annonseinnstikk desember 2006 - utgitt av blåkors og alkokutt...

med eller utenEn avis om barn, voksne og alkohol

ANNONSE q

annonseinnstikk desember 2006 - utgitt av blåkors og alkokutt

Er det noen snille barn her?

HALSPLEIE MED DOKUMENTERT EFFEKT

Når halsenullskjerfetmer enn

klør Ta CuraMed, så slipper knerten å bli sendt hjem fra barnehagen. CuraMedhjelper ved sår hals og forkjølelse.

21-06

8

Les mer side 8

Les mer side 5

Les mer side 18

Les mer side 4 Les mer side 12

Les mer side 10 og 11

Les mer side 11

Man kan si til foreldrene

at det ikke er så lurt å

drikke så mye øl fordi

man kan få vondt i magen

og hull i tenna. (jente 8)

Familiefar og businessmannSom far til fem mener Arve Ekornes det er viktig at voksne er bevisste på sine handlinger når barn er tilstede.

Hjemme hos Sharif, er det han som er nisse når gavene skal deles ut. Det er viktig at foreldrene skaper stemning, så eldre og barn kan hygge seg sammen., mener Sharif.

Juleglede kan fort bli juletragedie Norsk Brannvernforening går hvert år ut med advarsler om ikke å gå fra levende lys, eller å blande alkohol og nyttårsraketter. Likevel brenner 50 prosent flere boliger denne måneden enn i en gjennomsnittlig måned ellers i året. Informasjonsrådgiver i Brann- vernforeningen Håvard Kleppe gir råd.

Barnas følgesvennAnders Mordal har gjennom de-sember underholdt norske barn i NRKs julekalender, Jul i Sving-en. Han mener mye kjærlighet og oppmerksomhet er veien til trygge barn.

Drikk med måteholdAlkohol endrer voksnes karakter, og kan skape mistillitt hos barna som er tilstede. Tidligere statsmi-nister og fylkesmann Kåre Willoch er far til 3 og bestefar til 5. Han tror at barna merker at de voksne er be-ruset fortere enn mange voksne er klar over.

-Gi barna en hvit julaftenChristine Koht har tatt pulsen på norske familier, og mener selv at alkohol er en av de største samfunns-problemene av alle. Koht oppfordrer alle foreldre og andre voksne som feirer julaften sammen med barn om å la denne dagen være alkoholfri. Det er tross alt

bare snakk om en dag! Julen er en sårbar tid hvor det ligger mye forventninger i luften. Det er viktig å gi barna en hvit julaften som blir husket som en hyggelig tid med familien.

FOtO: BjArNE BArE, IkkE StIkkA

annonseinnstikk �

Med eller uten - En avis om voksne, barn og alkohol - 2. Utgave - utgitt av Alkokutt og Blåkors, Desember 2006 i samarbeid med Mediaplanet.

Prosjektleder: thomas Andersen Berge, [email protected], +47 22 12 83 43. Produksjonsleder: Bjarne S Brokke, [email protected]

Tekst: Origo, Blåkors, Alkokutt Design: tonja I. Sødal Repro: Ordbild Trykk: Dagblad-trykk

Mediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspresse. For informasjon, kontakt: Mediaplanet: 22 54 23 00

Distribueres med Dagbladet, Dagens Næringsliv og Vårt land Desember 2006 Synspunkter på Mediaplanets temaaviser: [email protected]

MED DAGSAVISENS rEkkEVIDDE

OG FAGBLADEtS FOkUS

www.mediaplanet.no

LEDER:

Med eller uten?

TEKST: TrinE STEnSEn LundE

Julen er rett rundt hjørnet, og i mange uker har vi for-beredt og kjøpt inn pakker, mat og drikke. Det er ikke lite som skal til for å skape den rette julestemningen. Hvor lite alkohol tåler julefeiringen?

For mange er alkohol en selvfølgelig del av julefei-ringen og en kan ikke se for seg julemiddagen uten al-kohol. Det handler om tradisjoner og forventninger, og om å skape den rette stemningen, ikke noe galt i det.

Det er kanskje et tankekors at alkoholen har den samme betydningen for voksne som pakker har for barna. Tar du det vekk står julefeiringen i fare, i hvert- fall følelsesmessig. Det blir liksom ikke julaften uten.

Alkohol er for mange av oss brukt til kos og glede, det er vel nettopp derfor vi drikker alkohol. Men samti-dig kan vi ikke underkjenne at for en god del innebærer alkohol utrygghet, plager og skader. Det er særlig de svakeste som opplever dette, og barn er blant dem.

Desember er en måned der det drikkes mye mer enn ellers i året. Dette er på grunn av julens mange fester og feiringer.

Hvis det er slik at julen er barnas høytid og vi legger alt opp til å gjøre høytiden best mulig for dem, bør vi også tenke igjennom hvilken plass vi vil gi alkoholen i

julefeiringen. For oss voksne handler jula også om fei-ring, avslapping og det å nyte fridagene. Alkohol blir et symbol på dette. Det er en markør som skiller hverdag fra fest og avslapping fra jobb. For barn er samværet det viktigste i jula, ved siden av pakker naturligvis.

Vi vet at barn reagerer på endringen som skjer med voksne når de drikker alkohol. Hvor mye som skal til før det merkes er individuelt, men det en vet er at barn ofte merker endringen raskere enn det voksne kan være klar over. Så da er spørsmålet hvor lite alkohol tå-ler voksne for at det allikevel blir en hyggelig og kose-lig jul? Ofte stilles spørsmålet med et helt annet fokus – hvor mye alkohol tåler barn før det blir skadelig?

Mitt glass skader ingenMitt glass øl eller vin skader ingen tenker du. Det

kan være riktig. Men det er flere paradoks rundt det-te. I dag drikker vi mer enn noen gang, og i desember drikker vi mye mer enn ellers i året. Bare av akevitt drikker vi i desember ca 411 000 liter og av øl ca 19 706 000 liter. I tillegg kommer en del tusen liter vin, likør, cognac, whisky etc. Med andre ord opplever barn mye mer alkoholbruk i dag enn barn gjorde for 20 år siden. Det blir altså bare mer og mer. Dette ut-fordrer alle voksne.

Kan du tenke deg å droppe det ene glasset hvis det kan bidra til at vi får en tydeligere grense for alkoholbruk rundt barn? Ingen kan skyve denne saken helt til side og si det ikke angår dem. Det handler om et kollektivt ansvar som setter barns beste på dagsorden. Det handler om at en del hundre tusen barn trenger hjelp fra alle voksne, når de selv ikke har voksne rundt seg som setter grenser. Organisasjonene som står bak kampanjen utfordrer deg til å droppe alkohol på julaften hvis du er sammen med barn. Det er den dagen i året som er helt spesiell for barn. Det finnes mange an-ledninger i julen for at voksne kan kose seg med litt alkohol. Hvis samfunnet klarer å gi et sterkt signal om at barn trenger en alkoholfri sone vil det bety mye, spesielt for de som trenger det aller mest. Et lite offer skulle en tro, men kanskje går hele jules-temningen i stå hvis du ikke får beholde glasset. Oppfordringen er sendt. Prøv i år, og se hvordan det går. I dette bilaget får du mange eksempler og tips til hvordan stemningen kan bli like god uten.

trine Stensen Lunde, Daglig Leder, Alkokutt.

Disse står bak kampanjenDet er etablert et viktig samarbeid rundt årets julekampanje mellom AlkoKutt, Actis, AEF, Blå Kors, Frelsesarmeen, Landsforening-en for Barnevernsbarn, Røde Kors, Rusfri, Voksne for Barn og PAG -Stiftelsen. Fokus er voksnes alkoholbruk rundt barn og unge under julefeiringen.

Dette er AlkoKuttAlkoKutt er en holdningskampanje. Bak AlkoKutt står 50 frivillige organisasjoner med til dels ulikt syn på alkohol. Men èn ting er alle enige om: Det finnes situasjoner der alkohol ikke har noen plass. Derfor ber vi alle om å ikke drikke alkohol i situasjoner der alkohol-bruken kan sette deg selv og andre i fare - eller der den er til plage og skaper utrygghet. Vi kaller dem alkoholfrie soner.

Dette er Blå Kors Blå Kors ønsker gjennom ulike forebyggende tiltak å redusere forbruket av alkohol og andre rusmidler, slik at vi kan bidra til at barn og unge får en trygg og god oppvekst. Blå Kors er en diakonal felleskristen avholds- organisasjon som forener profesjonell behandling med frivillig innsats innen rusfeltet. I Norge driver Blå Kors 34 profesjonelle virksomheter i 12 fylker. Bortimot 900 mennesker har sitt daglige arbeid i Blå Kors, og organisasjonen har 2530 medlemmer, samt et stort antall frivillige. Blå Kors satser på programmet ”Bevisste foreldre - en god start”, som retter seg mot foreldre og voksne som jobber med barn.

Kampanje-avisen er utgitt av:

AlkoKuttTorggata 10181 OsloNorge

Blå Kors NorgeStorgata 38 (4. etasje), Oslo0506 Oslo Norge

Kontaktpersoner forebygging: Kari Sælebakke og Georg Kayser

Telefon 23 21 45 30Internett: www.alkokutt.no E-post: [email protected].: Trine Stensen Lunde

Tlf: (+ 47) 22 03 27 40Internett: www.blakors.no E-post: [email protected]: 3000.16.77337

�annonseinnstikk

Vi takker våre støttespillere:

annonseinnstikk �

Din totalleverandør av varme drikkerVi tilbyr profesjonelle maskiner, service og alt dutrenger til den ultimate drikkeopplevelsen.

Vi har spesialisert oss på komplette løsninger for hoteller, caféer og restauranter.

Ta kontakt på tlf: 22 80 72 00 eller se www.pelicanrouge.no

Hallvard Flatland- Personlig liker jeg ikke smaken av alkohol, så for meg er ikke dette en aktuell problemstilling. Ribbe og cola smaker fortreffelig! Julaften er, etter mitt syn, først og fremst en familiekveld. Da er ikke alkohol en naturlig festdeltager! De signalene våre barn oppfatter på denne kvelden, danner noe av grunnlaget for deres fremtid. Gode minner er med på å skape trygghet hos barna. Derfor er det all grunn til å holde seg unna alkohol akkurat denne kvelden.

