Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig

samfunnsøkonomi

Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør

Nasjonalt folkehelseinstitutt

1

Karl Evang-seminaret 2013 Høgskolen i Akershus Oslo, 17. oktober 2013

2

Hedda-Pernille Sørensen

8 år

3

Depresjon

Svein (56), uføretrygdet siden han var 42

4

Ikke prioritert i Opptrappings-

planen for psykisk helse

Hedda-Pernille Sørensen

Svein Farseth

5

• Forekomst • Belastning på barn • Sykefraværskostnad • Uføretrygdkostnad • Tapte arbeidsår • Sykdomsbyrde • Totale kostnader • Kostnadsratio • Dødelighet

Psykiske lidelser er landets største

helseutfordring!

Siv Jensen Finansminister

6

Det er de vanligste psykiske lidelsene – angst og depresjon - som koster oss mest.

Bent Høie Helseminister

Norge

7

Depresjon og angst 1. Står for mer enn halvparten av kostnadene 2. Største enkeltårsak til sykefraværskostnadene 3. Største enkeltårsak til uføretrygdkostnadene 4. Sykefraværskostnader doblet på få år 5. 1/5 skyldes direkte behandlingskostnader (dep) 6. 4/5 skyldes konsekvenser (dep) 7. Skjevere enn for noen annen sykdom (dep) 8. Sosialt skjevt fordelt 9. Prematur død som for sigarettrøyking (dep) 10. Viktige sosiale årsaker: Livshendelser, sykdom,

smerter, økonomiske problemer, arbeidsledighet, fysisk passivitet, fattigdom, alkohol/narkotikabruk

7

8

Dødelighet: For tidlig død etter depresjon like høy som ved sigarettrøyking

Depresjon Justert for alder, kjønn, somatiske

symptomer, diagnoser:

+ 52%

HR=1.52 (95% CI 1.35-1.72)

Røyking Justert for alder, kjønn:

+ 59% HR=1.59 (95% CI 1.44-1.75)

Mykletun et al. Brit J Psychiatry 2009

9

1. Høy utbredelse 2. Tidlig debut; ½ før 14 år, ¾ innen 20 år 3. Hyppig tilbakefall: 1 dep.: 50%. 2 dep.: 75% 4. Langvarig sykefravær 5. Hyppig og tidlig uførhetstrygding 6. Høy dødelighet 7. Hemmer utdanning og arbeid mer enn alle

andre sykdomsgrupper 8. De fleste får ikke adekvat behandling 9. Ingen systematisk forebygging 10. Direkte kostnader ¼ av direkte kostnader

– Skjevere enn for noen annen sykdom

Høy kostnad skyldes::

Siv Jensen Finansminister

10

Hans-Ulrich Wittchen, EU Mental Health Pact Thematic Conference,

"Prevention of Depression and Suicide", Budapest, 2009

Vi må investere mer i forebygging og behandling så vi får ned produktivitetstapet fra depresjon og angst. Se hva vi har fått til med de andre store folkesykdommene!

Erna Solberg påtroppende statsminister

11

Husk, de vanligste psykiske lidelsene er relativt lette og billige å behandle! Husk, 1/3 depresjonene hos dem med høy risiko kunne vært forebygget relativt enkelt og billig Bent Høie, leder for Stortingets helse- og omsorgskomité

Vi kan ikke behandle oss ut av dette uføret!

Forebygging

• Tiltak som settes inn før folk blir «syke» • Reduserer antall nye tilfeller av sykdom

13

14

Psykisk helse: Forebygging og behandling

Forebygging – en suksesshistorie

15

16

Infant mortality in Norway Boys and girls, 1967-2008

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

1967

1969

1971

1973

1975

1977

1979

1981

1983

1985

1987

1989

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

År

Anta

ll dø

de 1

. lev

eår p

er 1

000

leve

nde

født

e

Source: Norgeshelsa/MFR

17

0

20

40

60

80

100

120

1876-1880

1891-1895

1906-1910

1921-1925

1936-1940

1951-1955

1966-1970

1981-1985

1996-2000

0102030405060708090

No of deaths pr 1000 born Average life expectancy (years)

Women

Men

Children

18

Coronary heart disease and stroke mortality in Norway Men, 45-64, 65-79 and 80+ years, 1990-2009

