arkeologiske undersøkelser av forhistoriske … › sites › w3.uib.no › files › attachments...

Arkeologiske undersøkelser av forhistoriske

dyrkningsspor fra yngre steinalder til yngre jernalder.

Bavallsvegen, Gjerde, gbnr. 54/1, Voss kommune, Hordaland.

Arkeologisk rapport ved Camilla Zinsli og Asle B. Olsen

Botanisk rapport Nr. 11-2010 ved Lene S. Halvorsen

Seksjon for ytre kulturminnevern 2011

1. Innledning............................................................................................................................... 1 2. Områdebeskrivelse ................................................................................................................. 1 3. Bakgrunn ................................................................................................................................ 2 4. Registreringen ........................................................................................................................ 3

4.1 Tidligere funn................................................................................................................... 3 5. Hovedundersøkelsen .............................................................................................................. 3

5.1 Problemstillinger .............................................................................................................. 3 5.2 Metode og forløp.............................................................................................................. 4

6. Resultater................................................................................................................................ 6 6.1 Beskrivelse av profiler og lagfølger ................................................................................. 6

6.1.1 Profil 1 i sjakt 2 ......................................................................................................... 6 6.1.2 Profil 2 i sjakt 2 ......................................................................................................... 7 6.1.3 Profil 3 i sjakt 3 ......................................................................................................... 9 6.1.4 Profil 10 i sjakt 5 ..................................................................................................... 10 6.1.5 Profil 5 i sjakt 4 ....................................................................................................... 11 6.1.6 Profil 9 i sjakt 1 ....................................................................................................... 11

6.2 Beskrivelse av strukturer ................................................................................................ 11 6.3 C dateringer14 ................................................................................................................. 13

6.3.1 Dateringer fra profil 1, sjakt 2 ................................................................................ 14 6.3.2 Dateringer fra profil 2, sjakt 2 ................................................................................ 14 6.3.3 Dateringer fra profil 3, sjakt 3 ................................................................................ 15

6.4 Botaniske resultater ........................................................................................................ 15 7. Sammenfattende tolkninger.................................................................................................. 17

Vedlegg A. Fotoliste. Vedlegg B. Liste over vitenskapelige prøver. Vedlegg C. Innmålinger fra Voss kommune. Vedlegg D. Dateringsresultater. Vedlegg E. Botanisk rapport v/ Lene S. Halvorsen. Vegetasjonshistorisk undersøkelse på Bavallen. Gjerde gbnr. 54/1, Voss kommune, Hordaland. Nr. 11-2010. Liste over figurer og tabeller: Figur 1. Oversiktskart. Figur 2. Flyfoto. Gjerde ligger på venstre side av Bavallsveien, og Trodo på høyre. Figur 3. Oversiktsfoto over planområdet. Stikkene markerer veitraseen sett mot SØ. Figur 4. Panorama over utgravningsområdet etter ferdig graving. Figur 5. Plantegning over sjakter, felt, profiler og strukturer. Figur 6. Profiltegning av profil 1. Figur 7. Foto av profil 1 tatt mot NØ. Figur 8. Profiltegning av profil 2. Figur 9. Foto av profil 2 tatt mot N. Figur 10. Foto av profil 3 tatt mot NØ. Figur 11. Profiltegning av profil 3. Figur 12. Profiltegning av profil 10. Figur 13. Foto av profil 10 tatt mot N. Figur 14. Plan og profiltegninger av S 10, grøfter og staurhull. Figur 15. Foto av S 10, grøfter i plan tatt mot NØ. Figur 16. Foto av den sørlige grøften etter formgraving. Staurhullene er markert med svarte ringer tatt mot NV. Tabell 1. Dateringsresultater.

1. Innledning

Resultatene fra den arkeologiske undersøkelsen på Gjerde, gbnr. 54/1 i Voss kommune skal

presenteres i denne rapporten. Ved hjelp av arkeologiske og botaniske metoder ble det avdekket

forhistoriske dyrkningsspor fra sen steinalder til yngre jernalder. Utgravningen ble gjennomført i

tidsrommet 26.04. – 04.05. 2010. De ansvarlige for den arkeologiske undersøkelsen var prosjektleder

Asle Bruen Olsen og feltleder Camilla Zinsli ved Bergen Museum, seksjon for ytre kulturminnevern.

Lene S. Halvorsen ved De naturhistoriske samlinger, Bergen Museum, samlet inn botaniske prøver i

felt den 03.05. Hun er også ansvarlig for den botaniske rapporten (vedlegg E). Gravemaskinfirma

Nesheim maskinstasjon med maskinfører Anders Nesheim ble brukt under avdekkingen. Digital

innmåling ble utført av Oddbjørn Dale ved Statens vegvesen.

2. Områdebeskrivelse

Bavallen ligger ca. 3 km nord for Voss sentrum (figur 1). Landskapet på Bavallen er preget av

jordbruksland og spredt gårdsbebyggelse. Gjerde gbnr. 54/1 ligger rett vest for fylkesvei 315,

Bavallsveien (figur 2 og 3). Denne fungerer som hovedvei opp til skisenteret på Bavallen.

Undersøkelsesområdet ligger på en mindre moreneterrasse, og marken har i senere tid blitt brukt til

beite- og gressmark. Landskapet på Gjerde er ellers brattlendt, og stiger brått mot vest.

Figur 1. Oversiktskart.

1

Figur 2. Flyfoto. Gjerde ligger på venstre side av Bavallsveien, og Trodo på høyre (foto fra Gislink.no).

Figur 3. Oversiktsfoto over planområdet. Stikkene markerer veitraseen, sett mot SØ (foto C. Zinsli)

3. Bakgrunn

Kultur- og idrettsavdelinga ved Hordaland fylkeskommune mottok 13.07.07 varsel om oppstart av

planarbeid utarbeidet av Statens vegvesen. Reguleringsplanen gjaldt en del av fylkesvei 315 som fører

opp til skianlegget, reiselivsvirksomheter og hyttefelt på Bavallen. Hovedformålet med planen er å

utbedre/legge om veitraseen for å bedre trafikksikkerhet og tilkomst opp til Bavallen. I brev av

30.10.07 ga fylkeskommunen faglige innspill til oppstartsvarselet, der det ble varslet om behov for

arkeologiske registreringer i området for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner.

Samtidig kom en tilrådning om å vurdere en helhetlig plan for vei fra Bavallen helt ned til

Europaveien, da en halvveis plan kunne legge føringer med store konsekvenser for automatisk fredete

kulturminner og andre verneverdige kulturminner i området. Strategi- og næringsavdelinga ved

Hordaland fylkeskommune fulgte opp dette med merknader til oppstart av planarbeidet i brev av

02.11.07.

Reguleringsplanen ble lagt ut på offentlig ettersyn i perioden 21.01.-21.02.08. De arkeologiske

registreringene ble gjennomført i tidsrommet 19.06.08 og 04.08.-06.08.08 av arkeologene Ann Katrine

Sivertsen, Ambjørg Reinsnos og Trond Linge ved Kultur- og idrettsavdelingen ved Hordaland

fylkeskommune (Sivertsen 2008). En lokalitet med automatisk fredete kulturminner ble påvist ved

registreringen, askeladden id. nr. 117937. I brev datert 16.10.08 fremmet Hordaland fylkeskommune

dispensasjon fra kulturminnelovens § 8.4 ledd for denne lokaliteten.

Riksantikvarens avgjørelse om dispensasjon etter § 8.4. ledd i Lov om kulturminner ble gitt i brev av

10.12.08. Her påpekes det vilkår om at granskninger begrenses til den del av kulturminnet som i

henhold til planen vil bli direkte berørt av tiltaket.

2

4. Registreringen

Den arkeologiske registreringen avdekket en lokalitet med forhistorisk dyrkning, id 117937 (Sivertsen

2008). Reguleringsplanen omfattet både gården Gjerde på vestlig side av Bavallsveien, og Trodo gbnr.

55/1 på østlig side. Innledningsvis ble det gravd prøvestikk, og da i hovedsak på vestlig side av veien.

I fire av prøvestikkene på Gjerde var det et trekullholdig dyrkningslag som ble radiologisk datert 395-

205 f.Kr. dvs. førromersk jernalder. Undersøkelsen ble videre foretatt med maskinell sjakting. På

Trodo ble det lagt 6 søkesjakter. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i disse. På

Gjerde ble til sammen 7 søkesjakter avdekket. I tre av disse kunne det observeres spor etter

forhistorisk dyrkningsaktivitet. To av sjaktene viste sekvenser med to dyrkningslag. I den tredje ble

det påvist en åkerreinssituasjon.

4.1 Tidligere funn

Det var ikke registrert kulturminner på gårdene Gjerde eller Trodo før fylkeskommunens

undersøkelser. De nærmeste kjente fredete kulturminner er gravhaugene på gårdene Gjerdeskvål

gbnr.60/3 (id 60494), og Skulestad gbnr.58/58 (id 25678).

5. Hovedundersøkelsen

5.1 Problemstillinger

Bergen Museum har ikke gjennomført arkeologiske utgravninger i Voss kommune på svært mange år,

og det er ikke tidligere foretatt undersøkelser av agrarhistoriske lokaliteter. Vi vet lite om når det

tidligste jordbruket ble tatt opp i Voss, og hvor de forhistoriske gårdene har ligget.

En særegen kvalitet ved mange vestnorske dyrkningslokaliteter er deres stratifiserte oppbygging. De

gode bevaringsforholdene på disse lokalitetene gjør det mulig å belyse en helhetlig dyrkningshistorie

fra flere perioder i forhistorien. En slik akkumulasjon kan være et resultat av rasaktivitet som har

forseglet eldre jordlag. En annen forklaring kan være gjenbruk av de samme områdene over tid i

kombinasjon med gode bevaringsforhold, samt mindre intensiv bruk av tunge jordbruksmaskiner i

nyere tid. Ofte finner en de forhistoriske lagene i ansamling ved åkerkanter/reiner og i bakketeiger.

De vestnorske jordbrukslokalitetene kan brukes som et ledd i en prosess for å oppnå en forståelse av

hvordan de forskjellige landskap har blitt utnyttet i ulike perioder. I Sogn og Fjordane har det blitt

utført grundige undersøkelser av stratifiserte dyrkningslokaliteter i de senere år, og til sammen kan

disse danne et bilde av de forhistoriske jordbruksaktivitetene i kyst- og fjordlandskapet. Resultater fra

disse undersøkelsene kan derimot ikke brukes som en regional generalisering, på grunn av manglende

3

undersøkelser i Vestlandets innlandssoner. Når det gjelder bosetningsspor fra jernalderen er Voss en

av de tettest bosatte bygdene på Vestlandet, og har et rikt tilfang av gravhauger som lokaliserer gård

og bosetning i forhistorisk tid. Vi har derimot fortsatt manglende opplysninger om jordbruket knyttet

til disse bosetningene. Denne undersøkelsen av jordbruksspor har derfor potensielt stor betydning.

5.2 Metode og forløp

Et areal på ca. 700 m2 ble avdekket maskinelt ved denne undersøkelsen. Dette arealet omfattet fem

sjakter og tre mindre felt (figur 4 og 5). Undergrunnsnivået ble manuelt finrenset med krafse og

graveskje. Ut fra undersøkelsens problemstillinger og forutsetninger ble det lagt en hovedsjakt (sjakt

1) i nord- sørgående retning langs traseen til den planlagte veien. Sjakten var ca. 130 meter lang og 3

meter bred. Vinkelrett på denne ble det gravd to mindre sjakter mot øst, sjakt 3 og 4. På den vestlige

siden av hovedsjakten ble det avdekket en ca. 40 meter lang sjakt (sjakt 2). Denne lå i vest-nordvestlig

– øst-sørøstlig retning. Sjakt 5 fulgte samme retning på østlig side av sjakt 1. Hensikten med de fem

sjaktene var å avdekke profiler som kan gi informasjon om dyrkningens faser og omfang. Til sammen

ble 10 profiler renset opp. Et utvalg av profilene med best lagoppløsning ble dokumentert med foto og

tegning. Fra tre profiler ble det tatt ut prøver til paleobotanisk analyse (vedlegg E). Dateringsprøver

ble tatt ut fra de mest signifikante dyrkningslag i profilene.

På tre steder ble sjakt 1 utvidet til mindre felt. To felt ble åpnet i sjaktens sørlige ende, der terrenget

flatet ut mot Bavallsveien. Det tredje feltet ble åpnet nær sjaktens høyeste nivå i nord der det bl.a. ble

avdekket forhistoriske dreneringsgrøfter (se avsnitt 6.2, S 10). Feltene ble åpnet opp i den hensikt å

undersøke undergrunnen for eventuelle ardspor eller andre forhistoriske strukturer. De relativt få

strukturene som ble påvist ble renset opp, fotografert og tegnet/målt inn. De ble så snittet og profilene

ble tegnet. Dateringsprøver ble samlet inn fra prioriterte kontekster.

Figur 4. Panorama over utgravningsområdet etter ferdig graving, tatt mot Ø (foto C. Zinsli).

