v/kef (klinisk ernæringsfysiolog) karianne nordahl … › wp-content › uploads › 2017 › 12...
Post on 08-Jun-2020
7 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Generell ernæring - barn
v/KEF (klinisk ernæringsfysiolog) Karianne Nordahl
Presentert ved vikar KEF Madeleine Eloranta Rossholt 2017
DISPOSISJON
Hva består kostholdet vårt av?
Energigivende næringsstoffer
Ikke-energigivende næringsstoffer
Energibalanse
Ernæringsrelaterte utfordringer ved overvekt og fedme
SMARTe mål og praktisk gjennomføring
Oppsummering
Flere bilder er lånt
fra:
HVA BESTÅR KOSTHOLDET VÅRT AV?
DE ULIKE NÆRINGSSTOFFGRUPPENE
Makronæringsstoffer
• Proteiner (1 g = 4 kcal)
• Karbohydrater (1 g = 4 kcal)
• Fett (1 g = 9 kcal)
Mikronæringsstoffer
• Vitaminer
• Mineraler
• Sporstoffer
Væske
• Væske (1 g = 0 kcal)
Tilfører kroppen energi
Tilfører ikke kroppen energi
Essensielle
ANBEFALT SAMMENSETNING AV MAKRONÆRINGSSTOFFER
Protein
Fett Fett
Karbohydrater
PROTEINER
HVA ER PROTEINER?
• Mange ulike funksjoner i kroppen
• Bygget opp av aminosyrer
• Ulik proteinkvalitet:
• Høyverdig vs lavverdig
• Avhenger av andel essensielle aminosyrer
HØYVERDIGE PROTEINKILDER
KARBOHYDRATER
HVA ER KARBOHYDRATER?
• Kroppens favorittkilde til energi, og er den
viktigste energikilden.
• Karbohydrater er samlebetegnelse for enkle
(raffinerte) og komplekse (uraffinerte)
karbohydrater, stivelse og kostfiber.
• Begrenset lagringskapasitet
• Ulik karbohydratkvalitet
”Raske” og ”langsomme”
”Smart- Karbo”
HVORDAN ER KARBOHYDRATER BYGD OPP?
• Monosakkarider: – Glukose – Fruktose – Galaktose
• Disakkarider: – Sukrose : glukose + fruktose – Laktose : glukose + galaktose – Maltose : glukose + glukose
• Oligo- og polysakkarider: – Stivelse – Kostfiber
«SMART – KARBO»
FIBER
Godt for helsa
Fortere og lengre metthetsfølelse
GODE KARBOHYDRATKILDER
FETT
HVA ER FETT?
• Lipider: fellesnavn for partikler som
ikke løser seg i vann
• Ubegrenset lagringskapasitet
Overskudd av protein, karbohydrat og fett
lagres som fett
• Mange viktige funksjoner
• Ulik fettkvalitet avhengig av
molekylstrukturen
”Bra” og ”dårlig” fett
METTET FETT (”DÅRLIG FETT”) VS UMETTET FETT (”BRA FETT”)
• Mettet fett (dyreriket) < 10 E %
Smør, harde margariner, melk- og meieriprodukter, kjøtt
kjøttprodukter, palmeolje, kokosfett
• Enumettet fett (planteriket) 10-15 E %
Vegetabilske oljer, (olivenolje, rapsolje, m.m.), myk
plantemargarin, avokado, kornprodukter, nøtter
• Flerumettet fett (planteriket) 5-10 E %
”Fet fisk”, vegetabilske oljer (soyaolje, maisolje,
linfrøolje), tran
MIKRONÆRINGSSTOFFER
Lavt
inntak
Høyt
inntak
Sammenheng mellom inntak av
mikronæringsstoffer og helsegevinst
ANBEFALT INNTAK: BARN 0-9 ÅR, MENN 10-17 ÅR, KVINNER 10-17
ÅR, VOKSNE*
Vitaminer Mineraler og sporstoffer
Type
mikron.
Vit A Vit D Vit C Folat Jern Kalsium Jod
Anbefalt
daglig
inntak
(ADI)
3-400 RAE
6-900 RAE
6-700 RAE
7-900 RAE
10 ug
10 ug
10 ug
10-20 ug
25-40 mg
50-75 mg
50-75 mg
75 mg
60-130 ug
2-300 ug
2-300 ug
3-400 ug
8-9 mg
11 mg
11-15 mg
9-15 mg
600-700 mg
900 mg
900 mg
800-900 mg
70-120 ug
150 ug
150 ug
150 ug
Kostkilde
Lever
Gule/grønne
grønnsaker/fru
ktMelkeproduk
ter Egg
Fet fisk og
torskelever
Frukt, bær
og
grønnsaker
Bønner,
linser og
belgfrukter
Rødt kjøtt
Grove
korn-
produkte
r
Magre melk-
og
melkeprodukt
er
Frø/korn
Fisk og
sjøgress
Melk- og
melke-
produkter
Kosttilskud
d
(eks.)