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008

År

Døde

per

100

000

per

sone

r

Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 45-64 årIskemisk hjertesykdom (I20-I25) 65-79 årIskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ årHjerneslag (I60-I69) 45-64 årHjerneslag (I60-I69) 65-79 årHjerneslag (I60-I69) 80+ år

Source: Norgeshelsa/DÅR

19

Road traffic deaths in Norway Men, all age groups and by age, 1970-2009

Source: Norgeshelsa/DÅR

20

Tobacco smoking in Norway Adults, 16 - 74 years, 1972-2009

0

10

20

30

40

50

60

1972

- 197

4

1974

- 197

6

1976

- 197

8

1978

- 198

0

1980

- 198

2

1982

- 198

4

1984

- 198

6

1986

- 198

8

1988

- 199

0

1990

- 199

2

1992

- 199

4

1994

- 199

6

1996

- 199

8

1998

- 200

0

2000

- 200

2

2002

- 200

4

2004

- 200

6

2006

- 200

8

2008

- 200

9

3-år

ig g

jenn

omsn

itt (p

rose

nt)

menn dagligrøykeremenn av og til-røykerekvinner dagligrøykerekvinner av og til-røykere

Source: Norgeshelsa/SSB

21

Caries free teeth in Norway 5 and 12 olds

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Pros

ent

5 år12 år

Source: Norgeshelsa/SSB

22

Ingen endring i forekomsten av psykiske lidelser

• I Norge – Psykiske lidelser i Norge, FHI-rapport, 2009

• I Europa – Wittchen et al., 2011

• I USA – Kessler et al., 2005

• Ellers i verden – Kessler & Ustun, 2008

• Heller aldri gjort noe forsøk på systematisk befolkningsrettet forebygging

23

Slik styrker vi barns psykiske helse og trivsel,

forebygger psykiske

lidelser og får mer fornuftig

samfunns-økonomi:

Ti prinsipper for et psykisk friskere folk 1. Velg mental kapital som mål

2. Prioriter ut fra burden of disease fremfor alvorlighetsgrad 3. Prioriter det vi kan gjøre noe med fremfor lidelsestrykk 4. Prioriter kostnads-effektive tiltak fremfor fiffige idéer 5. Prioriter arenaer utenfor fremfor innenfor helsevesenet 6. Prioriter befolkningsrettete tiltak fremfor høyrisikogrupper 7. Prioriter helsefremmende tiltak fremfor sykdomsforebyggende 8. Prioriter de aller minste foran alle andre 9. Prioriter kommunens nivå av trivsel/belastninger 10. Ingen store tiltak uten uavhengig effektevaluering

24 Holte, A. Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, 693-695, juli, 2012

25

Tilskrivbar risiko (PAR) på befolkningsnivå for HSCL-25 > 1,75 justert for kjønn og alder

Folkehelseinstituttet: Psykisk helse i Norge 2011:2

26

Tilskrivbar risiko på befolkningsnivå for HSCL-25 > 1,75 justert for kjønn og alder

• duseres og at folkehelsen blir bedre

27

Når den psykiske helsen svikter

1. «Jeg er ingenting» 2. «Ingen har bruk for meg» 3. «Jeg duger ikke til noe» 4. «Jeg er hører ikke hjemme noe sted» 5. «Ingen bryr seg om meg, som jeg kan

stole på og passer på meg» 6. «Jeg har ingen å snakke med» 7. «Det er ingen som kjenner meg»

28

God psykisk helse 1. «Jeg vet hvem jeg er» 2. «Noen trenger meg» 3. «Jeg duger til noe» 4. «Jeg vet hvor jeg hører hjemme» 5. «Noen er glad i meg som jeg stoler på og

som passer på meg» 6. «Jeg har noen å dele mine innerste tanker

og følelser med» 7. «Heldigvis er den noen som kjenner meg»

Syv kilder til psykisk helse

• Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt • Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en

selv, at det er noen som trenger en • Mestring: følelse av at man duger til noe • Tilhørighet: følelse av å høre til noen og høre hjemme et sted • Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd • Sosial støtte: noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe

på en om det trengs • Sosialt nettverk: noen å dele tanker og følelser med, være

del av et fellesskap

29

Her henter vi de psykisk helsefremmende kreftene

• Familien • Barnehagen • Skolen • Venner • Arbeidsplassen • Kultur og idrett • Aldershjemmet

30

31

Og skulle du velge ett tiltak? Hva ville du da

prioritere?

