Kunnskapsløftet

som

utdannings- og læreplanreform

Erling Lars Dale

Spredningskonferanse 17. juni 2009

Analyse av reformens forutsetninger

Hovedspørsmål i forskningsprosjektet:

• Er de strategiene og virkemidlene som er valgt i

Kunnskapsløftet utformet i tråd med reformens

intensjoner?

• Er strategiene og virkemidlene utformet slik at

det kan sies å være sammeheng og konsistens i

reformen?

• Professor Erling Lars Dale - leder, PFI

• Professor Britt Ulstrup Engelsen - PFI

• Professor Berit Karseth - PFI

• Professor Kamil Øzerk – PFI

• Førsteamanuensis Hans Bonesrønning- NTNU

KUNNSKAPSLØFTET

SENTRALE

STYRINGSSIGNALER

OG

LOKALE

STRATEGIDOKUMENTER

Britt Ulstrup Engelsen

Rapport nr. 1

UNDERVISNINGSANALYSER AV

KUNNSKAPSLØFTETS INTENSJONER

OG

FORUTSETNINGER

Erling Lars Dale og Kamil Øzerk

Rapport nr. 2

Hva kjennetegner Kunnskapsløftet

som utdanningsreform?

• Kunnskapssamfunnet og

mangfold og kompleksitet

• Vektlegging av resultater

• Kvalitetsvurderingssystem

• Større lokal handlefrihet

Hva kjennetegner skoleeiernes

oppfatninger av Kunnskapsløftet som

utdanningsreform?

• 42,1% kommunale skoleiere

• 48,7% fylkeskommunale skoleiere

stor grad enig: manglende fokus på resultater i

norsk skole

• 36,6% perspektivfelleskap og felleskap i tiltak

når det gjelder resultatorientering og fokusering

på elevenes læring.

• 24,6% av skoleeierne som ikke anser

resultatoppnåelse, grunnleggende ferdigheter,

læring og læringsutbytte som viktige ved

reformen

Skoleeiers lokale læreplanarbeid

• Utvikling av lokale læreplaner

• Metoder i ulike fag

• Fagdidaktikk i ulike fag

• Læreplananalyse

• 25 – 30% av skoleierne på kommunalt

nivå som bare i liten grad gjennomfører

tiltak knyttet til disse fire omtalte temaene

• Mellom 62% - 35% av de kommunale skoleeierne har i stor grad gitt tilbud om etterutdanning i lokale læreplaner

• Av disse mellom 52% - 22,5% har oppfatninger som i liten grad overensstemmer med forutsetninger for Kunnskapsløftet som utdanningreform

Hva kjennetegner Kunnskapsløftet

som læreplanreform?

• Læreplaner for fag med kompetansemål

• Integrering av de grunnleggende ferdighetene i

fagenes kompetanser

• Læringsstrategier

• Tilpasset opplæring

• Elevvurdering

• Funn knyttet til kompetansemål

15,8% av fylkeskommunale og

18,3% av de kommunale skoleeierne

- oppfatter at læringsmålene i stor grad er tydelige

10,5% og 18,3% er i liten grad enige i at læringsmålene er tydelige

• Funn knyttet til grunnleggende ferdigheter

Mer enn 50% av de kommunale skoleeierne har i stor grad iverksatt tiltak når det gjelder utvikling av elevenes leseferdigheter, regneferdigheter og digitale ferdigheter

Fylkeskommunalt nivå har i stor grad bare prioritert digitale ferdigheter

Gjennomgående har en i liten grad prioritert skriftlige og muntlige ferdigheter

• Funn knyttet til tilpasset opplæring

44% av de kommunale skoleeierne er i

samsvar med kunnskapsløftet som

utdanningsreform

• Funn knyttet til minoritetsspråklig opplæring

Rundt 2/3 av de fylkeskommunale skoleeierne har prioritert tiltak

73% prioriterte tiltak mot forbedring av norskopplæringen

Ingen fylkeskommunal skoleeier har i stor grad prioritert: Innholdsforståelse av teoretiske fag

• Funn knyttet til elevvurdering

30,4% av kommunale skoleeiere har gitt enten maks 4 timer eller ikke noe etterutdanningstilbud i vurdering for læring

Rundt 50% av kommunale skoleeiere har i liten grad gitt tilbud innen temaet ”kompetansebaserte vurderingskriterier”

10,4%:

Kunnskapsløftet som utdanningsreform

med Kunnskapsløftets læreplanverk som

forutsetning

• Samfunnsmandat

• Læreplanverk med konsistensproblem

• Kunnskapssyn

• Vurderingssystemer i utdanningsreformen og i lærerens

undervisningsarbeid

• Det er ikke primært skoleeierne som har

ansvar for avklaringene knyttet til

samfunnsmandatet i sitt lokale arbeid med

læreplanene

• Å integrere generell del i Kunnskapsløftet

som premissgivende kilde i det videre

læreplanarbeidet forsterker

konsistensproblemene i Kunnskapsløftets

læreplanverk

Kunnskapssynet i Kunnskapsløftet?

• Kunnskapssynet som forfektes i generell

del er ikke holdbart om intensjonen i

Kunnskapsløftets reform for å skape et

kunnskapssamfunn for alle, skal gjøres

gjeldende i det videre arbeidet med

læreplanene

Sammenhengen mellom Kunnskapsløftet som

utdannings- og læreplanreform:

vurderingssystemer

• Når lærernes vurdering av den skolefaglige læringen

forankres i lærerplanene for fag og denne vurderingen

inngår i et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, oppstår

det sammenheng mellom Kunnskapsløftet som

utdannings- og læreplanreform