4

Figur 5. Plantegning over sjakter, felt, profiler og strukturer (kartgrunnlag og innmåling fra Voss kommune, ill. C. Zinsli).

5

6. Resultater

I flere av de undersøkte sjaktene på Gjerde ble det gjort funn av forhistoriske dyrkningslag av

forskjellig karakter. Dateringsmessig strekker disse lagene seg i tid fra sen steinalder til yngre

jernalder. Undersøkelsen avdekket til sammen 4 strukturer i undergrunnen.

6.1 Beskrivelse av profiler og lagfølger

Profil 1, 2 og 3 ble prioritert i forhold til botanisk prøveuttak og radiologiske dateringer. Disse ble

derfor nøye tegnet og fotografert. Fra profil 10 foreligger en datering. Profil 5 og 9 ble tegnet og

fotografert. De resterende profilene, profil 4, 6, 7 og 8 ble kun fotodokumentert og blir dermed ikke

nevnt videre.

6.1.1 Profil 1 i sjakt 2

Profil 1 dokumenterer en relativt mektig akkumulasjon av dyrkningslag i en liten bakkeknekk, fra 0 til

5 meter i den vestlige delen av sjakt 2 (figur 6 og 7). Til sammen kunne det skilles ut 10 morfologisk

forskjellige lag, som hadde størst utbredelse midt i profilen. Sedimentasjonen hadde her en mektighet

på knapt 1 meter. Mot øst og vest nullet noen lag ut, og de resterende ble tynnere.

Figur 6. Profiltegning av profil 1 (ill. C. Zinsli).

6

Figur 7. Foto av profil 1 tatt mot NØ (foto C. Zinsli).

Topplaget i profilen (lag 1) besto av torv og brun humusholdig sand. Dette utgjorde den moderne

dyrkningen. Under dette lå et mørk brunt lag sammensatt av humusholdig sand, grus og en del stein.

Dette laget, lag 2, ble antatt å representere det yngste bevarte forhistoriske dyrkningslaget i profilen. I

østlig del av profilen kunne det skilles ut et lag med høyt organisk innhold, sammensatt av mørk brun

humusholdig sand/silt (lag 3). Laget ble tolket som et mulig vekstlag. Lag 4 begrenset seg i den midtre

delen av profilen. Lagsammensetningen var gulbrun humusholdig sand og grus. Også dette tolkes som

et forhistorisk dyrkningslag. Midtre del av profilen defineres av et markant mørk brunt til brunsvart

humusholdig sandlag (lag 5), åpenbart et forhistorisk dyrkningslag. Lag 6 lå i en lomme under lag 5,

og besto av mørk brun humusholdig sand med høyt organisk innhold. I likhet med lag 3 hadde dette

karakter som vekstlag. En linse av et erosjonslag av brungul humusholdig sand og grus (lag 7) lå i

forbindelse med lag 8. Lag 8 kunne følges i den vestlige delen av profilen, og besto av brunsvart

humusholdig sand og silt. Laget var spettet med trekull, og må knyttes til forhistorisk dyrkning. Lag 9

var et mektig lag av grå fyllittholdig sand og grus, med bestanddeler av humus og kullfragmenter.

Laget skilte seg fra de øvrige dyrkningslagene. Trolig representerer dette laget en naturlig avsetning

med rester etter tidlig forhistorisk rydning og dyrkning. Undergrunnen (lag 10) var av gulbrun sand.


Dyrkningsprofil 2 ble dokumentert i en markant bakkeknekk i sjakt 2, ca. 7 meter øst for profil 1. Det

ble her avdekket en åkerreinsituasjon bestående av 9 observerbare lag (figur 8 og 9).

I østlig og vestlig kant av den dokumenterte profilen var jordlagsdybden ca. 50 cm. Midt i profilen var

det en opphopning av lag (rein), og dybden økte til ca. 1 meter. Lag 1 var gjennomgående, med torv

7

og brun humusholdig moderne dyrkningsjord. Under matjordslaget i den østlige delen av profilen lå

lag 2. Dette var sammensatt av lys brun steinfri humusholdig sand, og representerer trolig en sen

forhistorisk dyrkning. I flukt med lag 2 i vestlig del av profilen lå et gråsvart lag av humusholdig sand

spettet med trekull (lag 3), trolig et forhistorisk dyrkningslag. Lag 4 var en lomme av mørk brun

steinfri humusholdig sand med spredt trekull. Lag 5 var satt sammen av mørk gråbrun humusholdig

sand spettet med trekull. På grunnlag av likheter i lagsammensetning kan lag 4 og 5 sees som et og

samme lag. Begge lagene må antas å representere forhistoriske dyrkningslag. Lag 6 var en rest av et

brunsvart humusholdig sandlag spettet med trekull, og representerer en forhistorisk dyrkning. Under

lag 5 og 6 lå et lyst brunt humusholdig lag av fin sand (lag 7). Dette inneholdt en del større stein og

spredt trekull. Trolig representerer dette en forhistorisk dyrkning, men kan for den del være dannet av

erosjonsaktivitet. Det nederste laget som kunne skilles ut besto av brun til gråbrun humusholdig silt

(lag 8). Laget var svært trekullholdig, og må sees som en tidlig forhistorisk rydning eller dyrkning.

Undergrunnen (lag 9) besto her av gulbrun sand, silt og grus.


8

Figur 10. Foto av profil 3 tatt mot NØ (foto C. Zinsli).

Figur 9. Foto av profil 2 tatt mot N (foto C. Zinsli).


Profil 3 ble lokalisert i en tverrsjakt mot øst (sjakt 3), lagt ut fra sjakt 1 i dens nordlige del. Her var det

en forsenkning som hadde et relativt mektig stratifisert sediment av forhistoriske dyrkningslag.

Jordlagsdybden var opptil 80 cm, og det kunne observeres 12 morfologisk forskjellige lag (figur 10 og

11).


9

Lag 1 utgjorde torv og moderne dyrkning, brun humusholdig sand. Laget under (lag 2) var sammensatt

av lys brun humusholdig sand, og synes å representere en dyrkning i historisk tid. Det samme gjaldt

lag 3, som var en lomme av brun humusholdig sand, grus og stein. Lagene 4-6 var tynne lagrester som

begrenset seg innenfor den vestlige delen av profilen. Lag 4 var mørk brunt med høyt organisk

innhold, bestående av humusholdig sand og silt. Under lå lag 5 som var et lag av lys brun humusholdig

sand og grus. Lag 6 hadde like bestanddeler og farge som lag 4. Disse tre lagene tolkes som mulige

sene forhistoriske dyrkningslag. Mellom lag 2 og 8 lå en linse av mørk brun, svært organisk,

humusholdig sand og silt (lag 7). Lag 8 besto av gråbrun humusholdig trekullholdig sand og grus. Det

strakk seg i hele profilens lengderetning, kun brutt av lag 3. Laget ble antatt å representere en

forhistorisk dyrkningsaktivitet. Under dette lå lag 9, et svart humusholdig sandlag spettet med mye

trekull. Lag 10 var sammensatt av gråsvart humusholdig sand med mye trekull. Begge disse lagene

hadde karakter av forhistoriske dyrkningslag. I bunn mot undergrunnen lå et tynt lag, lag 11. Dette

besto av svart humusholdig sand og grus og var svært trekullholdig. Laget representerer den tidligste

rydning eller dyrkning på stedet. I bunn lå sterile masser av gulbrun steinholdig sand og grus (lag 12).


Profil 10 i sørlig ende av sjakt 5 viste tre lag med en total jordlagsdybde på ca. 50 cm (figur 12 og 13).

Disse lagene var bevart i bakkeknekken ned mot Bavallsveien. Torven og den moderne

dyrkningsjorden utgjør lag 1. Under denne lå et forhistorisk dyrkningslag (lag 2) sammensatt av mørk

brun humusholdig sand og grus, spettet med lys brun sand. Undergrunnen (lag 3) besto av lys rødbrun

grus og sand.

Figur 12 (venstre). Profiltegning av profil 10 (ill. C. Zinsli). Figur 13 (høyre). Foto av profil 10 tatt mot N (foto C. Zinsli).

10


Profil 5 lå i en tverrsjakt til sjakt 1 i hellingen mot øst (sjakt 4), lokalisert ca. 20 meter sør for sjakt 3. I

en svak bakkeknekk kunne det defineres en profil sammensatt av 9 lag, hvor lag 1 og 2 representerte

torv og moderne dyrkningslag. Lag 3 var mørkere enn det overliggende laget (2), og besto av

humusholdig sand og grus. Trolig representerer dette en dyrkning i historisk tid. Lag 4 var en lomme

av lys rødbrun sand og grus. Sannsynlig et resultat av en erosjonsaktivitet. Under lag 2 lå en linse av

humusholdig grusholdig sand, lag 5. Denne kan tolkes som en rest av forhistorisk dyrkning, men kan

også være resultatet av en erosjon. Lag 6 var et lag av brun til mørk brun humusholdig sand/silt, og

representerer en forhistorisk dyrkning. Et mørkt brunsvart lag (lag 7) bestående av humusholdig sand

og grus lå under lag 6. Laget var spettet med lys sand og noe trekull, og må også ses som et

forhistorisk dyrkningslag. Lag 8 var et blandingslag av mørk gråbrun humusholdig sand og lys

rødbrun grus og sand. Undergrunnen (lag 9) var lys rødbrun sand og grus. En dateringsprøve ble tatt ut

fra lag 8. Da det ble avdekket andre, mer interessante kontekster ved undersøkelsen ble det ikke

prioritert å sende inn denne til 14C analyse.


Profil 9 var lokalisert i den sørlige hellingen i sørlig ende av sjakt 1. I profilen mot sørvest kunne det

skilles ut 4 lag. Lag 1 utgjorde den moderne dyrkningen og var sammensatt av mørk brun

humusholdig sand. Under dette lå lag 2, et forhistorisk dyrkningslag av gråbrun humusholdig sand.

Lag 3 var et lag av brunsvart humusholdig sand spettet med trekull, også dette ble antatt å være et

forhistorisk dyrkningslag. Undergrunnsmassen (lag 4) var rødgul sand, grus og stein. Profil 9 ble ikke

prioritert i forhold til andre profiler undersøkt ved denne gravingen, da disse viste seg å inneha et

større grunnlag for informasjon.

6.2 Beskrivelse av strukturer

I felt 2 ble det avdekket en grøft, S 7. Grøften var ca. 2 meter lang og 40 cm bred, og tydelig avgrenset

med en fyllmasse av brun humusholdig sand og grus, spettet med kull. En halv meter av grøften ble

formgravd, og i profil var den 3-4 cm dyp. Grøften ble ikke datert. Ut fra form og fyllmasse er den

trolig forhistorisk.

S 8 var en oval, steinfylt grop avdekket i den sørlige delen av sjakt 1. I profil hadde strukturen buete

sidekanter med en flat bunn. Fyllmassen besto av fyllitt blandet med gråbrun siltig humus. Ut mot

kantene av gropen var det kullholdig humusholdig sand. Gropen er forhistorisk, og har trolig hatt

funksjon som en kokegrop eller en annen form for ildsted.

11

S 9 var en uregelmessig, ca. 2 meter lang grop eller del av en grøft, avdekket i sjakt 4. Formen i plan

var ujevnt langoval. Den ble snittet på langs, og i profilsnittet kunne det se ut som om to groper gikk

inn i hverandre. Den ene delen hadde en fyllmasse av lys brun og brun humusholdig sand. Den andre

var mørk på farge med noen synlige kullfragmenter. Det foreligger ingen dateringer fra denne

strukturen, og det er vanskelig å videre diskutere dens alder og funksjon.

S 10 (figur 14-16). Ved graving av sjakt 1 ble det avdekket flere grøfter av forhistorisk karakter,

orientert i fallretningen på tvers av sjaktens lengderetning. Det ble lagt opp til nærmere granskning av

to nærliggende grøfter, og avdekking av disse resulterte i en feltutvidelse på begge sider av sjakt 1 (felt

1). Terrenget var her lett skrånende mot øst. De to grøftene så ved første observasjon ut til å henge

sammen i en ujevn oval form. Ved nærmere rensing skilte de seg ut som to separate grøfter. Den ene

var ca. 30 cm bred og var buet i vestlig ende. I øst fortsatte den inn i sjaktkanten, og i det nedre

området var den delvis forstyrret av en moderne nedgravning/drenering. 1,5 meter mot nord lå den

andre grøften. Denne hadde en bredde på ca. 1 meter. Formen på grøften var delvis ujevn, spesielt i

den østlige enden hvor den dannet en bue.

Figur 14. Plan og profiltegninger av S 10, grøfter og staurhull (ill. C. Zinsli). Figur 15. Foto av S 10, grøfter i plan tatt mot NØ (foto C. Zinsli). Figur 16. Foto av den sørlige grøften etter formgraving. Staurhullene er markert med svarte ringer, tatt mot NV (foto C. Zinsli).

