Ekstraoppgaver

AUTOCAD 2010ODD SVERRE KOLSTAD

InnledingI dette heftet finner du endel ekstraoppgaver vi ikke har fått plass til i boken (AutoCAD 2010). Nummeringen følger kapittelinndelingen i boken. Oppgave 2.1 nedenfor er første ekstraoppgave til kapittel 2, Draw - tegning, oppgave 6.2 er andre ekstraoppgave til kapittel 6, Blokker og referanser, osv.

Heftet er gratis og kan lastes ned fra http://www.it-fag.no/autocad/

Øvingsoppgavene lastes ned fra samme sted.

Ekstraoppgave 2.1 - Seks polygoner

Tegn en likesidet trekant, firkant (kvadrat), femkant, sekskant, syvkant og åttekant. La alle polygonene ha samme sidelengde og stå ved siden av hverandre med samme avstand fra hverandre som lengden av siden.

De regelmessige polygonene på figuren ovenfor har sidelengde lik 50, og avstanden mellom sidene som ligger vendt nedover er også 50. Da bruker vi SNAP lik 50.

Vi har brukt kommandoen POLYGON med valget Edge slik:Command: pol

POLYGON Enter number of sides <4>:3

Specify center of polygon or [Edge]: e

Specify first endpoint of edge:

Klikk et tilfeldig Snap-punkt.Specify second endpoint of edge:

Klikk et Snap-punkt til høyre.

Trykk Enter for å starte igjen, skriv inn riktig antall sider, svar med E for Edge og fortsett med å klikke et Snap-punkt til høyre hver gang du skal angi et punkt.

Autocad 201022

| D

RA

W

Ekstraoppgave 2.2 - Et parallellogram

Slå av Snap (F9) og Osnap (F3). Tegn parallellogrammet nedenfor. Bruk kommandoen LINE og Osnap-funksjonen PAR.

Forslag til tegnesekvens:

Command: Line

Specify first point:

Klikk et tilfeldig sted.Specify next point or [Undo]:<30

Skriv vinkelen, husk vinkeltegnet < foran vinkelmålet.Angle Override: 30.0

Specify next point or [Undo]:210

Beveg trådkorset oppover mot høyre før du skriver lengden på linjen: 210.Specify next point or [Undo]:<170

Skriv vinkelen.Angle Override:170.0

Specify next point or [Undo]:125

Beveg trådkorset mot venstre før du skriver lengden på linjen.Specify next point or [Close/Undo]:par

Skriv Osnap-funksjonen PAR.To 210

Beveg trådkorset over den lengste linjen slik at parallellsignalet kommer til syne. Finn retningen til parallellen du skal tegne og skriv lengden.Specify next point or [Close/Undo]:c

Skriv C for Close.

32

| DR

AW

Ekstraoppgaver

Ekstraoppgave 2.3 - Et vindu

Opprett en ny tegning basert på malen e2-3.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Tegningen består av et rektangel med målene b = 1180 og h = 1380, samt to kvarte buer på toppen. Oppgaven består i å fullføre tegningen slik at den blir som vinduet du ser i nedenfor. Bruk LINE-kommandoen og Osnap-funksjonene MIDpoint og ENDpoint.

Ekstraoppgave 2.4 - En terning

Opprett en ny tegning basert på malen e2-4.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Tegningen inneholder seks kvadrater med målene 12 x 12 mm. Oppgaven består i å tegne øynene til de seks sideflatene på en terning. Den første, eneren, er allerede tegnet. Nedenfor til venstre ser du toeren. Den viser hvor øynene skal plasseres. Til høyre ser du hele rekken.

Bruk kommandoen DONUT for å tegne de fylte sirklene. Bruk verdiene indre diameter = 0.0 og ytre diameter = 1.2.

Autocad 201042

| D

RA

W

Ekstraoppgave 3.1 - Taktegninger

Du jobber i et firma som er spesialister på tak og har bruk for en mal-tegning som er skreddersydd for formålet. Du trenger altså en tegning som er gjort klar slik at du kan starte tegnejobben umiddelbart, uten at du behøver å foreta de nødvendige innstillinger hver gang du skal tegne et tak. Første del av oppgaven går ut på å lage en slik maltegning.

1. Opprett en ny tegning basert på malen acadiso.dwt.

2. Vi skal bestemme tegnegrensene. Et tegneområde som dekker 20 x 15 m, vil dekke de fleste behov. Altså setter vi LIMITS til 0,0 og 20000,15000. Husk Zoom All.

