sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria

Årgang 65 - september 2013

Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel

Den 26. mars 1979 ble en histo-risk avtale mellom landene Israel og Egypt undertegnet foran det Hvite Hus i Washing-ton, USA. President Anwar Sadat og statsminister Mechahim Begin undertegnet dokumentet på veg-ne av sine respektive land. Selv-sagt var det også en fjær i hatten for USAs president Jimmy Carter. Avtalen ledet jo også til at Sadat og Begin ble tildelt fredsprisen allerede i 1978. Konsekvensene Med tanke pa at disse landene had-de vært i krig med hverandre helt siden 1948, var det en fredsavtale med kolossale konsekvenser. Israel skulle trekke seg ut av hele Sinai omra det. Under den tiden som de hadde hatt kontroll over Sinai, var det i tillegg til jødiske bosetninger ogsa satt i gang olje og gassutvin-ning. Alt dette overlot Israel til Egypt. Det paradoksale var at en god del av flere tusen bosettere ble anbefalt av sine myndigheter a flytte til Gaza. For disse var det derfor en katast-rofe da statsminister Ariel Sharon nok en gang kastet dem utav et om-ra de som de hadde bygget opp fra bunnen. Man kan forsta at de mistet all tillit og respekt for de politiske myndighetene og politiske krum-spring. Pa den positive vektska len for Israel var selvsagt avtalen om at Sinai halvøyen skulle demilitarise-res. Det skulle kun sta symbolske og mindre enheter av egyptiske militære, samt alminnelig ordens-politi. Bærebjelke Fredsavtalen med Egypt har vær en hovedbjelke i Israels sikkerhet. Det a vite at de har fred langs den lange

Stiftelsen Beit Betania, Org. Nr. 885825702, Boks 70, 1416 Oppega rd Sjibbolet utkommer fire ganger pr. a r - og er gratis til alle Ansvarlig redaktør: Tore Lie, tel: 6918 8100 mobil: 9132 4780 E-post: redaksjonen@sjibbolet.no Websider: www.sjibbolet.no Postadresse: Boks 4, 1761 Halden. Trykk: Scanner Grafisk AS

Medredaktør: Torolf Karlsen, tel. 9969 7543 E-post: torolfka@getmail.no Reidar Rambøl, webansvarlig, E-post: reidar.rambol @by.oslo.kommune.no Bestilling og adresseendring: Tore Lie, Boks 4, 1761 Halden Tlf. 9132 4780 / 6918 8100 E-post: redaksjonen@sjibbolet.no Ada Lislegaard, tekst/korrektur tel. 3212 0149 Innhold: s. 2-3 Leder v/ Tore Lie s. 4 Byen Ma’ale Adumim s. 5 Reiser til Israel s. 6-7 Dan Johansson s. 8-10 Tilbakeblikk pa stevnet s. 11 Harmageddon s. 12-14 Intervjuet s. 15 Midtøsten i fokus s. 16 Israel i historiens lys s.17 Israels peneste hekk s. 18-19 Eretz Israel - Jerusalem s. 20-21 Kristi domstol i NT s. 22-23 Analyse Midtøsten s. 24 Formannen har ordet

2 Redaktørens side

Forsidebilde: Denne skulpturen står ved oppkjørselen til byen Ma'ale Adumim Foto: Tore Lie

Tamarod, en gressrotbevegelse

grensen har vært av en uvurderlig betydning. I de senere a rene, har dessverre urolighetene i Egypt ført til at islamistiske terrorgrupper har fa tt mer eller mindre fritt spillerom. Det har ogsa ført til en omfattende transitt av arbeidssøkende afrika-nere i tusenvis som ma betale blod-penger for a slippe igjennom beduinkontrollerte omra der. Den store smuglertrafikken gjennom tunneler fra Egypts grense mot Ga-za er velkjent og velorganisert. De nye militære makthavere i Kairo har ovenfor Israel klart sagt at de kan ikke ha denne tilstanden av anarki i Sinai og fa tt tillatelse til a ga inn med større militære styrker for a ta grep om situasjonen. Millioner av underskrifter Under den stadig mere betente si-tuasjonen i Egypt har det grodd frem en gressrotbevegelse som kaller seg Tamarot. Det betyr kort og godt opprør. Dette er unge, mo-derne egyptere som ved hjelp av sosiale media som Twitter og Facebook mobiliserte nærmere 22 millioner underskrifter der de forlangte at den valgte president Morsi skulle ga av. Det var denne bevegelsen som gav de militære

Av Tore Lie, redaktør

Tore Lie, redaktør

mandat fra folket til a avsette Mor-si. Tamarot har foreløpig ikke blitt et politisk parti, men den er blitt en politisk maktfaktor i kraft av sin størrelse. De sta r imot en Muslimsk Broderskap og er i sa ma te en mot-vekt til islamisering av Egypt. Ta-marot er stadig pa TV og dens lede-re er i dialog med de militære lede-re. Slik sett passer de inn som ha nd i hanske. Avtalen med Israel Det er derfor med uro det kom mel-ding om at Tamarot vil ha en revur-dering av fredsavtalen med Israel. Foreløpig har ikke dette blitt mere utdypet, men det er liten tvil om at dette vil skape bekymring i regje-ringskontorene i Jerusalem. Det er ille nok at det er borgerkrig pa Israels nordgrense mot Syria, nummeret inntil borgerkrig ogsa i Libanon. Uro er ogsa rapportert i Jordan og situasjonen i Egypt kjen-ner jo alle til. I den lille enklaven Gaza er man alltid pa ta hev. Israel trenger egentlig ikke mere uro enn det som er der i dag. Samtidig skulle man tro at Egypt ogsa er interessert i at det er stabile og et forutsigbart forhold til sin sterke nabo i nordøst. Vi tror at om ikke noe helt uventet inntreffer, vil israelerne fortsatt kunne regne med Egypt vil respektere den inn-ga tte avtale en vakker va rdag i slut-ten av mars 1979.

3 Redaktørens side

NORSKE PINSEVENNERS ARBEID I ISRAEL - NPAI LU for Israel under PYM: Evangeliesalen-Berøa, Oslo Filadelfia, Hamar Betania, Haukanes Betania, Mjøndalen Tabernaklet, Haugesund Filadelfia, Hønefoss Tabernaklet, Skien Filadelfia, Drammen Leder LU Israel: Birger Ha vik e-post: birger.havik@hsh.no tlf. 52712422 / 99417645 Komiteen for frivillige tjenester - KomFrit: Per Nilsen 69196847 Ka re Warud 48151353 Alle gaver kan sendes til NPAI v/ Reidun Warud Postboks 250, 3054 Krokstadelva Gironr.: 0534 5211529 NPAI støtter Israel i disse grunnleggende forhold : 1. Israel har en historisk, politisk og bibelsk rett til eget hjemland innenfor trygge og anerkjente grenser. 2. Israel har rett til å forsvare sitt lands territorium, også mot terror-angrep fra indre og ytre fiender. 3. NPAI støtter ikke opprettelsen av såkalt palestinsk stat i de selv-styrte områdene. 4. Jerusalem er den udelelige hovedstad i staten Israel. 5. Det har aldri i historien vært et palestinskarabisk land i dette om-rådet. Vi finner det uakseptabelt at Israel skal tvinges til å avstå land-områder til dette formålet. 6. NPAI vil støtte prosjekt hvor vi kan vise Jesu nestekjærlighet, en-ten det gjelder mot jøder eller ara-bere. 7. NPAI tror med bakgrunn i Guds ord at jødene har en særskilt plass i Guds frelsesplan, og at vår Frelser Jesus Kristus er jødenes Messias.

Begin, Carter og Sadat ved undertegning av fredsavtalen mellom Israel og Egypt 1979

Mens jeg holdt pa a beise bærebjel-kene til baldakinen som er bygget ved inngangspartiet til volontørlei-ligheten, ble jeg plutselig oppmerk-som pa at en due sa ned pa meg. Ved nærmere ettersyn viste det seg at den satt og ruget pa noen sma egg. Her hadde vi va rt eget due par som hadde bygget rede over døren, til-synelatende svært tilfreds med denne plass da katter og andre dyr ikke kunne komme ditt. Mitt nær-vær var nok et forstyrrende ele-ment i den dues hybeltilværelse. Etter at jeg var ferdig med a beise i nærheten av redet, hoppet duemo-ren like sa godt ned pa bakken og spankulerte uta lmodig rundt, akku-rat som hun skulle si: Er du ikke snart ferdig? Tore Lie

Duen fikk en hybel

på baldakinen i

Beit Betania

i gang, og i 1983 ble større omra der innlempet i bosetningen. Dette inne-bar ogsa at nærmere 1000 palestina-arabere ble tilbudt a flytte til andre omra der, ifølge historien. Noen me-ner at de ble presset ut. For de av oss som jevnt besøker Israel, er det ikke til a unnga a se hvordan Ma'ale Adumim har eks-pandert i alle retninger. Fra den ringe begynnelse med 20-30 fami-lier har bosetningen for lenge siden fa tt bystatus og befolkningen nær-mer seg 50.000 innbyggere. Her er shoppingsenter, skoler og gymnas, svømmehall, etc. Selv om en stor del av byens befolkning pendler til Jeru-salem, er det etablert hundrevis av virksomheter. En torn i øyet For verdenssamfunnet og de pales-tinske myndighetene er Ma'ale

Adumim en skikkelig torn i øyet da den ligger midt i den korridoren som de ønsker a ha med landomra -der for a knytte til seg omra dene i Judea, blant annet Hebron. Bedre blir det ikke na r israelske myndig-heter informerte at de var i gang med a vurdere byggetillatelse i det sa kalte A-1 omra det, som ville knyt-te Ma'ale Adumim sammen med det østlige Jerusalem. Foreløpig ga r israelerne litt stille i dørene, men samtidig forsetter man a bygge ut nye omra der i det østlige delen av Ma'ale Adumim. Palestiner-ne forlanger at byen skal fraflyttes i en eventuell fredsavtale med Israel. Na r vi tenker pa de enorme utford-ringene det var a flytte 6000 jøder ut fra Gush Katif pa Gasastripen, blir det a tro pa julenisse a flytte nærme-re ti ganger sa mange i Ma'ale Adumim. Dette er en komplett umu-lig handling. Den barmhjertige samaritan Tradisjonelt er det i omra det her som fortellingen fra Lukas 10 fant sted. Na er det i den senere tid ogsa satt opp et skilt som viser til et om-ra de og hus hvor Jesu fortelling blir beskrevet. I vers 20 sta r det følgen-de: Et menneske gikk ned fra Jerusa-lem til Jeriko, og han falt blant røve-re. Vi anbefaler at besøkende fra Nor-ge, tar en avstikker til Ma'ale Adumim. Det er oppmuntrende for byens befolkning samtidig som du kommer til kanskje en av de reneste byene i Israel. Blomsterprakten er overveldende og det alene er vel verd et besøk.

Dere har sikkert hørt navnet på dette stedet i nyhetene. Som of-test blir Ma'ale Adumim betegnet som en bosetning på det okkuper-te Vestbredden. Samtidig blir det sagt noen syrlige kommentarer om at hele den siviliserte verden ledet av USA, EU, de skandinavis-ke landene og selvsagt samtlige arabiske land ikke anerkjenner eventuelle informasjoner av nye bosetninger. Historien Allerede i starten av 1948 da staten Israel ble dannet, ble det samtidig innført en lov som skulle beskytte eventuelle bosettere na r og om de ville etablere en bosetning pa noe av det omra det som Israel kontrollerte. Det israelske arbeiderpartiet satt med makten i begynnelsen pa 1970-tallet. De besluttet a utrede planer om a etablere en satellitt-kommune til det stadig ekspander-ende Jerusalem. I tillegg til a bygge en industriell sone, skulle det ogsa bygges boligomra der. Denne diskusjonen tok tid, og 23 familier ville ikke vente lengre og i løpet av noen nattetimer vinteren 1975, sette de opp prefabrikkerte betongbolig og to trehus. Staten svarte med a rive bygningene ned, og sa var kampen i gang. Menachem Begin Da Begin tiltra dte som statsminister i 1977, gav han bosettingen perma-nent status. En kraftig vekst ble satt