Hvorfor velge hvit julaften?

Annette Stai - Julaften skal være på barnas premisser. De har så store for-ventninger til denne kvelden. Hos oss ønsker vi at barna skal huske julaften som noe helt spesielt, hvor vi har det godt og hygger oss sammen. Ideen om en ”hvit” julaften er god, men personlig tror jeg det viktige er at voksne alltid er bevisst sin alko-holbruk når det er barn til stede. Når de voksne hygger seg trives barna, men når alkohol brukes på en slik måte at de voksne opp-fører seg ”annerledes” kan barnas opplevelse av julaften bli negativ.

Rune Larsen - Det er ikke sant at alle gleder seg til jul. Mange barn kvier seg fordi mor og far oppfører seg anner-ledes på selve julekvelden. Jeg har ingen tro på at flertallet i Norge blir avholdsfolk med det aller første, men jeg tror mange er villig til å forsake noe av hensyn til dem man er glade i. Jeg snakker ikke nå om dem som har alvorlige rusep-roblemer, men om alle dem som ”unner seg en fest” i ny og ne. Hvis vi hadde gjort julaften til en ”hvit” dag hadde vi gitt et signal om at vi ikke behøver ytre stimuli for å ha det hyggelig. Vi hadde også sagt at vi prioriterer barna fremfor vårt eget behov for nytelse. Hjemme hos oss har vi en konstant alko-holfri sone. Jeg forventer ikke at alle skal dele det synet, men der-som man hadde klart det på selve julaften ville svært mange barn i Norge hatt grunn til å glede seg til jul.

TEKST: CaroLinE rEinSKou

Arve Ekornes har vært gift med Evy-Ann i over 20 år. Sam-

men har de fem barn mellom 12 og 21 år – tre døtre og to sønner.

-Min far, Jens Petter, hadde syv søsken så vi er produktiv familie, sier Ekornes humoristisk.

Han gleder seg til juleribba, hje-mmelaget julesuppe og sølvgutte-ne. Men øl og akevitt blir det dårlig med. Det gir han kona æren for.

-Som 17 åring ble jeg forelsket i ei jente som var idrettsutøver med sunne verdier, og som jeg så på som uoppnåelig fordi jeg røyket og drakk. Jeg fant ut at hvis jeg i det hele tatt skulle ha en sjanse måtte jeg også begynne å leve sunnere, forteller Ekornes og smiler bredt. Det endte med giftemål.

Etter å ha startet som sommer-vikar på Ekornes som 14 åring og senere tatt fagbrev som industri-mekaniker, var det opplagt for ham

Trofast familiemann:

På jobb og hjemme-Når vi får barn får vi forpliktel-

ser, og da må vi også kunne gjøre noen forsakelser. Man kan ikke skyve ansvaret over på andre. Får barna problemer i oppveksten som følge av at man selv ikke har tatt hensyn har man seg selv å takke. Dessverre er det barna som kom-mer skjevt ut, sier direktøren.

Han mener at alkoholbruk sam-men med barn ikke hører hjemme enten du er på campingferie, på hotell eller andre steder. Det å drikke åpen-lyst når man har omsorg for barn sy-nes han er uansvarlig og egoistisk.

-Når man nyter alkohol blir man mindre oppmerksom. Da er det lett å glemme at man har noen små som trenger omsorg og trygghet. Hvis voksne oppfører seg slik at barna blir direkte redde, så har man gjort et overtramp som ikke burde aksepteres, sier Ekornes bestemt.

Vær diskretEkornes mener at hvis vi reduserer alkoholforbruket eller gjør forbru-ket usynlig, vil ikke barn reagere på samme måte som hvis det står fullt av flasker på bordet.

-Det skal lite til for å gi positive signaler til barn. Hvis foreldre bruker alkohol med sunn fornuft vil også barna bli preget av det, sier han.

Selv er ikke han og kona vant med å ta med seg barna på fest hvor det nytes alkohol. Men hva når det er familieselskap?

- Når familien med barn er samlet setter dette naturlige be-grensninger på konsumet, forteller Ekornes og forklarer at bortsett fra kona er han den eneste avholds-mannen i Ekornesfamilien.

Hva synes du om oppfordringen om en alkoholfri juleaften?

- Det synes jeg er et fantastisk flott tiltak. Juleaften er både en høytidsdag og barnas dag. Da skal man sette av hundre prosent til fa-milien og fokusere på samværet, svarer Ekornes. e

å tre inn i familiebedriften i 1983. Han har alltid stortrivdes og er i dag direktør for produktutvikling og sjef over sin egen far.

-Pappa eller Jens Petter som jeg kaller ham i forretningssammen-heng har hjemmekontor fra Stressle-ss-stolen sin. Men han er ofte innom kontoret, og da har vi alltid noen gode diskusjoner, forteller han.

-Er det rart å være sjefen til faren din?

-Jo, det var litt merkelig når jeg en gang skulle skrive under på reiseregningene hans, innrømmer Ekornes og ler godt.

Barna førstArve Ekornes er en sann familie-mann som tar foreldrerollen alvor-lig. Han mener vi må være veldig bevisste på hvordan vi er rundt våre egne barn, og gå foran med et godt eksempel. Dette betyr blant annet at vi må passe på vårt eget alkoholforbruk.

Fembarnspappa og direktør, arve Ekornes (40), gleder seg alltid til å gå på jobb, men gleder seg like mye til å komme hjem igjen. Han setter familien høyt, og mener at alkohol-bruk og barn og unge ikke hører sammen.

God Jul!

FOtO: SISSEL BrUNStADArve Ekornes (40) synes ikke alkohol og samvær med barn og unge hører sammen.

�annonseinnstikk

Professor Thomas Hylland Eriksen:

– Barn lider i stillhet– De voksne som har størst behov for å gjøre noe med sitt alkoholforbruk, er vanskeligst å nå fram til. det fører til at en del barn får en trist julefeiring.

TEKST: aLKoKuTT

Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropo-

logi, synes vi trenger søkelys på hvordan vi bruker alkohol når noe skal feires.

Sjokkerte utlendinger– Vi skal ikke nødvendigvis ha billigere alkohol og enda bedre tilgjengelighet enn i dag. Samti-dig trenger vi diskusjonen om hva slags forhold vi har til alkohol. Utenlandske journalister som be-søker Norge rapporterer sjokkert hjem hvordan det er på for eksem-pel Karl Johan kvelds- og nattestid, sier han.

Hylland Eriksen er ikke nød-vendigvis for totalavhold når man er sammen med barn, ikke minst fordi det ville være umulig å håndheve en slik regel i et libe-ralt samfunn.

– Men det er bra at det gjøres noe for å fokusere på hvordan barn har det når vi voksne drikker, og at vi reflekterer over våre vaner. Person-ligheten forandrer seg med alkohol, og det merker barn. Slik blir trygg-hetspersonene i barns liv borte. Det skaper selvfølgelig usikkerhet hos barn når dette skjer, sier Hylland Eriksen.

Ser bare det ekstremeHan mener ruskulturen i Norden

og delvis i USA kjennetegnes av helgefyll. Det knytter han til en protestantisk tradisjon der alkohol er syndig, men skal vi først synde, så skal vi gjøre det skikkelig.

Dagens fokus på barns kår i hjem hvor det drikkes mye, sam-menligner han med oppmerk-somheten som kom rundt incest på 1980- og ´90-tallet.

– Det var nødvendig å få opp-merksomhet rundt dette. Slik er det også i dag med mange voks-nes alkoholforbruk, når det fører til redde barn, omsorgssvikt også videre. Det er som regel bare i de ekstreme tilfellene at barne-vernet griper inn. I mange hjem lider barn uten tvil i stillhet, sier Hylland Eriksen.

Rettigheter ikke nokHan legger til at i Norge er vi veldig opptatt av barns ve og vel. Vi har barneombud og vi har in-stitusjonalisert ordninger som skal sikre barns rettigheter. Men det som skjer av negativ art i mange hjem er likevel vanskelig å regulere eller gjøre noe med, så sant det ikke går så langt at po-liti og barnevern må gripe inn, mener han. e

FOtO: SCANPIX

TEKST: aLKoKuTT

Den tidligere statsministeren og fylkesmannen, Kåre Wil-

loch, er opptatt av at voksne, som er barns trygghetspersoner, ikke bør tre ut av sin rolle når de drik-ker i julen. Endres de voksnes per-sonlighet kan barna bli redde og usikre.

Jul med barnebarnaSelv har han tre barn og fem barnebarn. Trolig skal julen feires med i hvert fall to av barnebarna, helst alle fem.

Bekymret bestefar

når voksne drikker slik at adferden deres endres kan barn lett bli redde og usikre.

– Ingen barn skulle behøve å oppleve julefeiring sammen med voksne som mister selvbeherskelsen på grunn av alkohol, sier tidligere Statsminister og Fylkesmann, kåre Willoch.

FOtO: tOrStEIN IhLE

– I vår julefeiring vil det ikke være alkoholfritt, men måtehold. Det er viktig at barn kan oppleve at hvis det skal drikkes litt alkohol, så behøver ikke det føre til at det skal drikkes enda mer, sier Willoch.

Han er opptatt av familiepoli-tikk og barns oppvekstkår, enten det gjelder mangel på grøntom-råder i byene, eller voksnes mangel på tid til å prioritere barna.

– En del voksne skal realisere seg på en måte så det ikke er nok rom for barn. Selvrealiseringsbe-hovet fører til at man i nesten alle vestlige land føder for få barn til å opprettholde befolkningen, men også at noen barn ikke har nok voksenkontakt av positiv karakter, mener han.

Har krav på trygghet– Blir de voksne så beruset at de ikke lenger er seg selv, merker barna det mye fortere enn det

mange voksne er klar over, tror Willoch.

Han vil samtidig ikke ta til orde for en fullstendig alkoholfri julefeiring, hvis det ellers i året er et moderat forbruk av alkohol.

– Det vil være kunstig for barna også, sier han.

Willoch vil ikke gi råd om hva som er måtehold når man er sam-men med ungene.

