som normer

Nye kollektive holdninger ”Vi snakker annerledes om elevene nå”

• Nedfelt – som rutiner og standarder Standarder for klasseledelse Samhandling med elever og foresatte

• Kodifisert – som tekst og som ulike verktøy Litteratur i hyllene, modultekster, innleveringer Pedagogisk analyse

www.sepu.no

Organisatorisk hukommelse,hva sitter igjen når prosjektet er over?Kunnskap er ikke noe man har, det er noe man gjør. ”From knowledge to knowing” (F. Blackler)

• Provisorisk – den må stadig gjenskapes• Situert – prinsipper må stadig fortolkes til konkret

praksis• Mediert – teknologien utvikler også kunnskapen• Pragmatisk – målene endrer seg• Utfordret – .. av nye erfaringer

Etter LMH har skolene utviklet kompetanse, men de vet også noe om hvordan man gjør kompetanse.

www.sepu.no

Hvilke ”gjøringer” skal skolene ta med videre fra LMH?• Lærergrupper• Grupper for andre

ansatte• Gruppeledere• Prosjektgruppe • Refleksjon• Pedagogisk analyse• Observasjon• Lese litteratur• Nettverk• Felles referanser

• Ulike former for ledelse

• Skriftlighet • Veiledning• Forelesninger• Egne små

utviklingsprosjekter• Holde seg oppdatert

via SePUs nettsider• ????

www.sepu.no

Skole skolene holde på kollektiv skoleutvikling?• Statlige eksempler på to alternative innfallsvinkler

Kompetanse for kvalitet Strategi for ungdomstrinnet

En hyppig brukt argumentasjon? (Irgens)

www.sepu.no

• Gode (enkelt-) lærere sørger for god læring hos elevene…

• …og må derfor ha fokus på egen undervisning

• ……og skjermes for arbeid som ikke er direkte elevrettet

En alternativ argumentasjon: (Irgens)

www.sepu.no

• Et kollektivt orientert personale og en god skole-organisasjon

• …understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø

• ..som igjen understøtter god læring hos elevene

Hargreaves og Fullan (2012)

• Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring.» (s.15)

• Læreren er vitterlig nøkkelen. Men det betyr ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. (s. 21)

• Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (s. 22)

www.sepu.no

www.sepu.no

Læring er en prosess som gjennom transformering av erfaring skaper kunnskap (D. Kolb)

Enkeltpersoners erfaringer

www.sepu.no

Eirik Irgens

Individuell utvikling Individuell drift

Kollektiv utvikling Kollektiv drift

Initiere Implementere Institusjonalisere

Fasene i implementering

www.sepu.no

www.sepu.no

LESING / SKRIVING / REGNING / MUNTLIG / DIGITALE

«De grunnleggende ferdighetene [...], er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner bredere enn bare det å kunne lese» (St.meld. nr. 30 2003 -2004 Kultur for læring)

www.sepu.no

En ny forståelse av kunnskap?

Kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene: å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget.

To forutsetninger for å jobbe konstruktivt med grunnleggende ferdigheter: • 1 Tverrfaglig samarbeid • 2 Skolens ledelse må sette av tid til tverrfaglig

samarbeid Ottesen og Møller (Delrapport 3, evaluering av LK06)

www.sepu.no

Hver enkelt faglærer kjenner sitt eget fag best og faglæreren er den som best kan drive opplæring i de grunnleggende ferdighetene på det enkelte fags premisser • Når vi skriver forsøksrapport i naturfag, må vi definere

oss som skrivelærere • Når vi leser om «hendingar som har vore med på å

forme dagens Noreg» i samfunnsfag, må vi definere oss som leselærere

• Når vi vurderer, reflekterer over og kommuniserer om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk i norsk, må vi definere oss som regnelærere

Skrivesenteret

www.sepu.no

Fra læreplanmål til kompetansemålFra høre til gjøre

L-97 I opplæringen skal elevene få kunnskap om: • jødenes historie i

Norge • dialog mellom

religioner og livssyn

Kunnskapsløftet Elevene skal kunne: • beskrive og reflektere

over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen

• drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon

www.sepu.no

www.sepu.no

http://d.hocusfocus.no/accounts/14715_udir.ohuu/f/14715_130607-1514_udir_Klasseledelse_GODKJENNING.720p.h264.mov

• Når elevene skal gjøre og vise sin kompetanse…

• må elevens læringsprosess bestå av praktisk og variert læring…

• som må ledes av lærerne

www.sepu.no

Lærerkompetanse og læringsutbytte (Nordenbo m.fl. 2008) • Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for

Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet

• Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier påvise å bidra til læring hos barn og unge?

• Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen, både innen grunnskole og videregående opplæring. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er:

1) Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev

2) Læreren skal ha kompetanse til å lede klassen/ undervisningsforløp og utvikle og overholde regler

3) Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper

Motivasjon og undervisning - stianalyse

.33

.05

.36

Struktur

Variasjon

Relasjon elev lærer

Motivasjon

.42

.41

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

www.sepu.no

Fire dimensjoner i ledelse av et inkluderende læringsmiljø• Utvikling av en positiv og støttende relasjon til

hver enkelt elev.• Etablering og opprettholdelse av struktur, regler

og rutiner.• Tydelige forventninger til og motivering av

elevene.• Etablering av en kultur for læring eller et

fellesskap som støtter læring.

Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elev og lærer

Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om

du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre?

(Dufour & Marzano 2011, s. 208)

www.sepu.no