3. Andre innstillinger: GRID 1000 UNITS 0 desimaler

4. Så skal vi opprette lag. Start LAYER og opprett lagene i henhold til bildet nedenfor.

5. Klikk på laget Takplan og knappen Set Current før du lukker dialogen. Det gjør at laget Takplan er det aktive hver gang vi starter opp.

6. Sett Ortho On, og klargjør Running Object Snap ved å aktivere ENDpoint, MIDpoint og PERpendicular.

7. Filen skal lagres som template (DWT). Bruk SAVEAS, og klikk på AutoCAD Drawing Template (*.dwt) i tekstboksen nederst i dialogen Save As, slik figuren i margen viser. Legg merke til at i det samme øyeblikket du klikker på AutoCAD Drawing Template (*.dwt), så styres du til mappen der disse filene befinner seg. Du kan overstyre dette mappevalget ved å klikke deg frem til en annen mappe hvis du ønsker det. Men det kan være smart å lagre filen i denne mappen, fordi den der blir svært lett tilgjengelig. Gi den navnet _Tak.

Du har ikke tegnet en eneste strek, men du har klargjort en mal for tegning av tak, se neste side.

53

| MO

DIFY

- RED

IGER

ING

Ekstraoppgaver

Tegn takplanene på neste side. For hver tegning gjør du følgende:

Opprett en ny tegning basert på din egen takmal, eller på e3-tak.dwt som du finner blant øvingsfilene. Gjennom malen henter du inn alt det vi gjorde tidligere i oppgaven og det gjør du hver gang du bruker denne malen. Du skal stå i laget Takplan og kan begynne å tegne umiddelbart.

Tegn på riktig lag. Opprett nye lag hvis du mener du trenger det.

Bruk LINE og begynn i nedre venstre hjørne. Tegn deg rundt ved å bruke metoden Direct Distance Entry. Ortho er On slik at det blir enkelt å dra vannrette og loddrette streker.

Punktene 1-7 nedenfor gjelder tak a). Tak b) tegner du greit etter a).

1. Når du har tegnet omrisset av taket, tegner du først det horisontale mønet. Start kommandoen LINE igjen, og start på høyre side. Før musepekeren til området i nærheten av der mønet starter. Osnap-funksjonen MIDpoint er aktiv og finner midtpunktet for deg.

2. Så fører du musepekeren over til den andre siden, i nærheten av der linjen vil ende. Osnap-funksjonen PERpendicular er også aktiv og vil finne sluttpunktet på linjen for deg.

3. Trykk mellomromtasten for å starte LINE på nytt. Tegn det vertikale mønet på tilsvarende måte ved å starte i MIDpoint nederst. Før musepekeren opp til det horisontale mønet (PERpenducular). Før så musepekeren til hjørnet nede på høyre side der graden skal ende. Osnap-funksjonen ENDpoint viser vei. Før musepekeren videre rett over til venstre (PERpenducular), og avslutt i toppen av det vertikale mønet, se figur i margen.

4. Nå har du tegnet en linje som ikke skal være der, nemlig den horisontale linjen som går fra den ene graden til den andre, se figuren i margen. Slett den med ERASE.

5. Skift til laget Veggliv og tegn vegglivet med OFFSET lik 500. Når du starter OFFSET, legger du merke til at ledeteksten inneholder valget Layer. Velg dette og skift Layer fra Source til Current. Det gjør at parallellene du lager med Offset legger seg på gjeldende lag (Veggliv) i stedet for å legge seg på det laget der kildeobjektene ligger (Takplan).

6. Føy sammen alle hjørner i vegglivet med FILLET med radius lik 0 slik at tegningen blir lik den i margen.

7. Prøv med forskjellige verdier av LTSCALE (LTS). Hos oss passer det med 0.3.

Autocad 201063

| M

OD

IFY

- R

EDIG

ERIN

G

a)

b)

73

| MO

DIFY

- RED

IGER

ING

Ekstraoppgaver

Ekstraoppgave 5.1 - Parametrisk tegning av vindu

I denne oppgaven skal du lage en parametrisk tegning av et vindu med en krysspost, der både vinduets form og kryssposten plasseres i henhold til det gyldne snitt. Vi har tegnet et vindu og føyd til geometriske betingelser og målregler på karmer og sprosser slik at vinduet holder form og mål. I denne oppgaven skal vi legge inn to formler slik at vinduets form følger det gyldne snitt som forutsatt.