– Det er utenfor mitt komp-etanseområde. Men voksne som skal feire jul, og ellers være sam-men med barn i høytider og ved andre anledninger hvor det ser-veres alkohol, bør være meget be-visste på at barn har krav på en god og trygg oppvekst. Her mener jeg at god voksenkontakt og nærhet til voksne som trygghetspersoner er svært viktig. Drikkes det slik at man endrer karakter, så gjør det noe med barns tillit til oss voksne, frykter Willoch. e

thomas hylland Eriksen, Professor i Sosialantropologi.

annonseinnstikk �

Det er ikke din skyld!Har du en mor eller far som

drikker for mye, bruker piller eller narkotika?

Da er du ikke alene!

www.barnogunge.no

Ditt eksempel er viktig!

Norsk Læreravholdslag

www.larer.no

Norsk Læreravholdslag, Hylkjeneset 112, 5109 Hylkje. E-post: [email protected]


Hansen har blant annet forsket på hvordan voksnes alkohol-

konsum påvirker barns reaksjons-mønster. Hun er klar i sin oppfatning om at det ikke skal mye til før barn blir tilbaketrukne, stille eller redde når voksne rundt dem tar seg noen glass. Det er forandringsprosessen mange voksne går igjennom når de drikker som barn synes er ubehage-lig, og som gjør dem utrygge.

- Barn trenger omsorgsfulle voks-ne rundt seg. Hvis de opplever at vår oppførsel blir ulogisk, usammen-hengende eller at stemmen forand-res, opplever mange dette som fryk-telig ubehagelig, forklarer Hansen.

- Utryggheten varer lengre enn promillenBarn blir ofte usikre og uttrygge når voksne drikker og endrer opp-førsel. - det går ikke på mengden, men hvordan situasjonen blir hjemme når man tar frem akevitt-flasken og juleølen, un-derstreker Frid Hansen, fagsjef ved Borgestad-klinikken.

gelige situasjoner med alkohol før. – Barn er ikke så opptatt av at vi

drikker, men de er opptatt av konse-kvensene. Det spiller ingen rolle om vi har drukket ett eller tre glass. Når egen hygge blir andres uhygge, må vi skru på radaren og sette oss i barnas situasjon. Voksne skal være voksne. Barn synes det er ubehagelig når vi ikke er oss selv, og liker ikke når vi blir fjollete, understreker Hansen.

Geir Gundersen fra Blå Kors sier det handler om egne valg. - Vi må tenke oss om hvordan vi vil at årets julefeiring skal bli. Sånn som i fjor hvor det gikk galt, eller vil vi at det skal bli annerledes?

Spør barna Hansen understreker at de fleste voksne går inn med gode in-tensjoner om at det skal bli en hyggelig jul. Det er likevel viktig å huske på at barna skal stå i fokus og at dette fokuset skal vare jula ut. Hun oppfordrer oss til å bli mer selvbevisste over hvordan vi blir når vi tar oss et par glass vin, og er vi usikre på hvordan barna opplever det bør vi rett og slett ta det opp med dem.

- Vær åpne og spør barna om hvordan de opplever det når vi drik-ker alkohol. Vi spør jo om hva de vil ha til middag eller hvor de har lyst til å dra på ferie, så hvorfor kan vi ikke spørre om de synes det er greit at voksne drikker til maten? Vi må kunne tåle å speile vårt eget forbruk i barns øyne, understreker Hansen.

Hun legger til at man selvfølgelig må ta hensyn til barnets alder før alko-hol blir et tema, men det verste vi kan gjøre er å gjøre det til et ikke-tema.

- Alkoholforbruk er et tabulagt tema. Dette rammer spesielt barn da de ikke tør å spørre om ting de lurer på. Vi må lære å snakke om det på godt og vondt, og ikke minst ta hen-syn til barna. Barnas uttrygghet varer mye lengre enn promillen! e

TEKST: FrEdriK JoHnSEn, origo

Barndommens julefeiring er noe de fleste husker resten av

livet. Men det er ikke bare pakker og nisser som gjør at julen blir spe-siell for barn, konstaterer Reidar Hjermann

- Julen er nærmest en unntakstil-stand i forhold til hverdagen, der fo-reldrene er mye hjemme og sammen med barna. Dette gjør at denne tiden blir en helt annerledes situasjon, sier Hjermann.

Årets jul kan være forskjellig fra fjorårets høytid. Mye skjer på et år, det kan ha vært dødsfall i familien, skils-misser, eller psykiske lidelser.

- Julen blir preget av forandringene fordi det er knyttet så mange tradis-joner til julefeiringen, og synligheten av forandringene blir ekstra store. Al-

Tenk på barna i julefeiringen Julen er barnas årlige høydepunkt, men ikke alle gleder seg like mye. Barneom-bud reidar Hjermann oppfordrer alle fore-ldre til å være forsik-tige med alkoholen i julefeiringen.

Ekstra sårbar i julenJulehøytiden er forbundet med store forventninger – spesielt hos barna. Derfor blir skuffelsen og svi-ket ekstra stor når det ikke blir sånn man håpet på eller drømte om. Geir Gundersen, generalsekretær i Blå Kors, forklarer at det er veldig mange barn som får det ubehagelig i jula på grunn av alkoholbruken til foreldre og andre voksne.

- Det er et faktum at mange barn opplever voksnes alkoholbruk som ubehagelig. Med hundre års erfaring innen rusfeltet ser vi at hygge og fare rundt alkoholforbruk er veldig nært forbundet, sier Gundersen.

Gjennom mange års arbeid med denne problematikken har Frid Han-sen fra Borgestadklinikken snakket med barn om hvordan de opplever det når voksne rundt dem drikker.

- Mange barn har uttrykt at de ikke skjønte hvorfor det som net-topp var hyggelig og riktig plutselig ble galt og uriktig, forteller Hansen.

- Hvor stort er problemet med voksne som gjør barn uttrygge når de nyter alkohol i juletida?

- Bemerkelsesverdig mange fami-lier som tidligere har hatt et problema-tisk forhold til alkohol feirer jul uten at flaska står på bordet. Mens for de fleste er juleaften en dag hvor man tar en akevitt. Så er det dessverre mange barn som opplever en veldig trasig jul med kaos, kjefting og uhyggelig stemning. Når en av foreldrene drikker synes barna ofte synd på begge foreldrene, og blir lei seg fordi en av foreldrene er lei seg, forklarer Hansen.

Mengden ikke viktig Frid Hansen understreker at det ikke handler om hvor mye man drikker, men hvordan man blir når man drikker. Alle barn reagerer forskjellig og noen er mer sensitive enn andre. For noen er kun synet av en brun flaske nok til å gjøre dem redde fordi de har opplevd ubeha-

likevel gleder de fleste barn seg til jul, sier Hjermann.

- Tenk på barnaMange juletradisjoner er knyttet opp mot alkohol. Akevitt hører lik-som hjemme under julemiddagen og et glass cognac til julekakene er for mange det som definerer en vellykket julaften.

- Når det gjelder alkohol er det selvfølgelig viktig å tenke på barna. Barn tåler i utgangspunktet å se litt alkohol, og et glass akevitt til ribba går fint. Men når voksne drikker alkohol, selv når de drikker lite, kan de bli litt annerledes enn de pleier å være. Dette kan voksne snakke med barna om, slik at de får det hele inn i en forståelsesramme, mener Barneombudet.

Det er en kjensgjerning at mange drikker for mye, og julen blir ofte en legitim grunn til å drikke enda mer for de som har et alkoholproblem. I tillegg får foreldre ofte en lavere ter-skel når det gjelder vold og overgrep når de er påvirket av alkohol. På den annen side males et fredfullt bilde av at vi samles rundt stearinlys og gløgg.

- For en del barn blir idyllen ofte en sterk kontrast til julefeiringen, selv om vi ikke vet nøyaktig hvor mange dette gjelder. For å oppsummere kan vi si at jula gjør det gode bedre og det vonde verre, sier Hjermann. e

- Barn kan føle det som veldig ubehagelig når voksne rundt dem drikker, sier Frid hansen fra Borgestadklinikken.

FOtO: MONICA BjErMELAND

FOtO: ErIk NOrrUDBarneombud, reidar hjermann, oppfordrer til forsiktig bruk av alkohol i julen.

�annonseinnstikk WWW.M

ELKEVEIE

N.N

O

Med eller uten?

Julaften er helt spesiell for barn.De liker deg best uten.

Hvordan vil du feire kvelden?

passer det ikke med alkohol

En oppfordring fra Røde Kors, Blå Kors, Frelsesarmeen, Voksne for barn, Landsforeningen for barnevernsbarn, Arbeidernes edruskapsforbund,

Actis-rusfeltets samarbeidsorgan, Rusfri, PAG-Stiftelsen, kommuner og AlkoKutt.

annonseinnstikk �

Er du mellom 13 og 18 år, og får mest ut av både jula og resten av året kliin edru?

Isåfall vil vi gjerne gjøre en diil med deg! Du lar være å prøve alkohol og andre rusmidler i ett år, og vi gir deg gode grunner til det. Tar du utfordringen?

Sjekk innom www.diil.no for å signere diilen, og bli med i Norges kuleste nettcommunity for nykter ung-dom! På diil.no møter du nemlig tusenvis av andre ungdommer som holder seg edru - hele året. Delta i konkurranser, vinn fete premier, møt andre ung-dommer fra hele landet.

Ikke alle tradisjoner er verdt å følge Torshovgt. 33. Bill.: 22 34 86 80, 815 33 133.oslonye.no. Urpremiere 2. februar-07

TEKST: MariT dEHLi

–Én ølflaske på bordet var nok til å skape utrygghet,

husker Thomas (31). Noen ganger stoppet det der,

andre ganger fortsatte de voksne å drikke over flere dager.

Som far til Anine på fire år vil han skjerme datteren for uforut-sigbarheten han selv opplevde.

Alkoholkonsumet er høyere i jula enn ellers i året. Mellom 100.000 og 200.000 barn i Norge gruer seg til jul fordi de vet at fo-reldrenes drikking vil gjøre ferien utrivelig.

