anatomi vev og organ niak soh · anatomi • organ • organsystem: • skjelettsystemet: •...

Norges Idrettsakademi

Anatomi Anatomi Anatomi Anatomi

• Organ

• Organsystem:

• Skjelettsystemet:

• Oppbygning

• Funksjon (ledd)

• Muskelsystemet

• Oppbygning

• Funksjon (muskler)

• Nervesystemet

• Oppbygning

• Funksjon

• Funksjonell muskelanatomi

– Plan retninger og bevegelser

– Musklene på overeks.

– Musklene på truncus

– Musklene på undereks.

Organsystemer


SkjelettsystemetSkjelettsystemetSkjelettsystemetSkjelettsystemet


KNOKLERKNOKLERKNOKLERKNOKLER

• Rørknokler

• Korte knokler

• Flate knokler

• Uregelmessige knokler

⇒ lårbeinet

⇒ handrot / fotrot

⇒ skulderbladet, brystbein

⇒ ryggvirvler


SKJELETTETS OPPGAVERSKJELETTETS OPPGAVERSKJELETTETS OPPGAVERSKJELETTETS OPPGAVERSKJELETTETS OPPGAVERSKJELETTETS OPPGAVERSKJELETTETS OPPGAVERSKJELETTETS OPPGAVER

• Reisverk og festepunkter

• Beskyttelse av viktige organer

• Vektstenger og akser

• Lager røde blodceller i rød benmarg

• Viktig saltlager

Mekaniske funksjoner

Ikke mekaniske funksjoner

SkjelettetSkjelettetSkjelettetSkjelettetDe viktigste knoklene

Navn på knokler – Os …..

Overextremiteten:

Radius (Spolebeinet)

Ulna (Albubeinet)

Humerus (overarmsbeinet)

Scapula (Skulderbladet)

Clavicula (Kravebeinet)

Trunkus:

Columna vertebralis

(Ryggraden / virvelsøyla)

Costae (Ribbene)

Sternum (Brystbeinet)

Sacrum (Korsbeinet)

Pelvis (Bekkenet)

Underextremiteten:

Femur (Lårbeinet)

Patella (kneskåla)

Tibia (Skinnebeinet)

Fibula (Leggbeinet)

Talus (Fotrotsbein)

Calcaneus (Hælbeinet)


TYPER LEDDTYPER LEDDTYPER LEDDTYPER LEDDTYPER LEDDTYPER LEDDTYPER LEDDTYPER LEDD• Bindevevsforbindelser

1. Bånd og mellombenshinner (Syndesmoser)

2. Sømmer (Suturer)

• Bruskforbindelser1. Hyalinbrusk (Synkondrose)

2. Fiberbrusk (Symfyse)

• Synovialledd (ekte ledd)• leddspalte og leddbrusk (hyalin brusk)

• leddkapsel og leddhule

• Synovialvæske og synovialhinne


EKTE LEDD OG LEDDBEVEGELSEREKTE LEDD OG LEDDBEVEGELSEREKTE LEDD OG LEDDBEVEGELSEREKTE LEDD OG LEDDBEVEGELSER

• Stramme ledd

� svært liten bevegelse

• Frie ledd

� en-, to- og treaksete ledd

Typer frie ledd

• Hengselledd

• Dreieledd

• Salledd

• Eggledd

• Kuleledd Bevegelsesakse = den aksen en

knokkel beveger seg rundt under en

bevegelse


Navn på ledd – Art .

