1

Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2008

Nasjonale planer, hvorfor det ?

v/fylkesopplæringssjef i Oppland, Jørgen Skaug

2

Litt historikk Fagskoleloven av 2003 etablerte system for offentlig

godkjenning av fagskoleutdanninger.

Godkjenningsmyndigheten ble lagt til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Fagskoleutdanning ble definert som korte yrkesrettede utdanninger som bygde på videregående opplæring eller tilsvarende og ha et omfang tilsvarende et halvt til to studieår.

Ordning med sentrale, departementsgodkjente læreplaner opphørte samtidig.

Ansvaret for læreplanarbeidet og utvikling av skoleslaget ble pålagt den enkelte utdanningstilbyder.

3

Årskonferansen 2003

På årskonferansen i Tromsø i 2003 orienterte UFD v/Nina Rieker om ny fagskolelov og konsekvensene av denne.

Loven understreket sterkt nødvendigheten av nært samarbeid mellom skolene og arbeidslivet i utviklingen av studietilbudet i fagskolen.

Departementets tidligere rolle forsvant.

Hva med nye læreplaner og videre utvikling av fagskolen?

Hva med en nasjonal standard?

4

Nasjonale utvalg

Fylkeskommunene tok ansvar, formaliserte Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF).

RFF, partene i arbeidslivet og fylkeskommunene viste stor vilje for å utvikle nye planer for utdanningen.

Slik ble Nasjonale utvalg for teknisk fagskole (NUTF) etablert 2004 med fast koordinator.

I 2006 ble NUFHS opprettet for å ivareta fagskoleutdanning i helsefag.

Disse utvalgene har satt nasjonal standard for fagskolen.

Fylkeskommunene er blitt enige om å følge denne standarden. Hva med styrene?

De nasjonale utvalgene ledes av medlemmer fra RFF.

5

Nasjonal standard NOKUT bærer ikke ansvar for å sikre nasjonal standard.

Standarden er beskrevet i et generelt og et fagspesifikt planverk. Stor enighet i NUTF.

Det generelle planverket gjelder alle fagretninger og fordypninger.

Den generelle planen, tidligere kalt Rammeplanen var ute til høring blant fagskolemiljøene våren 2005.

Felles begrepsapparat utarbeidet for å sikre god kommunikasjon.

Utvikling av læreplaner - en stor nasjonal dugnadsinnsats i 2005.

6

Utvikling av nasjonale planer

9 forskjellige plangruppene arbeidet med nye nasjonale planer for utdanningen etter mal/retningslinjer fra NUTF

Planene skulle beskrive utdanningstilbudet (fagretning og fordypning) totalt omfang (antall timer/fagskolepoeng) hvilke moduler som inngår i utdanningen eventuelle felles fag/moduler for flere fagretninger omfanget av ”fag” som inngår i hver modul eventuell bruk av valgfrie moduler evalueringsformer og metoder kompetanse etter endt utdanning

7

Sentrale punkter i reformen

Sterkt fokus på at studentene skal læres opp til refleksjon i egen læringsprosess.

Læringsprosessen skal være kontinuerlig slik at studenten fortløpende gis mulighet til å forbedre seg.

Ikke bare fagkompetanse, men også sosial kompetanse, ferdigheter og holdninger skal inngå i helhetskompetansen og vurderes.

8

Standarder i rammeplanen

Opptakskrav

Organisering av opplæringen

Arbeidsformer

Pedagogisk tankegods og læringssyn som danner grunnlaget for reformen.

Vurdering/eksamen

Dokumentasjon/vitnemål/kodeverk

9

Helhetlig kompetanse Faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i

sitt arbeid som fagteknikere eller maritime offiserer.

Sosial kompetanse - samarbeide, utvikle team, lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende, og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet.

Ferdigheter i å bruke IKT, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, organisere, lede, dokumentere og vurdere.

Holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og fagmiljø.

10

Modulprinsippet Et grunnleggende virkemiddel i reformen ved at grupper av

fag og dermed også grupper av lærere bærer et felles ansvar for planleggingen og gjennomføringen av opplæringen.

Til modulene skal det utarbeides arbeidskrav.

Mappevurdering med studentført logg skal benyttes for å sikre bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen.

Allmennfagene har endret funksjon fra å være høyskoleforberedende til å være redskap som skal understøtte de tekniske fagene – skal i størst mulig grad integreres i de tekniske fagene. 

11

Planer og moduler

Det fagspesifikke planverket beskriver mål og omfang for hvert enkelt fag.

Forslag til moduloppbygging og gjennomføringsstruktur.

Fagene fra planverket bygges sammen i moduler (to eller flere fag i hver modul).

Det er studentens samlede prestasjon i modulen som vil være gjenstand for helhetlig og tverrfaglig vurdering - underveis og til slutt.

12

Forutsigbarhet Planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen

skal være tverrfaglig, og må gjøres i fellesskap av alle lærere som har ansvar i modulen.

Studentene må være kjent med arbeidskravene ved oppstart av modulen.

Skolen bør utvikle kjente vurderingskrav for hver enkelt modul, slik at opplæring og vurdering er forutsigbar.

Et mer forpliktende lærersamarbeid vil komme studentene til gode i sitt arbeid for å få et klarere faglig helhetsbilde.

Næringen er av den oppfatning at kravet til fleksibilitet i skoleslaget er godt ivaretatt i nasjonal standard.

13

Noen utfordringer framover

Økt krav til fleksibilitet i opplæringen Fornyelse og aktualitet i opplæringen Finansiering Profilering/synliggjøring i samfunnet Forholdet til høyere utdanning

14