1. Opprett en ny tegning basert på malen e5-1.dwt som du finner blant øvingsoppgavene.

Vi ser umiddelbart at vinduets form ikke er særlig harmonisk. Spesielt virker krysspostens plassering feil. Smårutene virker altfor små.

2. I Parameters Manager ser du at vi har benyttet mange parametre. De variable er følgende: BREDDE, HØYDE, xpostbredde, xposthøyde, Indresprosse og Ytresprosse. Førsøk å variere dem innenfor rimelighetens grenser (geometrien er ikke testet så grundig at vi er sikre på om den tåler alle mulige verdier).

3. Gjør følgende endringer i Parameters Manager: HØYDE= BREDDE*1.618 xposthøyde= HØYDE*0.618 Legg merke til hvordan vinduet forandrer form og blir mer harmonisk.

4. Nå er det kun BREDDE, Indresprosse og Ytresprosse du skal variere. Forsøk med BREDDE lik 880. Det gir en høyde lik 1424 mm, se figur i margen.

Autocad 201085

| A

NN

OTA

TIO

NS

- P

ÅS

KR

IFT

Ekstraoppgave 6.1 Sammenhengen lag - egenskaper

1. Opprett en ny tegning basert på malen e6-1.dwt og sørg for å ha paletten Properties fremme.

2. Undersøk objektegenskapene Lag og Farge for alle figurene slik de opptrer i tegningen. Fyll i resten av tabellen nedenfor: Figur Lag Objektenes farge 1 Konturer Magenta 2 3 4

3. Du skal nå lage blokker av figurene. Sørg for at du står på det laget hvor figuren er tegnet, når blokken defineres. Fargen skal også stemme overens. Eksempel: Når du definerer Figur 1 som blokk, sørger du for at du står i lag Konturer og at fargen er Magenta. Når du definerer Figur 2, skifter du lag og farge i henhold til figurens egenskaper, osv. Kall blokkene B1, B2 osv. Sørg for at objektene forblir i tegningen som blokker, ved å krysse av for valget Convert to Block i dialogen Block Definition.

4. Skift til lag 0 og farge ByLayer. Sett inn et sett med blokker. Fyll i resten av tabellen nedenfor: Figur Farge B1 Magenta B2 B3 B4

5. Skift farge på lag 0 til blå. Hva skjer? Figur Farge B1 Magenta B2 B3 B4

96

| BLO

KK

ER O

G R

EFERA

NS

EREkstraoppgaver

6. Sørg for å stå i lag 0 og at fargen er Cyan (fargen på lag 0 skal ikke endres). Sett inn et nytt sett med blokker et annet sted i tegningen. Hvordan ser de nye blokkene ut? Figur Farge B1 Magenta B2 B3 B4

7. Skift farge på lag 0 til rød. Hva skjer med de nye blokkene? Figur Farge B1 Magenta B2 B3 B4

8. Skift farge på lag Konturer til gul. Hva skjer med de nye blokkene? Figur Farge B1 Magenta B2 B3 B4

Det som skjer, kan virke tilfeldig, men det finnes en sammenheng. Sammenhengen finner du i avsnittet Sammenhengen mellom blokker og lag på side 248 i boken.

Fortsett gjerne med flere eksperimenter slik at du blir godt kjent med denne sammenhengen.

Autocad 2010106

| B

LOK

KER

OG

REF

ERA

NS

ER

Ekstraoppgave 6.2 Elsymbol med attributter

Du jobber hos en el-installatør og skal modernisere tegneprosedyrene i firmaet. Du begynner med å lage et standardbibliotek med alle symbolene firmaet bruker under produksjonen av installasjonstegninger.

Du trenger fire attributter: ampere, pris, farge og skjult/åpen. Nedenfor ser du hvordan symbolet for en «Enkel stikkontakt» ser ut, og hvor attributtene er plassert.

La attributtet pris være skjult, de andre tre skal være synlige. Du lurer kanskje på hva vitsen med å lage usynlige attributter er? Vitsen er at du har til hensikt å trekke ut informasjonen som ligger i attributtene i blokkene, og bruke den til å lage materialliste og underlag for anbud.

Oppgaven går altså ut på å tegne symbolet for en enkel stikkontakt og legge til attributtene i henhold til tabellen nedenfor. Lagre blokken med navnet «Enkel», og plukk attributtene i den rekkefølgen de har i tabellen.

Invisible Tag Prompt Value

Ampere Nei Ampere Hvilken ampere? 16

Pris Ja Pris Hva koster kontakten? 40

Farge Nei Farge Hvilken farge? Hvit

Skjult/åpen Nei Skjult Skjult/åpent anlegg? Skjult

Prøv å sette inn blokken.

