vidensbaseret tilgang til nye arter i danmarks flora og fauna-red...
Post on 20-Sep-2020
0 Views
Preview:
TRANSCRIPT
4/19/2013
1
Vidensbaseret tilgang til nye arter i Danmarks flora og fauna
Jens‐Christian SvenningInstitut for BioscienceAarhus Universitet
Fokus:Hvad betyder nye arter for DKs og
Verdens biodiversitet?
ÆstetikAutencitetSundhedØkonomi
4/19/2013
2
Hvorfor nye arter?
• Invasive arter– Globaliserings‐dreven immigration
• Naturlig immigration• Klima‐dreven immigration• Reintroduktion og introduktion
3Amerikansk Knivmusling
(Ensis americanus)Foto: JCS
Det er irrelevant om en art er hjemmehørende i Danmark
Wikipedia, denstoredanske
4/19/2013
3
Danmark er ”bare” en lille del af en stor biogeografisk region
Holt et al. 2013. Science.5
”Elgen er svensk biodiversitet”
6
†
Wikipedia
Der er ingen specifikt dansk biodiversitet
4/19/2013
4
Naturlig immigrationsdynamik
Alle ‘danske’ arter er indvandret indenfor de sidste 15000 år
Sven
dsen
et a
l. 20
04 QSR
23:12
29‐127
0
8
Sidste Istids Maximum, ca. 21.000 år siden
Iskappe
4/19/2013
5
Alle ‘danske’ arter er indvandret indenfor de sidste 15000 år
Aaris‐Sørensen 2009 Fossils & Strata9
Alle ‘danske’ arter er indvandret indenfor de sidste 15000 år
Hewitt 1999 Nature, www10
Enggræshoppe Pindsvin Brun bjørn
4/19/2013
6
Europa er bare en halvø på Eurasien
• Især for de store dyr– Kronhjort – Cervus elaphus/canadensis
Ludt et al. 2004. Mol. Phyl. Evol.; Foto: JCS11
Uafsluttet genkolonisering efter Sidste Istid
12
Sven
ning
& Skov (200
4) Ecol. Lett. 7:56
5‐57
3, Svenn
ing & Skov (200
5) J.Biog
eogr. 32:10
19‐103
3
4/19/2013
7
Kultureffekter på immigration
• Vores flora og fauna er opbygget via løbende immigration
• Antropogene effekter på immigrationen– Barrierer
• Habitatødelæggelse (og jagt) hæmmer mange arters immigration
– Antropogene habitater• Fremmer/muliggør nogle arters immigration
– Utilsigtet og tilsigtet indførsel fremmer nogle arters immigration
13
Globaliserings‐dreven immigration
Kaluza et al. 2010 J. R. Soc. Interface; Hobbs & Mooney 1998 Cons. Biol.14
Global cargo ship movements
4/19/2013
8
Risici ved immigration
Fremmede arter har ikke altid –
faktisk sjældent –negative effekt på den etablerede biodiversitet
En stor overordnet risiko
16Holt et al. 2013. Science.
En stor del af Jordens artsrigdom skyldes den geografiske opsplitning
4/19/2013
9
Biota og biosamfund er ikke nødvendigvis mættede med arter
• Dispersalassemblytheories– Hubbell’s
neutral model– Species pool
hypothesis
– Predictsunsaturatedcommunities
– Regional effects
Zobel (1997) TREE 12:266‐269[Taylor et al. (1990) OIKOS]
Hubbell (2001)
Cornell (1992)J. Anim. Ecol. 61:1‐12
17
Biodiversitet og immigration
Lenoir, J. et al. 2010. Cross‐scale analysis ... PLoS One 5:e15734; foto. JCS.
Artspuljer hos karplanter i matchede alpine habitater i Alperne og Skandinavien
18Ægte Stormhat (Aconitum napellus)
4/19/2013
10
Meget få indførte arter bliver problematiske invasive arter
• 10‐10% regel– Kun c. 10 % afintroducerede outdoor plante‐arter (ekskl. botaniske haver) ernaturaliseret
– Kun c. 10 % afnaturaliserede arter får vid udbredelse
– Kun c. 1 % afnaturaliserede arterbliver ‘landskabsukrudt’
Crawley 1997 Plant Ecology
Immigration medfører IKKE per definition tab af hjemmehørende
arter
Hvordan kan vi så bedømme faren ved en given ny art??
