Ivar Mork

Åsne Seierstad

2

Valg av oppgave

På dette norskprosjektet har jeg valgt å

besvare oppgave A, der man skal fordype

seg i en norsk forfatter og hvilke tema

forfatteren tar opp. Jeg føler at denne

oppgaven passer meg bedre enn oppgave

B, fordi den så mer interessant ut, og jeg

har i tillegg lyst til å finne ut mer om ett

bestemt forfatterskap.

Forfatteren jeg har valgt i prosjektet heter

Åsne Seierstad. Hun har i mange år

arbeidet som journalist i krigsherjede

områder, og skriver bøker om opplevelsene

sine derfra. Disse bøkene viser ubehagelige

sannheter som kan skjule seg i andre

kulturer. Dette er hovedgrunnen til at jeg

valgte bøker av denne forfatteren. De er

skjønnlitterære, men har samtidig et snev

av virkelighet i seg, noe som gjør bøkene

hennes meget lærerike og interessante.

De to bøkene jeg skal lese i dette

prosjektet, heter Bokhandleren i Kabul, og

De krenkede. Begge bøkene foregår i

områder rammet av krig, og tar for seg

hvordan befolkningen lever. Bøkene har

også et felles tema, som passer bra i

forhold til oppgaven.

Måten jeg har tenkt å løse denne oppgaven

på, er å lese igjennom de to bøkene først

og ta notater om hver av dem når de er

ferdig lest. Deretter svarer jeg på punktene

som må besvares i oppgaven.

Jeg vil presentere prosjektet mitt i et

magasin. Grunnen til at jeg velger denne

presentasjonsformen, er at vi i åttende

klasse hadde et lignende prosjekt der vi

satte sammen flere tekster til et magasin.

Jeg likte dette veldig godt, og kunne derfor

tenke meg å gjøre det på denne måten nok

en gang.

Jeg gleder meg til å arbeide med dette

prosjektet, og jeg tror dette vil bli en

lærerik opplevelse!

3

Forfatterskap

Åsne Seierstad er en norsk forfatter, født i

1970. I dag er hun bosatt i Oslo, med mann

og to barn.

Hun utdannet seg på universitetet i Moskva

innenfor statsvitenskap, og begynte å

arbeide som journalist i Russland for

Arbeiderbladet på 90-tallet. På denne tiden

dro hun også til Tsjetsjenia for å dekke

borgerkrigen der, og arbeidet som

frilandsjournalist i krigsherjede områder i

gamle Sovjetunionen. Det var i disse

områdene hun begynte sin karriere som

fjernsynsreporter for NRK. Hun ble preget

under sine opphold i disse områdene, og

skrev bøker basert på opplevelsene sine,

som for eksempel De krenkede og Med

ryggen mot verden. Bøkene hennes er solgt

i flere millioner eksemplarer, og hun har

mottatt en rekke priser for sin journalistikk

og litterære arbeid.

Etter terrorangrepet 11.9.2001, dro hun til

Afghanistan for å dekke fallet av Taliban.

Det var under dette oppholdet at hun skrev

sin bestselger, bokhandleren i Kabul, som

blant annet var på The New York Times sin

bestselgerliste i over 40 uker!

Etter publiseringen av Bokhandleren i

Kabul, ble Åsne Seierstad kritisert for at

hun gikk for dypt inn i privatlivet til

intervjuobjektene. Dette ble hun kritisert

for, også fra bokhandleren selv, omtalt i

boken som Sultan Khan, men som egentlig

heter Shah Mohammed Rais. Dette førte til

en rettssak mot Åsne Seierstad og forlaget

Cappelen Damn AS. Denne rettsaken tapte

hun og forlaget, og ble dømt i tingretten til

å betale et pengebeløp til familien Rais.

Denne dommen anket hun, og vant saken i

lagmannsretten.

Bøkene til Åsne Seierstad har blitt mottatt

med gode kritikker verden over, og tar for

seg handlingene som skjer i skyggesidene i

vår moderne verden.

4

Handlingsreferat

Bokhandleren i Kabul:

Bokhandleren i Kabul er et familiedrama,

der vi følger den afghanske familien Khan

rett etter 11. September 2001. Vi får vite

hvordan livene til de ulike

familiemedlemmene er preget av løgner,

drømmer og hemmeligheter. En sentral del

av handlingen er hvordan kvinnene i

Afghanistan blir undertrykt i det

mannsdominerte samfunnet - hvordan

normene i landet holder kvinners håp og

drømmer nede. Boken er skrevet i en

skjønnlitterær form, men er basert på

forfatterens egne opplevelser og samtaler

med familien Khan.

