Årstalen 2009

Ved styreleder Idar Kreutzer

Årskonferansen 31. mars 2009

FinanskrisenDet er historiske dimensjoner over krisen vi nå opplever

Tre kategorier av årsaker:

• Makroøkonomiske ubalanser, lave renter, aktivabobler

Økende globale ubalanserSum av driftsbalanseoverskudd og –underskudd

Milliarder dollar, IMF

-6000

-4000

-2000

0

2000

4000

6000

8000

1980

1982

1984

1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

Overskuddsland

Underskuddsland

-700

-500

-300

-100

100

300

500

-700

-500

-300

-100

100

300

500US

ASp

ain UK

Fran

ceIta

lyAu

stra

liaGr

eece

Turk

eyIn

dia

Port

ugal

Qat

arNe

ther

land

sUn

ited

Arab

E.

Kuw

ait

Norw

ayRu

ssia

n Fe

d.Sa

udi A

r.Ja

pan

Germ

any

Chin

a

De største over- og underskuddslandAnslag 2008, milliarder dollar, IMF

Finanskrisens årsakerDet er historiske dimensjoner over krisen vi nå opplever

Tre kategorier av årsaker:

• Makroøkonomiske ubalanser, lave renter, aktivabobler

• Jakt på kortsiktig lønnsomhet, stor finansiell kreativitet. Markedets tillit ble satt over styr

• Tilsyns- og reguleringssvikt. Forsterket svingningene i markedet

• Dersom krisen håndteres riktig kan verdensøkonomien og finansmarkedene komme styrket ut i den andre enden

Virkningene for norsk økonomi• Norge blant de land som blir minst berørt

Sysselsetting i bygg og anlegg (1000 personer)

0

50

100

150

200

250

1978

K119

80K1

1982

K119

84K1

1986

K119

88K1

1990

K119

92K1

1994

K119

96K1

1998

K120

00K1

2002

K120

04K1

2006

K120

08K1

Bygge- og anleggsvirksomhet

Gjennomsnitt

Virkningene for norsk økonomi• Norge blant de land som blir minst berørt

• Budsjettstimulansen blant de sterkeste i OECD

• Betydelig stimulans gjennom pengepolitikken

• Lave renter kan på sikt utgjøre en trussel mot finansiell stabilitet

• Lånetakerne bør legge til grunn at rentene normalt vil ligge høyere enn dagens nivå.

• Bankene må også ta dette med ved kredittvurderingen

Situasjonen for finansbedriftene• Virkningene av finanskrisen mer begrenset i Norge enn ellers i Europa

• Norske finansbedrifter har gjennomgående god soliditet

• Bytteordningen et målrettet og godt dimensjonert tiltak

• Bankene betaler markedsmessige kostnader for likviditeten

• I kredittpakken er formålet ikke å støtte bankene, men å bidra til normal utlånsvirksomhet

• Vilkårene knyttet til lønn og bonus ikke vil skape problemer for utnyttelsen av pakken

Situasjonen for finansbedriftene – forts.• Statens finansfond – tilbud bare til sunne og solide banker

• Bankene må på forretningsmessig rasjonelt grunnlag velge å benytte tilbudet

• Statens obligasjonsfond - godt mottatt i finansnæringen

• Et bedre fungerende obligasjonsmarked i Norge ville ha dempet virkningene av finanskrisen for norske låntakere

• Statens obligasjonsfond kan være en stimulans til en videre utvikling av det norske obligasjonsmarkedet.

Lærdommer fra finanskrisenBehov for endringer innenfor tre områder:

• Tiltak for å styrke internasjonal finansiell stabilitet

• Tiltak for å styrke og utvide tilsynet med finansinstitusjoner og finansmarkeder

• Forbedring av regelverk og rammevilkår for finansbedriftene – herunder motvirke regler som forsterker konjuntursvingningene

• Norges syn må komme klart til uttrykk

• Tilpasningen til nye regler må skje lojalt og raskt

Behovet for reformer i NorgePositivt at regjeringen vil nedsette en finanskommisjon

Behov for strukturelle reformer:

• Utvikle et dypere og mer likvid obligasjonsmarked

• Utvikle et kronebasert interbankmarked i Norge

Norges nettofordringer på utlandet Fordelt på sektorer, millioner kroner, kilde SSB

13

-1500000

-1000000

-500000

0

500000

1000000

1500000

2000000

2500000

1996

K4

1997

K3

1998

K2

1999

K1

1999

K4

2000

K3

2001

K2

2002

K1

2002

K4

2003

K3

2004

K2

2005

K1

2005

K4

2006

K3

2007

K2

2008

K1

Off. forvaltning

Norge

Forsikring

Bedrifter

Husholdninger

Fond

Kredittinstitusjoner

Behovet for reformer i NorgePositivt at regjeringen vil nedsette en finanskommisjon

Behov for strukturelle reformer:

• Utvikle et dypere og mer likvid obligasjonsmarked

• Utvikle et kronebasert interbankmarked i Norge

• Staten bør plassere mer av sin sparing i Norge – for eksempel ved å fondere Statens pensjonskasse

• Staten bør holde sin daglige likviditet i norske banker

Behovet for reformer i Norge – forts.Også behov for å se på enkelte særnorske reguleringer

Reguleringen av livsforsikring peker seg ut – kan bidra motsyklisk

• Regelverket for oppbygging av bufferkapital og hvordan den anvendes

• Regelverket for den årlige rentegarantien, som gjør kapitalforvaltningen medsyklisk

• Regelverket for forsikringsselskapenes kapitalforvaltning

- Et langvarig lavrentescenario kan bli krevende i forhold til rentegarantiene som er avgitt

- Behov for større andel investeringer i fast eiendom og infrastruktur for å sikre tilstrekkelig høy avkastning på pensjonsmidlene

Finansiell rådgivning• Mye oppmerksomhet om strukturerte spareprodukter

• Saker vil trolig avgjøres i retten

• Produktene har i seg selv mange gode egenskaper, men lånefinansieringen har vært et problem

• Finansiell rådgivning er blitt mer krevende enn tidligere

• Finansnæringen har opprettet en autorisasjonsordning

• Mer enn 5 000 personer vil i løpet av dette og neste år få autorisasjon som finansielle rådgivere i privatmarkedet

Veien ut av krisen• Kolossale midler satt inn over hele verden

• Behovet for reformer av økonomien er ikke blitt mindre

• Et makroøkonomisk problem at velferdstiltakene er blitt for kostbare

Utgifter til ulike velferdsordninger(1990 – 2009, millioner kr.)

0

20000

40000

60000

80000

100000

12000019

90

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

Sykepenger

Uførepensjoner

Alderspensjoner

Attføring

Medisiner

Sykehusene

AlderspensjonerSykehusene

Attføring

Uførepensjoner

Sykepenger

Medisiner

Veien ut av krisen• Kolossale midler satt inn over hele verden

• Behovet for reformer av økonomien er ikke blitt mindre

• Et makroøkonomisk problem at velferdstiltakene er blitt for kostbare

• Målet med reformene bør være å oppnå en best mulig utnyttelse av arbeidskraften, som er vår viktigste ressurs.

Veien ut av krisen – forts.• Finansbedriftenes rolle, samfunnsansvar og omdømme

• Finanskrisen har økt behovet for å arbeide målrettet med disse tema, for å gjenskape den tillit som er gått tapt

• I Norge har vi de beste forutsetninger for å lykkes med å finne gode løsninger

• Finanskrisen har demonstrert det gode og tillitsfulle samarbeidet finansnæringen har med myndighetene på våre områder.

• Takk for oppmerksomheten