Thomas har sett skyggesidene.– Hvis ikke de voksne står opp for barna sine, hvem skal da gjøre det? Er man bare litt usikker på hva ens eget alkoholkonsum gjør med barnet, synes jeg folk skulle

være så tøffe at de kutter ut. Fo-reldre skulle sette seg ned med ungene og snakke med dem, ikke bare spørre om det er greit at de drikker, for barn er lojale. Min fi-reåring kan ikke argumentere. Jeg velger uansett bort alkohol. Da er jeg i hvert fall med på å få ned tal-lene for alle barna som gruer seg til jul, sier han.

Kona Ann-Helen (26) mener foreldre må våge å la seg utfordre av forskningsresultater.

– Når de voksne har tråkket over grensen, vil barnet alltid spørre seg: Vil det skje igjen? Un-dersøkelser viser at barna ikke li-ker at mamma og pappa drikker, men det feier vi lett under teppet. Vi vil ikke ta inn at det er utrygt for barnet, men jula er barnas tid, mener hun og ser fram til nok en alkoholfri feiring hjemme hos sine foreldre.

Gruet seg til julen

Thomas Lund vet hva det vil si å grue seg til jul. Som barn visste han aldri hva som ville skje når de voksne begynte å drikke.

Hva vil skje?For Thomas ble storesøsteren red-ningen i jula. Hun så hvordan lille-broren hadde det og inviterte ham hjem til seg i juledagene.

– Hvordan merker barna at de voksne blir forandret?

– Det er vanskelig å svare på. Det å ikke vite skaper en utrygghet i seg selv. Jeg var alltid på vakt, for-teller Thomas som har vært vitne til mye vold.

Utad var familiefasaden i orden, men på fridagene var det fylla som dominerte.

– Hvis jeg kom sent hjem i hel-gene, kikket jeg alltid opp mot vin-duene. Var det lyst i stua, tenkte jeg: Hva vil skje nå? Våknet jeg lørdag morgen og det lå penger til meg på bordet, visste jeg at de var ute og drakk. Slik var store deler av opp-veksten min, oppsummerer han.

– Hvorfor tror dere alkoholen er så viktig nettopp i jula?

– Kosen. Vi lever i en kultur hvor vi skal hygge oss. Da må vi også få drikke. Det synes jeg er egoistisk. Å ofre noe er et ukjent begrep. De voksne spurte aldri meg om hvordan jeg syntes det var når de drakk, sier Thomas.

– Man snakker rett og slett ikke om hva det gjør med ungene. Ingen tør å si noe om konsekvensene av redsel for å bli stemplet som mør-kemenn eller bli beskyldt for å ta gleden fra folk, mener Ann-Helen.

– Alkohol er det siste tabu, sier Thomas og mener at foreldre må våge å stille seg selv de ubehagelige spørsmålene: «Hvem skal jeg tenke på nå? Trenger barnet mitt dette? Er jeg villig til å gjøre endringer?

– Som barn skjønte jeg ikke at drikkingen var feil, men jeg likte det ikke. I etterkant ser jeg at de voksnes alkoholkonsum har gjort mye med meg. Den gangen hadde jeg ikke noe valg, jeg måtte være der.

– Hva er den optimale julen for barn?– Tid. Være sammen, leke og gå

på tur. Jula er en tid da vi skal være sammen, sammen på barnas pre-misser, sier Ann-Helen. e

– Mange foreldre vil ikke ta inn at det er utrygt for barnet når de drikker, men jula er barnas tid, sier Ann-helen og thomas Lund som vil ha alkoholfrie soner rundt barna.

FOtO: MArIt DEhLI


Mordal, også kjent som pappa Marvin fra TV-serien, Li-

nus i Svingen, er takknemlig over å ha fått jobbet så tett med barn. Han forklarer at dette er en av de hyggeligste jobbene han har hatt.

- Det har vært gøy å gå på jobb, men jeg har savnet litt godteri på settet. Når det er barn til stede har de bare sunn frukt og ikke noe sjo-kolade, forteller Mordal og smiler.

I over tre år har han jobbet med Linus, Klara og de andre barna i se-rien. Han forteller at innspillingen har vært preget av en god, varm og kreativ stemning, og at dette har med barna å gjøre.

- Barna som har vært med har følt seg trygge og ikke minst har de blitt tatt på alvor. Dette har gjort at de har blomstret foran kameraet, forteller Mordal.

Viktig med selvtillittHan understreker at det er nok av voksne som gir barna sine et beskyt-tende klapp på skulderen og forkla-rer at det ikke er sikkert at barna får til alt de ønsker. Dette mener Mordal bare gir de unge begrensninger.

- Å gi barn oppmerksomhet og kjærlighet er en forutsetning for å lykkes. Det er dette som gir barn selvtillitt og da kan de få til hva de vil, understreker han.

Barnas JulJulen er til for barna mener Mor-dal, og blir opprørt over å tenke på en jul som preges av berusede voksne.

- Man skal beskytte barna sine. Det er fryktelig trist når barn må takle berusede foreldre. I Svingen klarer de seg utmerket godt uten alkohol. De er gærne nok som det er! e

- Gi barna selvtillitanders Mordal fra TV-julekalenderen, Jul i Svingen, mener det er viktig å gi barn trygghet og kjærlighet. Sånt skaper selvtillitt og troen på seg selv.

Benedikte Lindbeck og Anders Mordal spiller Agnetha og Marvin i Nrks julekalender, jul i Svingen.

FOtO: OLE kåLAND (Nrk)

�annonseinnstikk

annonseinnstikk 10

KJØP ET CARE-JULETRE!Støtt vårt arbeid mot hiv og aids

Du finner oss på:

• Skøyen Stasjon• Colosseum Torg • Hydro Texaco Ullern Vest, (Ullernchausseen 68b)• Rimi (Alfasetveien 1, Alnabru)

For hvert juletre som selges går 50,- kr til CAREs hiv- og aidsprosjekter i Kenya.

www.care-juletre.com


Programleder og komiker, Christine Koht (39), er

mest kjent for sine familiebesøk i NRK-serien Koht i familien. Her tar hun norske familier på pulsen og overrasker med sine di-rekte og treffende spørsmål. Det er ingen ting å si på samfunns- engasjementet, og i dag treffer vi henne på kafé på Grünerløkka i Oslo for å snakke om noe hun mener er det største samfunns-problemet av alle; alkohol.

- Gi barn en alkoholfri julaften, ber Christine Koht-Julaften er barnas dag, og da er det egoistisk at foreldrene drikker, sier Chris-tine Koht. TV-kjendisen mener alkohol og barn ikke hører sammen, og synes det er like ille å drikke på julaften som å drikke i barnebursdag.

ville ha sagt. Folk med alkoholpro-blemer skader veldig mange på veien – spesielt barn som ikke har begrep om hva som er vanlig og ikke, understreker Koht.

Hun mener barn reagerer enda sterkere enn voksne, og at denne type erfaringer kan prege dem senere i livet.

- Barn er veldig sårbare for

forandringer. Når de opplever situasjoner hvor de nærmeste rundt dem endrer oppførsel kan de bli skvetne, mindre robuste og få svekket tillitt til omver-denen. Jeg tror også det går på barns selvfølelse gjennom ikke å bli sett, og at de får vanskelig-heter med å stole på andre folk, forklarer Koht.

Ny trendKoht oppfordrer alle foreldre og andre voksne som feirer julaften sammen med barn om å la denne dagen være alkoholfri.

- Gjør det som et forsøk. Det er jo tross alt bare snakk om én dag – du kan jo drikke rødvin alle an-dre lørdagskvelder i året. Julaften er som en barnebursdag, og du

- Alle kjenner noen som har et alkoholproblem, men veldig få tør å snakke åpenlyst om det. Det virker som det er vanskeligere å snakke om alkohol enn sex, penger eller barneoppdragelse, sier Koht tydelig engasjert.

Hun mener julen er en ekstra sårbar tid hvor det er mange forventninger knyttet til fami-liesamværet. Etter lange forbe-redelser er det selvsagt at fami-liehyggen skal være på sitt beste med lange måltider og feries-temning. Det er mange forvent-ninger som står på spill – spesielt for barna.

- Alkohol og barn hører ikke sammen. Foreldre fokuserer på å gi barna en positiv barndom og på å være nok sammen med bar-na sine, men en ting glemmer de – at de ikke bør drikke med barna rundt seg, understreker Koht.

Hun kjenner flere som ikke tar frem akevittflasken på julaften.

- Søsteren min har nullinje når det gjelder alkohol rundt barn. Dette bestemte hun da de tre barna hennes var små, forklarer Koht.

Preger barnaHun er tydelig engasjert og klar i sine meninger. Hun tenner seg en røyk, tar en slurk av kaffe latten før hun fortsetter i et forrykende tempo.

- Mange drikker og drikker og vet ikke når de skal stoppe. Da opplever jeg at de forandrer per-sonlighet og sier ting de ellers ikke

Programleder og komiker, Christine koht (39), vil det beste for barna og mener foreldre og andre voksne bør la være å drikke alkohol på julaften.

FOtO: BjArNE BArE, IkkE StIkkA

11annonseinnstikk

Emanuel, 3 årLiker: Å leke med brødrene sineRedd for: At mamma og pappa skal dø av aidsVil bli: StorTrenger: Fadder som kan avse 8 kroner dagen

Bli Plan-fadder til etbarn som Emanuel til jul!

LeoB

urnettXpress

www.plan-norge.notlf. 03 123

PLANxxxx_ann_m25b.indd 2 11-12-06 15:42:57

- Gi barn en alkoholfri julaften, ber Christine Koht

sitter jo ikke og drikker i et bar-neselskap gjør du vel, spør Koht.

Hun mener vi bør se på en hvit julaften som en gave til barna, og at dette bør bli en ny trend. Julaf-ten bør feires på barns premisser.

- Jeg mener ikke å virke mora-liserende, men jeg er jo faktisk litt moralist på akkurat dette området, sier Koht og smiler lurt.

Men hva med de som føler øl og akevitt hører med til julefei-ringen, og synes det blir mye å forsake og fylle glasset sitt med eplemost?

- Alt er en vanesak, og jeg tror også det handler om vilje. Hvis du synes det er vanskelig å la være å drikke for din egen skyld, så gjør det for å glede en annen, under-streker Koht.

Tror du det høye alkoholfor-bruket har noe med norske juletradisjoner å gjøre?