Alternativt kan du bruke malen e6-2.dwt som du finner blant øvingsfilene. Den ser tom ut, men den inneholder blokken «Enkel». Prøv!

Sett inn blokken flere steder, dikt verdier og trekk informasjon ut av blokkenes attributter. Regn ut hva alle kontaktene koster til sammen.

116

| BLO

KK

ER O

G R

EFERA

NS

EREkstraoppgaver

Ekstraoppgave 6.3 Bruke Design Center

Denne oppgaven går ut på å bruke noen av de tegningene som følger med AutoCAD, til å prøve ut noen av mulighetene DesignCenter gir deg. Betingelsen for å gjøre oppgaven, er at tegningene som følger med AutoCAD er tilgjengelige. De bør ligge i mappen Sample som er en undermappe i mappen der AutoCAD er installert. Etter spørsmålene nedenfor får du tips og rett svar så du kan få bekreftet dine egne svar.

1. Hvor mange blokker finnes det i tegningen Mechanical – Multileaders.dwg? ______ Tips: Bruk funksjonen Search, søk etter filnavnet Mechanical*.*, dobbeltklikk på Mechanical – Multileaders.dwg når DesignCenter har funnet den, klikk på Blocks, og du teller 14 stk.

2. I hvilke(n) tegning(er) finner du laget BDIAGONALES ? ____________ Tips: Bruk funksjonen Search, klikk på Layers i Look for, og skriv navnet BDIAGONALES i feltet Search for the name, så får du Tower.dwg som resultat.

3. Hvilken font brukes i tekststilen Ashade i tegningen Overhead.dwg? ______________________ Tips: Søk etter tegningen Overhead.dwg. Dobbeltklikk på den når DesignCenter har funnet den og dra tekststilen Ashade over til din egen tegning. Start STYLE (ST), finn tekststilen Ashade, så ser du at den bruker fonten Simplex.shx.

4. Hvilken farge har laget Border? _______________ Tips: Søk etter lagnavnet Border, og du finner ti tegninger som inneholder dette laget. Dobbeltklikk på en av tegningene og dra laget fra en av tegningene over til din tegning. Klikk på knappen Layer, og du ser at fargen er Black/White.

5. Hva skjer hvis du drar laget Border fra en av de andre tegningene som inneholder dette laget også inn i tegningen din? ___________________________________________________ Tips: Forsøk, så leser du på kommandolinjen:Layer(s) added. Duplicate definitions will be ignored som betyr at andre like definisjoner blir ignorert. Start LAYER (LA) og se etter at du bare har ett lag som heter Border.

Autocad 2010126

| B

LOK

KER

OG

REF

ERA

NS

ER

Ekstraoppgave 6.4 Referanser (References)

Start Windows-programmet Paint, som du finner under Start > Programmer > Tilbehør og tegn noe enkelt. Velg Lagre som, og ta en titt på de forskjellige filtypene du kan velge mellom nederst i dialogen. Kjenner du disse filtypene?

Lagre filen tre ganger. Velg disse formatene:

• 24-biters punktgrafikk (*.bmp, *.dib)

• PNG (*.PNG)

• TIFF (*.TIF, *.TIFF)

Dersom du ikke har disse valgene, kan du velge noe annet. Lagre med navn og i en mappe slik at du finner tilbake til dem.

Start utforskeren, og bla deg frem til filene. Sørg for at du kan se filutvidelsen (filetternavnet). Vis detaljer i utforskeren slik at du kan størrelsen på filene.

Undersøk størrelsesforholdene i de filene du lagret.

• BMP : ________kB

• PNG : ________kB

• TIFF : ________kB

Hos oss ser det slik ut:

En betydelig forskjell i størrelse, synes du ikke?

Sett inn filene du nettopp laget i AutoCAD som referanser (XR-kommandoen). Velg Attach Image…, og bla deg frem til filene. Kryss av for Specify on-screen i rammen Insertion point. La verdien i rammen Scale være 1. Med disse innstillingene kan du bruke trådkorset til å bestemme plassering, mens skaleringen er gitt.

Dersom du krysser av for Specify on-screen i rammen Scale, kan du bruke trådkorset til å bestemme skaleringen også. Dette kan være en fordel om du setter inn bilder av ulik størrelse og ønsker dem like store. Da setter du det andre bildet inn i øvre venstre hjørne på det første, og skalerer det til samme størrelse ved å klikke skaleringen inn på øvre høyre hjørne.

Følg med på kommandolinjen under hele prosessen. Du vil kunne lese hvor stor filen er i X- og Y-retning. Sett bildene inn uten skalering og zoom inn slik at du ser dem godt.

Er det noen forskjell på bildene når det gjelder skarphet og farger?

136

| BLO

KK

ER O

G R

EFERA

NS

EREkstraoppgaver

Ekstraoppgave 7.1 Overflatemodell av en tomt

Vi prøver oss på et lite overflatenett med kommandoen 3DMESH. Nettet skal forestille terrengoverflaten på en tomt som måler 40 x 30 m. Vi tenker oss at vi kjenner høyden på hvert knutepunkt i et nett med rutestørrelse 10 x 10 m. De tre tallene i hvert knutepunkt er altså:

Start en ny tegning basert på malen acadiso.dwt. Denne gang tenker vi oss at enheten er meter. Skift farge til grønn.

Start kommandoen 3DMESH og tast inn alle koordinatsett kolonne for kolonne (i bildet ovenfor), nedenfra venstre side slik:

Command: 3dmesh

Enter size of mesh in M direction: 5

Enter size of mesh in N direction: 4

Specify location for vertex (0, 0): 0,0,10

Specify location for vertex (0, 1): 0,10,12

Specify location for vertex (0, 2): 0,20,15

Specify location for vertex (0, 3): 0,30,14

Specify location for vertex (1, 0): 10,0,11

Specify location for vertex (1, 1): 10,10,12

osv.

Du ender opp med et nett med origo i nedre venstre hjørne. Bruk Shift + musehjulet til å lage deg et perspektiv. Du ser at nettet er grovt og kantet, men vi kan glatte det litt med knappen Smooth Object.

Nettet til venstre nedenfør før glatting, og til høyre, etter glatting.

Kommentar:

Denne måten å tegne en overflatemodell av en tomt på er ganske grov, men det er selvsagt mulig å øke nøyaktigheten ved å gjøre rutenettet tettere. Metoden egner seg best til automatiserte prosesser.

X-koordinat, Y-koordinat, høyde

Visual Style: 2D Wireframe.

Visual Style: Realistic.

Autocad 2010147

| 3

D

Ekstraoppgave 7.2 Bjelkelag

I denne oppgaven skal vi tegne bjelkelaget på grunnmuren vi tegnet i oppgave 7.5 på side 365 i boken. Vi tegner et forenklet bjelkelag, men prinsippene skulle gå klart frem.

1. Opprett en ny tegning basert på malen e7-2.dwt, som du finner blant øvingsfilene. Denne tegningen inneholder den nevnte grunnmuren.

2. Opprett lagene Svill med farge 31 og Bjelkelag med farge 40. Skift til laget Svill. Skift til egnet visuell stil.

3. Osnap = ENDpoint.

4. Tegn bunnsvillen langs toppen av muren, 100 x 50, med POLYSOLID. Bunnsvillen skal ligge rundt hele muren og flukte i ytterkant. Det skal også ligge svill midt oppå midtveggen.

5. Skift til laget Bjelkelag.

6. Kantbjelkene er 50 mm brede og 200 mm høye. Kantbjelkene skal også flukte med bunnsvill og mur i ytterkant. Tegn kantbjelkene på langsidene først (se figur i margen).

7. Tegn så den venstre kantbjelken. Denne kantbjelken kopieres med kommandoen ARRAY over hele grunnmurens flate. Avstand mellom kolonnene er 600 mm. Til sammen er det 22 kolonner (1 rad). Den siste bjelken må flyttes inn på rett plass.

8. På figuren nedenfor er de innvendige målene på åpningen til trappen vist.

9. For å lage åpningen til trappen må du veksle ut. Tegn gjerne to utvekslingsbjelker, men slik at innermålet på 2400 beholdes.

10. De tre gulvbjelkene som ligger i åpningen, må kortes av. Det kan du gjøre med knappen Extrude Face på panelet Solid Editing hvor negativ verdi på ekstruderingsmålet korter ned bjelken. Eller du kan bruke Dynamic UCS og redigering med grips-punkter, eller du kan kappe de av med SLICE.

11. En ekstra bjelke må tegnes i åpningen slik at bredden på åpningen blir 2200. Bjelkelaget er ferdig.

12. Ta en tur i kjelleren med 3DORBIT, still deg i en av døråpningene og se opp gjennom åpningen til trappen.

157

| 3D

Ekstraoppgaver