Overextremiteten:

Håndledd

Albueleddet (

(Humero-ulnar leddet)

Underarmen

(Radio-ulnar leddet)

Skulderleddet

(Gleno-humeral leddet)

Skulderbuen

(inkluderer Scapula og Clavicula)

Trunkus:

Mellomvirvelskiveledd og

bueledd

( 24 virvler i Columna)

Ribbe leddene

Underextremiteten:

Hofteleddet

(art. coxa)

Kneleddet

(art. genus)

Ankelleddet

(art. talocruralis)

Vristleddene


LEDDETS STØTTEMEKANISMERLEDDETS STØTTEMEKANISMERLEDDETS STØTTEMEKANISMERLEDDETS STØTTEMEKANISMER

• Leddflatens utforming (kongrurens)

• Menisker/leddlepper

• Leddbånd

• Leddkapsel

• Muskulaturen rundt leddet


OPPBYGNING AV MUSKELOPPBYGNING AV MUSKELOPPBYGNING AV MUSKELOPPBYGNING AV MUSKEL• Muskelbuk

• Muskelfasikler� bunter av muskelfibre

• Muskelfibre� bunter av myofibriller

• Myofibriller� sarkomerer i serie

• Myofilament

• Sarkomer� aktin og myosin mellom to Z-skiver

epimysium

perimysium

endomysium


Oppbygging av Oppbygging av Oppbygging av Oppbygging av muskelmuskelmuskelmuskel


MuskelMuskelMuskelMuskel----glidning glidning glidning glidning (kontraksjon)(kontraksjon)(kontraksjon)(kontraksjon)


UTSPRINGUTSPRINGUTSPRINGUTSPRING----FESTEFESTEFESTEFESTEUTSPRINGUTSPRINGUTSPRINGUTSPRING----FESTEFESTEFESTEFESTE

• Utspring:

�På den knokkelen som normalt er i ro under

kontraksjon av muskelen

Eller: nærmest kroppens sentrum

• Feste:� På den knokkelen som normalt beveges under

kontraksjon av muskelen

Eller: lengst fra kroppens sentrum


Hva kan en muskel gjøre?

En muskel kan bare gjøre en ting;

”prøve å forkorte seg”

Fiberretning og form

• Spoleform

• Segmentert

• Sagtannet


Fiberretning og form

• Ensidig fjærformet

• Tosidig fjærformet

• Multippel fjærform


Hvorfor fjærform?

Anatomisk tverrsnitt

Fysiologisk tverrsnitt


Muskel kontraksjon

• Isometrisk

• Konsentrisk

• Eksentrisk

Hastighet

Kraft

KonsentriskIsometriskEksentrisk

MUSKELENS ROLLE I BEVEGELSEMUSKELENS ROLLE I BEVEGELSEMUSKELENS ROLLE I BEVEGELSEMUSKELENS ROLLE I BEVEGELSEMUSKELENS ROLLE I BEVEGELSEMUSKELENS ROLLE I BEVEGELSEMUSKELENS ROLLE I BEVEGELSEMUSKELENS ROLLE I BEVEGELSE

• Agonist

- hovedbeveger

• Antagonist

- motsatt virkning

• Synergist

- hjelpebeveger

• Stabilisator

- muliggjør bevegelse ved å “holde” de kroppsdelene som ikke

beveges

Motoriske forhornsceller i ryggmargen

Hjerne

Motorisk hjernebark

Albue-leddet

2.

3.

Impulsveien


SENTRALNERVESYSTEMET (CNS)

• består av hjernen og ryggmargen. Det er omgitt og beskyttet av ben på alle kanter. Hjernen er beskyttet av knoklene i skallen, mens ryggmargen beskyttes av ryggsøylens knokler.

Nervesystemet• Sentralnervesystemet

Nervesystemet• Sentralnervesystemet

• Det perifere nervesystemet


DET PERIFERE NERVESYSTEMET

• Består av alle nervene som går ut av sentral-nervesystemet og leder elektriske impulser mellom kroppen og CNS

• Det er 31 par spinalnerver som går ut i fra ryggmargen og hver av disse nervene innerverer en bestemt del av kroppen

Motorisk enhet

• En motorisk nervecelle og alle muskelfibrene den har kontakt med

• Alle fibre i en motorisk enhet er av samme type

• Antall fibre i en enhet varierer fra 4-5 til flere hundre

• Små enheter gjør finmotoriske bevegelser

• Store enheter gjør grovmotoriske bevegelser


Reflekser

• Reaksjon på et bestemt irritament uavhengig av vilje.