32

Barnehagene, barnehagene, barnehagene!

Og det er gøy! Det er sunt! Det er smart!

33

• Universell styrking av psykisk helse • Styrker kogn., sos. emosjonell mestring • Bedrer skoleprestasjoner • Sterkest effekt på vanskeligstilte • God effekt også for bedrestilte • Reduserer sosial ulikhet i helse • Kompenserer dårlig hjemmemiljø • Stabiliserer vanskelige livsperioder • Langtidsvirkning: prospektivt 11-13 (15) års alder • Kanskje til voksen alder: retrospektivt (utdann., sysselsetting) • Samfunnsøkonomisk lønnsomt: 1,8 mill. netto/barn (USA) • Alder ved oppstart (1,2,3 år) uten betydning • Normal eksponeringsmengde (40 t) ikke skadelig • Kvalitet eneste som teller for barna, for samfunnet

– Jaffe et al., 2011; Sylva et al., 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010; Pianta, 2009, Lekhal et al. 2011/12, Zachrisson et al.

Barnehagene

Ti prinsipper for et psykisk friskere folk 1. Velg mental kapital som mål – styrke barns psykiske helse

2. Prioriterer det vi kan gjøre noe med – barns utvikling 3. Prioriterer kostnads-effektive tiltak – barnehager lønner seg 4. Prioriterer arenaer utenfor helsevesenet – barnehagen 5. Prioriterer befolkningsrettete tiltak – barnehagen når alle 6. Prioriterer helsefremmende tiltak – identitet, mening,

mestring, tilhørighet, trygghet, sosial støtte, sos. nettverk 7. Prioriterer de aller minste – fra ett år 8. Prioriter ut fra burden of disease – depresjon – ikke aktuelt 9. Prioriter kommunens nivå av trivsel/belastninger – vet ikke 10. Ingen store tiltak uten uavhengig effektevaluering - evaluert

34 Holte, A. Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, 693-695, juli, 2012

Dette fremmer psykisk helse

1. Identitet og selvrespekt – være noen 2. Mening – noe større enn en selv 3. Mestring – duge til noe 4. Tilhørighet – høre til et sted 5. Trygghet – føle, tenke, handle uten frykt 6. Sosial støtte – noen som kjenner, bryr seg 7. Sosialt nettverk – dele tanker og følelser

35

36

Hedda-Pernille Sørensen

8 år

37

Depresjon

Svein (56), uføretrygdet siden han var 42

38

Rene julekvelden! Yeeeeeah!

39

39

De kunne hjulpet oss i barnehagen!

Trur’u det?

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig

samfunnsøkonomi

Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør

Nasjonalt folkehelseinstitutt

40

Karl Evang-seminaret 2013 Høgskolen i Akershus Oslo, 17. oktober 2013

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomiLysbildenummer 2Lysbildenummer 3Ikke prioritert i Opptrappings-planen for psykisk helseLysbildenummer 5Lysbildenummer 6Depresjon og angstDødelighet: For tidlig død etter depresjon like høy som ved sigarettrøykingLysbildenummer 9Lysbildenummer 10Lysbildenummer 11Lysbildenummer 12ForebyggingPsykisk helse: Forebygging og behandlingForebygging – en suksesshistorieInfant mortality in Norway�Boys and girls, 1967-2008Lysbildenummer 17Coronary heart disease and stroke mortality in Norway�Men, 45-64, 65-79 and 80+ years, 1990-2009Road traffic deaths in Norway�Men, all age groups and by age, 1970-2009Tobacco smoking in Norway�Adults, 16 - 74 years, 1972-2009Caries free teeth in Norway�5 and 12 oldsIngen endring i forekomsten av psykiske lidelserLysbildenummer 23Ti prinsipper for et psykisk friskere folk�Tilskrivbar risiko (PAR) på befolkningsnivå for HSCL-25 > 1,75 justert for kjønn og alderTilskrivbar risiko på befolkningsnivå for HSCL-25 > 1,75 justert for kjønn og alderNår den psykiske helsen svikterGod psykisk helseSyv kilder til psykisk helseHer henter vi de psykisk helsefremmende kreftene�Lysbildenummer 31Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Ti prinsipper for et psykisk friskere folk�Dette fremmer psykisk helse�Lysbildenummer 36Lysbildenummer 37Lysbildenummer 38Lysbildenummer 39Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi