arbeidsmarkedet og innvandring tre hovedtemaer i samfunnsøkonomisk analyse:
DESCRIPTION
Arbeidsmarkedet og innvandring Tre hovedtemaer i samfunnsøkonomisk analyse: 1) Hva påvirker flyttestrømmene mellom land ? Effekter av inn (ut) vandring i mottaker (sender) landets arbeidsmarkeder - og på velferdsutviklingen mer generelt - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Arbeidsmarkedet og innvandring
Tre hovedtemaer i samfunnsøkonomisk analyse:
1) Hva påvirker flyttestrømmene mellom land ?
2) Effekter av inn (ut) vandring i mottaker (sender) landets arbeidsmarkeder - og på velferdsutviklingen mer generelt
3) Integrering av innvandrere i mottakerlandenes arbeidsmarkeder
Utenlandsfødte som prosent av totalbefolkningen – i noen OECD land
1 9 9 5 1 9 9 6 1 9 9 7 1 9 9 8 1 9 9 9 2 0 0 0 2 0 0 1 2 0 0 2 2 0 0 3 2 0 0 4 2 0 0 5 2 0 0 6
Norge 5 .5 5 .6 5 .8 6 ..1 6 .5 6 .8 6 .9 7 .3 7 .6 7 .8 8 .2 8 .7 Danmark 4 .8 5 .1 5 .2 5 .4 5 .6 5 8 6 .0 6 2 6 .3 6 .3 6 .5 6 .6 Sverige 1 0 .5 1 0 .7 1 0 .8 11 .0 11 .8 11 .3 11 .5 11 .8 1 2 .0 1 2 .2 1 2 .4 1 2 .9 Finland 2.0 2 .1 2 .3 2 .4 2 .5 2 .6 2 .7 2 .8 2 .9 3 .2 3 .4 3 .6
Vest Europa ellers
Belgia 9 .7 9 .8 9 .9 10.0 10.2 1 0 .3 1 0 .8 11 .1 11 .4 11.7 12.1 12.5
Tyskland 11 .5 11 .9 1 2 .1 1 2 .2 1 2 .4 1 2 .5 1 2 .6 1 2 .8 1 2 .9 Irland 6 .9 7 .4 7 .8 8 .2 8 .7 9 .3 1 0 .0 10.5 11 .0 1 2 .7 1 4 .4 Nederland 9 .1 9 .2 9 .4 9 .6 9 .8 1 0 .1 1 0 .4 1 0 .6 1 0 .7 1 0 .6 1 0 .6 1 0 .6 Portugal 5 .4 5 .4 5 .3 5 .1 5 .1 5 .1 6 .3 6 .7 6 .7 6 .7 6 .3 6 .1 Sveits 2 1 .4 2 1 .3 2 1 .3 2 1 .4 2 1 6 2 1 .9 2 2 3 2 2 .8 2 3 .1 2 3 .5 2 3 .8 2 4 .1 Østerrike 11 .2 1 0 .9 1 0 .5 11 .1 1 0 .8 11 .4 1 3 .0 1 3 .5 1 4 .1 UK 6 .9 7 .1 7 .2 7 .4 7 .6 7 .9 8 .2 8 .6 8 .9 9 .3 9 .7 1 0 .1
OECD ellers USA 9 .3 10.3 10.7 10.8 106 11.0 11 .3 1 2 .3 1 2 .6 1 2 .8 1 2 .9 1 3 .0
Australia 2 3 .0 2 3 .3 2 3 .3 2 3 .2 2 3 .1 2 3 .0 2 3 .1 2 3 .2 2 2 .8 2 3 .6 2 3 .8 2 4 .1
Forskjellige typer innvandring
Det skilles mellom ulike grupper av innvandrere ut i fra hovedmotivet for migrasjonen:
Arbeidsinnvandrere: hovedmotivet - å bedre arbeidsmarkedssituasjonen, øke sysselsettingssannsyneligheten og/ eller lønnsnivået
Flyktninger/asyl innvandring: hovedmotivet - beskyttelseFamilieinnvandring: hovedmotivet – giftemål eller annen gjenforening med familie
Sett med arbeidsmarkedsøkonomens briller? - er innvandrere først og fremst produksjonsfaktorer – innvandring øker
tilbudet av arbeidskraft
Men motivasjon kan påvirke sammensetningen av innvandrergruppene med hensyn til egenskaper av betydning for deres produktivitet og tilpasning i arbeidsmarkedet.