12

Fyllmassen i de to grøftene besto av svart kullholdig sand og småstein, blandet med brun humusholdig

sand. Store deler av grøftene ble formgravd, og de ble snittet på to steder. Formgravingen avdekket tre

staurhull i den sørlige grøften. Den innbyrdes avstanden mellom disse var rundt 50 – 100 cm. I den

nordlige grøften ble det gravd to profilsnitt, da den her hadde størst utbredelse. Profilene i disse

snittene viste at grøften hadde en ujevn form med en lett buet bunn. På det meste var den 20 cm dyp.

En datering fra den sørlige grøften ga resultatet 350 - 540 e. Kr. (Beta – 279959), og tidsplasserer

grøftene i folkevandringstid.

Grøftenes retning kan antyde at de har hatt en funksjon som dreneringer. Denne tolkningen kan

forsterkes med den påviste jordbruksaktiviteten i området i samme periode (se avsnitt 6.3.2 profil 2).

Grøftenes form og beliggenhet kan stride imot denne antakelsen. Den sørlige grøften fortsetter som

nevnt inn i profilkanten, og dens fullstendige lengde kan ikke avgjøres. Startpunktet for grøften er

derimot avdekket. Det virker noe merkelig at en drenering er anlagt midt på en bakketeig på denne

måten. Grøftene er heller ikke spesielt steinfylte, de fleste steinene i området stammer fra den moderne

dreneringen i nedre del av grøftene. De to grøftene hører uten tvil sammen på grunnlag av likheter i

fyllmasse og utseende. Når det gjelder den nordlige grøften så ble denne avdekket i sin helhet, og med

en lengde på 5 meter minner denne svært lite om en drenering. I tillegg ble det funnet tre staurhull i

den sørlige grøften. De tre staurhullene lå på rekke, og synes å opptre i en funksjonell sammenheng

med nedgravingen. Trolig er disse tilfeldig bevart i et anlegg som har hatt flere slike stolper. Det er

derfor en viss sannsynlighet for at grøftene representerer en anordning for høytørking. Det kan

imidlertid ikke utelukkes at grøftene er en fragmentarisk bevart fegate eller geil, bestående av to lett

paralleltgående gjerder, knyttet til en nærliggende gård i folkevandringstiden.

S 1-6 var fyllskifter tolket som mulige stolpehull. Disse ble avskrevet ved snitting.

6.3 14C dateringer

16 trekullprøver fra profiler og strukturer er radiologisk datert, fire fra profil 1, seks fra profil 2, fire

fra profil 3, en fra profil 10, samt en fra grøft i S 10 (tabell 1, vedlegg D).

Prøvenr. Kontekst Kal.år (2 sigma) 14C år BP Betanr.

Bav8 Profil 1. Lag 2 410 – 370 f. Kr. 2330±40BP Beta- 279960

Bav9 Profil 1. Lag 5 1080 - 900 f. Kr. 2820±40BP Beta- 279961

Bav10 Profil 1. Lag 8 780 – 410 f. Kr. 2490±40BP Beta- 279962

Bav11 Profil 1. Lag 9 2110 - 2100 f. Kr. og

2040 – 1880 f. Kr.

3600±40BP Beta- 279963

13

Bav1 Profil 2. Lag 3 50 f. Kr – 90 e. Kr. 1980±40BP Beta - 279953

Bav2 Profil 2. Lag 4 420 - 610 e. Kr. 1540±40BP Beta - 279954

Bav3 Profil 2. Lag 5 1310 - 1040 f. Kr. 2960±40BP Beta - 279955

Bav4 Profil 2. Lag 6 10 f. Kr - 140 e. Kr. 1930±40BP Beta - 279956


Bav6 Profil 2. Lag 8, bunn 1670 - 1490 f. Kr. 3290±40BP Beta - 279958






Bav7 Str. 10. Grøft 350 - 540 e. Kr. 1620±40BP Beta - 279959

Tabell 1. Dateringsresultater.

6.3.1 Dateringer fra profil 1, sjakt 2

Fire lag ble datert i profilen. Det eldste, lag 9, er datert til 2110 – 1880 f. Kr. (Beta-279963), dvs.

senneolitikum. Denne svært tidlige dateringen representerer den første rydning og dyrkning av marken.

Lag 9 ble som nevnt tolket som en naturlig avsetning. Det er viktig å presisere at kullinnholdet i laget

mest sannsynlig stammer fra en eldre fjernet rydnings/dyrkningshorisont, og at det er denne dateringen

reflekterer. Fra lag 8 foreligger det en datering til yngre bronsealder, 780 – 410 f. Kr. (Beta- 279962).

Denne representerer en reell dyrkningsaktivitet på flaten. Lag 5 er stratigrafisk yngre enn lag 8, men

datert til 1080 - 900 f. Kr. (Beta- 279961). Dette tilsier en datering til yngre bronsealder som er noe

eldre enn den i lag 8. Stratigrafien antyder at laget er yngre enn det daterte trekullet, som trolig består

av materiale som er pløyd eller ardet opp i dyrkningsmassen fra underliggende lag. Prøven fra lag 2,

det høyestliggende og yngste bevarte forhistoriske dyrkningslaget, er datert til 410 – 370 f. Kr. (Beta-

279960), førromersk jernalder. Denne dateringen passer godt med lagets stratigrafiske posisjon. Sett

samlet så antyder dateringene fra profil 1 en tidlig rydning i senneolitikum, med en fortsettende

åkeraktivitet i yngre bronsealder og førromersk jernalder.


Profil 2 er representert med seks daterte lag. I den vestlige delen av profilen var det som nevnt en

åkerrein, og dateringene fra lagene i denne spriker. I profilens østlige del virket lagfølgen intakt. Den

eldste dyrkningsaktiviteten er representert ved lag 8, med dateringsresultatet 1670 - 1490 f. Kr. (Beta –

279958), eldre bronsealder. Dateringen fra lag 5 ble målt til 1310 - 1040 f. Kr. (Beta – 279955), eldre

- yngre bronsealder, og forholder seg dermed logisk til dateringen av lag 8. Sentralt i reinen mellom

lag 5 og 8 lå det to lagrester, lag 6 og 7. Lag 7 er datert til yngre romertid, 250 - 430 e. Kr. (Beta –

14

279957), mens det overliggende laget (lag 6) fikk den eldre dateringen til eldre romertid, 10 f. Kr -

140 e. Kr. (Beta – 279956). Så følger lag 4 som fikk dateringen 420 - 610 e. Kr. (Beta – 279954),

folkevandringstid. Lag 3 var det stratigrafisk yngste laget i profilen, og 14C prøven fra dette laget er

datert til eldre romertid, 50 f. Kr. – 90 e. Kr. (Beta – 279953), og stratigrafisk sett burde dette få en

yngre datering en det underliggende lag 4. Dateringene i reinen er inverterte og kan ikke brukes til å

datere de enkelte dyrkningslagene. Men uavhengig av dette vitner de om et intensivt jordbruk i

romertid og folkevandringstid. Lagene i vestlig del av profilen var mer intakte, og her lå dyrkningen

fra eldre og yngre bronsealder forseglet i forlengelsen av åkerreinen.


Fire prøver fra lag i profil 3 er radiologisk datert. Bunnlaget i profilen er datert til 2200 - 1960 f. Kr.

(Beta – 279967), og representerer en svært tidlig jordbruksaktivitet i området tilbake til senneolitikum.

Dateringene fra lag 9 og 8 ligger nært i tid og er datert til henholdsvis 1200 - 930 f. Kr. (lag 9, Beta –

279966), og 790 - 520 f. Kr. (lag 8, Beta – 279965), dvs. yngre bronsealder. I den vestlige delen av

profil 3 lå det tre tynne sjiktninger mot toppen av profilen (figur 11 lag 4-6). Det nederste sjiktet, lag 6,

er datert til sen middelalder/nyere tid, 1460 - 1660 e. Kr. (Beta – 279964). Den mest markante

dyrkningen bevart i denne delen av området knytter seg altså til yngre bronsealder. Det var her ingen

spor etter jordbruksaktiviteten i jernalderen, noe som illustrerer den store variasjonen i forhistoriske

åkre innenfor et avgrenset undersøkelsesområde.

Dateringsprøven fra lag 2 i profil 10 ga resultatet 230 - 410 e. Kr. (Beta – 279968), dvs. yngre

romertid, og fyller tomrommet i dateringene fra eldre jernalder i profil 3.

6.4 Botaniske resultater

Det ble tatt ut pollensøyler og makrofossilprøver fra profil 1-3. Disse er analysert av Lene Halvorsen

(for fullstendig botanisk rapport se vedlegg E).

Fra profil 1 ble ingen av pollenprøvene analysert. Lagene 5, 6 og 8 i denne profilen er datert til yngre

bronsealder. En gjennomgang av makrofossilprøvene fra disse lagene viser et innehold av blant annet

frø fra bringebær (Rubus idaeus), forkullete hasselnøttskall (Corylus) og hegg (Prunus padus). Lene

Halvorsen mener dette henger sammen med matauk, hvor en har supplert matlagrene for å variere

kosten. I tillegg ble det funnet frø fra hvit jonsokblomst (Silene latifolia ssp.alba) som er et ugress en

ofte finner ved åker og eng.

15

Prøvene fra begge pollen- og makrofossilseriene i profil 2 ble analysert. I hovedsak var

polleninnholdet i alle prøvene slitt. I følge Lene Halvorsen er dette et resultat av omrotning mellom

lagene. Spesielt gjelder dette pollenserie 1 fra åkerreinen. Denne effekten kan også forklare de

innbyrdes ulogiske dateringene fra tilsvarende område i profilen (se avsnitt 6.3.2). Fra lag 7, 6, 4 og 3 i

reinen viser pollenprøvene i grove trekk likheter i sammensetning. Her antydes en kraftig økning i

gress, i tillegg til linbendel (Spergula arvensis), smalkjempe (Plantago lancelota) og andre

beiteindikerende urter.

Den mer intakte vestlige delen av profil 2 er dokumentert i pollensøyle 2. Lag 8 er datert til eldre

bronsealder, og her viser polleninnholdet høye verdier av or (Alnus) og gress, samt forekomst av

fuktighetsindikerende urter. Trolig har det vært enkelte fuktige sig eller bekker på lokaliteten. I tillegg

finnes det spor etter korndyrkning i denne perioden, indikert ved et pollen av hvete (cf. Triticum type).

Mot overgangen til yngre bronsealder viser prøvene fra lag 5 en stor mengde gress, pollen fra hvete og

fra smalkjempe, samt en del einer (Juniperus communis). I tillegg øker mengden av møkkindikerende

soppsporer og trekullstøv. Disse funnene identifiserer ytterligere laget som åker, og reflekterer

samtidig en sterkt intensivert beiting fra eldre til yngre bronsealder. Prøvene fra lag 2 viser en nedgang

i einer og en økning av gresspollen. Laget ble ikke datert, men representerer trolig aktiviteter i

jernalder eller sen forhistorisk tid.

Profil 3. Fra undergrunnslaget (lag 12) inneholder prøvene et stort antall treslagspollen som tyder på at

området har vært preget av skogsvegetasjon i perioden før senneolitikum. I prøven fra lag 11 var det

store mengder trekullstøv og en god del treslagspollen. Til sammen kan dette indikere at lokaliteten i

senneolittisk tid har blitt åpnet til beite, men at den fortsatt er skogsnær. Lagene som er stratigrafisk og

radiologisk datert til eldre og yngre bronsealder (lag 8, 9 og trolig 10) hadde likheter i polleninnhold

som fra tilsvarende lag i profil 2. I prøvene fra lag 8 vises en endring i pollensammensetningen.

Mengden av pollen fra einer øker, i tillegg til mengden av enkelte beiteplanter. Dette underbygger

indikasjonene på en intensivering av februket i yngre bronsealder.

Den vegetasjonshistoriske undersøkelsen gir belegg for en åpning av området i senneolitikum. I denne

tidligste perioden har området primært blitt brukt som beitemark i skogsnære omgivelser. Fra eldre og

yngre bronsealder gir kornfunn belegg for dyrkning, samtidig som marken har vært intensivt brukt til

beiting og februk. Pollenresultatene fra profil 2 indikerer en fortsettende bruk av området til beite i

jernalder. På grunn av omrotningen av lagene og den store andelen av slitte pollenkorn kan en ikke

utelukke at området ble dyrket også i jernalderen.

16

7. Sammenfattende tolkninger

Undersøkelsene av jordbrukssporene fra Gjerde har på alle måter vist seg å bli en kilde til kunnskap,

med dateringer helt tilbake til senneolitikum. Dette var imot all forventning da dateringen fra

registreringsundersøkelsen indikerte aktivitet fra førromersk jernalder. En hadde heller ikke forventet å

finne spor etter den tidligste jordbruksaktiviteten tilbake til steinalderen, noe som henger sammen med

tidligere manglende spor etter steinalders jordbruksetablering i de ikke kystnære innlandsområdene på

Vestlandet.