- Jeg tror generelt sett at det har med kultur å gjøre. Mange nordmenn synes nok det føles sunt å drikke, da de får vist litt av følelsene de ikke ellers tør å vise. Dette har kanskje litt med vær og klima å gjøre. Jeg tror også mange opplever et sterkt drikkepress, forklarer hun.

Ikke avholdsSelv er hun ikke avholdskvinne, men drikker bare ved spesielle an-ledninger.

- Fest for meg betyr ikke å drikke alkohol. Jeg har det like bra med en kopp te eller kakao.

Hva ønsker du deg selv til jul da?- Hvis jeg kan bidra til at bare

100 familier ikke drikker på julaf-ten er jeg fornøyd, svarer Koht. Ellers står en forsterket alkohol-debatt høyt på listen.

- Jeg synes det er sykt mye drikking i Norge. Vi må ha mer debatt rundt temaet, og ikke la det bli noe som er forebeholdt de kristne. De får alltid så mye pep-per for sitt strenge syn på alko-hol, men noe av det fineste med kristne er nettopp denne delen av nestekjærligheten, sier Koht.

Hun etterlyser flere som eng-asjerer seg.

- Jeg skjønner ikke at det er tøft å bli full, og at dette er akseptert. Man burde prøvd ut en alkoholfri helg i Oslo, så ville nok politiet blitt arbeidsledig, flirer Koht. e

Programleder og komiker, Christine koht (39), vil det beste for barna og mener foreldre og andre voksne bør la være å drikke alkohol på julaften. FOtO: BjArNE BArE, IkkE StIkkA

Barns tanker ...Nina B. Olson, er svanger med boken; ”Barns tanker om alkohol,” - en bok med barnesitater knyttet til temaet; alkohol. Hun har samlet hundrevis av tankevekkende og morsomme barnesitater som skal redigeres og bli til bok.

spørsmålet, - de er så kreative i sine forslag, avslutter Nina.

”Man kan si til foreldrene at det ikke er så lurt å drikke så mye øl fordi man kan få vondt i magen og hull i tenna.” (jente 8 år)

”De voksne burde drikke noe som ligner litt på øl, men som ikke er det samme.” (jente 7 år)

Nina har også illustrert boka som planlegges gitt ut over nyttår. Øns-ker du mer informasjon, tar du kon-takt med Blå Kors på tlf 22032740.

TEKST: Vidar SoLSViK

-Har noe overrasket deg?- At så mange vet så mye

om alkohol. Jeg er overrasket over hvor mye barn oppfatter – kanskje mer enn de voksne tror?

”De voksne drikker mest om kveldene når barna ligger og so-ver. Men jeg vet når de voksne har drukket, for jeg ser alltid der pan-teflaskene er.” (jente 8 år)

- Det er også interessant å legge merke til hvordan barn relaterer drikkemønster til for eksempel

kjønnsroller, sier hun.”Menn drikker øl fordi de ser på fotball.

Damer ser på jentefilmer.” (Gutt 7 år)

- Hvordan har arbeidet med denne boka påvirket deg?- Jeg har blitt mer bevisst på at barn bør tas hensyn til. Dersom voksne som leser boka blir mer bevisste, har jeg klart å formidle et viktig budskap fra barna.

- Har du noen gode råd i forbin-delse med julen?- Vi kan la barna svare på dette

TEKST: FrEdriK JoHnSEn

Å bestemme seg for å ha en al-koholfri julefeiring er en be-

slutning som kan komme i konflikt med det mange ser på som tradis-joner. Mange vil hevde at juleøl og akevitt hører sammen med ribbe. Med barn tilstede under julemidda-gen er det derimot viktig å tenke på hvor lite alkohol som skal til før man endrer seg. Dessuten oppfatter barn endringer i atferd langt raskere enn voksne.

- Når barn ser voksne endre sin adferd gjør det et enormt inntrykk. Det som vi voksne kanskje oppfat-ter som morsomt og underholdende kan oppfattes som skremmende for

barn, og de blir usikre på hvordan de skal forholde seg. Barn blir tryg-ge av forutsigbarhet, og liker ikke usikkerhetsmomenter, sier samlivs-rådgiver og familieterapeut Solveig E. Vennesland, som blant annet er kjent fra God Morgen, Norge på TV2.

Vertskapet har ansvarProblemet mange støter på er at en alkoholfri julefeiring går på bekost-ning av innarbeidede juletradisjoner. Hvem skal passe på at julefeiringen faktisk blir alkoholfri, og hvordan forholder man seg til de som føler at alkohol er en viktig del av middagen?

- Det er vertskapet og ikke gjeste-ne som er ansvarlig for reglene rundt julefeiringen. Det er viktig å ta tak og

flagge tydelig på forhånd at det ikke vil bli servert alkohol. Ikke ta det opp på selve julaften, da er det for sent. Så kan de som absolutt må ha akevitt finne andre muligheter, sier Ven-nesland.

Øker spenningsnivåetFamilieterapeuten understreker også at alkohol ofte er det som skal til for at skjulte konflikter kan slå ut i full blomst.

- Alkohol høyner konfliktnivået, og spenningsfylte forhold risikerer å kommer til overflaten. Ved å kutte alkoholen kan man i det minste redu-sere faren for fyll og spetakkel, og få en tryggere og mer forutsigbar julefeiring for barna, avslutter Vennesland.

Når gjesten er tørstHva gjør du hvis svigermor som kommer til ju-lemiddagen er tørrlagt alkoholiker? Blir en on-kel ubehagelig etter et par glass? For mange skaper dette vanskelige dilemmaer i en travel julefeiring.

FOtO: ELLEN jArLINina B. Olson, Forfatter.

Solveig E. Vennesland, kjent fra ”God Morgen Norge” tV 2.

annonseinnstikk 1�

Ditt eget forhold til alkohol er avgjørende for barnet.

Visste

du det?


-Innvandrere reagerer på norsk drikkekultur og ser på jule-

bordssesongen som en slags russe-tid for voksne, forklarer Jon Håkon Schultz, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitet i Oslo.

38-åringen har akkurat disputert med sin doktoravhandling om inn-vandrerungdoms bruk av alkohol og narkotika hvor han har inter-vjuet 41 innvandrerungdommer og 12 norske ungdommer mellom

Gruer seg til julebordetMange innvandrere gruer seg til jul og må finne på gode grunner til ikke å være med på julebordet. Hvordan er det egentlig fatt med norske juletradisjoner?

ingen vil jo ødelegge julebordet. Innvandrere må derfor komme opp med gode grunner for ikke å drikke så de ikke blir sett rart på, forklarer Schultz.

For innvandrere så handler det å drikke alkohol om hvor norsk du ønsker å bli, ifølge Schultz. Skal du ha norske venner må du drik-ke. Dette løser mange ved å sitte og drikke av samme ølflaske hele kvelden.

Pølser og ølJulebordssesongen kan være ekstra problematisk, og Schultz mener vi nordmenn må bli flinkere til å til-rettelegge for de som ikke ønsker å drikke.

- En av mine informanter for-talte at han hadde blitt servert pølsegryte og øl på sitt første jule-bord med jobben. Dette er direkte ekskluderende, og vi må bli mye flinkere til å gjøre tilpasninger, forklarer Schultz.

Forskeren er klar i sin oppford-ring om at vi skylder innvandrere å forstå hvorfor de ikke drikker, akkurat som de må få vite hvorfor nordmenn ofte inkluderer ølflaska i sosiale sammenhenger.

- Det handler om å leve sam-men og forstå hverandre. I jula glemmer vi ofte takt og tone og forutsetter at alle deltar på ju-lefylla. Vi må få mer empati, ta hensyn og vise vanlig høflighet. e

FOtO: CArOLINE rEINSkOU


-Dette er en tid hvor man skal ta mer vare på ungene og

de eldre. Vi som foreldre har an-svaret for å skape en stemning som gleder barna, sier Sharif bestemt.

Selv feirer de med kalkun og pa-kistansk mat, men verken alkohol eller juletre er å finne hjemme hos

-Ta vare på barnadekkonge og tre- barnspappa, Tommy Sharif (30), mener det er foreldre som har ansvaret for å skape en trygg og god stemn-ing for barna i julen.

16 og 19 år. Schultz synes det har vært veldig interessant å lære om hvordan innvandrere ser på nord-menns alkoholbruk.

- Å snakke med innvandrere blir som å sette opp et speil overfor vår egen kultur, forklarer Schultz og innrømmer at han har fått et litt annet perspektiv på vår egen drik-kekultur.

Mange innvandrere stiller seg for eksempel undrende til at alko-hol er så sterkt knyttet til norske juletradisjoner, og prøver å forstå hvorfor.

- Noen har reflektert over om det kan ha noe å gjøre med at nord-menn er så stive og rare, forteller Schultz og humrer.

UnnskyldningerBlant innvandrerne han har snak-ket med er det å drikke forbundet med synd og skam. Men drikke-presset ligger over dem til en hver tid og blir ekstra trykkende i rus-setiden eller rundt juletider. Det ender med at mange gruer seg til julebordet.

- Mange nordmenn er av den oppfatning at hvis man ikke drik-ker så blir man en festbrems, og

familien Sharif. - Jeg er alltid julenisse. Det blir

liksom så naturlig ettersom ”pap-pa” alltid er på jobb likevel så stil-ler ikke ungene noen spørsmål ved hvor jeg er, forklarer han.

Pass på mengden Sharif mener at problemet rundt barn som påvirkes av voksnes alko-holforbruk ikke bare er et problem som gjelder i jula, og at vi selv er ansvarlige for å begrense inntaket.

- Ingen religion sier at man skal drikke seg full på julaften, ingen tra-disjon sier det heller. Men man treng-er jo ikke å kutte ut alkoholen helt hvis dette er del av ens egne juletra-disjoner, kun være obs på hvor mye man kjøper inn så det ikke blir fris-tende å drikke for mye, oppfordrer Sharif.

Gøy på julebordSharif synes ikke norske juletradisjo-ner er problematiske, og synes det er feil av innvandrere å avstå fra julebor-det bare fordi det nytes alkohol der.