Boken har ikke en handling fra ”A til Å”,

men den røde tråden er forfatterens

beskrivelse av hvordan livet i familien

utvikler seg under perioden hun bor hos

dem. Vi blir fortalt flere historier om

familiemedlemmene i familien Khan, og

får vite hvordan livene deres er.

Faren i familien, Sultan, eier enn

bokhandel i sentrum av Kabul, og

bestemmer seg tidlig i boken for at han

skal bytte ut sin kone, Sharifa. Dette gjør

han ved å kjøpe tremenningen sin, Sonya,

og avslutte sitt tidligere ekteskap. Videre i

boken følger vi den trasige

familiesituasjonen, og får vite om hvordan

flere av kvinnene i familien må holde seg

innendørs og sørge for å stelle huset og

lage mat til familien. Den eldste datteren,

Leila, får ikke lov til å gifte seg, fordi

moren vil at hun skal lage mat og forsørge

henne resten av livet. Diskriminering er

noe som vektlegges i boken.

Et annet moment i handlingen som viser

hvordan mannen i familien er overordnet

de andre, er når tenåringssønnen, Mansur,

ønsker å reise på pilegrimsreisen til

Mekka, men blir nektet av Sultan. Dette er

en sentral del av handlingen, som også

symboliserer hvordan ungdommen ikke er

i stand til å gjøre det de vil, fordi det ikke

er i tråd med regelen som sier at man skal

adlyde sin far.

Sosial rang er viktig i det afghanske

samfunn. Om man er født i en fattig

familie, er du dømt til å leve resten av livet

ditt i fattigdom, og du får heller ikke

tilgang til utdanning. Bokhandleren i

Kabul, skildrer følelsene, tankene og

ambisjonene til kvinner i forskjellige

5

kaster, og forfatteren klarer å få frem dette

på imponerende vis.

Gjennom å skildre den nokså vanlige

middelklassefamilien Khan, løfter

Seierstad perspektivet slik at hun samtidig

skildrer hvordan den afghanske

befolkningen prøver å reise seg fra ruinene

etter flere år med krig, og hvordan de på ny

begynner å spire av håp om en bedre

framtid. Den tar også for seg hvilke

utfordringer som oppstår når man skal

kvitte seg med det gamle tradisjonelle

samfunnet, og prøve å vende seg til det nye

moderne.

Mannen kjent som bokhandleren i Kabul, Shah Mohammed Rais

6

De krenkede:

De krenkede handler om hvordan

befolkningen i et land rammet av krig og

forferdeligheter takler hverdagen. I denne

boken er det spesielt fokus på barn som har

mistet foreldrene sine i krig.

På engelsk er tittelen på boken “The angel

of Groznyj”. Tittelen har fått sitt navn etter

en kvinne som følte et omsorgsbehov for

foreldreløse barn siden hun ikke hadde

egne barn. Derfor gjorde hun det motsatte

av det mange andre innbyggere i

Tsjetsjenia gjorde da det brøt ut krig i

landet. I stedet for å flykte til trygghet,

åpnet hun et barnehjem midt i krigssonen,

der hun tok ansvar for hundrevis av

foreldreløse barn. Åsne Seierstad hadde

selv et opphold på dette barnehjemmet i en

kortere periode. I boken blir man orientert

om hvordan det er å drive et barnehjem

uten noe særlig penger, men hvordan

kjærlighet og omsorg driver alle fremover.

Boken starter med at vi får vite om en ung

gutt, med navn Timur, som blir mishandlet

av faren, og som etter hvert flykter ut på

gaten. Etter et traumatisk opphold i

Grosznys gater, kommer han inn på

barnehjemmet. Etter dette begynner Åsne

Seierstad å fortelle om livet i et krigsherjet

Tsjetsjenia, og gir leseren bakgrunn for

konflikten, men hun kommer alltid tilbake

til barnehjemmet. Barnehjemmet er på

mange måter elementet i boken som

knytter handlingen sammen.

Vi får i begynnelsen av boken vite at

Tsjetsjenia ville løsrive seg fra Russland,

slik som mange tidligere Sovjetrepublikker

allerede hadde gjort. Dette kunne ikke

Russland tillate, og gikk inn i landet med

væpnede styrker i 1994. Russland møtte

sterk motstand i Tsjetsjenia, og trakk seg ut

i 1996. Det er i denne perioden Åsne

Seierstad var i landet og arbeidet som

journalist.