Den første bruken av området har vært til skogsnært beite. Videre har det skjedd en intensivering i

eldre og yngre bronsealder, med roterende korndyrkning og beitevirksomhet. Jordbruksaktiviteten fra

denne perioden har blitt bevart i dumper i terrenget, og har også blitt delvis forseglet av nyere

aktiviteter. Den vide bruken av området spesielt i yngre bronsealder kan leses ut fra de tre

hovedprofilene. Etableringen av et mer permanent åkersystem knyttet til en gårdsstruktur med fast

innmarks/utmarksskille i tidlig romertid reflekteres i åkerreinens mektighet og i fraværet av spor etter

romertids og folkevandringstids dyrkning nord i undersøkelsesområdet.

17

18

Litteratur:

Sivertsen, A.K. 2008. Kulturhistoriske registreringer, Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for

kulturminnevern og museum. Arkeologisk registrering i samband med ny veg til Bavallen, Fv 315,

Voss. Gjerde gbnr. 54/1, Trodo gbnr. 55/1. Rapport nr.17 2008.

Vedlegg A Fotoliste Bavallsvegen

Fotonr. Motiv Retn. Mot Dato Sign1 Oversikt før sjakting SØ 26.04.2010 CZ2 Oversikt før sjakting SSØ 26.04.2010 CZ3 Oversikt før sjakting SØ 26.04.2010 CZ4 Oversikt før sjakting ØSØ 26.04.2010 CZ5 Oversikt før sjakting ØSØ 26.04.2010 CZ6 Oversikt før sjakting SØ 26.04.2010 CZ7 Oversikt før sjakting SØ 26.04.2010 CZ8 Oversikt før sjakting SSØ 26.04.2010 CZ9 Oversikt før sjakting ØSØ 26.04.2010 CZ

10 Oversikt før sjakting ØSØ 26.04.2010 CZ11 Oversikt før sjakting SØ 26.04.2010 CZ12 Oversikt før sjakting SØ 26.04.2010 CZ13 Oversikt før sjakting SØ 26.04.2010 CZ14 Oversikt før sjakting SV 26.04.2010 CZ15 Oversikt før sjakting NNØ 26.04.2010 CZ16 Mulig stolpe (utgått) S1 Plan V 29.04.2010 CZ17 Mulig stolpe (utgått) S2 Plan V 29.04.2010 CZ18 Mulig stolpe (utgått) S3 Plan V 29.04.2010 CZ19 Mulig stolpe (utgått) S4 Plan V 29.04.2010 CZ20 Mulig stolpe (utgått) S5 Plan V 29.04.2010 CZ21 Mulig stolpe (utgått) S6 Plan V 29.04.2010 CZ22 Område med S1-6 NØ 29.04.2010 CZ23 Område med S1-6 SV 29.04.2010 CZ24 Område med S1-6 SV 29.04.2010 CZ25 Område med S1-6 Ø 29.04.2010 CZ26 Grøft S7 Plan SØ 29.04.2010 CZ27 Grøft S7 Plan SØ 29.04.2010 CZ28 Grøft S7 Plan NV 29.04.2010 CZ29 Område med S1-7 NV 29.04.2010 CZ30 Grop S8 Plan V 29.04.2010 CZ31 Mulig stolpe (utgått) S1 Profil SV 29.04.2010 CZ32 Mulig stolpe (utgått) S2 Profil SV 29.04.2010 CZ33 Mulig stolpe (utgått) S4 Profil SV 29.04.2010 CZ34 Mulig stolpe (utgått) S3 Profil SV 29.04.2010 CZ35 Profil 1, sjakt 2 N 29.04.2010 CZ36 Profil 1, sjakt 2. Del 1 av 3 fra V mot Ø N 29.04.2010 CZ37 Profil 1, sjakt 2. Del 2 av 3 fra V mot Ø N 29.04.2010 CZ38 Profil 1, sjakt 2. Del 3 av 3 fra V mot Ø N 29.04.2010 CZ39 Profil 1, sjakt 2 NØ 29.04.2010 CZ40 Profil 2, sjakt 2 N 29.04.2010 CZ41 Profil 2, sjakt 2 Ø 29.04.2010 CZ42 Profil 2, sjakt 2. Del 1 av 4 fra V mot Ø N 29.04.2010 CZ43 Profil 2, sjakt 2. Del 2 av 4 fra V mot Ø N 29.04.2010 CZ44 Profil 2, sjakt 2. Del 3 av 4 fra V mot Ø N 29.04.2010 CZ45 Profil 2, sjakt 2. Del 4 av 4 fra V mot Ø N 29.04.2010 CZ46 Profil 3, sjakt 3 NØ 29.04.2010 CZ47 Profil 3, sjakt 3 NØ 29.04.2010 CZ48 Profil 3, sjakt 3. Del 1 av 6 fra V mot Ø N 29.04.2010 CZ49 Profil 3, sjakt 3. Del 2 av 6 fra V mot Ø N 29.04.2010 CZ50 Profil 3, sjakt 3. Del 3 av 6 fra V mot Ø N 29.04.2010 CZ51 Profil 3, sjakt 3. Del 4 av 6 fra V mot Ø N 29.04.2010 CZ52 Profil 3, sjakt 3. Del 5 av 6 fra V mot Ø N 29.04.2010 CZ53 Profil 3, sjakt 3. Del 6 av 6 fra V mot Ø N 29.04.2010 CZ

54 Profil 3, sjakt 3 detalj N 29.04.2010 CZ55 Oversiktsbilde etter graving Ø 29.04.2010 CZ56 Oversiktsbilde etter graving ØSØ 29.04.2010 CZ57 Oversiktsbilde etter graving SØ 29.04.2010 CZ58 Oversiktsbilde etter graving SSØ 29.04.2010 CZ59 Oversiktsbilde etter graving Ø 29.04.2010 CZ60 Sjakt 2 Ø 29.04.2010 CZ61 Sjakt 1 N del S 29.04.2010 CZ62 Sjakt 1 N del S 29.04.2010 CZ63 Profil 4, sjakt 3 SØ 30.04.2010 CZ64 Profil 4, sjakt 3 S 30.04.2010 CZ65 Profil 4, sjakt 3. Del 1 av 5 fra V mot Ø S 30.04.2010 CZ66 Profil 4, sjakt 3. Del 2 av 5 fra V mot Ø S 30.04.2010 CZ67 Profil 4, sjakt 3. Del 3 av 5 fra V mot Ø S 30.04.2010 CZ68 Profil 4, sjakt 3. Del 4 av 5 fra V mot Ø S 30.04.2010 CZ69 Profil 4, sjakt 3. Del 5 av 5 fra V mot Ø S 30.04.2010 CZ70 Profil 5, sjakt 4 N 30.04.2010 CZ71 Profil 5, sjakt 4. Detalj N 30.04.2010 CZ72 Profil 6, sjakt 1 V 30.04.2010 CZ73 Profil 6, sjakt 1. Del 1 av 4 fra S mot N V 30.04.2010 CZ74 Profil 6, sjakt 1. Del 2 av 4 fra S mot N V 30.04.2010 CZ75 Profil 6, sjakt 1. Del 3 av 4 fra S mot N V 30.04.2010 CZ76 Profil 6, sjakt 1. Del 4 av 4 fra S mot N V 30.04.2010 CZ77 Profil 7, sjakt 1 VSV 30.04.2010 CZ78 Profil 7, sjakt 1. Del 1 av 2 fra S mot N VSV 30.04.2010 CZ79 Profil 7, sjakt 1. Del 2 av 2 fra S mot N VSV 30.04.2010 CZ80 Profil 8, sjakt 1 VSV 30.04.2010 CZ81 Profil 8, sjakt 1. Del 1 av 2 fra S mot N VSV 30.04.2010 CZ82 Profil 8, sjakt 1. Del 2 av 2 fra S mot N VSV 30.04.2010 CZ83 Profil 9, sjakt 1 VSV 30.04.2010 CZ84 Profil 9, sjakt 1. Del 1 av 3 fra S mot N VSV 30.04.2010 CZ85 Profil 9, sjakt 1. Del 2 av 3 fra S mot N VSV 30.04.2010 CZ86 Profil 9, sjakt 1. Del 3 av 3 fra S mot N VSV 30.04.2010 CZ87 Profil 10, sjakt 5 N 30.04.2010 CZ88 Profil 10, sjakt 5. Del 1 av 2 fra V mot Ø N 30.04.2010 CZ89 Profil 10, sjakt 5. Del 2 av 2 fra V mot Ø N 30.04.2010 CZ90 Grøft S7 Etter formgraving NV 30.04.2010 CZ91 Grøft S7 Etter formgraving NØ 30.04.2010 CZ92 Grøft S7 Etter formgraving NV 30.04.2010 CZ93 Grop S8 Profil SSV 30.04.2010 CZ94 Grop S8 Profil SSV 30.04.2010 CZ95 Grøft i felt 1 Plan V 03.05.2010 CZ96 Grøft i felt 1 Plan Ø 03.05.2010 CZ97 Grøft i felt 1 Plan Ø 03.05.2010 CZ98 Grøft i felt 1 Plan SØ 03.05.2010 CZ99 Grøft i felt 1 Plan NØ 03.05.2010 CZ100 Grøft i felt 1 Plan NØ 03.05.2010 CZ101 Oversiktsbilde etter graving Pan 1 NV 04.05.2010 CZ102 Oversiktsbilde etter graving Pan 2 VNV 04.05.2010 CZ103 Oversiktsbilde etter graving Pan 3 V 04.05.2010 CZ104 Oversiktsbilde etter graving Pan 4 VSV 04.05.2010 CZ105 Oversiktsbilde etter graving Pan 5 SV 04.05.2010 CZ106 Oversiktsbilde etter graving Pan 6 S 04.05.2010 CZ107 Sjakt 1 S del + felt 2 og 3 N 04.05.2010 CZ108 Sjakt 1 S del + felt 2 og 3, sjakt 2 og 5 N 04.05.2010 CZ109 Oversiktsbilde etter graving NØ 04.05.2010 CZ

110 Oversiktsbilde etter graving NØ 04.05.2010 CZ111 Oversiktsbilde etter graving NØ 04.05.2010 CZ112 Grop/grøft S9 Plan S 04.05.2010 CZ113 Grop/grøft S9 Profil N 04.05.2010 CZ114 Grop/grøft S9 Profil N 04.05.2010 CZ115 Grøft i felt 1 etter formgraving VNV 04.05.2010 CZ

116Grøft i felt 1 etter formgraving. Staurhull i grøften N 04.05.2010 CZ

117Grøft i felt 1 etter formgraving. Staurhull i grøften NNØ 04.05.2010 CZ

118Grøft i felt 1 etter formgraving. Staurhull i grøften NNØ 04.05.2010 CZ

119Grøft i felt 1, S del. Ser moderne nedgr./veite NV 04.05.2010 CZ

120Helle i sjakt 1. Lå rett på undergrunn. Hellen har mulig slitespor. Brukt som trappestein? 04.05.2010 CZ

121 Grøft i felt 1, Ø del V 04.05.2010 CZ

122Grøft i felt 1. Snitt gjennom midtre del av N grøft V 04.05.2010 CZ

123Grøft i felt 1. Snitt gjennom øvre og midtre del av N grøft N 04.05.2010 CZ

124Grøft i felt 1. Snitt gjennom øvre og midtre del av N grøft Ø 04.05.2010 CZ

125 Felt 1 med grøft ferdig gravd Ø 04.05.2010 CZ126 Staurhull 1 i grøft, felt 1 Profil V 04.05.2010 CZ127 Staurhull 1 i grøft, felt 1 Profil V 04.05.2010 CZ128 Staurhull 2 i grøft, felt 1 Profil V 04.05.2010 CZ

Vedlegg B. Liste over vitenskapelige prøver

Dat. Pr. nr.

VP nr.