4/19/2013
11
Det biogeografiske perspektiv
• Den danske flora og fauna er ikke dansk– Lille risiko ved nye arter fra Palæarktis og især den vestlige del
Holt et al. 2013. Science.21
Nogle arter fra andre regioner er en trussel
Huggett 2004 + JCS + BBC
‐ andre er ikke
4/19/2013
12
Evidens‐baseret effektvurdering
• Er en ny art en risiko for biodiversiteten?– Fleste er det ikke– Case‐by‐case‐vurdering er nødvendig
• Den biogeografiske sammenhæng
• Erfaring i nabolande
Tusindstråle (Telekia speciosa):Fra Balkan, næppe problematisk.
23Foto: JCS
Evidens‐baseret effektvurdering• Eks. Mårhund• Review i Current Zoology, 2011:
– May destroy waterfowl nests, although a nest predation study in Latvia did not confirm this.
– Predator removal studies in Finland suggested that the raccoon dog’s impact on game birds is smaller than expected.
– May have caused local extinction of frog populations, especially on islands.
– May compete with other carnivores for food, for example for carrion in winter, or for the best habitat patches. .., but studies …do not indicate severe competition
• Naturstyrelsen’s indsatsplan:• 1.1 Hvorfor en indsatsplan?
– Mårhunden er en ikke‐hjemmehørende art, der i Danmark udgør en trussel mod primært padder og jordrugende fugle.
– …en målrettet bekæmpelse af mårhund.
Kauhala & Kowalczyk Curr Zool 201124
4/19/2013
13
Evidens‐baseret effektvurdering
Wikipedia; L. Dalby et al., unpub.; Buckley & Jetz 2007 Proc B
MårhundAndefugles artsrigdom
Padders artsrigdom
25
Uddøde mårhundearterI Europa 9‐1 mio år siden
Behov for immigration
• Klimatilpasning• Økosystem‐restaurering• Artsbevarelse
4/19/2013
14
Dramatiske klimaændringer i venteSourc
es:
Ste
fanst
, Ale
ssan
dro
Bro
llo, Ben
Ave
ling;
Wik
iped
ia C
om
mons
Quercus pubescensAnalogues of AD 2100 Danish climate
27
Risiko for stor uddøen
• Stort behov for at arter kan flytte sig efter klimaet
28
4/19/2013
15
Klima‐immigranter sydfra
• Havesyvsover (Eliomysquercinus)
• Alm. Syvsover (Glis glis)
Fløjgaard et al. , submitted; Bjoern Clauss; Arno Laurent
29
2070‐2099Nu
Relativ høj risiko for de mange sjældne arter
Lomolino et al. 2010; Dullinger et al. 2012. Nature Climate Change.30
Pattedyr
(Nordamerika)
Freshwater fish
(Africa)
Ferskvandsfisk
(Afrika)
‐Mange af disse vil ikke kunne flytte sig efter klimaet
4/19/2013
16
31
Hvad kan der gøres? Assisted migration?
Morueta‐Holme et al. PLoS One 2010; http://ec.europa.eu/environment/nature/conservation/species/ema/index.htm, Bernard Landgraf
(2070‐2099)
Den pyrenæiske desman(Galemyspyrenaicus)
?
JCS, septembernet.dk, Estes et al. 2011 Science
Økosystemrestaurering v/ reintroduktion – især store dyr
Top‐down‐effekter
!
32
4/19/2013
17
Fokus på store dyr også fordi især de er uddøde
LRWB 2010
Uddøen blandt pattedyrarter, 50.000‐10.000 år siden
# arter for 50,000 år siden
Rekonstruktion af walisisk ådal fraSidste Mellemistid
34
”...likely that the necessary environmental diversity [for sustaining interglacial faunal diversity] came from forest‐edge environments which would be developed and maintained by the presence of the larger mammals themselves” Currant 2000
4/19/2013
18
Mange arter er globalt truedeThreatened speciesGroup
35% (of 1,052 spp.) Gymnosperms
29% (of 6,638 spp.)Amphibians
12% (of 10,027 spp.)