”kontroll på lavt nivå”


MUSKELMUSKELMUSKELMUSKEL---- OG SENESPOLEROG SENESPOLEROG SENESPOLEROG SENESPOLER

• Muskelspoler� måler hastighet og lengde i muskulatur

� ved for rask strekk av muskulaturen sørger muskelspolen for kontraksjon i muskelen (strekkerefleks)

• Seneorganet (senespolen)� måler kraften som muskelsenen utsettes for

� mest sensitiv for aktiv kontraksjon

� blir kraften for stor sørger bl.a. senespolen for at muskelen slapper av (refleks)

Refleksbue

• Reseptor

• Sensorisk neuron (afferent)

• Refleks senter

• Motorisk neuron (efferent)

• Effektor organ (muskel)


Nervesystemets funksjonelle oppdeling

• Nervesystemet er kroppens kommunikasjonsnett. Vi kan dele det opp i to funksjonelle hoveddeler:

• Det autonome nervesystem

• Det somatiske nervesystem


Funksjonelle hoveddeler

• Det somatiske nervesystemet

• Motorisk

• Sensorisk

• Det autonome nervesystemet

• Sympatikus (”gass”, noradrenalin)

• Parasympaticus (”brems”, acetylkolin)

Nervesystemet oppsummering:

Nervesystemet

CNS

MotoriskSensorisk

Somatisk AutonomtPNS

SympatiskParasymp.

Hjerne og ryggmarg

Spinalnerver og nerver


Antall utspring og fester

• Biceps = to hoder

• Triceps = tre hoder

• Quadriceps = fire hoder

Anatomiske navnAnatomiske navn

• Anterior (frem, foran)

• Ventralt (foran)

• Superior (øverst, over)

• Medialt (nærmest midtlinjen)

• Proksimalt = nærmest trunkus

• Kranialt = oppover, mot hodet

• Posterior (bak, bakenfor)

• Dorsalt (bak) (dorsi = rygg)

• Inferior (nederst, under)

• Lateralt (mot siden)

• Distalt = lengst fra trunkus

• Kaudalt = nedover, mot ”halen”

Posisjon og plassering



Størrelser og dybde

• Major (den store) Minor (den lille)

• Longus (den lange) Brevis (den korte)

• Longissimus (den lengste) Latissimus (den bredeste)

• Eksternus (utvendig) Internus (innvendig)



Den Anatomiske utgangsstilling

1. Oppreist

2. Hælene sammen

3. Tærne fremover

4. Håndflatene fremover

5. Hodet fremover


PlanPlanPlanPlanPlanPlanPlanPlan• Sagitalplan

• deler kroppen i en høyre og en venstre side

• Frontalplan

• deler kroppen i en fremside og en bakside

• Transversalplan

• deler kroppen i en

øvre og en nedre del


AkserAkserAkserAkserAkserAkserAkserAkser

• Sagitalakse

• en akse i sagitalplanet

• går fra forsiden til baksiden

• Frontalakse

• ligger i frontalplanet

• går fra side til side

• Longitudinellakse

• går ovenfra og ned i kroppen

BevegelserBevegelserBevegelserBevegelserBevegelserBevegelserBevegelserBevegelser

• Ekstensjon = strekkebevegelse

• Adduksjon = bevegelse mot midten

+ (Sirkumduksjon⇒ sirkelføring, distale ende

beskriver en sirkel)

• Fleksjon = bøyebevegelse

• Abduksjon = bevegelse ut til siden

• Rotasjon⇒ rundt en longitudinell

akse

+ Lateral fleksjon = bøye til siden


• Pronasjon (innoverdreining av underarmen )

• Supinasjon (utoverdreining av underarmen )

• Plantarfleksjon (bevegelse i ankelleddet mot fotsålen i sagital retning)

• Dorsalfleksjon (bevegelse i ankelleddet mot fotryggen i sagital retning)

BevegelserBevegelser

anatomi vev og organ niak soh · anatomi • organ • organsystem: • skjelettsystemet: •...

Documents