I boken får vi vite hvordan den tsjetsjenske

regjeringens korrupte styre rammer

befolkningen, ved at de regjeringsansatte

bor i luksus i fredelige områder, mens de

fattige blir kraftig rammet av krigen og

sulter ettersom matprisene øker. En sentral

del av bildet som tegnes, er kontrastene

mellom de rike og de fattige.

En annen viktig del av handlingen er

hvordan russiske styrker henretter

tsjetsjenske gutter, i frykt for at de kan

vokse opp til å bli motstandere av regimet,

og hvordan familiene deres takler dette.

Ved at man stadig vender tilbake til

barnehjemmet i Groznyj, viser forfatteren

at om man trosser krigens redsler, kan det

grusomme også få frem det beste i oss.

7

Groznyj, hovedstaden i Tsjetsjenia.

8

Skjønnlitterære virkemidler

Bokhandleren i Kabul:

Handlingen i ”Bokhandleren i Kabul” er

skrevet i en nøktern og beskrivende

fortellerstil. Boka har likevel driv og

spenning, og vi blir kjent med mange ulike

karakterer. Man får et klart inntrykk av hva

som skjer, og hva slags personlighet de

ulike karakterene i boka har. Den direkte

beskrivelsen, gir et svært godt bilde av

familiesituasjonen i den afghanske

middelklassefamilien Khan.

Ett av de skjønnlitterært virkemidlene som

kommer tydelig frem i boka, er kontraster.

En av kontrastene som tydeliggjøres, er

forskjellen mellom fattig og rik. Dette blir

beskrevet ved at de fattige bor på gaten,

uten noe å brødfø seg på, og hvordan de er

tvunget til å tigge og be om mat fra de rike.

De rike bor i luksus, og har ingen

problemer med å brødfø seg selv og

familiene sine.

Et annet virkemiddel som er brukt er

frampek. Helt i begynnelsen av boken blir

det fortalt hvordan en opprørt afghansk

befolkning gjør opprør, og knuser statuer

satt opp av Talibanledelsen. Denne

hendelsen kan vise til at det vil gå nedover

for Talibanstyret, og at opprørerne vil få

sin vilje oppfylt.

I små glimt, forteller forfatteren detaljert

om omgivelsene rundt. For eksempel får vi

vite at det ikke er igjen mange trær i

Kabul, fordi de er ødelagte av bombingen

av byen. Dette beskriver hun ved å

sammenlikne hvordan byen var før, i

forhold til hvordan den ser ut nå. Dette er

også bruk av kontraster. Sammenlikningen

gjør at leseren får et bilde av hvordan byen

er blitt ødelagt opp igjennom årene.

Handlingen blir fortalt fra en personlig

synsvinkel, leseren får inntrykk av at det er

hovedpersonen selv som opplever noe og

forteller det. Selv om forfatteren ikke går

inn i følelseslivet til de ulike karakterene,

får vi likevel et godt inntrykk av hvordan

de ulike personene har det.

En av karakterene i boken heter Sultan.

Man får ikke et bilde av hvordan denne

mannen er utseendemessig, men man får

vite hvordan han er personlig. Sultan er

9

ikke en mann som er veldig religiøs, men

bringer allikevel med seg flere religiøse

normer, som at kvinner er underordnet

menn og at en skal be flere ganger daglig.

Temaet i boken handler om hvordan det er

å være fanget i en mannsdominert kultur,

fylt av strenge normer og regler om

hvordan en skal leve, og forholde seg til

hverandre. Samtidig får vi høre hvordan

personene vi blir kjent med, drømmer om

et annerledes og friere liv.

De krenkede:

I ”De krenkede” har forfatteren benyttet

seg av flere skjønnlitterære virkemidler,

som blant annet beskrivelser,

sammenlikninger og kontraster. I

motsetning til ”Bokhandleren i Kabul”, er

ikke denne boken skrevet i en like nøktern

fortellerstil, og innholder flere virkemidler.

Forfatteren beskriver karakterene på en

svært god måte, og man får et godt

inntrykk av hvordan de ulike karakterene

er emosjonelt og utseendemessig.

Sammenlikninger er et skjønnlitterært

virkemiddel som kom tydelig frem i boken.

Det er blitt brukt flere ganger, og har som

hensikt å skape et indre bilde hos leseren.