Ma’ale Adumim, en bosetning og en by i Judea

Av Tore Lie

4 Bosettinger i Judea

I byen Ma’ale Adumim har alle gater palmealléer

Det praktfulle Rådhuset ligger like ved det store shoppingsenteret

vik, tlf. 99417645 eller 52712422. Guide i Israel blir Bjørn Nordholm Turen starter med fem dager i Jerusalem. Under oppholdet her besøker vi de kjente bibelske ste-dene. Ellers besøker vi Holocaust-museet, Dødehavet med Masada, Betlehem og Jeriko. Sa ga r turen til Galilea og bor i Ti-berias 3 dager. Pa turen til Galilea besøker vi Atlit interneringsleir der israelerne plasserte jødene som forsøkte a emigrere fra holo-caust i Europa. Dette er en mektig opplevelse. Ellers besøker vi de kjente stedene rundt Genesaret-sjøen hvor Jesus virket. Ba ttur pa sjøen ligger i programmet. Vi besø-ker og Golan. Pa veien til Netanya besøker vi Nasaret og bebudelseskirken. Vi besøker Karmel-fjellet med Muchraga hvor Elia kjempet mot Baal. Vi besøker Caesarea ved ha-vet før vi ankommer Netanya hvor

vi skal tilbringe de siste 4 dagene. Dette er fridager hvor en kan slap-pe av pa stranden eller spasere rundt i denne flotte byen like ved Middelhavet. Vær med og besøk dette fantastiske landet og pa den-ne ma ten er du med og velsigner Israel. Ta kontakt om du har spørs-ma l. Hilsen Marit og Birger Ha vik VÅRTUR TIL ISRAEL MED TORE LIE OG SALO KAPUSTA Turoperatør: Exodus Reiser, Lund i Sverige. Svenske priser! Tidsperiode: 14-22 februar 2014 Vi reiser med Turkish Airlines til Israel i en tid med blomstereng og grønne fjellsider i Judea og Sama-ria. Stikkord som Jerusalem, Galilea, Golan, Carmel, Joppe, Beit Shemesh. Vi benytter kun tre for-skjellige steder til overnatting. Det gir ro og mere tid til a se severdig-heter. Vi blir tatt i mot av Sderots borgermester og fa r en innføring hvordan nærmere 5000 bomber har pa virket byen og dens befolk-ning, m.m. Be om program og priser. Kontakt: Tore Lie 91324780, mail: tore@til-norge.no ISRAELTUR MED ROLF SVELLINGEN OG TOROLF KARLSEN Rundreise i Israel 22. mai - 2. juni 2014 Denne turen inneholder mye klas-sisk og mye nytt fra Israel. Vi bor godt i Nahsholim resort, Ramot i Galilea og i Jerusalem. Vil du opple-ve Tel Aviv, Jerusalem og Betle-hem, Middelhavet og Dødehavet, Galilea og Samaria, sa er dette tu-ren for deg. Besøk ogsa i Knesset og King of Kings menigheten. Lokal guide er Stefan Kogeus. Torolf Karlsen - medredaktør i Sjibbolet og forkynner med stor innsikt i det profetiske ord, vil være reiseleder sammen med Rolf Svellingen. For mer informasjon ta kontakt med en av reiselederne tlf 996 97 543 (TK) eller 986 42 722 (RS). SABRA Fokusreiser 3812 5660 www.forkusreiser.no

5 Reiser til Israel

Rundreiser til Israel med kjente reiseledere

Det vil bli arrangert reiser til Israel i tiden fremover. Reiselederne er erfarne folk med god kjennskap til Israels land og historie. Her er en liste over disse reisene: ISRAELTUR MED JON ERLING HENRIKSEN NPAI-tur til Israel. 28. sept. til 8. okt. 2013 Reiseoperatør: Sabra Fokusreiser Reiseleder: Jon Erling Henriksen. Noen ledige plasser fremdeles. Meld deg pa til Jon Erling Henrik-sen mob. 41293327, eller Sabra Fokusreiser tlf. 38125660 ISRAELTUR MED BIRGER UNNELAND HÅVIK Bli med til Israel 29. oktober – 11. november 2013 Utreise fra Helganes, Haugesund, men gruppen møtes pa Garder-moen og reiser via Wien til Tel Aviv. SABRA FOKUSREISER er rei-seoperatør. Tlf. 38125660 Reiseledere er Marit og Birger Ha -

I skrivende stund sitter jeg i Austefjorden, utenfor Volda – ikke langt fra fylkesgrensen til Sogn og Fjordane. Høstens rei-ser er begynt med besøk til mange steder som venter på orientering om arbeidet og for-kynnelse av det profetiske ord. Overfor bladets lesere ønsker jeg a presentere min reiserute ut dette a ret. Jeg er takknemlig for alle som husker meg i sine bønner. ISRAELMØTER: 3.09. kl.1900: Filadelfia Varteig 4.09.. kl.1900: Sion Ingedal 5.09. kl.1900: Betania Klavestadhaugen 6.09. kl.1900: Betania Rygge 8.09. kl.1100: Salen Ullerøy

kl.1800: Betania Skjeberg 28.09. til 8.10.: Reiseleder på NPAI-tur til Israel 10-13.10. Israelmøter i Sion Fevik 27.10. kl.1900: Israelmøte Betel Nærbø 05 -10.11.: Møteuke i Brønnøysund med fokus på Israel og endetiden 15-17.11: Møteweekend Eikenosvågen 23.11. kl.1700: Aage Samuelsens liv i ord og toner. Offer til NPAI 5 - 8. des.: NPAI-møter i Langevåg. Vær med a be for disse møtene at Guds A nd ma velsigne oss og Israel. Jon Erling Henriksen Reisesekretær NPAI

Reisesekretærens hjørne

nes og sende henne bort fra huset sitt. Hvis hun da, etter a ha forlatt huset hans, ga r bort og blir en an-nen manns kone, og denne andre ektemannen avskyr henne og skri-ver et skilsmissebrev til henne, gir det i ha nden hennes og sender henne bort fra huset sitt, eller om denne andre ektemannen som tok henne til kone, dør, da fa r ikke den første ektemannen som skilte seg fra henne, ta henne tilbake som sin kone, etter at hun er blitt gjort uren. For det er en styggedom for Herrens ansikt, og du skal ikke føre synd over det landet Herren din Gud gir deg som arv.” (5 Mos 24:1-4) Gjennom a a ndeliggjøre, allego-risere bibelteksten pa den ma ten, kan man jo faktisk fa Guds ord til a bety hva som helst. Ettersom man a ndeliggjør sa mye av Guds ord, mener man at det skal forsta s som Guds ugjenkallelige skilsmisse-beslutning til sitt folk. Jeg mener at det er en spesielt mis-tenkelig ma te a tolke Guds ord. De som i dag sta r for erstatningsteolo-gien slutter seg altsa til disse vill-farne tanker. PROFETORDET BLIR UFORSTÅELIG Alle de profetiske begivenheter formørkes. Alt det som skjer i dag som en opp-

”Bibelen forutsier en gjenreis-ning av Israel. Den falske frem-stillingen av disse gjenreisnings-profetier går ut på at Israel (hvorved menes de naturlige jødene) skal på en utrolig måte tilbakeføres til sitt eget land og senere bli omvendt på grunn av at Kristus oppstår til deres hjelp”. – Se tidsskriftet Current Opinion for februar 1918. Bibelen selv viser at gjenreisnings-profetiene fikk en bokstavelig opp-fyllelse i miniatyr pa det naturlige Israel pa 500-tallet f. Kr, hvilket skulle tjene som et nøye mønster for en endelig oppfyllelse av disse samme profetier i de siste dagene. At den verdslige nasjonen Israel skulle kunne tilbakevende til Guds favør er umulig ettersom Jesus uttalte Gud Jehovas ugjenkallelige skilsmissebeslutning mot den verdslige nasjonen a r 33 e.Kr Derfor ma gjenopprettelsesprofeti-ene i de siste dagene tillempes pa en a ndelig ma te og gjelde ”Guds Israel” eller den nye nasjonen av ba de enkelte jøder og enkelte hed-ninger, født av Guds a nd og derfor a ndelige israelitter. Gjenopprettel-sen av denne nasjonen er en del av det sammensatte tegn som angir begynnelsen av Kristi regjering og slutten pa Satans velde. Sa det som vi i dag tror pa anga en-de Israel og det jødiske folkets til-bakevending til Løfteslandet, be-tegnes av Jehovas vitner som ”Den falske læren”. Samtidig setter man jo faktisk en dato pa na r det er slutt med jødene og at erstatnings-teologien trer i kraft. Med henvisning til Jesus, siterer man ordene: ”Jerusalem, Jerusa-lem, hun som dreper profetene og steiner dem som er sendt til hen-ne! Hvor ofte ville Jeg ikke samle sammen dine barn, som en høne

samler kyllingene sine under ving-ene, men dere ville ikke! Se! Deres hus etterlates dere øde. For Jeg sier dere: Dere skal ikke se Meg mer før dere sier: Velsignet være Han som kommer i Herrens navn!” (Matt 23:37-39) At deres hus skulle komme til a ”sta øde”, angir jo faktisk dato for jødenes forkastelse, a r 70 e.Kr. Man tok senere ingen hensyn til jødenes fremtidige omvendelse som folk i de fortsatte ordene: ”Velsignet være han som kommer i Herrens navn”. I sitatet ovenfor ser jeg i stedet tydelig hvordan den profetisk forutsagte splittelse som jødene skulle fa oppleve, ytterligere beto-nes av Jesus. Det gjelder 2000 a r med splittelse ut over hele hed-ningeverden. I Esekiels bok, kapit-tel 36 sier Gud: ”Jeg splittet dem”. Noe evigværende skilsmissebeslut-ning ser jeg heller ikke, tvert om leser jeg om en kommende vekkel-se over det jødiske folket. I 5 Mos 32 leser jeg i vers 1 om en vekkelse blant jødene som er spredte over hele verden. Og i versene 5-6 i samme kapittel beskrives hvordan vekkelsen skal ga frem over de som har kommet og bor hjemme i landet Israel. Dette skjer i dag foran øynene va re. Ordene: ”Velsignet være han som kommer i Herrens navn” er i dag en hilsningsfrase blant mange jø-der: Baruch haba beshem Adonai. Det Jesus profeterte om, ser jeg i dag sprer seg i Israel. Jeg behøver ingen erstatningsteologiske briller for a fa ordene til a passe inn i en slags allegorisk ide . I sin ”bevisføring” bruker Jehovas vit-ner et sitat fra 5 Mos 24 som gjel-der et skilsmissemetode mellom ektefolk. ”Hvis en mann tar seg en kone og gifter seg med henne, og det skjer at hun ikke lenger finner velvilje i hans øyne, fordi han har funnet noe uanstendig hos henne, da skal han skrive et skilsmisse-brev til henne, gi det i ha nden hen-

Erstatningsteologiens ubibelske og

farlige læresetninger

Av Dan Johansson

Dan Johansson fra Sverige er en kjent og skattet bibellærer med spesiell fokus pa Israel og det profetiske ordet.

6 Bibelstoff og fordypning

fyllelse av det profetiske ordet for va r tid, blir meningsløst om ikke det jødiske folket og landet Israel fa r den plass de skal ha og har i dagens hendelser. Jeg husker selv hvordan byen Jerusalem i Midtøs-ten ikke hadde noen som helst be-tydning i den erstatningsteologiske villfarelse som pa den tiden var min forsta else av Guds ord. Det var jo det Jerusalem der oppe som tidligere var det viktige. ”Ja men, sa jeg: Pa hestenes bjeller skal det sta Helliget Herren. Det fins vel ikke hester i himmelen. Ja men, hest betyr ikke hest, fikk jeg til svar, det sta r for kraft”. Na r store deler av Guds ord pa den ma ten alltid betyr noe annet enn det som sta r, blir det lett kaos i hvordan Bibelen skal forsta s. Na r jeg begynte a lese som det stod og trodde som det stod, sa falt alle puslebitene pa plass og Bibelordet ble plutselig mye enklere a forsta og fremfor alt mye mer bokstavelig i lyset av dagens hendelser. ”Erstatningsteologien reduserer det fysiske Israel til en allegorisk ide uten virkelighetstilknytning til den faktiske historien”, skriver pastor Sven Nilsson i en debattar-tikkel i avisen Dagen. Det er helt sant, store deler av Bibelen blir helt ubegripelig om alt skal bety noe helt annet. Israel/Palestina-spørsma let er i dag et vanskelig og plagsomt spørsma l som hele verdens politi-kere prøver a finne en løsning pa . Løsningen tror man ligger i a bare se pa spørsma let i et politisk/humanistisk perspektiv. Man glem-mer a ta med den a ndelige delen av problemet, det er jo der løsning-en ligger. Samme problem med a forsta Is-rael/Palestina-spørsma let har de teologer som gjennom erstatnings-teologien har fa tt sine sinn for-dunklet mot det profetiske ordet. De har blitt angrepet av samme ”tilsløring” som man anklager jø-dene for a ha. Pa grunn av da rlig innsikt i hva Bibelen sier om saken sa bøyer mange kristne av for spørsma let. Andre henter sin kunnskap bare

fra TV og medieverdens bilder som ofte er feil vinklet. Hadde man prøvd nyhetsformidlernes objekti-vitet mot Guds ord, hadde man snart innsett at Bibelen forklarer alle begivenhetene og hvordan Guds plan er for omra det. Ettersom spørsma let ogsa mange ganger deler menigheters syn pa det profetiske, forbiga s det ofte i forkynnelsen. Spørsma let blir et ikke-spørsma l for ikke a skape polarisering, den degraderes til uinteressant eller uvedkommende. I den gra sonen trives ogsa erstatningsteologien. Ettersom man sier at jødene har spilt ut sin rolle som Guds folk, kan nyhetsme-dia herje fritt og formørke til og med mange troendes sinn. Jeg har ved utallige anledninger pa mine predikantreiser rundt om i landet møtt menighetsmedlemmer som med sorg i hjertet savner for-kynnelsen om Israel, tidens tegn og Jesu gjenkomst. Man nevner med like stor sorg den unge generasjon som na vokser frem i menigheten og som sta r helt uvitende om de profetiske begivenhetene. Av og til gjennom forkynnera ret og i bibel-studiene i menigheten, trenger disse spørsma l løftes frem klart og med innsikt. Det er jo fremdeles va rt a ndelige livs endelige ma l det handler om. Vi er invitert til bryl-lup og vil ha mange med oss. HVOR HENTER MAN ARGUMENTENE? Erstatningsteologenes argumenter Jeg har tidligere nevnt og sitert hvordan for eksempel Jehovas vit-ner argumenterer. Et argument som nevnes er et løsrevet vers i bibelordet: ”Derfor, om dere na virkelig vil lyde Min røst og holde Min pakt, da skal dere være Min eiendom framfor alle folk. For hele jorden er Min.” (2 Mos 19:5) Man mener da at ettersom Israel som folk ikke klarte a leve etter det Gud ønsket, sa ble de derfor forkastet. A si dette viser jo at man ikke har forsta tt hva det første forbundet med fedrene innebar og som Pau-lus var sa klar over frukter.” (Se: Matt 21:43)

Norske

Pinsevenners

Arbeid i Israel

(NPAI)

Komiteen for de Frivillige Tjenester - Vil du være med å velsigne Israel med praktisk arbeid? Vi trenger frivillige til sosialt arbeid blant barn, syke og gamle eller til byggearbeider og vedlikehold. Vi har også behov for folk som kan russisk / hebraisk. Kan du gi 3 mnd. eller mer av din tid for å hjelpe «mine minste»? Du får en kjempefin mulighet til å bli kjent med folket og landet. Hjelper du oss, hjelper vi deg med det økonomiske (reise, forsikring og opp-hold). Ta kontakt med: Per Enok Nilsen, Furuly Aspedammen, 1766 Halden Tlf. 6919 6847 Mobil 901 25 377 E-post: perenok@halden.net

KomFrit

7 Bibelstoff og fordypning

For tredje gang ble Israelskonfe-ransen arrangert på Sagavoll Folkehøgskole, et praktfullt sko-leanlegg langs hovedveien mel-lom Skien og Seljord. Vi sa alltid da vi hadde konferansen i Sel-jord at det er et av de mest sent-rale stedene i Sør-Norge. Det samme kan også sies om Gvarv. Overnatting Allikevel har vi na registrert at det er nok flere muligheter til a finne overnattingsmuligheter i Bø-Gvarv omra det enn tilfellet var i Seljord. Selv om antallet konferansedelta-kere har øket pa en god del, har dette ordnet seg pa en utmerket ma te. Menigheten Zoar i Bø hadde ogsa skaffet til veie en del mulighe-ter, men dette viste seg a være unødvendig, i hvert fall i a r. Sa fa r vi se om vi trenger den reserven til neste a r. Praktisk Jeg skal ikke bruke sa mange ord pa det rent praktiske, men nevner likevel at skolen og dens ledelse hadde den hele og fulle kontroll. Bespisning og servering gikk pa skinner, og husmor Sollaug med sin stab gjorde en aldeles utmerket

jobb. Ettersom utearealene er pa større flater, blir plassering av bobiler og campingvogner ogsa forenklet. I det hele tatt fikk vi svært fa klager om noen i det hele tatt under hel-gen. Som alltid vil konferansekomi-teen komme sammen utpa høsten og foreta en evaluering. Dette er ogsa viktig med tanke pa neste a rs konferanse. Forkynnere Som i fjor var hovedtalerne pasto-rene David Østby og Gordon To-biassen. Sterk forkynnelse og ster-ke møter hvor vi opplevde at Her-ren var midt i blant oss. Selvsagt blir det alvorlig da temaer om Jesu gjenkomst og endetiden er oppe, og i alle møter ble budskapet stad-festet med tunger og tydning. Fredag kveld var det spesielt mange som kom frem til forbønn, og det ble en stund hvor mange fikk oppleve Jesu nærhet og velsig-nelse. For første gang hadde vi nattverd under søndags formiddags-gudstjeneste. Forstander i Evange-liesalen-Berøa, Finn Røine, sam-men med sin stab, gjorde det til en hellig stund. Vi lot oss imponere hvor effektivt nattverden ble av-viklet pa .

Festaftenen Det var selvsagt stor spenning knyttet til besøket av den nye isra-elske ambassadøren til Norge. Naim Araidi er druser, en spesiell gren av arabere med en hemmelig religion. For oss ble han et svært hyggelig bekjentskap. Dessuten var sykehusdirektør Shneor Hafkin pa plass som han jo har vært de senere a rene. Pa mange ma ter bekrefter de den po-sisjon som NPAI har i kraft av sitt arbeid i snart 15 a r i Israel. Ambassadøren talte uten manu-skript og fengslet den store for-samlingen som var til stede. Det var ogsa sterkt da Naim Araidi gjorde sin entre samtidig som Laila Holmen stemte i den israelske na-sjonalsangen pa hebraisk. Opptak på lyd og TV For de som ikke hadde anledning til a være pa Gvarv, eller som var der og gjerne vil ha opptakene, ta kontakt med Sjibbolets redaksjon. Det er laget CD-opptak samt opp-tak tv-opptak som vil sendes ut-over høsten pa en av de kristne kanalene. I et prøveprosjekt som Evangelie-salen-Berøa sta r bak, stilte Cen-trum TV med Jan Einar Ahlsen i spissen og gjorde tv-opptak av samtlige møter. I tillegg ble det

Tilbakeblikk på årets Israel-stevne på Gvarv

8 Rapport fra stevnet 2013

Av Tore Lie

David Østby - en av hovedtalerne

Tore Lie med Israels ambassadør Naim Araidi og Hafkin Sneor, Eitanim

ogsa gjort noen intervjuer. Person-lig var det gildt a se Jan Einar i ak-sjon da han vokste opp i menighe-ten i Halden og jeg husker han fra den tiden han var med i Ungdoms-musikken. Det er godt a se at Her-ren bevarer og at man vil la seg engasjere. Sang og musikk Hva ville Israelskonferansen vært uten det rike sangen og dyktige musikere? Gudmund Rambekk gjestet oss for andre gang og ble til stor velsignelse. Det samme ma kunne sies om pianisten Olav Sol-tun som ved siden av a spille for Rambekk, og var fast pianist under konferansen. Laila Holmen hadde i tillegg til sin

faste pianist Turid Walaas, og tatt med seg saksofonisten Kai Tjønneng. I en fin kombinasjon av israelske/norske sanger ble en fin musikalsk opplevelse. Michael Ja rlestrand fremsta r vel i dag som den mest markante krist-ne artisten i Skandinavia . Han er med pa a løfte vekkelsesmøtene og ettermøtene. Han er engasjert og inspirerende i en mere konsertpre-get setting. Undertonen er like klar hele tiden, sangen dreier seg om Jesus Kristus og hans na de. Historie Israelskonferansen 2013 er na

9 Rapport fra stevnet 2013

En glad gjeng damer fra Baptistkirken, Elim, Tistedal

Det sosiale fellesskapet betyr mye under konferansen

Gordon Tobiassen underviste

Tekst: Tore Lie Bilder: Magne Haugen

Forstander Finn Røine forretter

historie. Vi velger derfor a legge ut en del bilder fra samlingene. De er alle tatt av Magne Haugen som selv har gjort tjeneste som volon-tør en rekke ganger.

Det finns flere grunner til å slut-te opp om Israel-stevnet. Når vi ser hvordan antallet stevnedelt-akere har økt fra år til år, skjøn-ner vi at mange har oppdaget meningen med et slikt stevne. Fellesskapet En kan ikke undersla den sannhet at det a komme sammen med like-sinnede er en behagelig opplevel-se. Det a treffe venner som man ellers ikke ser i løpet av a ret, er av stor verdi. Vi ser hvordan Israel-vennene slapper av i gode omgivel-ser og deler opplevelser med hver-andre og latter og smil ligger hele tiden pa lur. Det er en av grunnene til at jeg drar til stevnet med glede. Forkynnelsen Forkynnelsen er det viktigste mo-mentet i alle Israel-stevnene. Det a finne den rette forkynneren er førsteprioritet for stevnets ledelse. Det ser ut til at stevneledelsen har lykkes med dette og derfor har ogsa Israel-stevnet hatt den kraft og dynamikk som er nødvendig for suksess. Rett informasjon om Israel Vi er klar over at mediene strøm-mer over med feilaktig og fordreid informasjon om jødene og deres land, Israel. Men i Israel-stevnet fa r vi rett informasjon om hendel-ser som finner sted i Israel og eller

i Midtøsten. Ofte forundrer vi oss over hvilken forskjell som kommer frem na r sannheten presenteres ut fra et annet sta sted, nemlig det rette. Det er derfor viktig at vi ogsa har med oss jøder som represente-rer arbeidet va rt i Israel. Mange av Israels ambassadører har ogsa deltatt i stevnet og hilst forsam-ling . De uttrykker alle takknemlig-het for at det ogsa i Norge finns mennesker som elsker jødene. Festmåltidet I hvert stevne har vi en festaften med et ypperlig festma ltid. I denne festen fa r vi høre musikk og hils-ninger fra flere viktige personer og til denne festen kommer alle som kan røre pa seg. Alt dette og mer til gjør at vi elsker stevnet.

10 Rapport fra stevnet 2013

Volontører deler erfaringer og opplevelser i Israel

Mange stevnedeltakerne samles ved flaggheising og andakt før dagen tar til

Sangeren Mikael Järlestrand

Derfor kommer vi til

Israel-stevnet

11 Steder i Israel

mektige forsvarsverk ble bygget under den perioden. Syria Grufulle bilder og reportasjer fra de seneste dagers mord pa hund-revis om ikke tusenvis av uskyldi-ge syrere i Damaskus, gir kanskje et forvarsel om hvordan endeti-dens begivenheter kan skje. Øde-leggelsesva pen finnes allerede pa plass rundt Megiddo, spørsma let er hvor lenge vi ma vente før vi vil se konturene av det som skal skje. Men jeg er fullt overbevist om at de som tror pa Jesus Kristus vil løftes ut før denne trengselstiden rammer jorden. Tekst og bilder: Tore Lie

Harmageddon-sletten i Israel i nåtid og fremtid

Bare ordet bringer alvorlige tanker på hva som skal skje en gang i fremtiden på dette stedet. For noen dager siden sto jeg på taket at det klosteret og skuet nordøst utover denne enorme sletten. Det var svært varmt og dermed nokså disig. Pa en klarværsdag kan man se helt i fra kysten ved storbyen Haifa og 100 km østover mot Nasaret. Det er en enorm slette som har vært krigsskueplass opp igjennom a rtu-sener. Men vi skal ikke ga tilbake i tiden, men heller se hva fremtiden skal bringe. Guds ord Der har vi tilgjengelig kun en auto-ritet og det er det som vi finner i Esekiel kap. 38-39 samt i Johannes A penbaring 16. Det som skal skje her, ma nødvendigvis ligge frem i tiden, og det er betegnende at Isra-els gjenopprettelse ba de som folk og som land er beskrevet i kapitel 37 i Esekiel. Her har vi de kjente versene om ”de døde ben i dalen”. Jeg husker tilbake fra sterke vek-kelsesmøter at dette var et yndet tema for mange predikanter. Enten vi var pinsevenner eller ”pa skevenner”, sa trengte vi a va k-ne opp av va r dvale og bli levende-gjort ved Ordet. Selvsagt fulgte det alltid med sterke ettermøter som skulle hjelpe oss til a sta opp og bli utrustet til kamp. Men det sta r ordrett at dette var en profeti om jødene, Guds eget folk. Et virkelig sted i Israel Den kjente reiselederen og forkyn-neren Salo Kapusta sa en gang at disse passasjene er sa vanskelig for en messiansk jøde a fatte rek-kevidden av at de orker ikke a lese dem. Ved et tilfelle sa han at slaget ved Harmageddon kunne skje hvor som helst i verden, og at stedet som sta r beskrevet er symbolsk. Men stedet er sa spesifikt begrun-net og stedsatt at vi ma samstem-mer med den store bibelfortolke-ren Clarence Larkin at Harma-geddon er som beskrevet i Bibelen, den store sletten ved foten av Kar-mel-fjellet.

Militære styrker Na r vi leser spesielt i Esekiel for-sta r vi at det skal samles ufattelig militære styrker, og da er man av-hengig av store omra der. Megiddo- sletten, det navnet som brukes til daglig i Israel, er altsa 100 km lang. Det er nesten det samme som nesten hele Mjøsa eller avstanden fra Halden til Oslo. Dette er en sammenhengende slette omgitt av høydedrag og fjellpartier. I oldtiden gikk karavaneveiene over denne sletten, slik at den er kjent i fra uminnelige tider. I dag er dette et stort og fruktbart jord-bruksomra de med noen fa byer og tettsteder. At den har vært et vik-tig strategisk omra de, kan man se pa gamle kart helt tilbake til kong Salomos tid. Faktisk blir Megiddo beskrevet som et av hans største og viktigste omra der. Store og

Kristne fra hele verden besøker Karmel og lovpriser Herren

Den store Harmageddon-sletten i Israel

PYM og senere etter at jeg ble pensjonist, har jeg fulgt opp et utviklingsprogram i Somaliland. For a komme dit har jeg reist via Nairobi eller Addis Abeba. Det fører med seg at jeg ma ha tran-sittvisum ba de na r jeg reiser ut og na r jeg drar hjem igjen, pluss visum for Somaliland. Jeg har tatt disse reisene tre ganger i a ret. Da jeg kom hjem i juni i a r var alle sidene i passet oppbrukt. Dette passet fikk jeg i mai 2010. Jeg har ogsa vært usikker pa om det er smart a ha alle disse reisene til Somaliland i passet mitt na r jeg skal reise til Israel. Den usikker-heten er na borte. Jeg har fa tt nytt pass med blanke ark. Hvordan har din interesse for Israel og det profetiske ordet vært? - Interessen har vært stor, og særlig etter at jeg og konen ble frelst. Det skjedde kort tid etter

seks-dagers-krigen pa va r ett a rs bryllupsdag. Det var mange som ble frelst i de dagene. Jeg hadde lest Det nye testamente før vi ga va re liv til Jesus, og na kom turen til Det gamle testamentet. Min søs-ter Guri elsket Israel og det profe-tiske ord. Hun hadde flere turer til Israel. Da jeg og familien kom til Knarvik i 1973, viste hun oss bil-der fra Israel og ga oss litteratur om landet. - Jeg husker godt Yom Kippur kri-gen 5. oktober 1973. Meldingen kom like før min bror og jeg dro pa fisketur til Fedjeosen med snekken som jeg da hadde. Det som skrem-te meg den gangen, var at Sovjet-unionen truet med a angripe Israel fra Syria, men sa kom meldingen etter noen dager om at USA ville forsvare Israel, dersom Sovjetunio-nen gikk med i krigen. Det gikk ikke lang tid før vi kunne se bilder pa TV av alle skoene som la igjen i

- Livet mitt ble snudd opp ned ved et hjerteinfarkt på flyplas-sen i Nairobi i 1998, forteller misjonær Helge J. Bjørklund. - Da hadde jeg jobbet som pro-sjektleder for De Norske Pinse-menigheters Ytremisjon (PYM) i 13 år. Jeg kom hjem og ble hjer-teoperert. Operasjonen var vel-lykket, men jeg var ikke kar om å jobbe så hardt som før. Jeg ble opptatt med hvordan jeg skulle nå pensjonsalderen på enkleste og beste måte. Det var ni år før jeg nådde den. Helge J. Bjørklund har startet et arbeid pa Afrikas Horn som det na sta r stor respekt av, og som i dag vokser og bringer velsignelse i et ellers muslimsk land. - Det som har skjedd i de ti a rene som er ga tt siden vi begynte i det sma i mai 2003, er et underverk som gjør meg ydmyk. Det er langt over min verdighet, Gud til ære. Det jeg ser fram til i dag, er nye mirakler, kommer det trossterkt fra pione rmisjonær Helge J. Bjørk-lund (73 a r) fra Bergen. Men først ma han til Israel! Helge Julian Bjørklund er født i Tromsø og utdannet agronom og maskinarbeider før han tok ingeni-ørutdanningen. Han har jobbet i mange a r i skoleverket og i Pinse-menighetenes Ytremisjon, 20 a r pa misjonskontoret og a tte a r som pensjonistmisjonær. Han er gift med Hildebjørg fra Radøy. Hvorfor har du aldri vært i Is-rael tidligere og hvorfor får du det plutselig på deg å dra dit? - Jeg har vært sa opptatt med jobb og reiser at jeg ikke har fun-net leilighet til det. Utenlandsreise-ne mine begynte da jeg ble pro-sjektsekretær i PYM i 1985. Jeg jobbet der i 20 a r. De siste a rene i

Helge Bjørklund har opplevd et misjonseventyr, og nå vil han til Israel

for første gang:

12 Intervjuet

Interessen for Israel har vært stor,

men jeg har aldri vært der!

Hildebjørg og Helge Julian Bjørklund

- Vi var tilbake i Tabernaklet Bergen i 2005 og her var det mange engasjerte venner av Israel. Jeg ble kjent med Sjibbolet og abonnerte pa det. Det ble arrang-ert turer til Israel. De besøkende kom begeistret tilbake. Det gjelder ikke minst Oddvar Leganger som er i volontør i Israel hvert a r. To-rolf Karlsen som har vært reisele-der og dessuten er en dyktig bibel-lærer, har malt Israel og det profe-tiske Ord for oss pa torsdagsmøte-ne. Det ga r ikke an og si noe annet enn at man fa r med seg Israels vik-tige oppgave som formidler av frel-seshistorien i Pinsekirken Ta-bernaklet. Er det spesielle kapitler i boken til Østby du vil trekke fram, - og hvorfor? - Det mest gripende kapitlet for meg a lese var ”Miraklet Israel”. Her forteller David Østby hvordan staten Israel ble opprettet. David Ben Gurion sto som et fjell fra han leste proklamasjonen om oppret-telsen av Israel som egen stat den 14. mai 1948, og helt til han gikk av som president i 1953. Han la ikke skjul pa det profetiske ord i Boken (Bibelen) om de løfter Gud hadde gitt det jødiske folk i eld-gammel tid. Hyggelig var det ogsa a lese at Trygve Lie fra Norge og som generalsekretær i FN gikk helhjertet inn for opprettelsen av staten Israel. Han husket bestemo-ren som fortalte da han var barn at de adspredte jødene en gang skulle komme hjem til sitt land. - Det var ogsa oppmuntrende og lese om det sterke fellesskapet Josef Østby har med jøder i Israel. Han skriver om hvordan Den Helli-ge A nd vil virke slik at enheten mellom jøder og kristne skal bli en virkelighet, og hvordan han var med a starte en dialog med rabbi-nere i Jerusalem. Guds tanke er at A nden skal lede oss frem til sann-heten, skriver han i kapittelet ”A oppleve den store messianske sammenheng”. - I kapitlet ”Vi sta r i gjeld til Is-rael” finner vi holdningene i Norge gjennom historien. Fortsettes neste side…

med sine disipler. Hovedmålet med boken er å medvirke til en økt forståelse av Israels viktige oppgave som for-midler av frelseshistorien. Er du en av dem som har opplevd det-te? - Ja, pa flere ma ter. Det begynte med bibelhistorie pa folkeskolen. Det var de timene som fenget mest mange ganger. Læreren va r var dyktig i a tegne Jødeland pa tavlen og skildre samtalene mellom Jesus og fariseerne. Det var et solid fun-dament for Gudsbegrepet og Jesu liv pa jorden fra fødsel til død og oppstandelse. For meg har det ogsa hatt stor betydning at far les-te Bibelen hver søndag. Vi hadde ikke noe kirke og bedehus og ga til, bare en oppbyggelse et par ganger i a ret. Men vi hadde søndagsskole hvor vi kjente et kall til a følge Je-sus. Det var min søster Guri sam-men med en eldre frøken i bygden som sto for den. Alle barna i skole-kretsen møtte opp, og flere ganger kom ogsa de som hadde ga tt ut av skolen. - Opprettelsen av staten Israel i 1948 ble en klar bekreftelse pa jødefolkets plass i frelseshistorien. Jeg gikk mitt første a r pa folkesko-len da dette skjedde. Selv om det profetiske ord ikke var kjent for meg, ble jødenes land en virkelig-het na r læreren hengte opp kartet over Palestina. - Senere, etter at familien flyttet til Knarvik i 1973 og vi kom nær-mere min søster Guri som bodde i Bergen, ble interessen for Israel større. Hun var en sann venn av Israel og hadde alt besøkt landet. Det var ogsa engasjerte venner av Israel i bønneringen Betania. En av dem var Knut Mjøs, journalist i lokalavisen Strilen. Vi ble enige om a besøke Israel i pa sken 1979, noe vi ikke maktet a fa til. - Interessen for Israel og jødefol-ket ble holdt ved like av kjente forkynnere som Hans Svartdahl, Trygve Lie, Sverre og Konrad Kornmo. David Østby ble forstan-der i Tabernaklet og han ga meg mye støtte og veiledning i oppga-ven som fritidsforstander før jeg og familien flyttet til Volda i 1983.

Sinai-ørkenen etter araberne som rømte hjem til Egypt. De kom seg ikke over Suezkanalen fordi Israel hadde omringet hele hæren og selv kommet over pa vestsiden. Det endte med seier for Israel pa begge frontene. Forstår at du opplevde noe spesielt i mai i år i Pinsekirken Tabernaklet i Bergen da David Østby var på besøk. - Det var veldig hyggelig a fa be-søk av David Østby. Jeg ble kjent med han da han kom som forstan-der til Tabernaklet i 1980 og sene-re som forstander i Salemkirken da vi bodde i Lørenskog. Han er en fin forkynner som kjenner Guds ord og løfter veldig godt. Denne sønda-gen i mai talte han ut fra Johannes’ A penbaring. Det er ikke sa ofte noen gjør det na for tiden. Mot slutten av møtet kom David Østby inn pa boken han og Josef har skre-vet og som var til salgs etter møtet. Boken heter «Drømmen om Mes-sias. En dagsaktuell bok om Israel - i dag, i historien og i Bibelens pro-fetier». Jeg bestemte meg der og da for a kjøpe den. Hva var det i boken som vekket ? - Jeg trodde jeg var va ken før jeg begynte a lese boken, men etter a ha lest de første kapitlene der jeg ble minnet om va r egen historie, forsto jeg at jeg ikke har vært va -ken hele tiden. Først ble jødene utestengt fra landet va rt med hjemmel i grunnloven av 1814. Den ble heldigvis opphevet i 1851 etter en iherdig innsats av Henrik Wergeland. Sa kjenner vi naziste-ne, landssvikerne og politiets hold-ninger ved deportasjonen av jøder under krigen. Og na er det mange kristne som kritiserer Israel uten a kjenne det profetiske ord og deres lange historie med forfølgelse og lidelser. Jeg tror biskoper og pres-ter gjør dette for a opptre politisk korrekt. Holdningene har sin rot i erstatningsteologien. Jeg ble ba de oppbrakt og harmfull da jeg leste dette alt i innledningen av boken. Det ble helt klart for meg at jeg ma til Israel for a vise vennlighet og forbrødring med jødene, og det vil bli gjort na i høst. Jeg ser fram til a sette mine føtter pa noen av de stedene hvor Jesus gikk sammen

13 Intervjuet

Erstatningsteologien, jødehatets grobunn kommer klart fram. Pa den andre siden finner vi menn som Henrik Wergeland, Fritjof Nansen og under krigen Ole Hallesby og Eivind Berggrav. De protesterte mot massearrestasjo-nen av jøder. Det samme gjorde Filadelfia Oslo. Den endelige bekla-gelsen over sviket mot jødene kom fra statsminister Jens Stoltenberg pa vegne av det norske folk den 21. januar 2012. Det var ikke en dag for tidlig. - Et tredje kapittel som bør nev-nes er ”Va re søsken” der det blir skildret hvordan den negative holdningen til Israel har vokset fram i Norge de siste 30- 40 a rene. Fra a være et av de mest helhjerte-de landene i verden til opprettel-sen av staten Israel, til na og være en av de mest Israel fiendtlige. Holdninger som kom fram under okkupasjonen av Norge, er na i ferd med a komme tilbake. Det verste er at en sa stor del av kris-tenheten i Norge har disse hold-ningene. Hva er det som spesielt ble en øyeåpner for deg med denne boken? - Jeg var vel kjent med det meste som kommer fram i boken, men a lese den har gitt meg et friskere syn pa jødenes historie og det hat og den urett de har lidd gjennom alle tider. Det som er nytt for meg og som har grepet meg, er det Josef Østby skriver om sine møter med rabbinere i Israel. Jeg har ikke hørt om den profetiske konferansen i Jerusalem i 1979 der Josef talte og det nære vennskapet som det ble mellom han rabbiner Israel Lippel. De har knyttet sterke ba nd mellom jøder og pinsebevegelsen i Norge og Danmark. Dette skulle jeg ha likt og bli en del av. Vil du anbefale boken til andre? - Jeg vil anbefale boken pa det varmeste. De fleste kristne i dag trenger a va kne opp i en tid som denne der frafallet i kristenheten griper om seg. Boken er velskrevet og tar for seg ba de jødenes histo-rie, det profetiske ord og va r gjeld til dem som kristne. Har du lest lignende litteratur

tidligere? - Det meste jeg har lest om det som omtales i boken er gjennom blader og aviser. Jeg har ogsa lest noen bøker, men ikke mange. Jeg fikk en bok som gave av mine kol-legaer da jeg sluttet hos fylkessko-lesjefen i Hordaland i 1983. Den handlet om krigen som fulgte i da-gene etter at staten Israels ble opp-rettet i 1948. Det var en gripende bok og lese, og sa ga den meg et vitnesbyrd om at mine kollegaer hadde merket mitt engasjement for Israel. - I den siste tiden har jeg ogsa lest boken Operation Exodus. Det er en gripende bok om jødene som vender hjem fra alle deler av ver-den. Det begynte med Sovjetunio-nens fall og oppløsning i 1991. Na r en ser det som skjer og samtidig leser Det Gamle Testamentets pro-fetier om at jødene som ble spredt rundt om i hele verden etter Jeru-salems ødeleggelse i a r 70, sa for-sta r en virkelig at Gud er med det-te folket og at han sta r ved sine løfter om at de skal fa komme til-bake. Tiden er na . Nå har du altså bestemt deg for å reise til Israel og oppleve landet ved selvsyn – og dette måtte skje raskt. Hvorfor? - Det er vel noe med personlighe-ten min. Na r jeg har bestemt meg for noe, kan jeg ikke vente med a gjennomføre det. Jeg har fulgt opp prosjektet i Somaliland i mange a r samtidig som samarbeidet med de evangeliske kirkene i Sør-Etiopia har vokst seg større. Der har jeg vært med a finansiere et trenings-senter for nye misjonærer og del-tatt i seminarer for a inspirere me-nighetene i Etiopia til større mi-sjonsinnsats pa Afrikas Horn. Ti-den i Norge har jeg brukt til a be-søke menighetene som har støttet dette arbeidet. Programmet har vært fullpakket. - Da jeg leste boken pa min reise i juni, sa jeg muligheten til a sløyfe besøket pa Afrikas Horn i oktober slik jeg har pleid a gjøre. Jeg reiser altsa i stedet til Israel, fordi tiden er inne til det na . Hvilken forventning har du til denne reisen og hvem skal du

reise sammen med? - Jeg forventer at det blir en ufor-glemmelig tur. Det er Fokusreiser som arrangerer turen. Wiggo Ska-gestad og Thor-Harald Evenstad fra Filadelfia Kristiansand skal være reiseledere. Utenom det vet jeg ikke hvem som blir med pa tu-ren. Jeg gleder meg til a bli kjent med reisefølge og forventer at vi skal fa mange sterke og uventede opplevelser sammen. Tekst: Rolf Svellingen Foto: Rigmor Karlsen

14 Intervjuet

Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Her-rens hus sta r, være grunnfes-tet pa toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder. Og folkeslag skal strømme opp pa det.

Mange hedningefolk skal ga av sted og si: Kom, la oss ga opp til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, sa han kan lære oss sine veier, og vi ferdes pa hans stier! For fra Sion skal lov ut-ga , og Herrens ord fra Jerusa-lem. Han skal dømme mellom mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vinga rdskni-ver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære a føre krig. Men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem. For Herrens, hærskarenes Guds munn har talt. For alle folkene vandrer hver i sin guds navn, men vi vandrer i Herrens, va r Guds navn evig og alltid. Mika 4:1-5

Hør Herrens ord

Verdenssamfunnet og FN Vi har tidligere skrevet i Sjibbolet om FN og verdenssamfunnets tota-le mangel pa handlekraft. Vetoret-ten har gjentatte ganger hindret FN og gjort verdensorganisasjonen handlingslammet. Ba de Kina og Russland har flere ganger lagt ned veto mot at FN skulle gripe inn med makt i Syria. Derfor fortsetter blodbadet og ingen synes a kunne gjøre noe med det. USA og EU ve-grer seg for a gripe inn i krigen av frykt for gjengjeldelsesaksjoner fra radikale muslimske grupper med kontakter og terrorceller over store deler av verden. Ingen vil heller bli del av en krig som kan vise seg a bli en hengemyr for land som fra før av er ha rdt presset økonomisk. Amerikas erfaringer med krigen i Irak og Afghanistan lever i friskt minne. En tenker med gru pa alle milliardene som gikk rett ned i det store sluket og ikke brakte fred, rettferdighet og demo-krati i noen av disse landene. Egypt Ogsa i Egypt har det skjedd helt utrolige ting. Lederen i dette num-mer av Sjibbolet henviser til noe av dette. Fra Egypt har vi sett utrolige bilder av hundretusener av men-nesker som demonstrerer i gatene i store egyptiske byer. Mengdens raseri synes grenseløs na r man er villig til a drepe andre for a na sitt eget ma l. Det muslimske brorska-pet er en religiøs, politisk og sosial bevegelse som ble etablert i 1928

Det er med stor spenning og in-teresse man leser og ser de hen-delser som nå utspiller seg i Midtøsten. Å bare bruke ordet «dramatisk» er ikke dekkende. Hendelsene er både dramatiske og forferdelige og forteller oss om enorme motsetninger som råder blant folkene i denne regionen. Syria Syria er til daglig i medienes søke-lys. Bildene vi ser derfra blir stadig mer groteske og vi skjønner at denne krigen som til na har kostet 100 000 menneskeliv langt fra er over. Staten Syria slik vi har kjent det i flere tia r, eksisterer ikke leng-er. Landet er de facto delt i tre og grensene ga r na etter sekteriske linjer. Vi finner omra der hvor Shia- muslimene ra der grunnen. Disse er for en stor del under rebellenes og pa opprørernes hender. Den andre grupperingen som ogsa har din del av landet er Sunni-muslimene og en tredje gruppe er de som holder med president Bashar al Assad og hans sekt, Alawittene. De siste er en sekt av sjiamuslims opprinnelse og som er utbredt i Syria. En religionskrig Krigen begynte som en protest og oppstand mot Assads styre. Men etter hvert som konflikten utviklet seg har det blitt en religionskrig mellom de forskjellige muslimske sektene. Dette fenomenet er ikke av ny dato men har eksistert i uminnelige tider og eksisterer i alle muslimske land hvor disse sektene befinner seg. Det blir da slik at ma let med krigen ikke er a kjempe sammen mot en felles fien-de. Krigen utvikler seg til a bli en kamp mot for a beskytte sin spesi-elle tro og nedkjempe de andre som avviker fra ens egen. Hva det-te fører til ser man fra de gruopp-vekkende bilder som passerer over TV-skjermene. Det siste er bruken av kjemiske va pen hvor tusen mennesker dør i løpet av minutter.

av den egyptiske skolelæreren Hassan al-Banna. Brorskapet har i alle disse a rene arbeidet for utbre-delsen av Islam i verden. De arbei-der for en politikk som følger Ko-ranen og vil innføre Sharia, den muslimske form for lov etter Kora-nen. Brorskapet har i alle a r ønsket a kvitte seg med sekulære styres-makter i ba de Egypt og andre land, spesielt i Midtøsten. Hosni Mubarak, tidligere president i Egypt, holdt Det muslimske bror-skapet i sjakk og mange av deres ledere satt mange a r i fengsel. Da Muhamed Morsi vant presi-dentvalget for to a r siden, kom brorskapet til syne i all sin makt og begynte straks pa islamiseringen av Egypt. Det viste seg at dette ikke var populært hos store deler av Egypts befolkning og en ny pro-testbølge tok til som førte til at hæren grep inn og satte en stopper for Morsi og det muslimske bror-skapet videre planer. Vesten og USA fordømmer Vesten har fordømt hæren og voldsbruken. EU vil ikke støtte Egypt lenger og trekker seg fra det økonomiske samarbeidet. Det gjør ogsa USA, skjønt Obama har et di-lemma her fordi han vet at hvis USA trekker seg ut og slutter a støtte Egypt, vil russerne fylle va-kuumet med sitt nærvær og sine va pen. Det er mye som sta r pa spill for USA i Midtøsten og vi ser klart at Amerika er i ferd med a miste sin innflytelse i alle land i Midtøsten, bortsett fra Israel.

15 Midtøsten i fokus

Ingen bedring i Midtøsten

Av Torolf Karlsen

Tusener marsjerer i gatene for frihet og menneskeverd. Foto: Wikipedia

Arbeidet til PLO ble hele tiden styrt av Charteret. Dette charte-ret inneholder et krystallklart motiv i sin agenda, nemlig; – fri-gjøring av hele Palestina, inklu-dert området som staten Israel ligger på. Dette arabiske dokument nevner ingenting om en egen palestinsk stad, men ser frigjøring av Palesti-na som en forutsetning for en ara-bisk enhet. Avslutningsvis i dette avsnitt bør nevnes følgende: I 1974 ble det vedtatt av det pales-tinske Nasjonalra d en sa kalt Fase-plan. Kort sagt sies det her følgen-de: ”omra de som kommer under palestinsk kontroll, skal være base for en fortsatt kamp mot Israel”. Vi hører ekkoet fra den gamle ”farao” – legg mer arbeid pa dem, utrydd deres babyer – jeg vil ikke frihet for hebreerne. Sa heter det sa opp-siktsvekkende i Skriften: ”Men jo mer de plaget dem, dess flere ble de og dess mer bredte de seg ut, så egypterne begynte å grue seg for Israels barn” (2.Mos.1:12). Yasser Arafat viser til dette doku-mentet na r han i 1993 presenterer Oslo-avtalen. Hans oppfatning var da at Oslo-avtalen var et første skritt pa veien mot likvidering av det israelske regimet. Med disse opplysninger som bak-teppe, kan vi vende blikket til va rt eget lands politiske liv, og besøke AUFs landsmøte i 1971. Her kom-mer det et forslag fra Oslo-benken: ”Staten Israel ma opphøre a eksis-tere som en jødisk stat”. Dette er en forutsetning for fred i Midt-Østen, mente man. Med sma end-ringer ble dette forslaget banket igjennom og vedtatt. Dette ble sterke signaler som gikk til moderpartiet og LO-organisasjonen, og man oppfordret til handelsboikott. Det var LOs nye leder Gerd Liv Valla som ledet an med palestinaskjerf som bekled-ning over sine skuldre. Den samme leder tok ogsa til orde for a støtte

Hamas. (Jeg vil bare i parentes fa anmerke hva som har skjedd i et-tertid, og vil kommentere med føl-gende: Moses’ stav er mektigere enn alle egypternes tegnsutlegge-res staver. (forsta dette sym-bolsk). Forskeren Hilde Henriksen Waage: Og ”farao” (les: Yasser Arafat) had-de sine under – han tryllet frem flere ”slanger”!! Ga r vi tilbake til Midtøsten og dens arena er situasjonen den at i 1982 hadde det lyktes Israel a fordrive Yasser Arafat og PLO fra Libanon. Arafat har da ikke sa stor pa virk-ningskraft pa den internasjonale arena. Men 12 a r senere dukker Arafat opp, og det ved hjelp av den sa kalte Oslo-avtalen. Det er oppsiktsvekkende lesning hva forskeren ved Norsk freds-forskningsinstitutt (PRIO), Hilde Henriksen Waage har a fortelle – hun sier følgende: ”Tanken om a ta kontakt med Israel gjennom et tredje land, var helt og fullt Yasser Arafats ide. Bak det hele lusker en lur fiende – for PLO hadde ønske om a bruke Norges gode forhold til Israel og USA som en brekkstang for a komme pa banen igjen.” Det er interessant hva forfatter og magister i statsvitenskap Per Haa-konsen sier i sin bok ”Israel – Guds folk”: ”Osloprosessen er av mange blitt hyllet som et gjennombrudd for Norge som internasjonal freds-megler. Mindre pa aktet er det at Norge i virkeligheten fungerte som døra pner for Yasser Arafat. ” Og tidligere siterte H. H. Waage uttrykte seg slik: ”PLO var i ”en ekstrem svak posisjon, presset som han var ba de pa det interna-sjonale og hjemlige plan. Han var desperat etter a komme tilbake i rampelyset”. Na r det gjelder det norske freds-prosjektet kom det ikke ut fra noe ønske om a hjelpe Israel, sier sam-me forfatter, og H. H. Waage fort-setter med a si: ”Terje Rød Larsen, Mona Juul og Jan Egeland – de had-

de aldri hørt til blant Israels ven-ner, men var tilbøyelig til a støtte palestinerne. Ba de Terje Rød Lar-sen og Mona Juul kom opprinnelig fra Sosialistisk Venstreparti, skri-ver hun. Det bør herunder ogsa presiseres at den som kom til a fronte for-handlingene, Johan Jørgen Holst, var heller ingen stor Israel-venn. Pa den ene siden sa vi at denne kvarteten var med pa a fa Norge pa verdenskartet som en ”stor freds-megler”, men pa den andre siden, og det er det verste – ble de en døra pner for Yasser Arafats. Han kom gjennom dette ut av isolasjo-nen, og fikk vende tilbake til Palestina ett a r senere. Sa langt PLO og Oslo-avtalen… Moses og Aron seiret over fa-raos’ tegnsutlegger Vi merker oss følgende: Pa Moses og Arons tid ble utfallet ved den første konfrontasjonen i favør til dem som Herren hadde utvalgt. Herren stadfestet allerede ved første konfrontasjon at han hadde utvalgt folket. Og viste gjennom det første miraklet hvem som var den seirende. Videre kom det fram at bak den fysiske kamp ligger det en a ndelig dimensjon. Dette vi her nevner, møter vi igjen

Jon Erling Henriksen

Jon Erling Henriksen, reisesekretær NPAI

Israels utgang fra Egypt og Arons stav - del 2

16 Israel i historiens lys

opp igjennom jødefolkets kamp for frihet og selvstendighet. Og gang pa gang viser hebreernes Gud at hans hyrdestav for sitt folk va ker over dem. Ja, vi kan si med salmis-ten: ”Din kjepp og din stav de trøs-ter meg” (Salme 23). Konklusjon: ”Faraos tegnsutlegge-re” og deres aktører er avvæpnet og folket er i Løfteslandet!! Vi siterer til slutt fra 2.Tim.3:8-9: ”Som Jannes og Jambres sto Moses imot, slik sta r ogsa disse sannhe-ten imot. De er fordervet i sitt sinn og holder ikke ma l i troen. Men de skal ikke ha mer fremgang, for de-res da rskap skal bli a penbar for alle, slik det ogsa gikk med de to jeg nevnte”.