250-1500 RAE
2.5-1000 ug
50-1000 mg
75-4000 ug
8-100 mg
250-1500 mg
70-150 ug
*Ekskluderer gravide og ammende
NÆRINGSBEHOV
KARTLEGG ERNÆRINGSSTATUS!
• Vekst: Vekt, lengde/høyde, HO. Plotte percentilskjema
• Væskebalanse: våte bleier/urin
• Avføring (farge, konsistens, obstipasjon, diare, stomi-output, malabsorpsjon?)
• Blodverdier (A, D, sink, selen, jernstatus (Hb, ferritin, CRP, TfR), B-vit)
• Kostinntak - nå og tidligere
• Kostanamnese/kostregistrering, forandringer i appetitt/inntak
• Klinisk tilstand/diagnose/behandling
PERCENTILER / VEKSTKURVER
KMI = vekt/(høydemeter x høydemeter)
ENERGIBEHOV
• Energibehovet skal dekke TEE (REE
(BMR) + PAL + DIT) + vekst
• Gullstd: Indirekte kalorimetri eller DLW
• Ofte brukt: faktoriell metode med
BMR/REE x PAL + evnt. vekst
• FFM, FM.. forskjeller
ENERGIBALANSE
• Jevn balanse mellom energiinntak og
energiforbruk
• Kort- og langvarig regulering av
energiinntaket
• Styres av hormoner og nervesystemet
• Energibehov er individuelt, og varierer
etter alder, vekst, kjønn, fysisk aktivitet
m.m.
ENERGIBEHOV VED OVERVEKT
Bruker vekt lik 50-75 p
ENERGIBEHOV UNDERERNÆRING
Catch-up: 120 x ideel vekt for høyde/reel vekt
ENERGI- OG PROTEINBEHOV HOS SYKE BARN
PRAKTISK GJENNOMFØRING
MÅLTIDSSAMMENSETNING OG TALLERKENMODELLEN
FRUKT OG GRØNT TIL HVERT MÅLTID!
PROTEIN: VELG MAGERT
ERNÆRINGSRELATERTE UTFORDRINGER
- Ved overvekt
HVILKE UTFORDRINGER SER VI OFTEST?
1) Uregelmessige måltider
2) Store porsjonsstørrelser
3) Søte drikker
4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke
5) Følelsesstyrt spising
EFFEKTIVE TILTAK: MÅLTIDSRYTME
1) Uregelmessige måltider
2) Store porsjonsstørrelser
3) Søte drikker
4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke
5) Følelsesstyrt spising
MÅLTIDSFORDELING
Frokost
Lunsj
Middag
MELLOMMÅLTIDER
EFFEKTIVE TILTAK: PORSJONSSTØRRELSE
1) Uregelmessige måltider
2) Store porsjonsstørrelser
3) Søte drikker
4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke
5) Følelsesstyrt spising
PORSJONSSTØRRELSENE I SAMFUNNET ØKER
ØKENDE PORSJONSSTØRRELSER
• Før:
liten sjokoladebit som tilsvarte ca. 30
min gange.
• Nå:
porsjoner som tilsvarer energi lik
hard/intensiv spinning i 2 timer
SNACKS – ULIKE ALTERNATIVER..
En pose Smash tilsvarer…
… hvor mange bokser mager
kesam?
Mager kesam inneholder 12 x så mye protein, 6 x så mye kalsium og ca. 10-20 x
så mye av vitaminer, mineraler og sporstoffer
SNACKS – ULIKE ALTERNATIVER..
To cookies (50 g) tilsvarer…
Bringebær inneholder 5 x så mye kalsium og inntil 100 x så mye vitaminer,
mineraler og sporstoffer
… hvor mange bringebær?
… 750 g
FLERE SMARTE VALG
PORSJONSSTØRRELSER
TIPS TIL GOD PORSJONSKONTROLL
• Ta gjerne utgangspunkt i en alderstilpasset kostplan
• Bruk gjerne mindre fat, skåler og glass
• Tilby kun én porsjon, lag opp akkurat nok, og unngå rester.
• La gjerne maten stå på komfyren
• Sett av god tid til måltidene, gjerne 30 minutter
• Spis sakte og tygg maten godt
• Unngå å spise foran skjerm
DERSOM BARNET VIL HA MER MAT..
• Det kan ta 20 minutter før metthetsfølelsen inntreffer.