Et eksempel er: Snøfonnende kneiser seg

som fjellkjeder langs fortauene”. Dette er

med på å gjøre teksten mer levende, og

spennende å lese.

Et annet virkemiddel som er blitt mye

brukt er kontraster. Kontrasten som kom

tydeligst frem i denne boken, var også her

forskjellen mellom rike og fattige. Dette

blir beskrevet ved at de rike lever i

fredelige områder, mens de fattige er nødt

til å leve i konstant frykt, midt i

krigssonen. Begge bøkene jeg har lest

foregår i krigsherjede områder, og ved å ta

med denne kontrasten, får leseren et bedre

bilde av urettferdighetene som følger med i

krig.

Skildringer er flittig brukt igjennom hele

boken. Et eksempel er: ”Den lave

februartåka gjør lufta grå og kulstrig”.

Denne skildringen gjør at leseren ikke bare

får vite at det er tåke, men også hvordan

tåka påvirker omgivelsene. Beskrivelser

som denne, har som hensikt å hjelpe

leseren i å få dannet et indre bilde av

situasjonen.

Besjelinger også et flittig brukt

virkemiddel i boken. Et eksempel fra

boken er: ”Snøfnuggene danset rundt i

10

luften”. Besjeling har som hensikt å

tillegge ”ting” menneskelige egenskaper.

En av karakterene i boka heter Hadizat.

Hun vokste opp på et sovjetisk barnehjem

på 60 tallet, ettersom foreldrene døde da

hun var liten. På barnehjemmet ble hun

behandlet dårlig, og vold var ikke uvanlig.

På grunn av sin dårlige oppvekst, var

Hadizat bestemt på at hennes barn ikke

skulle lide samme skjebne, men etter en

bilulykke var hun ikke lenger i stand til å

få barn. Siden hun ikke kunne få barn selv,

følte hun et omsorgsbehov for de

foreldreløse barna. Da krigen brøt ut,

valgte hun å bli igjen i Groznyj for å ta

vare på dem. Hun blir fremstilt som en

hard, men varmhjertet kvinne, som ikke lar

seg stoppe av redsler eller hindringer.

Boken er skrevet i kronologisk rekkefølge,

og blir fortalt fra en personlig vinkel. Den

begynner i 1995 der forfatteren møter flere

familier i Tsjetsjenia, og man får høre om

deres livssituasjon. 10 år senere reiser hun

tilbake, og snakker med de samme

familiene, samt noen nye, og hører

hvordan krigen har påvirket livene deres.

Man får et godt bilde av hvordan

situasjonen til familier og små barn er i

krig, ut ifra forfatterens egne opplevelser

fra Tsjetsjenia.

11

Bodskap og eigne tankar

Ein viktig del av bodskapen i

”Bokhandleren i Kabul” er kva slags

tilhøve kvinnene i Afghanistan lever under.

Boka er fortalt i eit perspektiv slik at ein

får innblikk i kvinners levekår og kvardag.

Vi høyrer om kvinner som ikkje får gå ut,

og korleis dei blir gifta bort mot si eiga

vilje. Kvinneperspektivet er noko av det

som gjorde at boka fekk mykje merksemd

verda rundt då ho kom ut i 2002. Noko

anna som vert lagt vekt på i boka, er

ungdommen som gjer opprør mot

foreldregenerasjonen, og seier at all

ungdom verda rundt er like, uansett kva for

ein religion dei høyrer til.

I ”De krenkede”, får ein eit innblikk i

korleis livssituasjonen til menneskja som

lever i krig er, og korleis dei taklar

kvardagen. Dei lever utan tryggleik, og i

konstant frykt for liva sine, og opplever

korleis samfunnet deira vert brutalisert.

Dette gjer at lesaren sett seg inn i andres

livssituasjonar, noko som gjer denne boka

så spesiell.

I begge bøkene prøver forfattaren å få fram

at sjølv om media si interesse ikkje lenger

er retta mot eit land ramma av krig, er det

framleis mykje forferdeleg som skjer. Ein

må ikkje slutte å bry seg.

I ”De krenkede”, får vi vite korleis ein

barneheim i midten av krigssona i

Tsjetsjenia får problem med å få endane

til å møtast då pengane frå utlandet

forsvinn. I begge bøkene får ein innblikk i

tema som ikkje alltid får merksemd

gjennom media, men som alltid vil vere eit

stort problem fleire stader i verda.

Forfattaren ynskjer å fortelje verda kva

som skjer i områdane ho skriv om.