Tema 1:
Hva påvirker flyttestrømmene m.h.t. retning,
nivå og sammensetning
Arbeidsmarkedsøkonomer har fokus på økonomisk motivert migrasjon
Flyttebeslutningen
r1nadFlyttekost
hjemlandinntektForventetedmotagerlaninntektForventeta
Den enkle økonomiske modellen for arbeidsmigrasjon:
Flytting er en investering.
Invester når avkastningen av flytteprosjektet er positiv, altså når,
Forventete inntekt: P(Jobb)∙W, P(jobb)= sannsynligheten for å få jobb, W= lønn hvis jobb
Flyttekostnader Reise- og etableringsutgifter
a er avkastning av flytteprosjektet og r er avkastningen av å investere i andre typer prosjekter - produksjonskapital
Flyttebeslutningen – kompliserende/utfyllende momenter
- Store institusjonelle hindringer for bevegelser av arbeidskraft mellom land: ønsket om å flytte må kombineres med mulighet
- Velferdsmagneter - andre økonomiske gevinster enn høyere lønn
- Sterke hjemlandspreferanser – store psykiske og sosiale kostnadder
- Beslutningstakerne har store informasjonsproblemer
- Kjedemigrasjon
- Beslutningstakerne har risikoaversjon
- Ofte ikke individuelle aktører som beslutter, men grupper/familier
Norsk arbeidsinnvandringspolitikk – i etterkrigstiden
-Felles arbeidsmarked med de andre nordiske landene fra 1954
-Fram til 1975 relativt svake restriksjoner på arbeidsgiveres mulighet for å rekkerutere arbeidskraft fra land utenfor Norden.
-I 1975 ”innvandringsstopp”: Krav at arbeidskraften ikke skulle være tilgjengelig i det norske arbeidsmarkedet. Dette medførte slutt på arbeidsmotivert innvandring av lavt kvalifiserte fra land utenfor Norden.
-I 1994 innføres felles arbeidsmarked med de daværende EU og EØS landene
-I 2002 innføres det kvoter for innvandring fra land utenfor EØS området. Krav om fagutdanning eller høyere utdanning.
-I 2004 utvides EØS –arbeidsmarkedet (med visse begrensninger) til å omfatte 10 nye EU land – hvorav 8 er betydelig fattigere land i Øst og Sentral Europa.
- I 2007 blir Romania og Bulgaria med i EØS – arbeidsmarkedet (med begrensninger)
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Canada Storbritannia Frankrike Nederland
0
20000
40000
60000
80000
100000
120000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
EU-8 Totalt
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
4000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Bulgaria Romania
Arbeidstillatelser innvilget av UDI etter søkerens statsborgerskap
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Russland Kina India Filippinene Brasil
Land A
Land B:Skandinavia
A
f(Inntekt)
Land C: USA
B A C Inntekt
Hvem flytter hvor ?
Inntektsfordeling og flyttestrømmer fra fattige til rike land
rnadFlyttekost
inntektinntekt ACellerB
1
Flytter hvis:
Tema 2:
Effekter av inn(ut)vandring på lønn, sysselsetting, velferd i mottager(sender) og sender land
- Hvem vinner og hvem taper?