Kontekst

Felt Markert på tegn. nr:

Type prøve Dato Sign. Vekt Datering 14C Betanummer

1 Str. 8. Grop. Fra profil Sjakt 1 8 14-C 04.05.10 CZ 2 Profil 2. Lag 2 Sjakt 2 1 14-C 04.05.10 ABO Bav1 3 Profil 2. Lag 3 Sjakt 2 1 14-C 04.05.10 ABO 7,12g 1980±40BP Beta - 279953 Bav2 4 Profil 2. Lag 4 Sjakt 2 1 14-C 04.05.10 ABO 7,98g 1540±40BP Beta – 279954 Bav3 5 Profil 2. Lag 5 Sjakt 2 1 14-C 04.05.10 ABO 0,90g 2960±40BP Beta – 279955 Bav4 6 Profil 2. Lag 6 Sjakt 2 1 14-C 04.05.10 ABO 5,36g 1930±40BP Beta – 279956 Bav5 7 Profil 2. Lag 7 Sjakt 2 1 14-C 04.05.10 ABO 2,43g 1680±40BP Beta – 279957 8 Profil 2. Lag 8, topp Sjakt 2 1 14-C 04.05.10 ABO Bav6 9 Profil 2. Lag 8, bunn Sjakt 2 1 14-C 04.05.10 ABO 12,41g 3290±40BP Beta – 279958 Bav7 10 Str. 10. Grøft Felt 1 7 14-C 04.05.10 CZ 3,02g 1620±40BP Beta – 279959 Bav8 11 Profil 1. Lag 2 Sjakt 2 3 14-C 04.05.10 ABO 1,41g 2330±40BP Beta – 279960 Bav9 12 Profil 1. Lag 5 Sjakt 2 3 14-C 04.05.10 ABO 2,99g 2820±40BP Beta – 279961 Bav10 13 Profil 1. Lag 8 Sjakt 2 3 14-C 04.05.10 ABO 5,64g 2490±40BP Beta – 279962 Bav11 14 Profil 1. Lag 9 Sjakt 2 3 14-C 04.05.10 ABO 4,25g 3600±40B P Beta – 279963 Bav12 15 Profil 3. Lag 6 Sjakt 3 2 14-C 04.05.10 ABO 2,52g 320±40BP Beta – 279964 Bav13 16 Profil 3. Lag 8 Sjakt 3 2 14-C 04.05.10 ABO 1,72g 2520±40BP Beta – 279965 Bav14 17 Profil 3. Lag 9 Sjakt 3 2 14-C 04.05.10 ABO 7,85g 2880±40BP Beta – 279966 18 Profil 3. Lag 10 Sjakt 3 2 14-C 04.05.10 ABO Bav15 19 Profil 3. Lag 11 Sjakt 3 2 14-C 04.05.10 ABO 13,63g 3690±40BP Beta - 279967 Bav16 20 Profil 10. Lag 2 Sjakt 5 5 14-C 04.05.10 ABO 1,51g 1720±40BP Beta - 279968 21 Profil 5. Lag 8 Sjakt 4 4 14-C 04.05.10 CZ M1 Profil 2. Lag 1 Sjakt 2 1 Makrofossil 03.05.10 LH M2 Profil 2. Lag 2 Sjakt 2 1 Makrofossil 03.05.10 LH M3 Profil 2. Lag 2 Sjakt 2 1 Makrofossil 03.05.10 LH M4 Profil 2. Lag 5 Sjakt 2 1 Makrofossil 03.05.10 LH M5 Profil 2. Lag 7 Sjakt 2 1 Makrofossil 03.05.10 LH M6 Profil 2. Sjakt 2 1 Makrofossil 03.05.10 LH M7 Profil 2. Sjakt 2 1 Makrofossil 03.05.10 LH M8 Profil 2. Lag 2 Sjakt 2 1 Makrofossil 03.05.10 LH M9 Profil 2. Lag 4 Sjakt 2 1 Makrofossil 03.05.10 LH M10 Profil 2. Lag 6 Sjakt 2 1 Makrofossil 03.05.10 LH M11 Profil 2. Lag 6 Sjakt 2 1 Makrofossil 03.05.10 LH M12 Profil 3. Lag 8 Sjakt 3 2 Makrofossil 03.05.10 LH M13 Profil 3. Lag 9 Sjakt 3 2 Makrofossil 03.05.10 LH M14 Profil 3. Lag 9 Sjakt 3 2 Makrofossil 03.05.10 LH M15 Profil 3. Lag 10 Sjakt 3 2 Makrofossil 03.05.10 LH M16 Profil 3. Lag 11 Sjakt 3 2 Makrofossil 03.05.10 LH M17 Profil 3. Lag 6 Sjakt 3 2 Makrofossil 03.05.10 LH MA Profil 1. Lag 8 Sjakt 2 3 Makrofossil 03.05.10 LH MB Profil 1. Lag 5 Sjakt 2 3 Makrofossil 03.05.10 LH MC Profil 1. Lag 5 Sjakt 2 3 Makrofossil 03.05.10 LH MD Profil 1. Lag 6 Sjakt 2 3 Makrofossil 03.05.10 LH

Y 359200

Y 359250

Y 359300

X 6726800

X 6726850

X 6726900

X 6726950

Statens vegvesen Region vestMålestokk 1:500 04.05.2010Voss kommuneBavalsvegenArkeologiske utgravinger

st04499

Typewritten Text

Vedlegg C. Innmålinger fra Voss kommune

st04499

Typewritten Text

st04499

Typewritten Text

Y 359250

Y 359300 X 6726800

X 6726850

X 6726900

X 6726950

X 6727000


Y 359250

Y 359300

X 6726800

X 6726850

X 6726900

X 6726950


Y 359250

Y 359300

X 6726800

X 6726850

X 6726900

X 6726950

Statens vegvesen Region vestMålestokk 1:500 10.05.2010Voss kommuneBavallenArkeologiske utgravinger

Digital signature on file

June 15, 2010

Dr. Asle Bruen OlsenUniversitetet i BergenBergen MuseumSFYKPostboks 7800Bergen, N-5020 Norway

RE: Radiocarbon Dating Results For Samples BAV1, BAV2, BAV3, BAV4, BAV5, BAV6, BAV7,BAV8, BAV9, BAV10, BAV11, BAV12, BAV13, BAV14, BAV15, BAV16

Dear Asle:

Enclosed are the radiocarbon dating results for 16 samples recently sent to us. They eachprovided plenty of carbon for accurate measurements and all the analyses proceeded normally. As usual,the method of analysis is listed on the report with the results and calibration data is provided whereapplicable.

As always, no students or intern researchers who would necessarily be distracted with otherobligations and priorities were used in the analyses. We analyzed them with the combined attention ofour entire professional staff.

If you have specific questions about the analyses, please contact us. We are always available toanswer your questions.

Our invoice is enclosed. Please, forward it to the appropriate officer or send VISA chargeauthorization. Thank you. As always, if you have any questions or would like to discuss the results,don’t hesitate to contact me.

Sincerely,

Page 1 of 21

st04499

Typewritten Text

Vedlegg D. Dateringsresultater

Dr. Asle Bruen Olsen Report Date: 6/15/2010

Universitetet i Bergen Material Received: 5/26/2010

Sample Data Measured 13C/12C ConventionalRadiocarbon Age Ratio Radiocarbon Age(*)

Beta - 279953 1990 +/- 40 BP -25.5 o/oo 1980 +/- 40 BPSAMPLE : BAV1ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 50 to Cal AD 90 (Cal BP 2000 to 1860)____________________________________________________________________________________

Beta - 279954 1570 +/- 40 BP -26.8 o/oo 1540 +/- 40 BPSAMPLE : BAV2ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 420 to 610 (Cal BP 1530 to 1340)____________________________________________________________________________________

Beta - 279955 3000 +/- 40 BP -27.5 o/oo 2960 +/- 40 BPSAMPLE : BAV3ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 1310 to 1040 (Cal BP 3260 to 2990)____________________________________________________________________________________

Beta - 279956 1990 +/- 40 BP -28.8 o/oo 1930 +/- 40 BPSAMPLE : BAV4ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 10 to Cal AD 140 (Cal BP 1960 to 1810)____________________________________________________________________________________

Page 2 of 21







Page 3 of 21





Beta - 279963 3630 +/- 40 BP -26.9 o/oo 3600 +/- 40 BPSAMPLE : BAV11ANALYSIS : AMS-Standard deliveryMATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 2110 to 2100 (Cal BP 4060 to 4050) AND Cal BC 2040 to 1880 (Cal BP 3990 to 3830)____________________________________________________________________________________


Page 4 of 21







Page 5 of 21

CALIBR ATION O F RADIO CARB ON AG E TO CALEN DAR YE AR S

(V ariables : C 13/C 12=-25.5 :la b. mult=1)

Laboratory number: B eta-279953

Conventional radiocarbo n age: 1980±40 B P

2 Sigm a calibrated result:(95% probability)

Cal B C 50 to Cal AD 90 (C al B P 2000 to 1860)

Inte rcept da ta

Intercept of radiocarbon agewith ca lib ration curve: C al A D 20 (Cal B P 1930)

1 Sigm a calibrated result:(68% p robability)

C al B C 30 to C al A D 60 (C al BP 1980 to 188 0)

4985 S.W. 74th Cour t, M ia mi, Flo rida 3315 5 • Tel: (30 5)667-516 7 • F ax: (3 05)66 3-09 64 • E-Mail : beta@ rad iocar bon .co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

T alm a, A. S ., Voge l, J. C. , 1993, Ra dioca rbon 35(2), p317-322A Sim plified App roac h to Calibratin g C14 DatesM athem ati cs

IntCa l04: Cal ibration Issue of Ra dioca rbon (V olum e 46 , nr 3 , 2004).IN T CAL04 Radiocarbon Age Cal ibrationCalibra tion D ataba se

INTCAL 04Da tabase used

Re ferences :

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

1840

1860

1880

1900

1920

1940

1960

1980

2000

2020

2040

2060

2080

2100

Charred m at erial2120

Cal BC/AD60 40 20 0 20 40 60 80 100 120

1980±40 BP

Page 6 of 21






Cal AD 420 to 61 0 (Cal B P 1530 to 1340)

Inte rcept da ta


1 Sigm a calibrated results :(68% p robability)

C al A D 440 to 490 (Cal BP 1510 to 1460) andC al A D 520 to 570 (Cal BP 1430 to 1380)






Re ferences :

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

1400

1420

1440

1460

1480

1500

1520

1540

1560

1580

1600

1620

1640

1660


Cal AD400 420 440 460 480 500 520 540 560 580 600 620

1540±40 BP

Page 7 of 21






Cal B C 1310 to 1040 (C al B P 3260 to 2990)

Inte rcept da ta

Intercept of radiocarbon agewith ca lib ration curve: C al B C 1200 (Cal B P 3150)


C al B C 1260 to 1120 (Cal BP 32 10 to 3070)






Re ferences :

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

2820

2840

2860

2880

2900

2920

2940

2960

2980

3000

3020

3040

3060

3080


Cal BC1350 1300 1250 1200 1150 1100 1050 1000

2960±40 BP

Page 8 of 21






Cal B C 10 to Cal AD 140 (C al B P 1960 to 1810)

Inte rcept da ta



C al A D 30 to 120 (C al BP 1920 to 1830)






Re ferences :

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

1780

1800

1820

1840

1860

1880

1900

1920

1940

1960

1980

2000

2020

2040


Cal BC/AD20 0 20 40 60 80 100 120 140 160

1930±40 BP

Page 9 of 21






Cal AD 250 to 43 0 (Cal B P 1700 to 1520)

Inte rcept da ta



C al A D 330 to 410 (Cal BP 1620 to 1540)






Re ferences :

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

1540

1560

1580

1600

1620

1640

1660

1680

1700

1720

1740

1760

1780

1800


Cal AD220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 420 440

1680±40 BP

Page 10 of 21






Cal B C 1670 to 1490 (C al B P 3620 to 3440)

Inte rcept da ta

Intercepts of radiocarbon agewith ca lib ration curve: C al B C 1590 (Cal B P 3540) and

C al B C 1590 (Cal B P 3540) andC al B C 1530 (Cal B P 3480)


C al B C 1620 to 1510 (Cal BP 35 70 to 3460)






Re ferences :

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

3140

3160

3180

3200

3220

3240

3260

3280

3300

3320

3340

3360

3380

3400


Cal BC1680 1660 1640 1620 1600 1580 1560 1540 1520 1500 1480 1460

3290±40 BP

Page 11 of 21






Cal AD 350 to 54 0 (Cal B P 1600 to 1410)

Inte rcept da ta



C al A D 400 to 440 (Cal BP 1550 to 1510) andC al A D 490 to 520 (Cal BP 1460 to 1430)






Re ferences :

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

1480

1500

1520

1540

1560

1580

1600

1620

1640

1660

1680

1700

1720

1740


Cal AD320 340 360 380 400 420 440 460 480 500 520 540 560

1620±40 BP

Page 12 of 21






Cal B C 410 to 370 (C al B P 2360 to 2320)

Inte rcept da ta

Intercept of radiocarbon agewith ca lib ration curve: C al B C 400 (C al B P 2340)


C al B C 400 to 390 (Cal BP 2350 to 2340)






Re ferences :

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

2180

2200

2220

2240

2260

2280

2300

2320

2340

2360

2380

2400

2420

2440


Cal BC420 415 410 405 400 395 390 385 380 375 370 365 360

2330±40 BP

Page 13 of 21






Cal B C 1080 to 900 (C al BP 3030 to 2850)

Inte rcept da ta



C al B C 1010 to 920 (Cal BP 296 0 to 2870)






Re ferences :

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

2680

2700

2720

2740

2760

2780

2800

2820

2840

2860

2880

2900

2920

2940


Cal BC1100 1080 1060 1040 1020 1000 980 960 940 920 900 880 860

2820±40 BP

Page 14 of 21






Cal B C 780 to 410 (C al B P 2740 to 2360)

Inte rcept da ta

Intercepts of radiocarbon agewith ca lib ration curve: C al B C 750 (C al B P 2700) and

C al B C 690 (C al B P 2640) andC al B C 660 (C al B P 2610) andC al B C 640 (C al B P 2590) andC al B C 590 (C al B P 2540)


C al B C 760 to 530 (Cal BP 2720 to 2480)






Re ferences :