I bøkene eg har lese får vi vite korleis det

er å leve i eit samfunn prega av krig og

strenge normer. Måten forfattaren har

formulert seg på rundt dessa temaa, gjer at

ein byrjar å tenkje over kor heldig ein er -

kor heldig ein er for å leve i eit fritt land,

der du kan være deg sjølv utan at nokon

skal straffe deg. Eg tenkjer forfattaren vil

at lesaren skal skjøne at ein ikkje skal ta

noko for gitt, og at ein skal verdsette det

ein har rundt seg. Ikkje noko kjem av seg

sjølv.

Kildeliste:

http://snl.no/%C3%85sne_Seierstad

http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sne_Seierstad

http://www.aftenposten.no/kultur/sne-Seierstad-fri-i-lagmannsretten-6719770.html

http://www.google.no/search?hl=nn&newwindow=1&site=imghp&tbm=isch&source=hp&biw=1241&bih=584

&q=tenke&oq=tenke&gs_l=img.3...983.2392.0.3081.0.0.0.0.0.0.0.0..0.0...0.0...1ac.1.4.img.vFHnKvSyzlo#imgr

c=RMr-

L_Cv94e8zM%3A%3Bx7v4hRzAlxS16M%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.hakonfyhn.net%252Fweb_image

s%252Fsrkve_tenke_4.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.hakonfyhn.net%252Findex.php%253Fp%253D1

_23%3B519%3B582

http://www.google.no/search?hl=nn&newwindow=1&site=imghp&tbm=isch&q=mine+tanker&revid=1454549577&sa=X&e

i=bHcrUcD0D6Kr4ASx_IHwCw&ved=0CFYQgxY&biw=1241&bih=584#imgrc=bqNyzjgUU_h2gM%3A%3BItlDGcbxuX

AfQM%3Bhttp%253A%252F%252F4.bp.blogspot.com%252F_R1zAmeZd3rA%252FTMZ2MjmooHI%252FAAAAAAAA

ABA%252F7Nd1GfI06lc%252Fs1600%252Ftankefull.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Findrelandskap.blogspot.com%252F

2010%252F10%252Fdet-kognitive-kartet.html%3B353%3B400

http://www.google.no/search?hl=no&newwindow=1&site=imghp&tbm=isch&source=hp&biw=1241&bih=584&q=orphanag

e+groznyj&oq=orphanage+groznyj&gs_l=img.3...16352.39028.0.40092.23.12.3.8.3.0.93.700.12.12.0...0.0...1ac.1.4.img.Xtd

W9GM4xuE#imgrc=guayhMh8fMuF1M%3A%3B_k5do6AfN4M1cM%3Bhttp%253A%252F%252Fcdn.c.photoshelter.com

%252Fimg-

get%252FI0000U31YixgeA9g%252Ft%252F200%252FI0000U31YixgeA9g.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.photos

helter.com%252Fgallery%252F-%252FG0000tWcYX0zNWTw%252F%3B135%3B200

http://en.peacereporter.net/articolo/1666/The+first+night+without+Mashkadov

http://www.google.no/search?hl=no&newwindow=1&q=women%20in%20afghanistan&um=1&ie=UTF-

8&tbm=isch&source=og&sa=N&tab=wi&ei=a7crUbK1JoX74QT_7oHwBg&biw=1241&bih=584&sei=b7crUaHxHcOB4gS

53oCQCA#imgrc=yr9pyG3GUjCdgM%3A%3BIz-29mjxfjSCDM%3Bhttp%253A%252F%252Fawwproject.org%252Fwp-

content%252Fuploads%252F2010%252F04%252Fboy-with-

burqas.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fawwproject.org%252F2010%252F04%252Funder-burqa%252F%3B600%3B427

http://www.google.no/search?um=1&hl=no&newwindow=1&biw=1241&bih=584&tbm=isch&sa=1&q=mohammed+rais&o

q=mohammed+rais&gs_l=img.3...1485.6752.0.6904.13.12.0.1.1.0.128.938.10j2.12.0...0.0...1c.1.4.img.9ctqASosl9w#imgrc=

Lgm1uHbcQZ2t8M%3A%3By5g6v9JUgfajhM%3Bhttp%253A%252F%252Fpub.tv2.no%252Fmultimedia%252Fna%252F

archive%252F00192%252FShah_Muhammad_Rais__192960s.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.nettavisen.no%252Fu

tenriks%252Farticle396220.ece%3B300%3B200