FINANSKRISEUTVALGETS UTREDNING

FINANSNÆRINGENS SYNSPUNKTER

Arne Hyttnes, adm. direktør

Samfunnsøkonomenes valutaseminar 2011

Verden og finanskrisen

Mange land opplevde den sterkeste nedgangen i økonomien i moderne tid

Dårlig politikk Mangelfulle reguleringer Svakt tilsyn Dårlig bankdrift Skattebetalerne fikk regningen

Norge og finanskrisen

Norge klarte seg godt gjennom finanskrisen

God politikk Velfungerende reguleringer Et godt og helhetlig tilsyn Gunstig næringsstruktur God drift i en solid finansnæring

Utvalget: ”Flaks, forsiktighet og dyktighet”

Norge og finanskrisen

Ingen soliditetskrise i norsk finansnæring..

… men sårbarhet overfor internasjonal uro førte til akutte likviditetsutfordringer

FNO støtter det internasjonale reformarbeidet for en skjerpet regulering av bankene (Basel/EU m.fl), men totaleffekten må vurderes nøye

Har skattebetalerne tatt regningen?

Stor fordel for banknæringen i Norge å ha en sterk stat med ordnet økonomi i ryggen

De ekstraordinære myndighetstiltakene bidro til at bankene raskt kom ut av krisen

Den norske stat har ikke garantert noen bank fra å gå overende eller tapt penger på redningsoperasjoner. Statens risiko var beskjeden. Staten oppnådde rentegevinst fra bytteordningen

I Norge vil ikke staten ta tap før eierne har tapt sine midler

Avhengighet av utlandet skaper ustabilitet

Norske kredittinstitusjoner henter betydelige mengder finansiering internasjonalt (1100 mrd. netto*)

De store spareoverskuddene plasseres i utlandet

Lite obligasjonsmarked i Norge

Ufonderte pensjonsforpliktelser

Statens likviditet er plassert som folioinnskudd i Norges Bank

Norske husholdningers sparing skjer i hovedsak i bolig

*Kilde: SSB og FNO pr 3. kvartal 2010. Kredittinstitusjoner omfatter her kredittforetak, banker og finansieringsinstitusjoner

Banknæringen i Norge er ikke stor

(2009-tall) Norge Danmark Sverige Finland UK Irland Tyskland

Innbyggere per ansatt

242 120 232 215 144 117 123

Forvaltnings-kapital per innbygger (1000 €)

92 145 61 68 138 293 91

Utlån i prosent av BNP i Fastlands-Norge

135 % 228 % 78 % 77 % 217 % 361 % 132 %

Forvaltnings-kapital i prosent av BNP i Fastlands-Norge

210 % 360 % 195 % 212 % 549 % 799 % 310 %

Kilde: European Banking Federation – European Banking Statistics 2009

Høy produktivitet i finansnæringen

Kilde: SSB

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

0

500

1,000

1,500

2,000

2,500

3,000

Kraftforsyning Fiske, fangst og fiskeoppdrett Finansiell tjenesteyting Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv. Industri Fastlands-Norge

Bruttoprodukt per årsverk. Faste 2000- kroner. 1990-2009.

… har kommet kundene til gode

Kilde: SSB.

mars. 90 mars. 92 mars. 94 mars. 96 mars. 98 mars. 00 mars. 02 mars. 04 mars. 06 mars. 08 mars. 101

1.5

2

2.5

3

3.5

4

4.5

5

5.5

6

Bankenes rentemargin (utlånsrenter minus innskuddsrenter). Prosentenheter. 1990-2010

Avlønning

Gjennomsnittlig årslønn 2009, inkl. bonus etc. (heltidsansatte)

Finansierings- og forsikringsvirksomhet totalt

569 900

Bank- og forsikringsvirksomhet 530 500

Annen finansiell tjenesteyting 683 600

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

549 900

Informasjon og kommunikasjon 543 200

Kraftforsyning 507 000

Kilde: SSB og FNO sine beregninger.

Sentrale forslag fra utvalget

Stabilitetsavgift

Finansiell aktivitetsskatt (merverdibeskatning)

Internasjonal regulatorisk reform – Basel III mm.

Sikringsfondet og bankkrisehåndtering

Er finanssektoren underbeskattet?

Finansbedriftene er underlagt de samme inntektsskatteregler som alt annet næringsliv i Norge

Ansatte i finansbedriftene betaler skatt av lønn og bonuser som andre arbeidstakere

I motsetning til øvrig næringsliv betaler finansbedriftene inngående mva på sine innkjøp uten å kunne trekke denne fra i utgående mva (skjult mva)

10.04.2023 12

Er finanssektoren underbeskattet?

Finansbedriftenes kunder betaler ikke mva på de fleste tjenestene de får levert fra finansbedriftene

Det tjener privatkundene på. Noe som kan gi for høy etterspørsel (utvalgets vurdering)

Men næringsdrivende taper. De er med å betale for den mva finansbedriftene har betalt, men får ikke fradrag for den. Det kan gi for lav etterspørsel!

Fasit mht. under- eller overbeskatning er ikke gitt. Også innen EU diskuteres disse spørsmålene

For næringslivskunder vil en aktivitetskatt på finansbedriftene, som ikke kan trekkes fra inngående mva, innbære nok en ekstra kostnad

10.04.2023 13

Internasjonal regulatorisk reform

Basel III innebærer langt strengere minimumskrav til egenkapital og nye kvantitative krav til likviditet

Basel III vil være utfordrende å oppfylle for bankene og de makroøkonomiske effektene er usikre. Derfor har Baselkomiteen konkludert med at reguleringene må iverksettes over en lang periode

Banker som opererer i det norske markedet bør være underlagt like regler

Nylig fastsatte godtgjørelsesordninger bør få virke før de endres

10.04.2023 14

Internasjonal regulatorisk reform

Baselkomiteen peker på at de nye likviditetskravene er særlig utfordrende i små land med egen valuta og vil vurdere løsninger før kravene iverksettes (i 2015 og 2018)

For Norge er det et problem at statspapirmarkedet er for lite. Øvrige norske verdipapirer, inklusive OMF, tilfredsstiller p.t. ikke kravene til ”høykvalitets likvider”

Sammen med usikkerhet om norske banker vil være i stand til å oppfylle den langsiktige likviditetsindikatoren, gir dette et klart behov for lang implementeringstid også i Norge

Sikringsfondet og bankkrisehåndtering

Sikringsfondet Både Finanskriseutvalget og FNO støtter finansministerens forslag om å

opprettholde 2 mill.-grensen på innskuddsgaranti

Bankkrisehåndtering Viktig med like europeiske regler. Et eventuelt bankavviklingsfond og

størrelsen på dette må ses i sammenheng med omfanget av øvrige reguleringer av bankene

Erfaringene tilsier at en fortsatt bør beholde et privat sikringsfond, selv om bankavviklingsfondet slås sammen med banksikringsfondet

Oppsummering

1. God penge- og finanspolitikk

2. Forbedre det norske penge- og kapitalmarkedets virkemåte

3. Streng men ikke særnorsk regulering

4. Viktig med konsekvensvurdering av samlet regulering

5. Legge til rette for en velfungerende finansnæring i Norge