Det er ikke få ganger vi har kjørt langs riksvei 90 enten i nordgå-ende eller sydgående retning. Like imponert blir vi av den flot-te hekken som omkranser et hus ikke langt unna Bet Shean. Bet Shean Riksveien renner tvers gjennom byen og er først og fremst kjent for de romerske utgravningene og ruinene fra mange a rhundres bo-setning av forskjellige befolknings-grupper. I dag er den en moderne by som ligger langs med Jordan elven og en halvtimes kjøring til Tiberias. Kommentarer Men det er ikke først og fremst utgravningene i Bet Shean som opptar tanken, men den fine, strig-lete og trimmede hekken langs med veien. Jeg husker at na r vi som reiseselskaper med full buss kjørte forbi hekken, saknet sja fø-ren farten slik at vi skulle fa med dette fine synet. Svigersønn til Batuts Under et besøk hos va re venner David og Estel Batut i va res, fikk vi anledning til a hilse pa datteren

Rinats tilkommende ektemann, Tomer Ben Arish. Stor var over-raskelsen da Tomer kunne fortelle at hans besteforeldre (av 8 millio-ner innbyggere) eide og pleiet hekken som her er omtalt. Stopp og bilder Dermed ved va rt besøk na i au-gust, ble det helt naturlig med et stopp langs riksvei 90 og fotogra-fering. Dermed fikk vi ogsa anled-ning til a se inn i hagen som var like velpleiet som hekken. Her er bildene, og neste gang du kjører forbi, send en pen tanke til beste-foreldrene til Tomer.

17 Israel i historiens lys

Israels absolutt peneste hekk

Den vakre og spesielle hekken ved Riksvei 90 ved Bet Shean. Foto: Tore Lie

Oslo-avtalen Oslo-avtalen, eller Oslo-avtalene, to avtaler mellom Israel og PLO, innga tt 1993–95 etter hemmelige drøftinger gjennom den sa kalte Oslo-kanalen eller Oslo-prosessen. Den opprinnelige Oslo-avtalen ble undertegnet i Wash-ington, USA, 13. september 1993, og var basert pa en prinsipper-klæring signert av partene i Oslo 20. august. En pa følgende avtale (ogsa kalt Oslo 2) ble undertegnet i Washington 28. september 1995. Mellom disse ble en endelig avtale bl.a. om overdragelse av kontrollen med Gaza og Jeriko, samt etablering av den palestins-ke selvstyremyndigheten, innga tt i Kairo 4. mai 1994. En hovedgrunn til at Norge kunne spille en rolle i prosessen, var at Norge hadde opparbeidet et til-litsforhold til begge parter. Bakgrunnen for dette var særlig det tradisjonelt nære forholdet mellom arbeiderpartiene i Norge og Israel (som begge satt ved makten da Oslo-kanalen ble a pnet) og den nære kontakten mellom Norge og PLO som ble utviklet pa 1980-tallet, bl.a. som følge av kontakten med den pa-lestinske toppledelsen i Libanon, der Norge fra 1978 hadde solda-ter i FN-styrken UNIFIL. Store Norske Leksikon

For de som er interessert i romerske utgravninger, er ruinene i Bet Shean

vel verd et besøk. Det er bare 10 minutter dit etter at man har pas-

sert den nydelige hekken . Foto: Tore Lie

Av Tore Lie

Utallige bøker har blitt skrevet om byen Jerusalems lange histo-rie. For byen er svært gammel og har for lengst rundet 3000 år. Forfattere med forskjellige ut-gangspunkt har skrevet om den-ne byen i fortid og nåtid. De har skrevet ut fra sitt politiske og religiøse ståsted, men ingen av dem kan med sikkerhet skrive om Jerusalems fremtid. Bare Bi-belen kan fortelle oss om de begi-venheter som venter det Jerusa-lem som nå er. Det vi vet er at Jerusalem har gjen-tatte ganger vært utsatt fort konflikt og krig. Byen ligger midt i skjæ-ringspunktet mellom tre verdensde-ler, Asia, Afrika og Europa. I histori-ens løp har store verdensriker kom-met og ga tt og alle disse rikene har pa en eller annen ma te sta tt i en spesiell relasjon til den hellige byen, Jerusalem. I denne listen finner vi Assyria, Babylon, Persia (Iran), Gre-kenland og Romerriket. Alle har sin plass i den bibelske historien og sentralt i dette finner vi Jerusalem. Flere av oss har besøkt Israel og ga tt omkring i byen Jerusalem og sett muren rundt byen. Noen tror kanskje at muren er den som var omkring Jerusalem pa David og Sa-lomos tid. Slik er det dessverre ikke. Jerusalem har vært angrepet av fiender og murene har blitt revet ned og bygd opp igjen utallige gang-er. Den opprinnelige muren er for lengst borte og den som na sta r ble bygd av Suleiman den Store, sultan i det Ottomanske riket (1520 -1566). Tidspunktet for denne renovering av muren skjedde i a rene 1538 – 40. En mener at Suleiman bygde muren over tidligere murer, ba de fra kors-farertiden og den Bysantinske pe-rioden. Det er denne muren som sta r i dag. De aller fleste av erobrerne ønsket ikke a ødelegge byen men ha kon-troll over den. Den som hadde kon-troll over Jerusalem behersket ogsa folket. Men jødene satte seg alltid voldsomt imot enhver form for ang-rep pa byen og som oftest endte det

med blodsutgytelse. Sa Jerusalem har gjennomlevd sin tid med krig og sorg. Arkeologer, ba de jøder og ikke-jøder, har i flere a r gravd i Jerusa-lems ruiner og funnet lag pa lag av ruiner og avfall som forteller sin historie om byens gjentatte ødeleg-gelser. En har kommet frem til at Jerusalem har blitt beleiret 23 gang-er og inntatt mer enn 40 ganger! Bare to ganger har Jerusalem blitt totalt ødelagt. Første gang av kong Nebukadnesar i 600 f.Kr. (2. kong 25:8-10). Andre gang skjedde det skjedde det da romeren Titus belei-ret byen og la den øde i den store Jødiske krig a r 70 e. Kr I henhold til forfatteren Eric Cline i sin bok «Jerusalem Besieged: From Ancient Canaan to Modern Israel» har Jerusalem gjennomlevd 118 konflikter siden 1350 f.Kr. da et folk kalt Habiru (hebreerne) trengte inn i landet Kanaan og beseiret folkesla-gene der. Alexander og Jerusalem I henhold til det profetiske ordet i Daniels boken, skulle det fremsta fire store verdensriker. Det første var Babylon representert ved kong Nebukadnesar, det andre Media-Persia, det tredje Grekenland og det fjerde Romerriket. Alle omtalt flere steder i Daniels-boken. Det tredje riket, Grekenland eller Hellas, ble et stort verdensrike un-der den unge Alexander, i ettertid kalt Alexander den Store. Han ble født i juli 356 f.Kr og døde juni 323 f.Kr. Hans far var Filip II av Makedo-nia. Alexander ble konge og hærfører for en liten med svært effektiv hær og underla seg Egypt, Persia og flere andre riker. Hans rike strakte seg helt til India og den fruktbare In-dusdalen. Hans største seier var over Dareios II i slaget ved Issos i 333 f.Kr. Han fortsatte sitt felttog langs Middelhavskysten og kom etter hvert til Judea. Alle fryktet at Alexander ville gjøre med jødene slik han hadde gjort med menneske-ne alle andre streder. Folket i Jeru-salem fryktet at byen deres ville lide samme skjebne som alle andre byer som hadde satt seg opp mot Alexan-der. Men her forteller historien en

meget interessant hendelse. Alexander møter ypperstepresten Her ma vi støtte oss pa den jødiske historieskriveren Josefus Flavius som skriver om dette i sin bok ”Den jødiske Oldtid” . Det vil føre for langt a gjengi hele dette avsnittet hos Josefus, men jeg tar med en li-ten del og begynner med ypperste-presten Jaddua som tjente pa denne tid. Han hadde en drøm fra Gud. Herren befalte Jaddua a pynte by-muren med girlander og be folket kle seg i hvitt og prestene ha pa seg sin fineste presteskrud. Sa skulle de ga ut av porten og møte Alexander i all sin skrud for de ville ikke komme til skade. Jaddua, prestene og alt folket gjorde som Herren hadde sagt. Da Alexander sa prosesjonen som kom han i møte og ypperste-presten med sin tiara med Guds navn inngravert, falt Alexander ned for Gud og hilste ypperstepresten. Det viste seg av Gud hadde latt Alex-ander se i en drøm denne prosesjo-nen som na møtte ham utenfor Jeru-salems murer. Han ble overbevist om at Jerusalem var en hellig by som ikke skulle ødelegges men be-vares. Det var Guds by. Ypperste-presten Jaddua instruerte Alexan-der slik at han fikk ofte til den le-vende Gud et offer etter Guds behag. Pa denne ma ten ble Jerusalem ber-get for Alexanders hær og fikk fort-sette a leve i fred under hele den tid Alexander var konge over den da-værende kjente verden. (Kilde: Antiquities of the Jews, Bok 11,kap 8, vers 5).

Jerusalem - den store stad del 2

Av Torolf Karlsen

Torolf Karlsen

18 Eretz Israel

Jerusalem i Makkabeer-tiden Etter Alexander den Stores død i 323 f.Kr. forandret situasjonen seg dramatisk. Alexanders kjemperike ble delt mellom hans tre generaler og Judea kom etter hvert inn under Syria. Det ble en tid med mye lidel-se, for selevkidekongen Antiokius var ikke interessert i a overlate jø-dene i sin egen tro. En sterk kam-panje for hellenisering av Judea og jødene begynte. I denne tiden frem-sto familien Makkabeus og de tok opp va pen mot Antiokius. I denne perioden fremsto det menn med ekstraordinært mot og sterk vilje til a sta imot hedenskapet og bevare den jødiske troen pa e n Gud, skaperen av himmelen og jorden. A ret 167 f.Kr. ble Jerusalem gjen-erobret og i 165 ble templet pa nytt renset og innviet til Gud Herren. I ca. 100 a r hadde Juda selvstendig-het helt frem til romerne kom i 63. f.Kr. Vi skal ikke her ga inn pa denne tiden, for det har før vært skrevet en del om den i Sjibbolet. Det er nok a si at jødefolket bevarte troen og beseiret sine fiender og var en tid til og med politisk selvsten-dig, en selvstendighet som varte i ca. 164 a r. Jerusalem i Romertiden En ny stormakt vokste frem og un-derla seg mange riker og konge-dømmer i den daværende kjente verden. Det var ogsa nødvendig a

organisere Østen og i a r 63 f.Kr. kom romeren Gnaesus Pompeius til Jerusalem. Han gjorde Syria til en romersk provins og la Judea under sin administrasjon. Han beseiret Jerusalem og innsatte Herodes den Store til romersk vasallkonge i a r 40 f.Kr. Det nærmet seg na tiden for Messias’ komme og den gammeltes-tamentlige tiden var i ferd med a renne ut. Verden befant seg i et tids-skifte og Daniels profetier ble opp-fylt. Jerusalem og Herodes tempel Herodes den Store var en mann som satte spor etter seg i historien. He-rodes var ikke jøde men idumeer. Han kom altsa fra Edom, et land og et folk som alltid hadde lagt i fiend-skap med jødene og Israel. Han ble innsatt av Rom i sin stilling som konge og fikk etter hvert stor innfly-telse pa alle hendinger i Judea og i de omkringliggende omra dene. Herodes er kjent for sin byggeakti-vitet. Han bygget Cæsarea ved ha-vet, den største og viktigste havne-byen i Israel. Han bygget ogsa Masa-da som et feriested for seg og sin familie og gjorde klippen til en uinn-tagelig borg i Judea-ørkenen. Hero-des bygget ogsa det luksuriøse He-rodium som sitt eget private opp-holdssted i vanskelige tider, ikke langt fra Jerusalem. Men mest av alt er han kjent for sin forskjønnelse av templet i Jerusalem. Dette prosjek-tet tok opp mye av hans levetid og

han bygget pa dette templet i 46 a r (Joh 2:20). Templet var et av verdens syv un-derverk og var usedvanlig vakkert med sine store steiner, bygget i hvit marmor og innlagt med gull. Disip-lene var imponert over templet byg-ninger. - Og da noen talte om templet, hvor-dan det var prydet med vakre steiner og tempelgaver, sa han: Dette som dere ser – dager skal komme da det ikke skal lates stein på stein som ikke skal brytes ned! Luk 21:5-6 Jesus forutsier Jerusalems og templet ødeleggelse Jesus var fullstendig klar over hvor-dan fremtiden ville bli for det jødis-ke folket, for staden Jerusalem og templet. Pa veien ned fra Oljeberget stoppet han og sa ut over byen og han gra t og sa: - Da han kom nær og så byen, gråt han over den, og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. For dager skal komme over deg, da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, og de skal omringe deg og trenge deg fra alle kanter. Og de skal slå deg til jor-den, og dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid. Luk 19:41-44 Fiendene her var romerne og de kastet virkelig opp en voll rundt omkring byen og trengte pa fra alle kanter. Det skjedde nøyaktig som Jesus hadde forutsagt. Ikke med en gang, men ca. 40 a r etter at Jesus talte disse ordene. I disse 40 a rene fikk jødene en ny mulighet til om-vendelse og tusener av Israels barn ble frelst og lagt til menigheten. I a r 66 begynte den jødiske opp-standen mot romernes okkupasjon. Den begynte i det sma men vokste som en bølge over hele regionen inntil Rom ikke lenger kunne tolere-re voldsbølgen. Rom bestemte seg for a sla ned det jødiske opprøret og sendte Vespasian og hans sønn Ti-tus med flere legioner til Judea for a nedkjempe det jødiske opprøret. Fortsettes...