Effekter av inn (ut) vandring
Innvandring betyr altså et positivt skift i tilbud av arbeid og (som oftest) endring i arbeidsstyrkens kompetansemessige – og geografiske sammensetning
Det er dette vi (økonomene) analyserer effektene av:
Hva ser vi effektene på ? Fokuserer på to hovedtemaer - Hvordan lønns- og sysselsettingsutviklingen i den opprinnelige befolkningen påvirkes via tilpasningsmekanismene i arbeidsmarkedet- Hvordan skattebyrden påvirkes
Kort oppsummert: Befolkningens økonomiske velferden før og etter skatt
Lønn
L
w1
E= pFfL
T1T2 T2T1
w2
E= pRhL
Flyttestrøm
w2
w1
Lønn, inntekt og sysselsetting - før og etter ut (inn) vandring -i sender og mottakerlandene
Modell I: En type arbeidskraft (L), et rikt (høy produktivt) og et fattig (lav produktivt) land
Makro produktfunksjoner i: Rikt land QR=h(L), Fattig land: QF=f(L)
Lønnsfastsettelse ved markedslikevekt til full sysselsetting. Produsentene tilpasser seg som profittmaksimerende, PK-ere. Dette gir 1.o.b: Rikt land: pRhL=wR, Fattig land: pFfL=wF , LT=LE i begge land
Resultat: Lønnsutjevning mellom land og høyere produktivitet i verdensøkonomien
Lønn
L
T1T2 T2T1
Hvem vinner og hvem taper på migrasjonen ?
Vinnere: Kapitaleiere i rike land får [fgjh], Arbeiderne i fattige land får [abdc], Emigrantene får [ijmn]-[dekl] Tapere: Kapitaleiere i fattige land mister [abec], arbeiderne i rike land mister [fgih]
Migrasjonsoverskuddet i innvandringslandet: gji
a b
c d e
f g
h i j
kl mn
Flyttestrøm
w2 w2
w1
w1
E= pFfL
E= pRhL
Migrasjonsoverskuddet (MO) i innvandringslandet
Produktfunksjon i innvandringslandet:Befolkningen i innvandringslandet eier kapitalenBedriftene er pm og pk i produkt -og arbeidsmarkedet
(1) Q=f(L) , fL , fLL <0, L = N+M, N = lokal befolkning, M= innvandrere,K (kapital) er gitt (kort sikt)
Bedriftenes tilpasning i to situasjoner: i) M=0: f’(N)=w1 og ii) M>0, f’(N+M)=w2
De lokale arbeidernes underskudd : [f’(N+M)- f’(N)]NDe lokale kapitalistenes overskudd: f(N+M)- f’(N+M)[N+M] –[ f(N)- f’(N)N]
MO= f(N+M)- f(N)- f’(N+M)M,
M)MN(fdM
dMO ''
EFFEKT AV INNVANDRING FOR DEN LOKALE BEFOLKNINGEN I INNVANDRINGSLANDET
Modell II: Skatt på arbeidsinntekt i innvandringslandet, en type arbeidskraft (L) og full sysselsetting
Produktfunksjon i innvandringslandet:(1) Q=h(K,L) , L = N+M, N = lokal befolkning, M= innvandrere, hK, hL, hKL>0, hKK ,hLL <0
Markedslikevekt:(2) r= hK(K,L), w= hL(K,L), r= markedsrenta, w=lønn, produktpris=1
Skattesystemet:(3) S=twL, b=S/T, S er totalt skattebeløp, T er antall trygdede i befolkningen.
Antar: Alle trygdede er innfødte, alle innvandrere jobber, b er gitt fra politikerne, lokale eier all kapital
Inntekten til den lokale befolkningen:(4) QB=rK+(1-t)wN+bT
Inntektsendring for de lokale ved innvandring på kort sikt, dK=0, dr>0
(5)
Inntektsendring for de lokale ved innvandring på lang sikt, dr=0, dK>0
(6)
L
NwtNhKhwN
dM
dtN
dM
dw)t1(K
dM
dr
dM
dQLLKL
B
L
NwtN
h
hh
h
hr
wNdM
dtN
dM
dw)t1(
dM
dKr
dM
dQ
KK
2LK
LLKK
KL
B
Inntekt og inntektsfordeling i innvandringslandet før innvandring
E= hL(K,L),
Kapitaleiere: rK
Arbeidstakere: (1-t)wL
Trygdete: bT
Lønn
w1
T1
L
tw1
Inntekt og inntektsfordeling i innvandringslandet etter innvandring – på kort og lang sikt
w1
w2
t1w1
t2w2 E= hL(K=K0,L),
K+, L-K+
L+
bT
E= hL(K1,L),
T1 T2