Birds
21% (of 5,491 spp.) Mammals
Souce: 2010 IUCN Red List + also cf. Schipper et al. 2008
DK kan bidrage til flere af disses bevarelse
• Europæisk bison (Bison bonasus)
• IUCN Red list 2010:– Sårbar– Globalt
• 1800 fritlevende ind.• 1400 ind. i fangenskab
36
Vorup Enge
Kuemmerle et al. 2011, Buttenschøn 2007, JCS
”Visenten som naturplejerBison er en nøgleart ligesom kvæg og krondyr og vil kunne skabe en mere kompleks skovstruktur og flere levesteder for vilde dyr og planter.” (Buttenschøn 2007)
4/19/2013
19
37
Mange nye arter på vej
• Pragmatisk håndtering• Fokuser bekæmpelse på
de få arter, der er et reelt problem for biodiversiteten
• Frem indvandring af arter, der har behov/der er behov for– Habitat– (Re‐)Introduktion
• Neutrale arter– Lad stå til…
Fotos: JCS + Welt
Vilde nanduer (Rhea americana) ved Lübeck
38
4/19/2013
20
Et immigrations‐kritisk blik på (nogle) nye arter i den danske natur
Naturstyrelsen’s Sortliste (terrestriske)• Planter:
‐ Almindelig bukketorn (Lycium barbarum) **‐ Aks‐bærmispel (Amelanchier spicata) **‐ Bjergfyr (Pinus mugo spp. dog ikke fransk bjergfyr (P. mugo var. rostrata eller P. uncinata)) **‐ Bynke‐ambrosie (Ambrosia artemisiifolia) ***‐ Canadisk bakkestjerne (Conyza canadensis) **‐ Canadisk gyldenris (Solidago canadensis) og sildig gyldenris (Solidago gigantea) **‐ Glansbladet Hæg (Prunus serotina) **‐ Have‐guldnælde (Lamiastrum galeobdolon) **‐ Japansk hestehov (Petasites japonicus) **‐ Japansk pileurt (Fallopia japonica) og Kæmpe‐pileurt (Fallopia sachalinensis) **‐ Japansk x Kæmpe‐pileurt (Fallopia x bohemica) **‐ Klitfyr eller Contortafyr (Pinus contorta) **‐ Kæmpe‐balsamin (Impatiens glandulifera) **‐ Kæmpe‐bjørneklo (Heracleum mantegazzianum) **‐Mangebladet lupin (Lupinus polyphyllus) **‐ Pastinak (Pastinaca sativa) **‐ Rynket rose (Rosa rugosa) eller Kamtchatka‐rose (Rosa kamtchatica) **‐ Rød Hestehov (Petasites hybridus) **‐ Småblomstret balsamin (Impatiens parviflora) **‐ Stor tusindstråle (Telekia speciosa) **
• Fugle:‐ Amerikansk skarveand (Oxyura jamaicensis) **‐ Canadagås (Branta canadensis) **‐ Nilgås (Alopochen aegyptiacus) **
• Laver og Mosser:‐ Vestlig Bredribbe/Stjerne‐bredribbe (Campylopus introflexus) *
• Pattedyr:‐ Amerikansk mink (Mustela vison) **‐ Bisamrotte eller Moskusrotte (Ondatrazibethica) **‐ Brun rotte (Rattus norvegicus) **‐Mårhund (Nyctereutes procyonoides) ***‐ Sumpbæver eller Bæverrotte eller Nutria (Myocastor coypus) ***‐ Vaskebjørn (Procyon lotor) ***
• Bløddyr:‐ Iberisk skovsnegl eller ”dræbersnegl” (Arionsp. tidligere henført til Arion lusitanicus) **
• Insekter og Svampe:‐ Harlekinmariehøne (Harmonia axyridis) *‐ Kastanie‐minérmøl (Cameraria ohridella) **‐ Elmesyge (Ophiostoma novo‐ulmi) *
Observationsliste: Bl.a. Skvalderkål og FingerbølRobinie‐minérmøl (Phyllonorycter robiniella)
xxx: Ikke en biodiversitetstrussel (i sig selv)xxx: Næppe en biodiversitetstrussel (i sig selv) 40
4/19/2013
21
Re‐introducerede arter
Fotos: kerbtier, B. Landgraf, JCS, Randers Regnskov
Behov: ??Risiko: Ingen
Behov: MåskeRisiko: Ingen Behov: Ja
Risiko: Ingen
Behov: JaRisiko: Ingen
41
42
Politiken 6/3 2013: Flere nye eksotiske dyrearter kan få et comeback i dansk fauna, mener biologiprofessor Jens‐Christian Svenning fra
Aarhus Universitet. Tegning: Jørn Villumsen
TAK for opmærksomheden
top related