19 Eretz Israel

Det opprinnelige gatelegeme fra Jesu tid nær vestsiden av templet

verk, er det virkelige, det ekte og besta ende. Kristi domstol relatert til vår evige fremtid Kristi domstol vil ogsa være rela-tert til fremtiden. For det er klart for oss alle at vi skal fortsette a tjene kongenes Konge og herrenes Herre i all fremtid. Det betyr at Jesu menighet skal ikke tilbringe evigheten pa en slags himmelsk sofa eller bare være i evigheten uten a gjøre noen ting. Skriften forteller oss at hans tjenere skal tjene ham (A p. 22:3). Det nærmeste i sa ma te ma være tjenesten i det 1000-a rige fredsri-ke pa jorden. Etter at Kristi menig-het har passert gjennom Kristi domstol, skal menigheten selv være med i dommen. Dette er dommen over nasjonene, dommen over Israel og dommen over de falne englene. (Matt 19:28, 1 Kor 6:3). Hvilken ære og hvilken na de! Den kommende verden Paulus og andre taler om den kom-mende verden. Dette er den ver-den som etterfølger denne. Igjen en henvisning til Millenniet. Hebreerbrevet sier at det ikke var under engler han (Gud) la den kommende verden. (Hebr. 2:5) Kristus skal herske uinnskrenket. Men han deler sin trone med sine. Jesu disipler var opptatt med dette og selv om Jesus refset deres egois-tiske innstilling, sa han dem ikke imot. For Kristus vil virkelig dele sin kongemakt med sine, etter den orden Faderen bestemmer. (Matt 20:21-23) I lignelsen om den tro og kloke tjeneren finner vi en fremtidsrettet beretning fra Jesu egen munn. Det er tydelig at han ikke relaterer til den na værende verden men den kommende. I lønnen som gis til de trofaste, innga r ogsa løftet om a herske over byer. Jeg er sa enfoldig at jeg tror han virkelig mente det han sa: «Og han sa til ham: Godt, du gode tjener! Fordi du har vært tro i sma tt, skal du herske over ti byer». Luk 19:17 Slike tider og tilstander krever at vi slipper til va r a ndelige inspira-

Det er klart for alle at det vil komme en dom som på folke-munne kalles «dommedag». I dette ligger at på den dagen skal alle mennesker stå frem for Gud Herren, alles Dommer, og gjøre regnskap for sitt liv. Det er helt riktig at alle skal frem for Gud men bildet er nok litt mer nyan-sert enn som så. I henhold til Guds ord, taler Skriften om fire domstoler, her oppsummert i kronologisk rekkefølge: 1. Dommen over Jesus Kristus som ble eksekvert pa Golgata hvor han døde for va re synder (Jes 53:4-5) 2. Kristi domstol (gr. bema) hvor alle de troende skal stilles frem for a fa sin lønn (2 Kor 5:10) 3. Dommen over nasjonene som samles i Josafats dal (Matt 25:31, Joel 3:6-7) 4. Dommen for den store hvite trone hvor alle de usalige skal dømmes (A p.20:12-15) Det vil ga for langt a skulle ga i de-taljer i denne artikkelen og forsøke og berøre alle disse dommene. I stedet vil vi heller konsentrere oss om Kristi domstol og det som skjer der. Kristi domstol regnskapet over kristenlivet Na r det gjelder Kristi domstol er denne relatert til det liv vi har levd som kristne. Denne delen av Kristi domstol har med va r fortid a gjøre. Ikke va r fortid som syndere uten Kristus, men all den tid, kort eller lang, som ble levd i samfunn med Herren. Det er derfor viktig a for-sta at hver dag med Jesus teller i relasjon til Kristi domstol. Vi skal fa igjen det som har skjedd ved legemet, enten godt eller ondt (da rlig). 2 Kor 5:10 Kristi domstol tar seg av og avslut-ter regnskapet for kristenlivet – uten a straffe for feil som ble gjort. Dette fordi alt i mitt liv er lagt inn under na den og Guds tilgivelse i Kristus Jesus. Det vi sta r igjen med etter at ilden har prøvd enhvers

sjon for det sprenger va rt tanke-begrep en god del. Kristi domstol prøver alt Kristi domstol vil berøre flere as-pekter ved va rt liv som troende. Dommen innfor Kristi domstol vil først og fremst prøve va re gjer-ninger, va rt byggverk av handling-er gjennom et langt eller kort kris-tenliv. Men ikke bare gjerningene blir prøvd gjennom ilden. Selve drivkraften til alle gjerningene vil bli prøvd: Va re motiver og beveg-grunner for alt vi har gjort vil ogsa bli testet opp mot den guddomme-lige standard. Bare kjærligheten er a sammenligne med gull, sølv eller kostelige stener, og bli besta ende og gi lønn. «Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og a penbare hjer-tenes ra d. Da skal enhver fa sin ros av Gud». 1Kor 4:5 Jesus er dommeren Først vil vi ta med et ord av Jesus selv som berører noe av tidsaspek-tet over dommene som skal være. - Og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er menneske-sønn. Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst. Og de skal komme ut, – de som har gjort det gode, til livets opp-standelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse. Joh 5:28-29

Innfor Kristi domstol

Av Torolf Karlsen

20 Bibelstudiet

Først taler Jesus om alle mennes-kers oppstandelse og deres dom. Det er ikke slik at bare de hellige skal oppsta og dømmes, ogsa de som har gjort ondt skal oppsta og møte din dom. Vi ser at han klart deler dommen i to avdelinger, opp-standelsen til livet det evige, og oppstandelsen som leder til for-dømmelse og fortapelse. Alle de som tror hører med i den første kategorien og vil passere gjennom Kristi domstol og ga inn til livet, det evige. Tidsaspektet Na r tid vil denne domstolen a pen-bare seg? Her er Bibelen helt klar. Tiden for denne domstolen vil bli pa Jesu Kristi dag. Vi har før sett at Jesu Kristi dag er dagen for hans gjenkomst for a hente menigheten hjem til himmelen. Den dagen han kommer pa skyene og menigheten blir bortrykket fra jorden. Om det-te sier Paulus: - Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag. 1Kor 1:8 - Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Her-ren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans kom-me. 2Tim 4:8 Hvem er de som dømmes ved Kristi domstol? De som stilles frem for Kristi dom-stol er kun de som har tatt imot Jesus som personlig frelse, de helli-ge fra alle generasjoner, ba de som har sovnet inn men er blitt opp-reist fra de døde og de som lever inntil Herren kommer. Ingen andre usalige er der. - For vi skal alle åpenbares for Kris-ti domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt. 2Kor 5:10 - Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? Vi skal jo alle stilles fram for Guds domstol. Rom 14:10 Den samme Jesus som er va r frel-ser og Herre, vil ogsa være va r

rettferdige dommer. Det er tid for a gjøre opp regnskapet og fa løn-nen som han har lovet sine. - Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er. A p 22:12 Grunnlaget for dommen vil være troskapen Det er visse kriterier som legges til grunn na r man sta r innfor Kristi domstol. Ett av dem er troskapen mot Jesus og mot kallet i tjenesten. - Av forvaltere blir det ellers krevd at de må vise seg tro. Det som betyr minst for meg, er om jeg dømmes av dere, eller av en menneskelig dom-stol. Jeg er heller ikke min egen dommer. For selv om jeg ikke vet noe med meg selv, er jeg ikke der-med rettferdiggjort, men den som dømmer meg, er Herren. Døm der-for ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og åpen-bare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud. 1Kor 4:2-5 Jesus selv taler noe om domstolen i forbindelse med lignelsen om den gode og tro tjener. Han er fullsten-dig klar over at kvaliteten hos tje-nerne er forskjellig, noen er gode mens andre er ba de late og uforstandige. - Hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over me-get. Gå inn til din herres glede! Matt 25:21 - Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke såd-de og sanker hvor jeg ikke strødde. Matt 25:26 Det synes klart her at troskapen mot mesteren er avgjørende for lønnen. Resultatet av denne domstolen vil variere fra person til person i over-ensstemmelse med hva hver og en har gjort for Herren, enten lønn eller tap av lønn. - Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli

frelst, men da som gjennom ild. 1Kor 3:14-15 Hovedhensikten Kristi domstol er frelse La det være sagt med e n gang: Ing-en som sta r innfor Kristi domstol vil ga fortapt. Har man blitt bort-rykket fra jorden ved Jesu komme pa skyen, er evigheten sikret. Kristi domstol har med lønnen a gjøre. Lønnen beror for en stor del pa det liv og den gjerning man har levd ut pa jorden. Ma let med Kristi dom-stol er absolutt rettferdighet og rett lønn. Noe hver troende tar med seg i det liv som hver og en skal oppleve i den verden som kommer. Hvorfor er det nødvendig med en slik domstol? Vi ma gi regnskap for va re liv, hvordan vi har levd for Gud pa jorden. Videre sa har utfallet av dommen betydning for fremtiden og det som skal skje etter bortryk-kelsen. Spørsma l vedrørende va r trofasthet ma besvares. Det vi har vært i va r tid pa jorden, vil fa be-tydning for va r stilling i evigheten. Det er derfor nødvendig a gi hver og en riktig lønn som vil ha betyd-ning for va r fremtidige stilling og posisjon med hensyn til Guds vide-re plan for de tidsaldrene som kommer. - Så la da enhver se på oss som Kris-ti tjenere og som forvaltere av Guds hemmeligheter. Av forvaltere blir det ellers krevd at de må vise seg tro. Det som betyr minst for meg, er om jeg dømmes av dere, eller av en menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer. For selv om jeg ikke vet noe med meg selv, er jeg ikke dermed rettferdiggjort, men den som dømmer meg, er Herren. Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud. 1Kor 4:1-5 - Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. 1Kor 3:14 - Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn! 2 Joh 8

21 Bibelstudiet

Situasjonen i Midtøsten er blitt langt mer alvorlig enn en hadde tenkt for bare et halvt år siden. Den som følger med og bruker sine sanser rett, vil forstå at de nærværende hendelser lett kan lede til en alvorlig og ødeleggen-de krig som vil forandre regio-nen for lang tid fremover. Den arabiske va re enda en gang. Vi har observert hvordan land et-ter land har opplevd en grad av omveltninger som ikke har sidestykke i den arabiske/muslimske verden pa flere hundre a r. Disse omveltningene har der-imot ikke ført til større frihet og demokrati men heller forsterket det muslimske grepet over masse-ne. I land etter land i Midtøsten, har revolusjonene ført til at Det Muslimske Broskapet har fa tt langt sterkere kontroll enn noen gang før. De sa kalte salafistene har ogsa styrket sin maktposisjon i flere land og ønsker a innføre sharia-lovene i landet. Det ser ikke ut til at noen kan forhindre at slikt skjer, det er som en bølge av islamsk radikalisme sveiper over hele re-gionen. Krigen i Syria Det ga r ikke en dag uten at nyheter fra Syria og krigen der strømmer imot oss fra radio og TV. Forferde-lige og uhyrlige voldshandlinger finner sted. Ingen spares i denne grusomme krigen. Unge og gamle, menn og kvinner og barn slaktes ned pa begge sider av konflikten. Krigen avdekker den uhyggelige konflikten som i a rhundrer har pa ga tt mellom de forskjellige is-lamske sektene. Spesielt ser vi hvordan sunni og sjia kjemper mot hverandre i et blind fanatisme. Her finns ingen na de og barmhjertig-het. Borgerkrigen i Syria har av-dekket en gang for alle denne kon-flikten og det vi ser skremmer oss. Midt i denne konflikten fa r vi ny-