- Man kan ha det like gøy på ju-lebord uten å være brisen, og jeg er uenig i at nordmenn ikke tilret-telegger godt nok for innvandrere. Vi legger selv opp løpet som vi vil, og da blir det feil å sitte med en tanke om å ikke ta del i julebordet pga mulig fyll og fanteri. Det er jo ikke mange ganger hvor alle kol-legaene er samlet på denne måten, forklarer Sharif. e

jon håkon Schultz, Forsker.

Dekkongen tommy Sharif.FOtO: MAGNUS StOkkE

1�annonseinnstikk

Piken med de ekstra lange fyrstikkene(FRITT ETTER HC ANDERSENS EVENTYR)

Det var gruelig kaldt denne mørke kvelden. Så var det da også årets siste kveld. Gjennom ga-tene vandret en liten pike med fillete klær. Hun hadde ikke råd til bedre. I hånden holdt hun en bunt med ekstra lange fyrstikker.

Hun satt seg inne i et lite smug, der vinden ikke var så ille. Den lille piken frøs likevel. Hvor godt ville det ikke vært å ha varmet seg med en av fyrstikkene! Men hun skulle jo egentlig selge dem.

Så kaldt var det at gatene var tomme. Hun fikk ikke solgt noen uansett. Hun tenkte at å tenne på én eneste fyrstikk, kunne ikke være så galt. Bare én eneste.

Raskt trakk hun ut en av fyrstikkene. Ritsj! Flammen lyste opp. Ååh, som den varmet de kalde fingrene. Varmen spredte seg gjennom hele kroppen, mens jenta stirret på den bren-nende fyrstikken. Den brant og brant. Kin-nene, ansiktet, ja til og med tærne fikk varmen tilbake. Og fyrstikken brant og brant.

Til slutt frøs hun ikke lenger. Fyrstikken brant fremde les. Hun blåste den ut – akkurat i det en glad og vakker gutt passerte.

Gutten kjøpte alle fyrstikkene hennes. Og med det tente han nok en flamme i dem begge. For se-nere giftet de seg og levde lykkelig alle sine dage.

EKSTRA LANGE FYRSTIKKER

FOtO: CECILIE jørGENSEN


med familien. Men speiderfami-lien er ikke bare ute i romjula.

- Jeg elsker også når vi sitter inne foran peisen om kvelden og pappa leser høyt fra en julebok, forteller tolvåringen. e

jacob og Marielle har bygd snølykt. Snølykt er stemningsfullt og enkelt å lage. Pynter opp på rasteplassen både på dag- og kveldstid. ta med stearinlysstumper, eller fakler og la hele familien forme snøballer og bygge dekorative lykter.

jacob er klar for å sette utfor alene.


-Vi pleier alltid å gå ut å ake. Noen ganger er vi

sammen med andre familier og lager akebakke med fakler langs sidene og et kjempe hopp, fortel-ler Marielle (12).

- Ja, og det blir alltid større og større barn som aker. Til slutt er det de på 42 år som setter i gang så da går det unna, istemmer mamma Ingvild Udahl.

Familien på fire er en ak-tiv speiderfamilie og er derfor opptatt av å være ute så mye som mulig mellom jul og nyttår. De har obligatorisk utetid, og har mange ideer til hva man kan fin-ne på med barna.

Bål er essensieltDet er mye man kan finne på, men det viktigste er å finne noe alle trives

Obligatorisk med utetid i romjulaaking, snøballkrig, popkorn og pølser er faste ingredi-enser i romjula til familien udahl fra nesodden. Til og med de voksne stortrives på ake-brettet.


med og hvor man får tilbrakt tid med familien.

- Når man skal ut på tur for eksempel trenger man ikke å gå så langt, men heller legge det til rette for de minste.

– Bål er fingerregel nummer en. Ta med deg ti kubber og tenn opp!

For de som ikke er like gode til å tenne bål med én fyrstikk er et godt råd å ta med seg avispapir og en gammel lysstump.

Tur mye bedre enn dataspillHvis du trodde at barn liker best å sitte foran dataskjermen, er Marielle et klart eksempel på det motsatte. Hun synes det er mye hyggeligere å gjøre ting sammen


TEKST: MariT Børud KaMarK

-Generelt er det slik at jo mer alkoholholdig drik-

ken er, jo mer kalorier er det i den. Som regel drikker man større mengder av drikkene med mindre alkohol, sier Jeanette Ro-ede, direktør i Grete Roede AS.

Det skal lite alkohol til for å doble kaloriinntaket på en god middag. Drikker man en vel-komstdrink, et par øl og to ake-vitt til maten samt en Cognac til kaffen er man oppe i nesten 1000 kalorier, og det er før maten!

Roede vil på ingen måte ta ju-len fra folk, og understreker at det er mange andre dager i året man kan passe på vekten. Det kan likevel være lurt å ta noen forholdsregler.

- Velg likevel helst drikkene med færrest kalorier, og drikk med måte. Ikke bruk alkohol som tørstedrikk og sørg for at du alltid har vann til maten. Dans og lek mye, da er du ikke bare sosial, men brenner også av julekaloriene.

Flytende kalorier

du blir hva du spiser

heter det. Sant nok,

men du bør også

tenke over hva du

drikker. Julealkoholen

inneholder langt flere

kalorier enn hva de

fleste tror.

Kaloriinnholdet i alkoholholdige drikkevarer

Brennevin 60% (4 cl), 146 kcal Brennevin 40% (4 cl), 94 kcal Likør 35% (5 cl), 155 kcal Rødvin (15 cl), 105 kcal Pils 4,4% (35 cl), 123 kcalRusbrus (35 cl) = 290 kcal

Kilde: Grete Roede AS

••••••

Fakta om promille

Alkohol går særlig raskt over i blodet dersom det er lenge siden du spiste sist og magesekken er tom. Da kan maksimal alkoholkonsentrasjon oppnås 15-30 minutter etter at du har drukket for eksempel et glass vin.

En voksen mann som drikker fem alkoholen-heter ”på styrten” kan for eksempel få 1,5 i promille, men dersom han drikker samme alkoholmengde over flere timer i forbin-delse med et måltid, opp-nås for eksempel bare ca 0,75 i ”topp-promille”.

Alkohol løser seg lett i vann og fordeler seg raskt i vannholdig vev som blod og muskelmasse. Si-den menn oftest har mer muskler og større kropp enn kvinner, vil menn ofte få lavere promille.

1 promille er det samme som 1 gram alkohol per kilo blod.

Som en hovedregel anslår vi at alkoholen forbren-nes med 0,15 promille per time .

Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

•

•

•

•

•

TEKST: aLKoKuTT

I år vil Røde kors, Blå kors, Frel-sesarmeen, Voksne for barn,

Landsforeningen for barneverns-barn, Den norske kirke, Rusfri, Actis og Arbeidernes Edruskaps-forbund sammen med AlkoKutt

Julekampanjen 2006:

Med eller uten?Like sikkert som at ju-len nærmer seg kom-mer oppfordringene om å ta det rolig med alkohol når du er sam-men med barn i julen.

oppfordre til en alkoholfri julaften. Vel vitende om at det kan være mye motstand i vente.

Sammen har de tatt tak i utford-ringen som ligger i å finne et alter-nativ som er trivelig for voksne og som er trygt for barn. Julaften er barnas dag. Spørsmålet organis-asjonene stiller er om voksne som feirer julaften sammen med barn kan tenke seg å prøve en alkoholfri feiring i år. Hvis det i 2006 ble en julaften hvor de fleste barn opp-levde edru voksne ville det vært et viktig signal til den oppvoksne slekt at alkohol ikke er det viktigste for å skape julestemning.

Det er et faktum at alkoholkon-sumet i desember er høyere enn

ellers i året og samvær med barn i jula innebærer ofte alkohol. Julen er en uke hvor familier og ven-ner samles til hyggelig gjensyn og fest,og for mange går det slag i slag. Noen ganger passer det med alko-hol, og noen ganger ikke.

Med annonser og informasjon ønsker organisasjonene å minne om at det som er hyggelig og gode juletradisjoner for voksne ikke all-tid er til barnas beste.

Hvor mange som er sammen med barn på julaften tør ta sjansen på å feire uten alkohol? Det kan være verdt å prøve i år.

Vil du vite mer om julekampanjen gå inn på: www.alkokutt.no e

Gode råd til foreldre

En alkoholfri sone rundt barn og ungdom er et godt prinsipp. Siden de færreste er totalavholdsmen-nesker kan det være lurt å ha noen gode kjøreregler for alkoholbruk når man er sammen med barn og ungdom:

Sørg for å ha flest sammenhenger sammen med barn og ungdom uten alkohol

Finn praktiske løsninger som tar hensyn til barna, de trives best med edru voksne

Vil du drikke når du er sammen med barn, drikk mindre enn du ville ha gjort sammen med voksne

Fyll er uakseptabelt. Å skille mellom beruselse og fyll kan være vanskelig for barn.

Noen velger å la være å drikke i julen mens barna er mindreårige

Du kan ikke vite hvem som sliter med at de drikker for mye. Vær vár overfor andre voksne rundt deg, selv dine venner. Gløgg kan være et godt alternativ til akevitt.

•

•

•

•

•

•


Lise Tørnby, nasjonal koordina-tor Røde Kors-telefonen for

barn og ungdom forteller:

- Barna er som regel sammen med de voksne når det nytes alko-hol og ringer ikke oss der og da. Ofte kontakter de oss i etterkant og forteller hva som har skjedd.

Vis barna respekt i julen

alle barn har rett til å utrykke sin mening og få den respektert, heter det i Fns Barnekonvensjon. i julen er det mange barn som bekymrer seg for rus, men barnas mening blir ikke alltid respektert.

I løpet av fjorårets desember registrerte Røde Kors nærmere 250 samtaler om alkohol og rusbruk. Mange av disse oppringningene kom i julen.

- Jeg tror barn merker veldig stor forskjell på om foreldrene har drukket alkohol eller ikke. Uansett hvordan man vrir og vender på det blir man jo påvirket. Dette handler om hva som står i fokus, sin egen eller barnas julefeiring?

Mange barn er usikre på hva som er riktig, hva som er for mye og hvor grensene går. Flere ønsker støtte på at rusbruken er for høy, og ønsker bekreftelse fra Røde Kors på at det som skjer ikke er riktig.