• Det er viktig at maten metter godt, men samtidig inneholder lite energi.
• Ha alltid grønnsaker tilgjengelig, slik at barnet kan få en ekstra porsjon med
grønnsaker dersom mer sulten.
• Et glass vann før maten kan også hjelpe barnet å bli mett.
• Fiberrike matvarer gir også bedre metthetsfølelse. Velg heller knekkebrød enn loff,
og heller middagsbygg enn hvit ris.
EFFEKTIVE TILTAK: VÆSKE
1) Uregelmessige måltider
2) Store porsjonsstørrelser
3) Søte drikker
4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke
5) Følelsesstyrt spising
BEGRENS /KUTT UT SØTE DRIKKER
1 glass ekstra lettmelk 57 kcal
1 glass juice 56 kcal
1 glass brus 61 kcal
1 glass saft 63 kcal
1 glass nektar 63 kcal
1 glass iste 51 kcal
1 glass energidrikk 74 kcal = = = = = =
BRUS OG SAFT ER DEN VIKTIGSTE ÅRSAKEN TIL AT BARN FÅR I SEG FOR
MYE SUKKER..
EFFEKTIVE TILTAK
1) Uregelmessige måltider
2) Store porsjonsstørrelser
3) Søte drikker
4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke
5) Følelsesstyrt spising
HVEM ER ANSVARLIG?
Foreldrerollen
• Ansvarlig for innkjøp av mat, bestemme hva som er tilgjengelig i huset og legge
tilrette for regelmessige og sunne måltider.
Medbestemmelse hos barnet/ungdommen innenfor gitte rammer
• Kan øke motivasjon hos barnet
• Eks: velge kornblanding innenfor de med nøkkelhull.
EFFEKTIVE TILTAK
1) Uregelmessige måltider
2) Store porsjonsstørrelser
3) Søte drikker
4) Tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke
5) Følelsesstyrt spising
ALTERNATIV TIL MAT SOM BELØNNING?
• Gå på et sportsarrangement
• Aketur
• Sykkeltur
• Bowling
• Dra på telttur
• Kjøre go cart
• Fisking
• Båttur
HVA ER DE MEST EFFEKTIVE TILTAKENE FOR Å REDUSERE OVERVEKT OG FEDME?
1) Mindre porsjonsstørrelser
2) Unngå småspising mellom måltidene
3) Velge matvarer med mindre energi
1. MINDRE PORSJONER…
2. UNNGÅ SMÅSPISING…
3. VELG MAGERT…
MÅL
• 1Fokus på varig endring av levevaner fremfor kun vektmål Redusere energiinntak gjennom kosten (mest effektivt)
Øke fysisk aktivitet og redusere inaktivitet
• Fokus på fordeler som ikke kun handler om vekt 2Bedre livskvalitet, selvfølelse, kroppsbilde, psykisk helse
Hvordan? Familieinvolvering
Individuelt tilpasset
Kortsiktige, oppnåelige mål (SMARTe mål)
1) Nowicka & Flodmark, 2006
2) Tsiros et al., 2009; Balien et al., 2007
“SMARTE” MÅL
Spesifikt = 1 gulrot hver dag i matpakken
Malbart = Ja
Akseptabelt = Ok dersom ra
Realistisk = Ja, dersom foreldrene handler inn og legger i matboksen.
Tidsbestemt = Begynner pa mandag.
Gjøres hverdager, 5 ganger/uke.
Evalueres pa søndag.
Deretter manedlig evaluering.
OPPSUMMERING
NØKKELRÅD FOR ET SUNT KOSTHOLD
• ”5 om dagen” ! (2.5 porsjon frukt/bær og 2.5 porsjon grønnsaker)
• Spis grove kornprodukter daglig
• Magre meieriprodukter Reduserer mengde totalenergi uten at det går utover porsjonsstørrelsene
• Spis fisk minst 2-3 ganger i.l.a. uken (tilsvarer 300-450 g ren fisk)
• Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter
• Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin begrenset mengde
• Forsiktig med matvarer som inneholder for mye salt og sukker
• Vann som tørstedrikk
• Bruk brødskalaen og nøkkelhullsmerket
NØKKELRÅD FOR ET SUNT KOSTHOLD
• 1/3 til ½ del av tallerkenen med grønnsaker!
• Reduser tilgjengelighet av «usunn» mat og drikke
• Reduser porsjonene – bruk frokosttallerken til middag
• Ta gjerne utgangspunkt i aldersinndelte kostplaner
• Reduser mengde sukkerholdig drikke som juice/saft/brus til 1-2 x pr
uke (1 glass pr gang)
• Normale mengder smågodt: 10-15 biter (tilsvarer en porsjon middag)
TAKK FOR MEG!
top related