heter om et stort frafall fra Islam. Tusener av muslimer forlater Islam. Det skjer i alle deler av den muslimske verden og spesielt i Midtøsten. Det betyr ikke at det skjer en konvertering til kristen-dommen, for mange muslimer er trøtt av religion og velger heller a bare være verdslige alminnelige mennesker. President Assad sitter fremdeles For ett a r siden, spa dde mange at president Assads dager var talte. Mange var sikker pa at han vil bli styrtet eller forlate Syria og at de revolusjonære ville overta styret i landet. Men etter to a r og vel sa det, sitter Assad fremdeles i stolen. Han vil ikke reise fra landet og han vil ikke innga kompromiss med opprørerne. Han har fremdeles makt over hæren og et formidabelt arsenal av dødbringende va pen. I skrivende stund er faktisk opprø-rene pa vikende front og den syris-ke hæren har tatt tilbake viktige strategiske byer og omra der. Ves-ten og USA som lenge har ha pet at revolusjonen skulle lykkes, er na i tvil og villrede om utfallet av den-ne krigen. Men kampene bølger frem og tilbake og det endelige utfallet er fremdeles usikkert. Kjemiske våpen Det tales og skrives om ”en røde linjen”. Denne grensen ga r ved bruken av kjemiske va pen mot egen befolkning. Vi vet at Syria sitter pa det største lager av kje-miske og bakteriologiske va pen, mer enn noe annet land. Syria har heller ikke undertegnet avtalen som forbyr bruk av slike va pen. Flere ganger har sma mengder av kjemiske va pen blitt brukt i stride-ne men man kan ikke 100 prosent verifisere hvem det er som bruker disse va pen i krigføringen. Israel pa sin side sta r sammen med USA og Vesten i sitt standpunkt og sier at den dagen Syria virkelig tar i bruk kjemiske eller biologiske va pen mot sin egen befolkning, vil de intervenere i Syria. Men partene

nøler og USA er ikke interessert i a gripe inn militært i Syria. Det kan bety en ny militær hengemyr lik den de opplevde i de ti a rene de førte krig i Irak. Den onde aksen Det er klart at det finns en a penbar akse av land i Midtøsten som er besatt av hat mot staten Israel og mot USA. Dette er ikke noen hem-melighet, for de ga r a penlyst ut i mediene og proklamerer at deres ytterste og absolutte ma l er a utra-dere staten Israel og drive jødene pa sjøen. De land vi tenker pa er først og fremst Iran, dernest Syria og sa Libanon. I Libanon finner vi terror-organisasjonen Hezbollah med sine tusener av raketter innrettet mot Israels byer og landsbyer. Disse tre og flere med har en stra-tegi for krigen i Syria og de sta r sammen i ma lrettet kamp, direkte eller indirekte, mot jødestaten Is-rael. Iran er storprodusent av raketter og annet militært utstyr. Denne produksjonen blir styrt av ba de frykt og hat. Frykt for at Israel skal sla dem og overvinne dem med militær makt og hat mot jødene og staten Israel som de ønsker a dre-pe. Sjiamuslimene i Iran sta r bak Hamas pa Gazastripen, bak Hezbollah i Libanon og støtter As-sad i Syria i hans kamp mot de re-volusjonære. En skal ikke stikke under stolen at

En regional krig rykker nærmere

Av Torolf Karlsen

Torolf Karlsen

22 Analyse Israel og Midtøsten

disse land og grupperinger utgjør en alvorlig trussel, ikke bare for Israel men for hele den arabiske verden og spesielt for Midtøsten. USA og EU President Obama er en mann som er vanskelig a forsta . Han er god til a snakke for seg og er en glimren-de oratorisk begavelse. Men er han en handlingens mann? Det er klart en enorm byrde som hviler pa pre-sident Obamas skuldre. Fremdeles er USA verdens eneste supermakt. Men det har ikke ga tt sa bra med Amerika de seneste a rene. USA har opplevd en økonomisk tilbakegang som minner om de harde 30-a rene med millioner av arbeidsløse og fattige i hver eneste by i Amerika. Det er naturlig at en mann som president Obama ma prioritere innenrikspolitikken mer enn uten-rikspolitikken. Hans engasjement for Midtøsten har heller vært laber etter at han ble gjenvalgt som pre-sident. Han synes a være blitt svært forsiktig til forskjell fra sin forgjenger George W Bush som var en handlingens mann, kanskje mer enn godt var. EU pa den andre siden, opplever sin aller største krise med resesjon i land etter land. Med arbeidsløs-het opp mot 50 prosent i flere land i EU og økonomisk tilbakegang a r etter a r. Det ser ut til at ogsa EU har nok med sine egne problemer og de har verken tid eller penger til a engasjere seg noe særlig i Midtøsten. Det de gjør og sier er preget av handlinger med sym-bolsk verdi mer en konkret hand-ling. Israel med stor handlefrihet Det ser ut til at i dagens situasjon har Israel større handlefrihet enn pa lenge. En slik situasjon passer den nye regjeringen i Jerusalem mye bedre enn da de var nødt til a innhente et OK fra USA. Israel sta r sterkt og er militært overlegent. I løpet av de ti siste a rene og spesi-elt under statsminister Netanyahu, har forsvarsbudsjettene blitt sta-dig større. Samtidig som landet utstyres med de siste teknologiske landevinningene innen va penindu-strien, selger de ogsa for enorme summer til andre land i verden som er i behov av militært høytek-

nologisk utstyr. Israel er den fjerde største va peneksportør i verden og den som f. eks. lager flest droner (førerløse fly) i verden. USA kjøper materiell fra Israel og Frankrike har nylig levert en stor orde pa slike førerløse fly til overva king fra luften. En interessant observasjon er at nylig opplyste den israelske sen-tralbanken bekymring fordi den israelske shekel na var mer verdt enn den amerikanske dollaren pa verdensmarkedet. Det ville jo bety at det ble vanskeligere a konkurre-re og selge israelske produkter som ble noe dyrere enn konkur-rentenes varer. Men Israel har ogsa interne pro-blemer som vi ikke skal skrive sa mye om i dette nummer. Men det er ingen hemmelighet at gapet mellom fattige og rike øker i Israel. Tusener av jøder finner det vans-kelig a fa pengene til a strekke til. Det har vært demonstrasjonen mot regjeringen og den økonomiske politikken og tusener av jøder har vist sin misnøye med den økono-miske poltikken som na er ra den-de. Men fremdeles ligger Israel der som en fast øy i et opprørt hav og de synes a være i stand til a ta vare pa seg selv og forsvare seg om en-hver trussel. Stormaktene samler seg i MØ Jesus sa om endetiden at ”der hvor a tselet er, der skal gribbene sam-les”. Matt.24:28 Det finnes store nasjoner som na samler seg og ruster seg og som vender sitt blikk mot Midtøsten. USA har lenge hatt stor innflytelse i mange land i Midtøsten, mens for eksempel Russland ikke har hatt noen interessesfære i MØ pa mange, mange a r. Men na har ogsa Russland fa tt en fot innenfor og det i landet Syria. Syria er det eneste landet i Midtøs-ten som har forbindelse med Russ-land. Derfor er denne forbindelse med Syria ytterst verdifull for Russland. Russland har levert en mengde va pen til Syria og fortset-ter med a utruste Syria med svært avanserte va pensystemer som er

svært farlige for spesielt Israel. Frykten er at disse avanserte ra-kettsystemene skal havne i hende-ne pa Hizbollah i Libanon. Israel har sagt at de ikke vil tillate at russiske va pen havner hos Hizbollah og har flere ganger satt makt bak ordene ved a bombe konvoier pa vei over grensen til Libanon. Israel analyserer situasjonen Israel er i skrivende stund i tenke-boksen. De er nødt til a stoppe en overføring av avanserte russiske raketter til Hizbollah men skal det skje før eller etter eller mens transporten finner stred. Vi kan være sikker pa at noe ekstraordi-nært vil skje som igjen vil de-monstrere israelernes overlegne taktikk. At Russland er i ferd med a fa innflytelse i Midtøsten stemmer godt med profetordet i Esekiel 38. Kjemiske våpen brukt i Syria I skrivende stund kommer nyhete-ne om at det er brukt kjemiske va pen mot sivilbefolkningen i Syria. Dette skjer i bydeler i Da-maskus som skal være under kon-troll av opprørere. Forferdelige bilder kommer til oss via TV-skjermene og vi forsta r at ondska-pen ma være stor na r Assad bru-ker slike stridsmidler mot sitt eget folk. USA og EU i ferd med å våkne President Obama har sagt at USA vil gripe inn i krigen i Syria dersom Assad tar i bruk kjemiske va pen. Det blir a krysse ”den røde linjen”. Men det gjensta r a se om han va ger a sette kraft bak ordene. I Jordan har USA plassert opp mot 1000 amerikanske soldater som na trener opprørere som skal oppret-te en buffersone mellom Israel og Syria slik at syriske styrker ikke skal kunne angripe Israel fra syrisk territorium. Flere hundre av disse opprørerne er allerede i gang med a rydde omra der langs grensen for Assads soldater. Jordan stiller ogsa med sine tropper støttet av ba de USA og Saudi Arabia som gjør alt i deres makt for a hindre at sjia-islam skal fa enda større fotfeste i regionen.

23 Analyse Israel og Midtøsten

sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria

B-BLAD Ettersendes ikke ved varig adresseendring,

men endes tilbake til senderen med opplysning om ny adresse.

Returadresse: Sjibbolet v/Tore Lie, Postboks 14, 1761 Halden

Høsten står for døren med nye utfordringer

Først må jeg få si takk for sist til dere alle som jeg møtte på Gvarv. Igjen har vi ved Guds nå-de fått oppleve en flott konfe-ranse. Forkynnelsen var fantas-tisk. Dette å være sammen med venner som er glade i Jesus og som elsker Israel er stort. Skulle gjerne hatt en prat med dere alle, men det er ikke mulig. Nytt arbeidsår Sa er sommeren pa hell og høsten sta r for døren. Personlig er jeg vel-dig glad i va ren na r alt spirer og jeg kan ga ut i hagen og arbeide der. Dette er herlig. Men sa kom-mer høsten og arbeidet starter opp igjen for fullt. Tenkte i grunn jeg skulle blitt pensjonist na , men sa har jeg sagt ja til a sta et a r til. Na r ferien na er over sa reiser va re venner Ninni og David ned igjen til Israel. Samtidig kommer det ogsa nye frivillige som vil gjøre en tje-neste med a velsigne Israel. Det er mange spennende ting som skjer i Israel. Det er og nye regler som settes opp som gjør at vi er usikre pa hvor lenge va re faste arbeidere kan være i Israel. Det kan være at etter sa og sa mange a r sa ma de være ute en tid. Men dette vil vi fa avklart etter hvert. Men det er vik-tig at dere er med og ber for arbei-det. Be for de som er i Israel, men be ogsa for oss som sta r i arbeidet her hjemme. Stortingsvalg Det er mye spennende som skjer na i høst. Vi skal jo ha stortingsvalg og det er spennende. Alle partier har program som de legger frem og den ene overga r den andre i hva de lover. Det som er avgjørende for meg er hvilke syn de har pa de

etiske verdiene. Menneskeverdet er det aller viktigste. Tenker da pa vern av det ufødte liv, men ogsa respekt for livets slutt. Støtten til Israel er svært viktig. Fredsforhandlinger I disse dager starter det nye freds-forhandlinger. Allerede før opp-start sa er det jo ting som tyder pa at dette ikke skal lykkes. Israel har frigitt mange palestinske fanger som et ledd i dette arbeidet. Samti-dig hører vi pa nyheter i dag at det er sendt mange raketter mot Israel fra Gaza hvorved ogsa dette blir besvart fra Israel. Det er gitt grønt lys for nye bosetninger pa Vest-bredden, noe som blir sla tt ned pa av Palestinerne. Men samtidig kun-ne vi og lese at det var et ganske stort antall palestinere som hadde sitt arbeid i disse nye bosettingene. Dette bekrefter jo det vi ser at ho-vedproblemene ligger hos ledel-sen, ikke hos den vanlige mann. Slik kan vi se pa mange ting. Og sa har vi den spente situasjonen i Egypt som er med og øker spen-ningen i hele omra det. Vi sta r ganske hjelpeløse overfor alt dette. Ja det rører seg gangske mye rundt hele staten Israel. Det er fiender pa alle kanter. Men da er det sa godt a vita at Israel er Guds utvalgte folk. Vi må be for Israel Til deg som gjerne ikke har besøkt Israel sa vil jeg oppfordre deg til a gjøre det. Det koster en del penger, men det er en god investering. Det a oppleve stedene vi leser om i Bibelen er helt spesielt. Du vil opp-leve at Bibelen blir ny. Du leser om stedene der Jesus vandret og sa ser du for deg stedet for du har jo vært der. Dette er fantastisk. Samtidig

er du og med og viser folket at du er glad i Israel og pa denne ma ten er du med og velsigner landet. Du gjør det med a besøke det og sam-tidig sa legger du igjen penger som vil være nyttige for Iandet. De har store utfordringer og trenger va r hjelp og støtte. De har store grup-per jøder som kommer tilbake til Israel. I dag er det mye snakk om etterfølgerne av Manasses stamme som er funnet i India. Det er helt utrolig det som skjer. Vi har Guds løfter om at den som velsigner Is-rael skal selv være velsignet. Tror vi dette? Til slutt vil jeg igjen fa takke dere alle som er med og støtter arbeidet ba de i bønn og med økonomiske midler. Det kommer vel med. Ma Gud velsigne dere alle ba de enkelt-personer og menigheter. Vi trenger hverandre og sammen er vi sterke. Husk spesielt pa arbeidet va rt. Vi har mange utfordringer og det er tydelig en som er interessert i a ødelegge. Derfor trenger vi ekstra din forbønn.

Birger Unneland Håvik