- Det å leve i familier hvor det er komplisert, enten det er hyppig partnerskifte, eller at mor eller far drikker for mye, gjør noe med trygg-hetsfølelsen for barn. Barna blir ikke lenger i fokus. Jeg synes derfor at det hadde vært strålende om de voksne bestemte seg for en alkoholfri jul. Gi en rusfri julaften som en gave til ungene, oppfordrer hun. e

Lise tørnby, nasjonal koordinator røde kors-telefonen for barn og ungdom.

jeanette roede, Direktør, Grete roede AS.

FOtO: tOrStEIN IhLE

FOtO: tOrStEIN IhLE

1�annonseinnstikk

Det forteller ”Tomas” til Mental Helse Hjelpetelefonen om foreldrenes alkoholbruk i jula. Dessverre er han ikke alene om å lide under voks-nes misbruk. 300 000 barn og unge deler hans skjebne. Hjelpetelefonen 810 30 030 er en landsdekkende og døgnåpen telefon for alle som trenger noen å snakke med. Bak tjenesten står landets største interesseorga-nisasjon innen psykisk helse – Mental Helse.

Alle har en psykisk helse, god eller mindre god. Mental Helse er til for mennesker som ”Thomas” og foreldrene hans. For deg og meg.

Mental Helse har i snart 30 år arbeidet for åpenhet, brukermedvirkning og mot fordommene rundt det å være psykisk syk. Mental Helse har hatt en sterk medlemsvekst de siste årene, og har nesten 10.000 medlemmer, fylkeslag over hele landet og 250 lokallag.

Jul på HjelpetelefonenDet er mange som av ulike år-saker sier at de gruer seg til jul.- Masse følelser og lite kom-munikasjon. Mange har forventninger som de innerst inne vet ikke blir innfridd, sier Børre, en av telefon- vaktene på Hjelpetelefonen. I hele 2006 vil Hjelpetelefo-nen svare på rundt 57.000

Mange bekymrede unge tar kontakt i Jula- Da jeg var liten, prøvde mamma og pappa å skjerpe seg i jula med alkoholen. Jeg har alltid hatt store forventninger til jula, til lukten av jul… Nå er jeg 19 og bor på hybel. Jeg kan likegodt bli på hybelen jul-aften. For nå er jeg liksom voksen, og de trenger ikke skjerpe seg lenger.

Sitat Hjelpetelefonen:”Jeg orker ikke mer, men klarer ikke å gi slipp på håpet. Det er godt å prate med dere, for dere har tid til meg.”

Sitat Sidetmedord.no:”Tusen takk for at dere brukte tiden på meg, det var forfer-delig godt å skrive og dele dette med noen, spesielt siden jeg kunne være helt ærlig. Det er fryktelig lenge siden sist.”

oppringninger, en økning på nærmere 40 % fra i fjor. De vanligste grunnene til at folk ringer Hjelpetelefonen er be-hov for støtte og motivasjon. Eller de trenger et menneske som lytter og forstår hva en-somhet er. Svært mange sliter med depresjoner og angst, alkohol- eller rusproblemer, samlivsproblemer eller sorg.

Si det med ord- Tusen takk for et tilbud til oss ”stille” skrivende perso-ner, var den første meldingen da Mental Helse startet net-

tjenesten www.sidetmedord.no 15. november. Dette er et nytt tilbud fra Hjelpetelefonen. Mange mennesker synes det er lettere å skrive om det som er vondt og vanskelig, enn å si det høyt i telefonen. Dessu-ten hjelper det å skrive det ned.

I løpet av den første måneden www.sidetmedord.no har vært i gang, har godt og vel 300 skrevet e-postmeldinger til nettsiden. De er sikret å være anonyme, og de får svar innen 48 timer. Noen ganger kan det ta litt lengre tid ved stor trafikk.

sidetmedord.no


TEKST og FoTo: gro aanESEn

Kaffe har i lengre tid vært en trend-drikk. Nordmenn har

blitt store og bevisste konsumenter av spennende kaffedrikker. Dette skyldes nok et stort fokus på kaffens kvaliteter og smakssammenset-ninger. Arve Gulliksen, Markeds-direktør i Pelican Rouge / Café Bar Norge, forteller at andre bransjer har gjort mye med å sy sammen mat og drikke som en helhet og ønsker å gjøre tilsvarende med kaffe.

- Dessverre er vi nok ikke kom-met lengre på dette feltet enn vin-bransjen var på ´70 tallet, men det gir oss et flott potensial og spennende mål å jobbe mot. Vi vil gjerne åpne sinnet til folk om alle mulighetene man har med kaffe. Derfor er f.eks denne julemenyen en glimrende innfallsvinkel. Vi jobber tett med restaurantbran-sjen samt med Norsk kaffeinfor-masjon, og er opptatt av å gi god og riktig opplæring om bruken av kaffe, forteller han.

Gulliksen legger til at gode kaf-febønner og rengjøring av kaffe-maskinen er essensielt for å tilbe-

Sprekt alternativ i – og til julematen

Julen står for døren - enten du sverger til tradisjoner eller ei. gravet laks, svinekam og vaniljeis er kjent mat, men har du smakt den krydret med te eller kaffe?

rede en god kopp kaffe. - For å kunne lage god kaffe

trenger man bra produkter, dvs ferske kaffebønner, og gode kaf-femaskiner. Kaffen må behandles som en ferskvare. For å kunne lage god kaffe må man også ha gode rutiner for tilberedning og rengjøring. Du får ikke god kaffe med en kaffemaskin som ikke er rengjort skikkelig. Dette er en gylden regel, uansett om det er maskinene på en restaurant eller hjemme.

Med stort alvor legger han til: - Jeg sier det på denne måten, - det er kaffen som er sjelen, mens ma-skinen er hjertet.

Kaffe til matenIfølge Gulliksen har Pelican Rouge gjort en del vellykkede samarbeid med Michelin Guide mot aner-kjente restauranter i Europa, hvor de har blandet til spesielle kaffe-bønner slik at de har en tilhørende smak til gourmetmaten.

- Denne type samarbeid er nå i startgropen også for andre typer restauranter, og det er fantastisk spennende. Det er bakgrunnen for

samarbeidet med Brasseriet Mat v/ tidligere landslagskokk Tor Morten Myrseth og daglig leder i Brasseriet mat, Tommy Nilsen. Det er særde-les spennende å kunne jobbe med noen som kan utvide begrepet kaffe i mat, og kaffe til mat”, bedyrer han. - De som lever i den tro at kaffe kun passer til kaker, har ikke fulgt med i tiden.

Det kan vi kjapt si oss enige i. Kaffebarene ligger tett som hagl i hovedstaden, men kaffetrenden har også satt sine spor over det ganske land. Som nevnt bruker kokken Tommy Nilsen sin kunn-skap om- og interesse for kaffe til å lage nye smaksopplevelser av mat. Da han fikk i oppgave å lage utra-disjonell mat med tradisjonelle elementer, visste han øyeblikkelig hva han ville gjøre. Han ville gi oss en overraskelse i form av god smak med kaffe som toneangivende trig-ger til våre smaksløker.

Ny vriMenyen er kjent - og ikke minst kjær for en norsk gane med sans for høytid og snev av tradisjoner. Men, den gode smaken forsterkes

Ordliste om kaffe:TEKST:BARISTA CAROLIN HENEMyR

Espresso: En tilberedningsmetode med en spesialmaskin som ved trykk (9 bar) gir kaffe i koppen. Espressokaffe blandes til av forskjellige typer kaffebønner. Smaken er noe bittersøt med lang et-tersmak. Mengde: 0,3 dl.

Vanlig kaffe: Samme kaffebønnene som espresso, men de er fil-termalt. Smaken er god, men oppleves kanskje litt ”flatere” enn f.eks caffecrême.

Caffecrême: En blanding av mildere brente kaffebønner som gir en litt mildere smak enn espresso. Kaffen er laget i trykk (9 bar) Ideell serveringsmengde er 1,25 dl.

Conpanna: Espresso toppet med lett ristet kremfløte, - som leg-gereg som et tynt lag mellom kaffen og kremen.

Caffe Latte: Espresso og steamet melk i et stort glass. Italiensk frokostdrikk. Tilberedes med mocca-kanne.

Cappuccino: Espresso, steamet melk og skum i tre like deler

Cafè au lait: Fransk variant av caffe latte. Tilberedes av filterkaffe eller presskanne kaffe og varm melk.

Macchiato: Espresso flekket med skum.

Cortado: Espresso og steamet melk i to like deler.

Presskannekaffe: Filterkaffe eller kokemalt kaffe som trekkes i en kaffekanne, formet som kolbe. Bruker du denne type kaffe bør kol-ben skylles med varmt vann før bruk. Filtermalt kaffe bør trekke i 4-5 minutter, mens kokemalt kaffe bør trekke i 6-7 minutter.

ved bruk av kaffe og også litt te. - Rettene er kjent, men med kaffe

som inspirasjon får de nye mulig-heter og blir også mer tidsriktig, sier Tommy.

Laksen er gravet i appelsin- og kanelte, og til denne serveres en sitronmajones i stedet for senneps-saus. Som drikke har Tommy valgt iste av grønn Pelican Rouge te med saft av appelsin og sitron, samt sukker. Svinekammen er marinert med hvitløk og timian og har fått stekeskorpe av en blanding av 4 ty-per pepper og Pelican Rouge 1863 espressobønner, ristet sammen i en panne. Potet- og blomkålpurè og tomatconcasse er nam-nam til-behør. Til denne retten skal man

drikke temperert Pelican Rouge Forte espresso og isvann. Espres-soen forsterker smaken i maten.

Søt avslutningMåltidet slutter imidlertid ikke her. En søt avslutning på et festmåltid, hører selvsagt med. Desserten er cappuccinois med espressosirup med Café Creme laget av Pelican Rouge Bandirante bønner. Alter-nativ drikke kan være kreklingsaft eller tyttebærsaft.

Dette er et måltid som virkelig ap-pellerer til smaksløkene uten at det er fare for promille når man skal kjøre hjem eller når barn er med i selskapet.

Smak selv!