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

2340

2360

2380

2400

2420

2440

2460

2480

2500

2520

2540

2560

2580

2600


Cal BC850 800 750 700 650 600 550 500 450 400 350

2490±40 BP

Page 15 of 21





2 Sigm a calibrated results:(95% probability)

Cal B C 2110 to 2100 (C al B P 4060 to 4050) andCal B C 2040 to 1880 (C al B P 3990 to 3830)

Inte rcept da ta



C al B C 2020 to 1900 (Cal BP 39 70 to 3850)






Re ferences :

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

3460

3480

3500

3520

3540

3560

3580

3600

3620

3640

3660

3680

3700

3720


Cal BC2120 2100 2080 2060 2040 2020 2000 1980 1960 1940 1920 1900 1880 1860

3600±40 BP

Page 16 of 21






Cal AD 1460 to 1 660 (Cal BP 490 to 290)

Inte rcept da ta

Intercepts of radiocarbon agewith ca lib ration curve: C al A D 1530 (Ca l BP 420) and

C al A D 1560 (Ca l BP 390) andC al A D 1630 (Ca l BP 320)


C al A D 1490 to 1640 (C al BP 460 to 310)






Re ferences :

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

180

200

220

240

260

280

300

320

340

360

380

400

420

440


Cal A D1420 1440 1460 1480 1500 1520 1540 1560 1580 1600 1620 1640 1660

320±40 B P

Page 17 of 21






Cal B C 790 to 520 (C al B P 2740 to 2470)

Inte rcept da ta



C al B C 780 to 740 (Cal BP 2730 to 2690) a ndC al B C 690 to 660 (Cal BP 2640 to 2610) a ndC al B C 640 to 550 (Cal BP 2590 to 2500)






Re ferences :

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

2380

2400

2420

2440

2460

2480

2500

2520

2540

2560

2580

2600

2620

2640


Cal BC850 800 750 700 650 600 550 500 450

2520±40 BP

Page 18 of 21






Cal B C 1200 to 930 (C al BP 3150 to 2880)

Inte rcept da ta



C al B C 1120 to 1000 (Cal BP 30 70 to 2950)






Re ferences :

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

2740

2760

2780

2800

2820

2840

2860

2880

2900

2920

2940

2960

2980

3000


Cal BC1250 1200 1150 1100 1050 1000 950 900

2880±40 BP

Page 19 of 21






Cal B C 2200 to 1960 (C al B P 4150 to 3910)

Inte rcept da ta

Intercepts of radiocarbon agewith ca lib ration curve: C al B C 2120 (Cal B P 4070) and

C al B C 2090 (Cal B P 4040) andC al B C 2040 (Cal B P 3990)


C al B C 2140 to 2020 (Cal BP 40 90 to 3970)






Re ferences :

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

3540

3560

3580

3600

3620

3640

3660

3680

3700

3720

3740

3760

3780

3800


Cal BC2220 2200 2180 2160 2140 2120 2100 2080 2060 2040 2020 2000 1980 1960 1940

3690±40 BP

Page 20 of 21






Cal AD 230 to 41 0 (Cal B P 1720 to 1540)

Inte rcept da ta



C al A D 250 to 390 (Cal BP 1700 to 1560)






Re ferences :

Rad

ioca

rbon

age

(BP

)

1580

1600

1620

1640

1660

1680

1700

1720

1740

1760

1780

1800

1820

1840


Cal AD200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 420

1720±40 BP

Page 21 of 21

Lene S. Halvorsen Vegetasjonshistorisk undersøkelse på Bavallen. Gjerde gbnr. 54/1, Voss kommune, Hordaland.

Nr. 11 - 2010

1

INNHOLD: Innledning

s.2

Undersøkelsesområde og prøveuttak

s. 3

Laboratoriemetoder

s. 8

Resultat

s. 9

Diskusjon

s. 18

Vegetasjonshistorien ved Gjerde

s. 19

Litteratur

s. 20

Appendiks

s. 21

2

Innledning I forbindelse med utbedring av Bavallsvegen (Fv 315) i området fra Vetle Ringheim til Bavallen hyttefelt ble det utført arkeologiske utgravninger ved Gjerde (gbnr.54/1) i mai 2010 (figur 1). Den nye veitraséen er planlagt å skrå over marka ved gbnr. 54/1 og møte Bavallsvegen nær Skjerpeshagen (Reguleringsplan for Fv 315 Bavallsvegen 2007).

Det vegetasjonshistoriske feltarbeidet ble gjennomført 3. mai 2010 av Lene S. Halvorsen. Dagens vegetasjon på lokaliteten er gressmark, og det er tydelige spor etter hest på beite. Men da det ikke er nedtrampet som hestebeiter som regel er, blir marka trolig brukt til gressproduksjon (slått) seinere på året. Av arter som var kommet frem under feltarbeidet var gress (Poaceae), løvetann (Taraxacum officinale coll.), engsyre (Rumex acetosa), vassarve (Stellaria media), eng-/krypsoleie (Ranunculus acris / R. repens), rødkløver (Trifolium pratense), hvitkløver (Trifolium repens) og engkarse (Cardamine pratensis).

Figur 1. Kart over området. Utgravningsområdet er sirklet inn og antydet i rødt. Kart fra www.kartiskolen.no

3

Undersøkelsesområde og prøveuttak Det ble samlet inn prøver til makrofossil- og pollenanalyse fra tre profiler på lokaliteten, kalt profil 1, profil 2 og profil 3 (figur 2). De to førstnevnte er i sjakt 2, sistnevnte i sjakt 3.

Figur 2. Utgravningsområdet ved Gjerde gbnr. 54/1, Bavallen. Analyserte profiler er sirklet inn. Figur fra Zinsli (2010).

4

Sjakt 2 I denne sjakten ble to profiler avdekket, og det ble tatt ut pollen- og makrofossilserier fra begge disse. Prøveuttaket er vist i tabell 1 og 2, profiltegninger med laginndeling er vist i figur 3 og 4.

Figur 3. Profil 1, sjakt 2, profiltegning med pollenprøveuttaket inntegnet og markert med pil. Makrofossilseriene er avmerket i boks. Figur: Camilla Zinsli.

5

Tabell 1. Pollenprøveuttak profil 1 og 2, sjakt 2. Analyserte prøver er uthevet med fet skrift. Profil-

nummer Felt-

nummer Pollen- serie

Dybde Lag Lagbeskrivelse Katalog- nummer

1 44 8 49929 2 47,5 7 49930 3 50,5 49931 4 54,5

8 49932

5 57,5 49933 6 60,5 49934 7

5A 51 cm

64

9

49935 8 57,5 49936 9 61 49937 10 64

8

49938 11

5B

108 cm 67,5 8/ug 49939

12 73,5 6 49940 13 71 49941 14 66,5 49942 15 62 49943 16 58 49944 17 53,5

5

49945 18 49,5 49946 19 46

4 49947

20 39 49948

1

21

5C 200 cm

33,5 2

49949 31 15 1 49881 32 23,5 49882 33 28

3 49883

34 32 49884 35 35

4 49885

36 43 49886 37 46

5 49887

38 50,5 49888 39 55 49889 40 59,5 49890 41 64,5

6

49891 42 72 49892 43 76

7 49893

44

1

153 cm

138 cm 87,5 9 49894

45 21,5 49895 46 26

1 49896

47 30 49897 48 33 49898 49 37 49899 50 42

2

49900 51 51,5 49901 52 59 49902 53 64 49903 54 69

5

49904 55 75 7 49905 56 78,5 49906 57 81,5 49907 58 84,5 49908 59 89,5

8

49909

2

60

2

260 cm

92,5 8/ug 49910

6

Tabell 2. Makrofossilprøveuttak profil 1 og 2, sjakt 2. Alle prøver er analysert.

Profil- nummer

Felt- nummer

Ved pollenserie

Lag Dybde Bredde PPR Katalog- nummer

A 5B 8 54-64,skrå 85-97 8 12347 B 5, topp 63-68 16 12348 C 5, bunn 68-73

182-194 14+15 12349

1

D

5C

6 77-85 172-177 13 12350 1 1, bunn 22,5-26,5 46 12330 2 2, midt 34,5-38,5 49 12331 3 2, bunn 38,5-42,5

244-258

50 12332 4 5, midt 62-66 248-261 Ml 53 og 54 12333 5 7 79-82 57 12334 6 8 85-88 58-59 12335 7

2

8-9 88-92

245-260

60 12336 8 3, bunn 25-29 152-164 33 12337 9 4, hele 30-34 132-145 34+35 12338 10 6, midt 52-56 156-170 39 12339

2

11

1

6, bunn 61-63 160-176 Ml 40 og 41 12340


7

Sjakt 3 Det ble også samlet inn prøver (pollen og makrofossil) fra profil 3 i sjakt 3. Profiltegningen med lagbeskrivelse og prøveuttak er vist i figur 5. Prøveuttaket er vist i tabell 3 og 4.

Tabell 3. Pollenprøveuttak profil 3, sjakt 3. Analyserte prøver er uthevet med fet skrift.

Felt- nummer

Dybde Lag Lagbeskrivelse Katalog- nummer

61 31,5 2 49911 62 35,5 49912 63 39,5

8 49913

64 46 49914 65 49 49915 66 52

9

49916 67 55 49917 68 58,5

10 49918

69 62 49919 70 64

11 49920

71 66,5 12 49921 72 15 4 49922 73 18 49923 74 20 5 49924 75 23 6 49925 76 25,5 49926 77 29,5 8 49927 78 27 7 49928


8

Tabell 4. Makrofossilprøveuttak profil 3, sjakt 3. Alle prøver er analysert. Felt-

nummer Ved

pollenserie Lag Dybde Bredde PPR Katalog-

nummer 12 3 8 38-41 63 12341 13 9, topp 45-49 64+65 12342 14 9, bunn 50-54 65+66 12343 15 10, hele 57-60 68 12344 16 11, hele 61-64 69+70 12345 17 4 6, hele 23-25 0-4 75+76 12346

Laboratoriemetoder Pollenanalyse Fra de innsamlete pollenprøvene ble det tatt ut prøver på 1cm3 som ble preparert etter standard metode (Fægri & Iversen 1989), der prøvene ble behandlet med flussyre og acetolyse. Det ble talt opp til en pollensum på ca. 1000 pollenkorn pr. prøve, eller en hel pollenslide der det ikke var mulig å nå denne pollensummen. Til hjelp ved identifisering av pollenkorn ble Fægri & Iversen (1989), Moore et al. (1991), Punt & Hoen (1995) og Beug (2004) brukt i tillegg til referansesamlingen på pollenlaboratoriet ved Universitetet i Bergen. Resultatene er fremstilt i prosentdiagram, der en viser den prosentvise fordelingen av hver pollentype i de forskjellige nivåene en har tatt ut prøver. Hvert nivå er nummerert med prøvenummer og opptegnet etter dybde i pollendiagrammet. Pollendiagrammet er tegnet opp ved bruk av CORE 2.0 (Kaland & Natvik 1993). I pollendiagrammet har en et totaldiagram til venstre som viser den prosentvise fordelingen mellom trær, busker, dvergbusker (bl.a. lyng) og urter. Dernest kommer kurvene for hver art av de forskjellige pollentypene oppstilt under de samme kategoriene som i totaldiagrammet. Etter prosentkurvene for alle pollentypene kommer en kolonne som viser sum pollen (ΣP), som er antallet pollenkorn talt i hver prøve. Til høyre for denne kolonnen følger kurver for forskjellige sporetyper og kullstøvpartikler. Disse er beregnet i prosent av ΣP + forekomsten av den enkelte mikrofossil. Finner en for eksempel 100 kullstøvpartikler i en prøve med 900 pollen, blir verdien for kullstøv 10 %. Nomenklaturen følger Lid & Lid (2005). Makrofossilanalyse Prøvene til makrofossilanalyse ble vasket gjennom siler med maskestørrelse 2, 1 og 0,5 mm. For å fjerne minerogent materiale fra prøvene ble de flottert før prøvene ble lufttørket og analysert. Resultatet er vist i diagram som viser totalt antall makrofossiler. Makrofossilene er klassifisert etter om de er brent eller ubrent. Makrofossilene som ikke er frø eller plantedeler er satt utenfor summen av makrofossiler. Til hjelp ved bestemmelsene ble Cappers et al. (2006) og referansesamlingen av makrofossiler ved Universitetet i Bergen benyttet. Nomenklaturen følger Lid & Lid (2005).