FOtO: GrO AANESEN

1�annonseinnstikk

Dessert:

Vanilje is:1 liter kremfløte1 vanilje stang5 eggeplommer3 dl sukker og 2 ts kanel

Varm fløten forsiktig opp slik at den nesten koker. Visp eggeplommene og sukker til eggedosis. Ha ett par ss av den varme fløten over i eggedosisen, og hell blandingen i en tynn stråle tilbake i fløten, husk å røre hele tiden. Sett kjelen tilbake over svak varme til den tykner. Viktig at den ikke koker, da skiller den seg, avkjøl og tilsett halv parten av sirupen og kanel. Hvis du har en is maskin kjører du blandingen til den har fryst, har du ikke is maskin setter du blandingen i en bolle i fryseren og rører med jevne mellomrom. Jo oftere du rører jo smidigere blir isen. Når isen er fryst helt dekker du bollen med plastikk.

Hovedrett:

Espresso- og pepperbrent svinekam. Serveres med potet og blomkålpure, timian sjy og tomat concasse.

Svinekam og timiansjy:2 kg svinekam10 g rosa, grønn, hvit og sort pepper20 g espresso bønner3 fedd hvitløk1 bunt timian

Ha grønn, rosa, hvit og sort pepper i en tørr panne og brenn dette raskt i ca 1 min. Ha espressobønnene i en panne mot slutten. Når blandingen er avkjølt kjør dette i en mikser.Pakk blandingen, salt, halv bunt timian og hvitløk over svinekammen og stek på cirka 200 grader i 1 1/2 - 2 timer. Ta vare på steikesjyen og ha denne i en kjele med løk og resten av timianen. Reduser til halvparten, da har du en god sjy saus ferdig.

Forrett:

Appelsin og kanelte marinert gravlaks, servert med rosmarin focaccia og sitronmajones.

Gravet laks, 2 sider:2 lakse fileter400 g sukker

Dag 1.Legg laksefiletene på et brett. Ha salt og sukker og dill over filetene.Lag te og ha dette over filetene. Legg filetene oppå hverandre (hode, hale). Legg over plastikk og sett i kjøleskapet over natten.

Dag 2.Snu filetene og ha vesken over filetene, la fisken stå i ca 6 timer. Tørk av filetene som skjæres i tynne skiver.

Rosmarin focaccia:1 l hvetemel1 pose tørrgjør1 ts salt

Bland alt det tørre i en bolle, ha vann og olje i bollen og arbeid deigen sammen.La den heve ca 1 time på et lunt sted. Husk å dekke til (dei-gen skal være litt løs). Etter heving helles deigen på en smurt plate, trykk den ut, dekk med plast og la den etterheve ca 1/2 time. Ha over olje, rosmarinen og grov salt, stek på ca 180 grader i 20 - 25 min.

Sitronmajones:1 eggeplomme2 ss god eddik1 ts Dijon sennep

Bland eggeplommene med eddik, sennep og sitronsaft. Spe forsik-tig med den nøytrale oljen i en tynn stråle. Når blandingen er blitt passe tykk ha i olivenolje pluss salt og pepper.

Iste:1 liter vann

Kok vann og tilsett teen og sukkeret avkjøl i vann bad og hell over i en mugge med is biter.

Potet og blomkål pure:4 store poteter 2 hoder blomkål50 g smør2 dl melkSalt og pepper

Kok potet og blomkål møre, ha dette over i en bolle og miks det med smør og spe med melk. Skal være litt løs. Smak til med salt og pepper.

Tomat concasse:4 tomater1 rødløkLitt fersk basilikum

Ta av stilken på tomatene og lag et kryss på toppen. Kok tomatene i ca 10 sekunder til skallet løsnes. Ha tomatene over i isvann og la dette avkjøles. Ta av skallet og del tomatene i to. Fjern kjernene og hakk tomatene og bland det med finkuttet rødløk og basilikum.

400 g salt3 dl appelsin og kanel te1 bunt dill

Ca 3 1/2 dl vann En håndfull kutte rosmarin1/2 dl oliven olje

2 dl nøytral olje1/2 dl oliven olje1/2 dl sitronsaftSalt og pepper

4 poser grønn te50 gram sukker.

Espresso sirup:2 dl vann2 dl sukker 20 espresso bønnerKokes til den tykner.


Blo

dp

rog

ramN

org

es Rø

de K

ors


For drøyt ti år siden startet Ringi med eplepressing for privatper-

soner. På et seminar traff han restau-ranteier Trond Moi som fikk prø-vesmake produktet. Etter få dager tikket det inn en bestilling fra Mois restaurant, og dermed var det gjort. I år selger Ringi nærmere 75.000 flas-ker med eplemost til restauranter og spesialforretninger på Østlandet.

- Eplemost inneholder verken

alkohol, tilsetningsstoffer eller sukker og passer til de fleste mat-retter og anledninger, sier Ringi.

Smaken avgjøres blant annet av eplesort og værforhold, og i følge Ringi er det like store forventninger til eplesesongen som til vinhøsten.

- I år hadde vi en varm september, og da blir eplene forholdsvis søte. Årgangen 2006 passer derfor godt for de som ikke foretrekker den syr-lige varianten, og er et ypperlig alternativ til julematen, sier Ringi. e

An apple a day ...det er få ting som er like forfriskende som et glass iskald eplemost. Enten det er snakk om velkomstdrink, drikke til maten eller tørste-slukker for barna - eplemost er et sikkerstikk, sier eplebonde Jon østen ringi.

Nordisk smoothie med eplemost

1 eple, i biter og kjernen fjernet 1 pære, i biter 2 plommer, stenen fjernet 1 selleristang 2 dl eplemost 4 svisker

Ha eple, pære, plommer, selleristang, eplemost og svisker i blenderen. Kjør til det blir en jevn masse. Er du glad i selleristang kan du gjerne servere med en i glasset. Du kan også variere med å blande inn litt salvie eller kanel.

(Kilde: www.vg.no)


-I julen er vi mer innendørs, vi har gjerne festlige lag, tenner

levende lys og lager god mat. Ofte er det alkohol involvert, og noen av disse sammenkomstene en-der dessverre i brann, sier Håvard Kleppe, informasjonsrådgiver i Brannvernforeningen.

Han viser til at antall boligbran-ner tredobles i desember i forhold til gjennomsnittet i resten av året.

- I mange av de typiske jule-brannene har man for eksempel sovnet på sofaen eller lagt seg uten å huske på stearinlysene som fort-satt brenner i stuen. I andre tilfeller har man glemt å slå av stekeovnen. Vi blir rett og slett litt mindre for-siktig når vi feirer jul, sier Kleppe.

Det er en kjensgjerning at al-koholen sløver sansene. Med små

Tenk sikkerhet

Levende lys, flittig stekeovnsbruk og høyt alkoholinntak er hovedårsakene til julemånedens mange branner. Tenk derfor på sikkerheten og ta forholdsregler.

Sikkerhetsregler for bruk av levende lys:

Forlat aldri rom med levende lys! Pass også på at du ikke sovn-er fra levende lys. Ved festlige anledninger der det nytes alko-hol, sørg for at minst én person holder seg edru nok til å huske å slokke lysene når festen er over Plasser aldri lys i nærheten av trekk, for eksempel dører og vin-duer. Pass på at levende lys ikke kommer i nærheten av ting som kan brenne. Sørg for at levende lys står stødig. Bruk aldri brennbare lysestaker og brennbare lysmansjetter.

Kilde: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap

•

•

•

••

dene fordi det er der folk i økende grad befinner seg, spesielt i ferier og høytider.

Flere utendørsaktiviteter: Større risikoPå hytta er som regel folk også mer aktive. Med ski og akebrett utsetter man seg for større skaderisiko, og er det alkohol involvert blir man i tillegg mindre varsom.

- Jo mer alkoholpåvirket man er, desto mindre er man i stand til å ta vare på seg og sine. I alkohol-påvirket tilstand kontrollerer man dessuten aktivitetene sine svært dårlig, mister lett hemninger og blir lett ukritisk oppfinnsom, sier Mellesmo.

Han viser til skrekkeksempler der voksne aker på plastsekker i mørklagte alpinbakker nattestid.

Ta ansvarRådet er derfor enkelt: - Nyt alkohol med varsomhet, og vit når du skal stoppe. Enhver har ansvar for å opprettholde nød-vendig grad av mestring, og husk at mestringen svekkes allerede etter det første glasset. Ansvars-oppgaver og alkohol hører ikke sammen – i tillegg skal rollemo-dellen som ”voksen” ivaretas med innsikt og kløkt. e

barn og levende lys i huset burde reaksjonsevnen være på topp. Dessverre er det altså motsatt. Mange tenker ikke over at en fuktig kveld kan ende med katastrofe der-som man ikke tar hensyn til brann-sikkerheten. Det gjelder derfor å ta sine forholdsregler.

- Pass på stearinlys og følg med på komfyren. Det er de to viktigste brannkildene i julen, sier han.

Mange nordmenn velger å feire julen på hytta. Mengder av snø og mange mil til nærmeste tettsted gir høytiden den perfekte innram-mingen– eller?

Har du tenkt over hva du gjør hvis du eller dine nærmeste blir syk på hytta, og er langt fra lege? Kanskje har du funnet frem te-lefonnummeret til nærmeste le-gevakt, men har du tenkt over at du må være i stand til å ta ansvar og kjøre bil?

- Befinner man seg på hytte eller andre steder langt vekk fra folk bør man som en sikkerhetsregel være svært måteholden med alkohol. Hvis man i tillegg har ansvar for andre enn seg selv, og spesielt barn, bør man være avholden, sier Sin-dre Mellesmo, sjefslege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Luftambulansen erfarer flere ut-rykninger til de typiske hytteområ-

1�annonseinnstikk

Fairtrade Max Havelaar Norge Tlf: 23 01 03 30 www.fairtradenorge.no

Om julenissen faktisk finnes, vites ikke med sikkerhet. Det vi derimot vet, er at hver gang du kjøper et produkt merket Fairtrade,

bidrar du til at bønder i fattige land får en rettferdig pris for varene sine. Dette gjør at de kan forsørge seg selv og sin familie

uten å være avhengige av bistand. Slik kan både små og store helter bidra til å redde verden. Se derfor etter Fairtrade-merket

neste gang du er i butikken. God jul!

sup

ertanker

ill: geir m

oen

annonseinnstikk �0

annonseinnstikk desember 2006 - utgitt av blåkors og alkokutt...

Documents