9

Resultat Dateringer Det ble sendt inn dateringsprøver fra alle de tre analyserte profilene, og resultatet av disse er vist i tabell 5. Dateringene ble utført ved Beta Analytic Inc. i Florida, USA. For videre detaljer om dateringsprøvene vises det til arkeologirapporten (Zinsli 2010). Kalibreringene ble gjort med Calib 6.0 (Stuiver & Reimer 1993, Reimer et al.2009). Tabell 5. Dateringsprøver fra Gjerde gbnr.54/1, Bavallen, Voss. Sjakt Profil Lag Alder

(år BP) Alder

kal. BC/AD (2 σσσσ) Arkeologisk tidsperiode

2 2330 ± 40 BC 521 – 354, BC 291 – 231, BC 216 – 216

Yngre bronsealder/ Førromersk

jernalder 5 2820 ± 40 BC 1115 – 895,

BC 869 – 854 Yngre bronsealder

8 2490 ± 40 BC 780 – 497, BC 496 – 486, BC 463 – 448, BC 442 – 416

Yngre bronsealder/ Førromersk

jernalder

1

9 3600 ± 40 BC 2126 – 2090, BC 2044 – 1877, BC 1841 – 1826, BC 1793 – 1784

Senneolitikum

3 1980 ± 40 BC 87 – 78, BC 55 – AD 91,

AD 99 - 124

Førromersk jernalder/

Eldre romertid 4 1540 ± 40 AD 426 - 600 Folkevandringstid 5 2960 ± 40 BC 1367 – 1363,

BC 1313 – 1041 Eldre bronsealder/ Yngre bronsealder

6 1930 ± 40 BC 39 – AD 139, AD 155 – 169, AD 195 – 209

Førromersk jernalder/

Eldre romertid 7 1680 ± 40 AD 246 – 434,

AD 495 – 504 Yngre romertid/

Folkevandringstid

2

2

8 3290 ± 40 BC 1681 – 1493, BC 1473 – 1463

Eldre bronsealder

6 320 ± 40 AD 1469 – 1648 Middelalder 8 2520 ± 40 BC 796 – 517 Yngre bronsealder 9 2880 ± 40 BC 1208 – 1198,

BC 1196 – 1139, BC 1135 – 968, BC 963 – 930

Eldre bronsealder/ Yngre bronsealder

3

3

11 3690 ± 40 BC 2198 – 2162, BC 2152 – 1959

Senneolitikum

Pollen- og makrofossilanalyser Det ble analysert prøver fra begge sjaktene, og resultatene er vist hver sjakt for seg.

10

Sjakt 2 Profil 1 Det ble ikke analysert pollenprøver fra denne profilen. Makrofossilprøvene (i alt 4 prøver) ble alle analysert, og resultatet er vist i figur 6.

Dateringene i denne profilen spenner fra senneolitikum til overgangen mellom yngre bronsealder og førromersk jernalder (se tabell 5). De analyserte prøvene er trolig alle fra yngre bronsealder, da dateringer over og under prøvene er fra denne tidsperioden. Den nederste analyserte prøven er fra midt i lag 8, og her er det forkulla frø fra bringebær (Rubus idaeus), hegg (Prunus padus) og skogsvinerot (Stachys sylvatica). I prøven fra lag 6 (neste prøve) er det forkullete skallfragmenter av hasselnøtt (Corylus) samt frø fra bringebær. Disse er begge være arter en ville samlet inn for matauk. I neste lag (lag 5) er det to prøver, og en finner frø fra bringebær også her. I tillegg er det frø fra hvit jonsokblomst (Silene latifolia ssp.alba). Denne arten finner en som regel som ugress på eng og ved åker.

Figur 6. Makrofossildiagram, sjakt 2 profil 1. Sorte kurver viser antall, grønne antallet x 10.

11

Profil 2 Det ble analysert pollen- og makrofossilprøver fra begge prøveseriene i profilen. Resultatene er vist i forskjellige diagram for pollenprøvene, i samme for makrofossilene.

Figur 7. Pollendiagram: Pollenserie 1, sjakt 2 profil 2. Sorte kurver viser prosent, grønne prosentverdien x 10.

12

Dateringene fra lagene ved pollenserie 1 (tabell 5, figur 7) viser at det har vært en del omroting mellom lagene, trolig på grunn av jordbruksaktiviteten på lokaliteten. Dette er også antydet i pollenserien gjennom den store mengden slitte og ødelagte pollenkorn i prøvene (uidentifiserte pollenkorn). Overflaten på pollenkorn er motstandsdyktig mot nedbryting så lenge det ikke er oksygen til stede i avsetningene. Dyrkingsjord blir ofte omrotet som følge av jordbearbeiding (arding/ploging) som medfører mer oksygen til stede, og derved dårligere bevaringsforhold for pollen. Alle pollenprøvene i pollenserie 1 (figur 7) inneholdt store mengder trekullstøv og bregnesporer (Dryopteris type), noe som vanskeliggjorde tellingen av pollen i prøvene. Den nederste prøven i serie 1 er fra lag 8, i overgangen mot lag 7. Prøven inneholder mye or (Alnus) og andre fuktighetskrevende arter som mjødurt (Filipendula), vendelrot (Valeriana) og halvgress (Cyperaceae). Det er også en del gress (Poaceae) samt spredte pollenkorn av urter en ofte finner i sammenheng med kulturpåvirkning, som blåklokke (Campanula), arve (Cerastium fontanum type), då (Galeopsis), engsoleie (Ranunculus acris type), engsyre (Rumex acetosa) og rød jonsokblomst (Silene dioica). I tillegg er det sporer fra møkkindikerende sopp til stede. Bunnen av lag 8 ble datert til eldre bronsealder, så denne prøven kan være noe yngre enn det. I prøva fra lag 7 ser en mindre pollen fra or og mjødurt, men en kraftig økning i gress, og en mindre markant økning i halvgress. Det er ellers mye de samme urtene som i forrige lag, med tillegg av linbendel (Spergula arvensis) og smalkjempe (Plantago lanceolata). Møkkindikerende soppsporer er fortsatt til stede. En dateringsprøve ble tatt ut midt i laget og ga datering til overgangen mellom yngre romertid og folkevandringstid. Dateringsprøven fra laget over (lag 6) ble datert til overgangen mellom førromersk jernalder og eldre romertid, dvs. eldre alder enn lag 7. Innholdet i pollenprøven fra dette laget er veldig lik det en fant i prøva fra lag 8 med unntak av forekomst av hønsegress (Persicaria maculosa) er innholdet omtrent identisk. Dette kan være et tegn på at avsetningene i lag 6 er iblandet ”gammel jord” f.eks. som følge av påfyll av masse. Det var en stor andel pollenkorn som var veldig slitt i denne prøven. Dette kan forklares ved at en har fylt på og blandet masser (mer oksygen tilgjengelig i massene som gir mer nedbrytning av pollen). I prøva fra lag 5 finner en pollen av hvetetype (Triticum type), men ellers er prøva innholdsmessig ganske lik det en så i prøva fra lag 7. Lag 5 er datert til overgangen mellom eldre og yngre bronsealder, altså eldre datering enn både lag 6 og 7. Dette indikerer omroting i dette laget også. Som i lag 6 er mange pollenkorn en finner veldig slitt. Lag 4 er datert til folkevandringstid, og polleninnholdet her er mye det samme som en ser tidligere. Det er en del or samt mye gress og en del eng- og beiteindikerende urter og ugress. Det er også funnet et pollenkorn fra tjønnaks (Potamogeton) i denne prøva. Dette kan tyde på åpent vann i nærheten, f.eks. en vannfylt grøft eller lignende (kan være periodevis vannfylt). I den øverste analyserte prøva (fra lag 3) er det noe økende mengde or til stede, samt rundt 30 % gress og ellers mye de samme urtene som tidligere. Det er i denne prøva også funnet pollen fra gran (Picea). Laget er datert til overgangen mellom førromersk jernalder og eldre romertid, og tidsmessig passer funnet av granpollen med det en har sett tidligere i området rundt Voss. En regner med lokal forekomst på Voss i middelalder, men har spredte pollenkorn av gran fra førromersk jernalder som en regner med stammer fra fjernflukt (Fægri 1949, Fægri 1970, Hafsten 1992).

13

Pollendiagrammet for pollenserie 2 (figur 8) viser prøver fra lag 8, 7, 5 og 2. Den nederste analyserte prøva fra denne pollenserien er tatt ut rett over dateringsprøva fra lag 8 (eldre bronsealders datering). Her er det mye or og gress samt relativt høye verdier for mjødurt, samt forekomst av vendelrot og halvgress (begge fuktindikerende). I tillegg er det mye bregnesporer og veldig mye trekullstøv. Polleninnholdet for denne prøva stemmer godt overens med det en så i prøva fra lag 8 i pollenserie 1. Et pollenkorn er satt som trolig hvetetype (cf. Triticum type), noe som kan vitne om korndyrking på lokaliteten. Neste prøve i serien er fra lag 7, og her ser en kraftig økning i einer (Juniperus communis) samt nedgang i or og mjødurt samt bortfall av halvgress og vendelrot. Det er kun en liten

Figur 8. Pollendiagram: Pollenserie 2, sjakt 2 profil 2. Sorte kurver viser prosent, grønne prosentverdien x 10.

14

nedgang i gress (et par prosent), og mengden engsyre (Rumex acetosa) øker noe. Det er forekomst av smalkjempe her, men mindre trekullstøv og bregnesporer enn i forrige lag. Denne prøva virker å være noe forskjellig fra det en ser i prøva fra lag 7 i serie 1, noe som kan skyldes mer omroting i lagene ved pollenserie 1 enn ved serie 2. Neste prøve er fra midt i lag 5 (datert til EB/YB overgangen). Her er det fortsatt en del einer og mye gress samt en god del halvgress. Som i lag 5 ved pollenserie 1 er det pollen fra smalkjempe og hvete (Triticum type) her, dessuten er det økende mengde møkkindikerende soppsporer og en god del trekullstøv til stede. I det øverste analyserte laget (lag 2) ser en nedgang i einer og økning i gress, men ellers er det lite endring fra forrige prøve. Pollen fra tjønnaks er til stede, som eneste indikasjon på åpent vann på lokaliteten.

Makrofossilprøvene fra profilen (figur 9) ble i hovedsak tatt ut ved pollenserie 2 (7 prøver). Ved pollenserie 1 ble det tatt ut fire prøver fra lag som ikke ble dekket ved serie 2. En del av prøvene inneholdt få makrofossiler, men det var stor variasjon (0-140 makrofossiler per liter jord). Generelt sett så følger makrofossilinnholdet det en finner i pollendiagrammene fra profilen, med unntak av forekomsten av frø fra bringebær (Rubus idaeus). Dette forklares ved at det er funnet en del pollen kun identifisert til rosefamilien (Rosaceae undiff.), dvs. de var for slitt/ødelagt til å kunne si noe mer om dem, og blant disse kan det være pollen fra bringebær. Andre ting å merke seg i makrofossildiagrammet er at det er merkbart mer sclerotier (soppkuler) fra den jordlevende soppen Cenococcum geophilum i prøvene fra lag 8 og spesielt


15

lag 5. En ser ofte en økning i mengden sclerotier i jorden i områder der en har forstyrrelse av jordsmonnet f.eks. ved brann eller jordbruk (Jensen 1974, Byrd et al. 2000). Sjakt 3 Profil 3 Det ble i alt analysert ni prøver fra denne profilen, prøvene dekker alle lagene fra lag 12 til 4, med unntak av lag 7. Resultatet er vist i figur 10.

Den nederste prøven er fra lag 12, og her er det mye treslagspollen (opp mot 80 %). Treslagene som dominerer er or (Alnus), hassel (Corylus), furu (Pinus), lind (Tilia) og alm

Figur 10. Pollendiagram. Sjakt 3 profil 3. Sorte kurver viser prosent, grønne prosentverdien x 10.

16

(Ulmus). I tillegg er det noe bjørk (Betula), hegg (Prunus padus) og rogn (Sorbus). Det er få urtetaxa her, men en har bl.a. en del mjødurt (Filipendula) og halvgress (Cyperaceae) samt soleihov (Caltha) som indikerer fuktige områder. Det er rundt 10 % gress (Poaceae) samt noen engplanter som engsoleie (Ranunculus acris type), engsyre (Rumex acetosa type), kurvblomster (Asteraceae sect. Cichoridae og Solidago type) og rød jonsokblomst (Silene dioica). Disse engplantene, når de opptrer sammen, blir ofte ansett som indikerende for beite (Behre 1981, Hjelle 1999). I denne prøva er det også mye bregnesporer (Dryopteris type) og trekullstøv samt sporer fra møkkindikerende sopp (Gelasinospora, Sordariaceae og Cercophora). Gelasinospora trives i tillegg på brent tre/trekull. Neste prøve er fra lag 11 som er datert til senneolitikum. Denne prøva inneholdt så mye trekullstøv at det ikke var mulig å telle til ønsket pollensum (for utfyllende kommentar, se punkt 1 i Appendiks). Resultatet fra denne prøva blir kun et utdrag av hva innholdet egentlig er, men generelt sett er det nok ikke så langt unna faktisk innhold. Det er en god del treslag fortsatt, både or, bjørk (også funn av brent pollen av bjørk), hassel, lind og furu. Det er også noe gress og urter til stede. Lag 10 er ikke datert, men prøven fra dette laget kunne telles selv om det også her var mye trekullstøv, og til dels store kullstøvfragmenter. En ser tydelig nedgang i alle treslagene utenom or, som øker markant. I tillegg til ”normale” pollenkornene finner en også her tydelig brente pollenkorn fra både or og bjørk. Nedgangen i treslagspollen fører ikke umiddelbart til økning i mange urter, men en økning i mjødurt er tydelig. Det er forekomst av flere engplanter som kan kobles med beite, som kurvblomster, blåklokke (Campanula), storkenebb (Geranium), engsoleie, engsyre, høymol (Rumex longifolius), blåknapp (Succisa), hvitkløver (Trifolium repens) og stornesle (Urtica). Det er også burot (Artemisia) og melder (Chenopodiaceae) til stede, begge kjente åkerugress. I tillegg er det store mengder bregnesporer og mye Gelasinospora i prøva, samt forekomst av andre møkkindikerende sopp. Den neste prøva er fra lag 9 som er datert til overgangen EB/YB. Som for de foregående prøvene er det veldig mye trekullstøv, hvorav flere store biter. Det er også generelt mye slitte pollenkorn i prøva, dessuten finner en brente pollenkorn av bjørk. Som i forrige prøve er det mye or, og generelt sett er resten av polleninnholdet likt som i forrige lag. I tillegg har en forekomst av pollen fra hvete (Triticum type) og sporer fra kull- og møkkindikerende sopp. Det er her tydelig nedgang i mengden bregnesporer. Fra lag 8 er det analysert to prøver. Bunnen av dette laget er datert til yngre bronsealder. En ser en endring i trepollensammensetninga ved at en får en nedgang i or og oppgang i hassel i den øverste prøva fra laget. Denne nedgangen ser en også for mjødurt. Mengden gress øker her, og det er første forekomst for flere urter som arver (Cerastium fontanum type), tistel (Cirsium), marimjelle (Melampyrum), smalkjempe (Plantago lanceolata), tepperottype (Potentilla type) og linbendel (Spergula arvensis). Flere av eng- og beiteplantene øker også i dette laget, og det er markant økning i mengden einer (Juniperus). Det er fortsatt forekomst av møkk- og kullindikerende soppsporer, men i noe mindre mengder enn tidligere (gjelder spesielt Gelasinospora). Det er jevn nedgang i mengden bregnesporer, og en liten nedgang i mengden kullstøv. Neste analyserte prøve er fra lag 6, som er datert til middelalder. Her er det fortsatt nedgang i or og økende mengde hassel. Det er de samme urtene til stede som i forrige lag, men med noe høyere verdier. Her kommer i tillegg ugresset groblad (Plantago major) inn, samt Podospora som er nok en møkkindikerende sopp. Det er fortsatt nedgang i kullstøv og bregnesporer. Polleninnholdet i de to øverste analyserte prøvene (fra lag 5 og 4) er ganske likt. Det er fortsatt samme forhold mellom or og hassel, og en finner pollen fra gran i begge lag. Ellers er det stort sett samme polleninnhold som tidligere.

17

Med unntak av prøven fra lag 6 (øverste prøve), så var konsentrasjonen av makrofossiler i prøvene jevnt over lik (95 makro per liter jord i øverste, ellers 17-35 makro/liter). Det var forkulla frø fra bringebær i alle prøvene fra sjakt 3, og som i sjakt 2 er det ikke identifisert pollen av bringebær. Det er trolig samme årsak til dette, nemlig at mange pollenkorn var slitt. Utenom bringebær er det få makrofossiler i prøvene. I lag 10 er det forkulla deler av bjørk (Betula) og starr (Carex), i lag 9 frø fra eng-/krypsoleie (Ranunculus acris/R.repens) og skogsvinerot (Stachys sylvatica), lag 8 har frø fra då/skogsvinerot (Galeopsis/Stachys), og i lag 6 (øverste lag) er det funnet en del fragment av hasselnøttskall (Corylus). Sclerotier (soppkuler) fra Cenococcum geophilum finner en i alle prøvene, med et maksimum i prøven fra lag 10.


18

Diskusjon Generelt sett var polleninnholdet i alle prøvene slitt, og det var for mange av prøvene et stort antall pollenkorn som ikke var identifiserbare enten på grunn av at de var ødelagt, eller at overflaten var slitt ned til det ugjenkjennelige, eller en kombinasjon av begge. Selv for de identifiserte pollentypene var det mange slitte og delvis ødelagte pollenkorn, og sammen med høye kullstøvverdier og mye bregnesporer i mange av prøvene gjorde det analysen mer tidkrevende enn vanlig. Den dårlige oppbevaringen kan også ha medført at en større andel enn vanlig av pollentypene har blitt helt brutt ned og ikke identifisert under analysen. Den store mengden med kullstøv i prøvene stammer nok delvis fra lokal brenning, men i tillegg har en trolig brukt aske til å gjødsle marka med. Resultatet av pollenanalysen fra sjakt 2, profil 2 viser at det trolig har vært mye omroting mellom lagene ved uttaksstedet for pollenserie 1. Det er inverterte dateringer mellom lagene, og i denne delen av profilen er det også mye stein, og ”brutte” lag (figur 4). Kanskje har det blitt tilført en del masse gjennom tiden i denne delen av profilen. I den delen av profilen der pollenserie 2 er tatt ut virker lagene mer ”rolige”, og lagfølgen her antas å være tilnærmet in situ. Forekomst av granpollen (Picea) i alle de tre nederste lagene kan være bevis på det motsatte, da gran antagelig ikke vokste lokalt før i middelalder. Men undersøkelser gjort av Fægri (1949, 1970) og Hafsten (1992) viser forekomst av pollen fra gran fra førromersk jernalder som en regner med stammer fra fjernflukt, så det kan være kilden til det jeg finner av gran også. I profil 3, sjakt 3 antas også lagfølgen ved pollenseriene å være korrekt, noe polleninnholdet også underbygger.

19

Vegetasjonshistorien ved Gjerde. Åpning av skogen og beite i senneolitikum Vegetasjonen rundt lokaliteten var preget av skog i senneolitikum. Det sto relativt varmekjære trær som lind, alm og hassel samt or, bjørk og furu nær lokaliteten, og ved fuktige sig (bekker e.l.) har en mjødurt og soleihov, muligens har en del or og bjørk også stått her. Høye verdier for kullstøv (store fragmenter) vitner om brenning på lokaliteten, og forekomst av brente bjørkepollen er trolig en indikasjon på at i alle fall bjørk ble brent, men mye alm og lind blir trolig også fjernet (markant nedgang i pollendiagrammet). Det er flere urter til stede som indikerer beite og selv om disse ikke forekommer i store mengder, er det sannsynlig at en har hatt et visst beitepress på lokaliteten i senneolitikum. Mulig korndyrking og fortsatt beite i bronsealder Prøvene fra eldre bronsealder viser alle tegn til fuktige områder på lokaliteten i denne perioden, med mye or, mjødurt, vendelrot og halvgress. Mest sannsynlig har disse stått ved fuktige sig/bekker e.l. ved lokaliteten, og vegetasjonen ellers har vært relativt åpen. Det er funn av pollen fra hvete i denne perioden i begge de analyserte sjaktene, noe som indikerer korndyrking på dette tidspunktet. Det er også økende mengde gress og beiteindikatorer her som tilsier økt utnyttelse av området til beite. I yngre bronsealder ser det ut til at en får mer ekstensivt beite, det kommer bl.a. inn mer einer. Det kan hende en har gitt opp korndyrkingen på lokaliteten, og omgjort tidligere åkerareal til beitemark, men det kan ikke sies sikkert. Fortsatt beite i jernalder I denne perioden er det fortsatt beiteindikerende urter til stede, og her kommer også arter som en kan se i sammenheng med slått inn. En art som soleihov finner en ofte i fuktig slåtteng, men samtidig så har en arter som tistel som indikerer beita fukteng. Det kan være at området har vært beita på våren, før det var nok fôr å finne på utmarksbeitet, og en så drev slått på sommeren. Graninnvandring i middelalder Det er spredte pollenkorn av gran i prøver fra lag datert til bronsealder og tidlig jernalder, men disse stammer nok ikke fra lokalt voksende gran. I sjakt 3 finner en gran i prøvene fra lag 5 og 4, og med en middelalders datering i lag 6 (kal. AD 1469-1648) stammer dette trolig fra den lokale etableringen av gran på Voss. Hafsten (1992) daterte lokal gran på Istadmyrane til AD 1390-1455, som stemmer bra med det en finner på Gjerde. Ellers vitner pollen- og makrosammensetningen om fortsatt beite på lokaliteten, men antagelig ble det også drevet slått.

20

Litteratur Behre, K.-E. (1981) The interpretation of anthropogenic indicators in pollen diagrams, Pollen et Spores 23, pp. 225–245. Beug, H.-J. (2004) Leitfaden der Pollenbestimmung für Mitteleuropa und angrenzende Gebiete. Verlag Dr. Friedrich Pfeil, Munchen. 542 pp. Byrd, K. B., Parker, V. T., Vogler, D. R. & Cullings, K. W. (2000) The influence of clear-cutting on ectomycorrhizal fungus diversity in a lodgepole pine (Pinus contorta) stand, Yellowstone national Park, Wyoming, and Gallatin National Forest, Montana. Canadian Journal of Botany, 78: 149 – 156. Cappers, R. T. J., Bekker, R. M. & Jans, J. E. A. (2006) Digital seed atlas of the Netherlands. Groningen Archaeological Studies 4, Barkhuis Publishing, Eelde, The Netherlands Fægri, K. (1949) Studies on the Pleistocene of Western Norway IV. On the immigration of Picea abies (L.) Karst. Årb. Univ. Bergen 1949, Naturvit. Rk. Nr.1. Fægri, K. (1970) A pollen diagram from Voss, W. Norway. I: Lauer, W. (red.) Argumentea Geographica. Festschrift Carl Troll zum 70. Geburtstag. Colloquium geographicum, Geographischen Institut der Universität Bonn. s. 125-131. Fægri, K. & Iversen, J. (1989) Textbook of pollen analysis. 4.ed. By: Fægri, K., Kaland, P.E. & Krzywinski, K. John Wiley & Sons, 328 pp. Hafsten, U. (1992) The immigration and spread of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) in Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift, Vol. 46, 121-158. Hjelle, K. L. (1999) Modern pollen assemblages from mown and grazed vegetation types in western Norway. Rev. Palaeobot. & Palynol. 107, s. 55-81. Jensen, H. A. (1974) Cenococcum geophilum in arable soil in Denmark. Friesia 10: 300-314 Kaland, P. E. & Natvik, Ø. (1993) Core 2.0 Unpublished computerprogram Moore, P. D., Webb, J. A. & Collinson, M. E. (1991) Pollen Analysis. 2.ed. Oxford: Blackwell Scientific Publications, 216 pp. Punt, W. & Hoen, P. P. (1995) Caryophyllaceae key. The Northwest European Pollen Flora VII. Rev. Palaeobot. And Palynol. 88, 1-4, pp. 83-272 Reimer P.J. , Baillie M. G. L., Bard E., Bayliss A., Beck J. W., Blackwell P. G., Bronk Ramsey, C., Buck C. E., Burr G. S., Edwards R.L., Friedrich M., Grootes, P. M., Guilderson T. P., Hajdas, I., Heaton, T. J., , Hogg A. G., Hughen K. A.,, Kaiser, K. F., Kromer B., McCormac F. G., Manning S., Reimer R. W., Richards, D. A., Southon J. R., Talamo S., Turney, C. S. M., van der Plicht J., Weyhenmeyer C. E. (2009) IntCal09 and Marine09 Radiocarbon Age Calibration curves, 0–50,000 years cal BP. Radiocarbon 51(4):1111-1150. Stuiver, M., and Reimer, P. J., 1993, Extended 14C database and revised CALIB radiocarbon calibration program. (Version 6.0) Radiocarbon 35:215-230.

21

Appendiks Lokaliteten ble gitt botanisk lokalitetsnummer BI 867. Alle de innsamlete prøvene ble katalogisert og gitt nummer som vist i tabell A. Tabell A. Oversikt over prøver fra Bavallen med katalognummer. Sjakt Profil Prøvetype Katalog-

nummer Pollen 49929-49949

1 Makrofossil 12347-12350 Pollen 49881-49910

2

2 Makrofossil 12330-12340

Pollen 49911-49928 3

3 Makrofossil 12341-12346

1. Kommentar til prøve 49919: Denne prøva inneholdt så mye trekull, og i så store biter at det var problematisk å lage til en slide (mikroskoppreparat) uten at dekkglasset knuste. Selv etter å ha tynnet ut prøva med ekstra glyserol var dette et problem (figur A).

Ved forsøket på å telle pollen ble det gjort et overslag på 14 000 kullstøvfragmenter til 48 talte pollenkorn (etter å ha talt et par lengder på pollensliden). Av disse dekket flere av fragmentene hele synsfeltet (var over 350 µm), noe som vitner om lokal kilde til kullstøvet.

Figur A. Bilde av kullinnhold i prøven etter uttynning med glyserol. Alt brunt og gulbrunt er kullstøv. Foto: LSH

arkeologiske undersøkelser av forhistoriske … › sites › w3.uib.no › files › attachments...

Documents